Petter Northug…bare ett menneske…

Raja til NTB: – Northug svekker idrettens omdømme:

Kulturminister Abid Raja sier at Petter Northug svekker idrettens omdømme etter at langrennsstjernen ble tatt for råkjøring og det ble funnet kokain hos ham.

– Det er tusenvis av barn og unge som ser opp til ham, og dermed er han med på å svekke omdømmet til idretten og han er ikke den rollemodellfiguren han bør være, sier Raja til NTB.

– Hva begrunner du at han svekker idrettens omdømme med?

– Det er at idrettsstjerner har en rollemodell-rolle overfor barn og unge. Når en verdensstjerne av Northugs kaliber blir tatt for noe slikt, skaper det store overskrifter og det skaper stor skuffelse hos de mange som elsker Petter Northug. Og la det være klart, jeg er en av dem som elsker Petter Northug og idrettsprestasjonene hans. Men dette her er ikke noe vi kan elske, sier Raja.


Kjenner jeg er mer skuffet over Abid Raja enn over Petter Northug.

Det er greit Petter har gjort noe…tja forferdelig. Det kunne gått så grusomt galt.

Men det er ikke greit at kulturministeren…eller noen andre for den saks skyld går ut og sier han har svekket idretten og skuffet hele folket og masse annet jeg leste i kommentarene i innlegget hans.

Han er ikke den første som har gjort en feil, og han blir ikke den siste.

Hvorfor skal det være greit å tråkke ett menneske som har feilet enda lengre ned?

De aller fleste mennesker vet når de har gjort noe galt, og de skammer seg over det. Om det er blir sett på som små eller store feil så er det like ille for den som har utført dem.

Jeg mener at i de aller fleste tilfeller så er det en grunn for at man gjør det man gjør…

Hvorfor er det greit å dømme med en gang man hører om en feil noen har gjort?

Mennesker må gå litt i seg selv og tenke etter om vi noen gang har gjort noe som var galt. Det er lett å fortrenge det vi gjør selv, og blåse opp det andre gjør.

Men det er IKKE greit.

Jeg blir trist og skremt over hvor lett det er å slenge ut kommentarer om skuffelse, skyld og straff.

Jeg har aldri fulgt med på Petter og hva han har gjort. Vet han er god på ski, men det er det.

Men etter jeg leste innlegget hans i går så kjenner jeg at jeg er stolt av han. For meg er han en stor person.

Han gjemmer seg ikke og er anonym som så veldig mange andre gjør. Han står frem og innrømmer hva han har gjort.

Hvorfor svekker han idretten?

Ja mange ser opp til han og det han har prestert i skisporet. Men tror du ikke mange også kan lære av han nå når han er nede og har gjort noe galt? Hvis vi foresatte til barn og unge ikke dømmer og snakket nedsettende om Petter.

Men fokuserer på at….Ja, han har gjort noe forferdelig galt og at det var godt at det ikke gikk utover andre. Men det gjør ikke han til ett dårlig menneske allikevel.

Det er noe vi alle MÅ lære barna våre. Gjør man en feil så betyr det ikke at man ikke er noe verdt lenger. Det betyr ikke at man er en skuffelse.

Det betyr at man kan lære av feilene man gjør, og at man kan bruke den lærdommen til å lære andre. Man kan vokse og bli sterkere. Man lærer at det å være menneske består av å gjøre feil. Men man lærer også at man ikke skal dømme andre.

Alle kan gjøre feil og vi må ta vare på hverandre. Snakke sammen og hjelpe. Finne årsaken til at det har blitt sånn og at man tyr til alkohol og narkotika.

Det er nesten alltid en grunn.

Så Petter…Du har det vondt og har gjort noe du ikke burde.

Jeg håper av hele mitt hjerte at du får den hjelpen du trenger, så lenge du trenger det med å finne ut av din grunn til at livet ditt har tatt den veien det har tatt.

For meg og helt sikkert mange andre er du ett enda større menneske og stjerne nå enn du noen gang var i skisporet.

Ta godt vare på deg selv og resten av livet ditt.

Klem Hanne <3

Gått meg vill i rødt ullgarn…

Når hjernen er så full av løse tråder. Jeg tror mine tråder er rødt ullgarn. De er sterke, men samtidig så kan de lett dras i stykker. Jeg kan se på endene at de er dratt fra hverandre.

Det er masse tråder. Ikke som nøste, men som om man har lagt det på gulvet og bare dratt i tråden og sluppet den ned igjen. Så den ligger utover, så er den bare pakket litt sammen og puttet nedi en eske. Det ligger der og man ser ingen ende. Bare garn med masse mellomrom.

I hjernen min så ligger garnet og i mellomrommene er det grå tåke.

Jeg kan kjenne jeg går rundt i tåka og prøver finne enden på garnet så jeg kan følge den til tanker jeg har tenkt. Minner jeg skulle husket.

Der…

fant jeg en ende.

Jeg ser ikke helt pga tåka, men jeg kjenner den rufsete enden.

Jeg holder fast og kjenner jeg er på vei mot noe.

Jeg kjenner flere knuter når jeg stryker hånda bortover garnet.

Noen er løse og noen harde.

Kjenner på gleden over å finne frem i min egen hjerne.

Men…

der løsnet det en knute og jeg står der med en ny frynsete ende i hånda.

Mange følelser kommer.

Sorg

Skuffelse

Oppgitthet

Redsel

Sinne

Jeg har en sekk på magen.

Bruker litt tid på å fortrenge følelsene, også åpner jeg sekken og putter de nedi.

Så er det å begynne lete etter en ny ende jeg kan ta tak i og følge. Kjenne på gleden over å være på vei mot noe. Over å komme meg forbi flere knuter. Noen løse og noen harde.

Kjenne tåka letter litt og selvfølelsen vokser litt.

Så…

Der løsnet en ny knute. Og de vonde følelsene er tilbake. Bruker litt tid igjen på å fortrenge dem. Åpner sekken igjen og putter de nedi.

Sekken er blitt kjempetung og den buler ut overalt. Den er vanskelig å bære fordi den vikler seg inn i garnet. Det henger ting utenpå den som garnet setter seg fast i. Noen ganger greier jeg få det løs. Andre ganger må jeg ryke garnet for å komme videre.

Jeg knyter endene sammen. Noen ganger er jeg så sliten og svak at jeg ikke får til en ordentlig knute. Andre ganger har jeg ikke fått puttet følelsene i sekken før jeg knyter. Og da blir det skikkelig hardknute.

Noen ganger løsner knuten når jeg slipper garnet og går videre. Det som skjer da er at det blir enda flere løse tråder.

Rundt hjernen er livet.

Der jeg tilbringer dagene og nettene, mens jeg surrer rundt i min egen hjerne og leiter etter det jeg leiter etter som jeg ikke helt vet hva er. Jeg har gått meg vill i garnet og tåka.

Jeg skimter livet utenfor. Det er gult og glitrer. Jeg ser glede, lys og varme. Hører glade stemmer og latter.

Strekker meg mot det, men garnet er i veien og jeg vikler meg inn igjen og mister glimtet jeg hadde av livet. Jeg kjenner det la igjen en annen sorg enn den som kommer når jeg kjenner en ny ende på garnet. Denne sorgen legger seg i den grå tåka og følger med meg. Tetter seg rundt meg og holder meg fast.

Skallet utenpå kaoset i hjernen lever der ute i livet. Men oppfatter ikke det som skjer. Munnen smiler og prater. Hjertet slår så jeg vet jeg lever, men jeg lever ikke.

Jeg er, men jeg er ikke.

Jeg har gått meg vill i meg selv og jeg finner meg ikke igjen.

Jeg holder fast i barna mine, barnebarna, samboeren, katten min og huset der jeg bor.

Hvis jeg lukker øynene og kjenner etter så kjenner jeg at de holder fast i hånda mi alle sammen. Jeg holder så hardt fast. Jeg er ikke redd for å miste taket fordi jeg vet at de tar bedre tak hvis hånda mi begynner gli.

De er livet mitt, hjertet mitt <3

Så mens jeg surrer rundt der inne i hjernen min på leit etter enden på garnet som ikke bare er ender fordi knuter har gått opp. Og på leit etter meg selv. Så kjenner jeg at skallet utenpå greier glede seg litt over det den oppfatter av verden utenfor 🙂

Hjertet i skallet har samlet på bilder, filmer og stemmer fra stunder det har vært sammen med mine kjære. Så mens jeg leiter i hjernen så kan jeg ta pauser innimellom og gå en tur ned i hjertet. Sette meg der og se på skjermene som henger rundt der inne. Kjenne kjærligheten og gleden over hvor heldig jeg er som har verdens beste mennesker og dyr i livet mitt. På en skjerm er en film om turer jeg/vi har gått rundt her i den fine naturen. Lyden av rennende vann og måkeskrik. Grønt og gressklipperlyd. Små blomster som titter frem, grønne blader om våren. Hvitt, snølykter, huler og snømenn. Lyden av barn og barnebarn som leker og ler.

Minner fra livet er forsvunnet i garnet og tåka.

Men minner fra eldste ble født og til nå er samlet i hjertet <3

Selv om jeg ikke finner den riktige enden på garnet, tåka er full av sorg og sekken snart er så tung at jeg ikke greier bære den lenger.

Så er jeg verdens heldigste 🙂

Jaja, dette var noen tanker i natten.

Noen netter er til for å sitte alene i mørket og høre musikk….og tenke.

Takk for at du leste 🙂

Klem fra Hanne <3

 

Øve på farger og tur…

Hei 🙂

Hvordan har dagen din vært?

Her har det vært stille og rolig 🙂 Det er bra, da er alt ved det vante og man får ingen overraskelser 😀

Vi måtte ut en liten tur i kveld å. Det er godt å ha noen som maser på tur.

Når man har panikk for farger og å bli sett. Da er det fint å “gjemme” fargene på bakhodet så man ikke ser dem selv 😀 Veldig glad i disse små fargeklattene som hjelper meg med å øve på å bruke farger 🙂

Viktig å starte smått tenker jeg 😀

Pia var på topptur 🙂

Også hadde jeg lyst til å gå en annen vei i kveld. Men nei det gikk ikke, altfor skumle lyder 🙂 Ole bar henne over innkjøringen til Best også skulle vi gå videre på gangveien.

Absolutt ikke 😀 Snudde og fortet seg tilbake og inn på kjente veien igjen. Jaja, da gikk vi hjem igjen da.

Fin måne i kveld.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god dag i morgen 🙂

Klem fra meg <3

I dag er jeg takknemlig for…

Regnværstur…

Hei 🙂

Pia (katten) og jeg måtte ut og gå tur i kveld å. Også var vi så heldige at det regnet 🙂 Det har alltid vært favorittværet mitt å gå tur i.

I always like walking in the rain, so no one can see me crying.

– Charlie Chaplin

Noen ganger…de gangene livet ikke har vært godt…da har jeg vært veldig enig med Chaplin. Men det er like godt å gå i regnet når livet er bra å 🙂

Bli gjennomvåt og kald. Og vite at jeg skal hjem igjen og inn i ett godt og varmt hus. Ett stille og rolig hus, med alle de små stille lydene en familie lager. Ikke brå og høye lyder.

Lyder av ungene som snakker og svake lyder av musikk fra andre etasje. Lyden av tastaturene til samboer og meg. Knitring i ovnen. Regnet som lager lyd på vinduet. Og alle andre lyder jeg ofte ikke hører.

Alle disse lydene som er livet. Som gjør at jeg kjenner jeg er til. Varmen som kommer tilbake i fingrene og kinnene.

Akkurat nå er livet godt 🙂

Takk for turen 🙂

Håper du har hatt en fin dag og samlet gode minner 🙂

Hvis dagen er trist og grå. Så sett deg ned litt og lukk øynene. Tenk deg ett hvitt lerret, så stort du vil. Tenk deg at du tar frem maling og pensler. Og alt annet du kan bruke for å male. Også tenker du at du maler deg ett bilde. Ett med alle fargene som gir deg glede. Mennesker, ting og steder du liker.

Ett bilde som er bare ditt og som du kan spare i hjertet, og ta frem og se på når du trenger farge i hverdagen 🙂

Jeg er ikke så god til å male i virkeligheten har jeg funnet ut. Men i fantasien er jeg veldig god 😀 Også kan maleutstyr være dyrt å kjøpe for mange. I fantasien har du ubegrenset med alt av maleutstyr du vil ha.

Klemmer fra Hanne <3

Bilder og livet….

Hei igjen 🙂

Har sett igjennom gamle bilder og sett at de forteller livet.

Vi er alle en del av naturen, små og store dråper. Vi tåler uendelig mye…vi tåler så forferdelig lite. Kan balansere på kanten av ett knivskarpt blad uten å få synlige skader. Samtidig som ett lett vindpust kan knuse oss.

Vi kan fint leve alene, men liker oss helst sammen med andre.

Vi er ringer i ett stort hav.

Vi er dråper som tilsammen blir havet.

Selv om vi faller og mister ett kronblad. Vi blir tråkket på og oversett. Så er vi fortsatt oss, den vi alltid har vært.

Det kan føles som vi bare er en skygge av oss selv. En skygge på vei ut i en grå verden. En skygge uten mening.

Hjertet kan føles kaldt som stein

eller

varm som en ovn

Alle har ett hjerte og alle hjerter føler noe.

Hjertet trenger næring og omsorg for å kunne slå.

Slå for oss selv og for andre.

Hjertet er deg og bare du kan åpne det så det kan ta i mot og gi all den kjærligheten du og andre trenger.

Livet er som ett spindelvev.

Det er mange veier å gå. Ingen er egentlig feil, men de kan være en omvei til dit du skal.

På veien møte du mange som også går uten å helt vite hvor de skal.

Vi kan hjelpe hverandre. Snakke med hverandre. Peke og vise hverandre riktig retning.

Kanskje du akkurat har gått forbi det stedet den andre leter etter. Kanskje den andre har hørt om ett sted som likner på det du leter etter.

Hvis vi ikke er redde for å snakke med de vi møter. Ikke er redde for å lytte. Ikke er redde for å følge råd vi får. Så tror jeg vi alle finner frem til det stedet vi skal være til slutt.

Selv om veien kjennes lang.

Hjertet kan knuses til tusen biter mange ganger i livet. Noen biter forsvinner og det blir ett sår som aldri gror helt.

Noen biter forsvinner og det blir ett hull som aldri kan fylles.

Hjertebitene er fylt med sorg, savn, sinne, tårer og smerte.

Men det er også fylt med så uendelig mye glede.

Vi må ikke være redde for å blande de harde, vonde bitene med de myke, gode bitene.

Vi må la de lyse bitene smelte inn i sprekkene mellom de mørke og lime hjertet sammen igjen.

Det vonde vil alltid være der, men det lyse gjør det lettere å bære.

Når du møter ett annet menneske.

Ta deg tid til å se det, lytt til det og lær det og kjenne.

Vær interessert

Oppmerksom

Lær at bak ett smil kan det skjule seg en sorg.

Bak alvor kan det skjule seg glede.

Det er ikke alltid det vi ser er riktig.

Ta deg tid.

Ikke døm

uten å ha sett, lyttet og lært.

Vi er alle dråper, store og små i ett stort hav, i naturen.

Vi er alle avhengig av hverandre.

Vi har alle ett hjerte som trenger omsorg for å kunne gi og ta i mot kjærlighet.

Vi trenger alle å bli sett og hørt.

Vi trenger alle…

Takk for at du er du og for at du titter innom og er med meg på min vei i mitt liv <3

Takk for at du lar meg dele mitt hjerte med deg <3

Takk for at du lar meg få en del i hjertet ditt når du leser <3

Enten du liker eller missliker det du leser.

Takk.

Klemmer fra Hanne <3

Ikke ta mennesker som en selvfølge…

Heihei 🙂

Det var så fin måne i kveld.

Når ett så fint motiv bare henger der rett foran meg så må det taes bilde av 🙂

Tenkte at garasjen er jo ikke noe pen så den får jeg fjerne før jeg legger det ut. Men så var det noe med hele bilde da jeg så det på pc. Så da fikk garasjen være med ut i verden sammen med månen 🙂

Det kan hende jeg har en merkelig samvittighet 😀 Fikk dårlig samvittighet av å ville fjerne garasjen bare fordi den ikke ser så fin ut. Stakkar, den kan ikke noe for at den ikke er blitt vedlikeholdt 🙂

Malinga er flasset av og det vokser mose både her og der. En vegg er rød og de 3 andre er gule, tror jeg. Har egentlig ikke sett så nøye på den…fordi den ikke er noe pen å se på.

Det er hull i taket etter at ett tre som sto bak den blåste ned og traff taket. Det ble tettet, men er med på å gjøre den ikke helt frisk. Inne henger det en stor presenning i taket. Tror det er for å stoppe sagflis å drysse ned.

Tenker det er litt sånn som med oss mennesker. Vi ser ikke så nøye på mennesker vi ikke synes ser fine ut. Vi legger merke til små feil som kanskje er andre menneskers skyld at er der. Personen har ikke greid å vedlikeholde seg selv godt nok. Og ingen har prøvd å hjelpe til med det.

Hvis mennesket tilfeldigvis kommer med på ett bilde vi tar så redigerer vi så det ikke viser det vi ikke synes passer inn.

Når vi åpner døra til garasjen så ser vi at den er til stor nytte. At den inneholder mye bra som vi kan få bruk for. Ting vi kanskje ikke tenker på til vanlig. Men plutselig en dag så lurer vi også kommer vi på at det kanskje ligger der ut.

Da ser vi at den lille, forfalne garasjen egentlig er til stor nytte. Den tar vare på og passer på alle de tingene vi tenker vi ikke trenger, men som vi ikke kaster.

Sånn er vi mennesker også.

Noen er små og gjør veldig lite av seg. Vi legger ikke alltid merke til at de er der. De observerer og lytter hvis vi trenger noen å prate med. De sparer på det vi forteller dem. Tar vare på tankene og følelsene våre.

Vi tar dem for gitt og tenker ikke at de kanskje trenger noen.

Har du en sånn person i livet ditt. Som ikke sier så mye, men som alltid er der når du trenger noen å prate med. Gråte hos. Noen som lytter og ikke tar så stor plass selv.

Kan du ikke være så snill og fortelle den personen at den er ett stort menneske i livet ditt. At du ser personen, selv om den kanskje gjør alt for ikke å ta for mye av din og andres plass i hverdagen.

Den personen kan være en i familien, på skolen, jobben eller andre steder du bruker være.

Du trenger ikke gjøre noe stort.

Gi ett smil og si takk.

Gi en liten lapp med noen få ord som takk.

Gi ett håndtrykk og si takk.

Plukk en markblomst og gi, si takk.

Det aller viktigste er å vise at du ser personen og at du setter stor pris på hva den personene gjør for deg.

Gi personen som alltid er der for deg en grunn til å smile når den legger seg i kveld.

Husk…

Ikke ta mennesker for gitt. Vis at du setter pris på dem og at de betyr mye for deg. Ta godt vare på dem. Også når livet ikke er vanskelig og du ikke trenger dem like mye lenger.

Det viktigste ordet å si

TAKK

———

Ta vare på deg selv og de rundt deg 🙂

Klem fra Hanne <3

 

Trodde han bare var tull og tøys…men…

Hei 🙂

Har sveipet innom han her flere ganger. Men jeg trodde det var bare tull og tøys det han sier. Der tok jeg jammen meg feil 🙂

Noe sa meg at jeg skulle søke litt rundt på navnet og der dukket det opp, snap, pod, blogg, bøker han har skrevet m.m.

Leste litt om han og det han driver med. Gikk inn på podcasten hans på spotify. Og der var det jo seriøse ting jo 🙂

Har hørt de 3 episodene jeg deler her og jeg er blitt glad i mannen allerede. Stemmen, måten han forteller på. Jeg hører ordene han sier og kjenner de legger seg i krokene oppe i hjernen. Jeg kjenner han mener det han sier og at det er kloke ord. Tar tid å forstå dem helt og la de hjelpe til med å forandre meg og livet mitt.

Men det gjør ikke noe om det tar tid 🙂

Noen bruker tid på å tørre ta frem alle ordene og la de ta litt styringen over alle de vante, trygge tankene. Som jeg vet innerst inne ikke er bra for meg 🙂 Og sikkert du å, tenker du vet at du ikke har godt av de tankene som roter til hjernen og følelsene dine.

Livet…Selvbilde

Livet…Angst

Livet…Livet

Nå har jeg hørt disse 3 episodene. Jeg tenker jeg skal høre de hver dag en stund fremover. Føler på meg at det er lurt for meg 🙂 Han sier ord jeg vet er bra for meg. Ord som vil inn og hjelpe meg med å rydde opp i hodet. Som vil hjelpe meg med å finne igjen meg selv, følelsene mine. Ikke bare litt trist, litt irritert og litt glad.

Gruer meg å. Mange års grums som prøver å komme seg ut av boksen i magen. Hengelåsen begynner å bli svak kjenner jeg.

Jeg tror ordene til

Magnus J Krogh 

kan være til hjelp for meg og dere andre som ikke har det så godt med dere selv 🙂

Takk for podcasten og alt det andre du legger ut. Du fikk ei “gammal” kjærring på 53 til å tenke seg litt om 😀

Klem fra Hanne <3

 

Nyttårsskuffen i hjernen er åpen.

Heihei 🙂

Da var det blitt 2020 og ett nytt år.

Håper du hadde en fin dag i går 🙂

Byttet ut teppet på stua i går. Bestilte på wish og er veldig fornøyd. Har ikke råd til å kjøpe i butikk her. Men dette kostet 84 kr og 60 i frakt, da går det an for en konto som ikke har nok til sånn luksus som fornyelse av innbo 🙂 Har kjøpt det som stikker fram nederst og ett annet brunt også fra wish. Trist at de fjerner 350 kr grensa.

 Pia likte ikke rakettene og satt skremt og fulgte med. Løp fra vindu til vindu, det smalt og blinket på alle sider av huset 🙂

Fin himmel ute i kveld 🙂 Naturen hadde mye bedre farge enn mobilen klarte få frem.

Som jeg sa så gikk vi fra 19 til 20 i natt. For de fleste en stor festnatt og masse glede 🙂 Det er bra. Men jeg blir alltid trist og utafor når det renner inn med ønsker om godt nytt år. Facebook er ett mareritt på den siste dagen i året.

Jeg er litt redd for å fortelle om hvordan jeg har det på nyttårsaften. Mine følelser og tanker. Redd for at jeg skal såre noen som har sendt meg gode ønsker. Redd for at folk skal bli redde for å si godt nytt år. Jeg blir glad for ønskene, men greier ikke tro på at det skal bli ett så mye bedre år enn det forrige og alle de andre årene som har gått 🙂

De fleste jeg hører om med angst og depresjon synes helger og helligdager er forferdelige. De synes jeg er supre. Ikke post, ingen telefoner, og ingen butikker åpne. Da slapper jeg av 🙂

Men nyttårsaften, den liker jeg ikke. Eller jeg liker den, men ikke alle ønskene om godt nytt år 🙂

Jeg har store problemer med å ta til meg alle ønskene om ett godt år, og å si det til andre. Det vrenger seg i kroppen og jeg blir dårlig.

Livet har lært meg at årene blir ikke noe bedre. Samme hvor mye man ønsker, både for seg selv og andre.

Jo lenger uti nyttårsnatten det går, jo mer uggen og dårlig føler jeg meg. Det å se timene, dagene, månedene fremover i det nye året er umulig for meg.

Fremtiden min består av den neste timen….hvis jeg må til neste dag. Lenger enn det greier jeg ikke se inn i fremtiden. Eller håpe inn i fremtiden…

Jeg kan håpe om morgendagen, men jeg tror ikke den blir noe annerledes enn dagen i dag. Dagen i går har jeg ofte glemt det meste av, så den bekymrer meg ikke så mye. Jeg har nok med dagen i dag.

Livet i går er over

Livet i morgen vet jeg ikke noe om

Livet i dag er det jeg greier forholde meg til

Livet i dette øyeblikket, det som skjer akkurat nå. Det er det jeg har kontroll på, det er det jeg lever. Her og nå….Akkurat nå.

Ett ønske om en god dag i morgen, det er greit. Det greier jeg forholde meg til. Ett ønske om en god uke…not so much…Ett ønske om ett godt nytt år…Det er umulig.

Ønske

Håpe

Tro

Det er ord jeg har store problemer å forholde meg til.

Jeg kan ønske, håpe og tro at fremtiden skal bli sånn eller sånn…Men det er jo bare tanker. Jeg har ingen kontroll på fremtiden. Om det er neste time, dag, mnd eller år. Det som skjer det skjer. Samme hva jeg har ønsket på forhånd.

Det eneste jeg har kontroll på om fremtiden er å prøve være forsiktig så jeg ikke kommer ut for en ulykke. Både små som kan skje i hjemmet og større som kan skje utenfor.

Det eneste jeg har kontroll på er meg selv, mine tanker, mine ord og handlinger…

Jeg forventer ingenting av andre enn meg selv…

Samboer mener jeg må forvente noe av han å. Men i min samvittighet så er det en slem tanke. Det han gjør skal han gjøre av fri vilje, ikke fordi jeg ber han om det. Hvis det er helt nødvendig så spør jeg om hjelp, eller jeg lar være å gjøre det jeg ikke får til. Da gjør jeg det på en annen måte.

Kan du gjøre det

Kan du hjelpe meg med det

Kan du gi meg det

Kan du bli med på

Kan du…kan du…kan du…

Det er slemme ord å si. Dårlig samvittighet koker i kroppen. Derfor sier jeg helst ikke de ordene, jeg gjør det selv, gjør det på en annen måte, eller dropper å gjøre det..

Så..

Jeg har ikke kontroll på fremtiden, bare på den tanken jeg tenkte akkurat nå og det jeg gjør akkurat nå. Jeg ønsker ingenting, ønsker er en drøm, og drømmer er ikke virkelige.

Jeg håper….

Håper på det beste.

Jeg tror…

Tror det verste.

Derfor håper jeg 2020 blir likt 2019.

Men

Jeg tror det kan bli verre. Samboer kan finne ut at han ikke vil bo sammen med meg. Ungene kan bestemme seg for at de ikke vil være her til sommeren og feire jul her neste jul. Katten kan rømme. Vi kan få beskjed om å flytte fordi de skal ha huset selv. Jeg kan bli syk, skade meg. Det kan bli krig og vanskelige tider. m.m.

Men

Jeg håper det ikke skjer…Og blir glad for hver ting som ikke skjer.

Hvis det skjer så er jeg forberedt og tar det som kommer når det kommer…

Som jeg har skrevet før om ting jeg roter med inni mitt eget hodet. Så er det ikke tanker jeg tenker hele tiden. De plager meg ikke. De er en del av meg og jeg aksepterer dem, sånn som jeg aksepterer resten av meg. Orker ikke forholde meg til hverken meg eller tankene mine. De bare er der 🙂

Men når det er sånne dager som nyttårsaften og det er masse ønsker om ett godt nytt år…Da kommer tankene og de klorer seg fast en dag eller to. Før de må slippe taket og går tilbake til nyttårsskuffen i hjernen min. Der de ligger og sover til neste nyttårsaften og skuffen blir åpnet på nytt 🙂

Så til slutt skal jeg ikke ønske deg ett godt nytt år.

Men jeg håper du får ett fredelig år.

Hvis det året som akkurat er slutt var greit så håper jeg du får ett som ikke blir noe verre enn det som var.

Jeg håper du får styrke og mot til å ta i mot og bearbeide det livet gir deg. Både av gode og dårlige ting.

Jeg håper du greier ta med deg de gode tingene fra det gamle året inn i det nye. Bygge videre på det.

Som meg så er den eneste du har kontroll på deg selv.

Den eneste som kan gjøre noe med ditt liv er deg selv.

Den eneste som kan snu om er deg selv.

Du og jeg er ansvarlige for våre egne liv, vår egen fremtid, vårt nye år.

Shit au…

GODT NYTT ÅR til deg….og til meg…Jeg håper det blir like bra og bedre enn det som akkurat er slutt..

Men

For sikkerhets skyld…blir det ikke blir det så tar vi det som kommer og står i det 🙂

Det viktigste du kan gjøre er å ta godt vare på deg selv 🙂

Glad du finnes, selv om jeg ikke kjenner deg.

Takk for at du leser det jeg skriver <3

Klemmer fra Hanne <3

I dag er jeg takknemlig for…

Facebookgruppa mi.

 

 

Takknemlig og trist…

I dag er jeg takknemlig og veldig trist. Takknemlig fordi folk har fått øynene opp for psykisk helse. At de som ser ut til å være vellykkede og glade. Kanskje ikke har det sånn. Takknemlig for at familien til Ari Behn valgte å gå ut i pressen og fortelle at han tok selvmord.

ØYNE KAN SMILE, MUNNEN KAN LE, MEN SORGEN I HJERTET KAN INGEN SE 

Så ufattelig trist for at han måtte dø for at folk skal begynne forstå.

Jeg håper regjering og helsevesen også tar det på alvor og ser menneskene inni smilene og latteren. At venner og familie tar seg tid til å se, lytte og spørre. At vanlige små mennesker skal få oppmerksomhet….Før de tar det samme skrittet….Før det er for sent.

Facebook: I dag er jeg takknemlig for…

Facebook innlegg jeg bare måtte skrive…

Hei igjen 🙂

Kjente jeg blodtrykket steg litt da jeg leste ett intervju i avisa.

Måtte skrive ett innlegg på facebook om hva jeg tenkte rundt det 🙂

————————————————————————————

Kjent situasjon. Snu på hver krone, velge bort noe for å ha råd til noe annet. Postkassa full av innkassoregninger. Brev og tlf fra namsmannen om plombering av utgangsdøra flere ganger. Strømmen stengt rett som det var. 4 barn som skulle ha det så normalt som mulig i forhold til hva andre hadde. Aldri kunne reise på ferie. Selge leilighet på tvangsauksjon fordi lånet ikke ble betalt. Alltid leie bolig, gamle, kalde hus med mus som samboere..Til sosialkontoret nesten hver helg for å be om krisehjelp.
Men…
Det går. Vi måtte få det til å gå…
Har heldigvis fått låne penger av mor når det har vært helt krise. Uten henne hadde det ikke gått  Vondt når man vet at hun ikke hadde overflod hun heller.
Mye av pengene ungene fikk i bursdager, jul, barnetrygd og når de begynte å tjene litt penger måtte lånes for at vi skulle få betalt en regning eller kjøpt mat og annet…
Det gikk akkurat rundt…og akkurat rundt det går
På en måte er jeg glad for at vi hadde det sånn. Det har gjort at vi setter mer pris på det vi har. Og vi tenker litt mer over hva vi trenger og hva det koster. Når jul nærmer seg så vet vi det koster penger og vi begynner tidlig å kjøpe inn maten. Det er ofte tilbud på både pinnekjøtt, ribbe og julepølse. Medisterkakene kan lages av vanlig kjøttdeig, bare krydre litt annerledes enn vanlige kjøttkaker. Man kan fint kjøpe nesten hele julemiddagen i First Price produkter, de er ofte billigere enn andre.
Det har aldri vært mange, store, dyre gaver under juletreet her. Det har vi aldri hatt penger til. Jeg har heller kjøpt inn mange små billige ting, for at de skulle få noe. De har kanskje blitt skuffet i blant, men de har aldri viste det  De har fått ha sine små tradisjoner hvert år og gledet seg til de. Kalenderen har bestått av små gaver, en liten sjokolade, en 3 pk sokker som blir 3 gaver, truser, griseflakslodd, og andre små ting som ikke koster så mye. Kan kjøpes inn litt og litt uten at man merker det så mye på økonomien. De har alltid fått julestrømpe med litt godteri i på julaften. Kjøpte noen få poser med forskjellig i som jeg delte i 4 strømper…
Det er ikke prisen på det man har i jula som bestemmer om det skal bli en god jul eller ikke. Det er vi menneskene som feirer og hva vi gjør den til som bestemmer.
Det samme med hverdagen ellers.
Vi må selv bestemme hvordan vi vil at den skal være.
Vi kan velge og innse at vi har lite penger og finne ut hva vi kan og bør bruke dem på. Vi trenger ikke alle tv kanaler, det beste internettet, den dyreste maten og de nyeste klærne. Det er noe jeg ikke forstår. Det med at det er tenkt penger til klær hver mnd. Ingen trenger kjøpe klær hver mnd…I mitt hode så trenger man kanskje nye klær til 17 mai og jul…Er man barn så er det moro med nye klær til første skoledag også..Ingen sliter så på klærne at de må kjøpe hver mnd.
Man må stå i det og kan ikke begynne tenke på alt man ikke har penger til…Man må tenke på hva man kan bruke det lille man har på. Man må nyte og sette pris på de få gangene man har litt ekstra og kan kjøpe en is eller ei bolle til unga. Man må glede seg over de små tingene man greier få til.
Det er ikke lett. Men man må ikke grave seg ned i den dårlige økonomien, man må prøve holde seg flytende i gjørma. Mye av tiden kjennes det ut som den er helt opp til nesa, men så er det ett lite lysglimt, noen få kroner man kan bruke på noe man egentlig ikke har råd til. Og da flyter man litt opp og den rekker bare opp til halsen.
Etter 30 år med dupping opp og ned i gjørma, og nesten drukne, er endelig økonomien blitt litt bedre og jeg har begynt å betale ned på masse gammel innkassogjeld. Lånene til mor er ferdig betalt. Vi har penger hvis det skulle skje noe uforutsett. Alle regninger blir betalt ofte før de skal….Det er utrolig deilig…og vanskelig å forstå…Redselen for økonomi, postkassa og telefonen sitter fortsatt godt fast i hele kroppen….Heldigvis kanskje. Det får meg til å ikke glemme hvordan fortiden var og at livet ikke alltid er en dans på roser
For mange må livet kjempes, det er en evig kamp om å overleve…Vi må kjempe for de rette tingene…For ungene, familien. For å gjøre hverdagen litt bedre for både oss selv og de rundt oss, med det lille vi har 🙂  


Jeg mener ikke å rakke ned på noen eller såre noen.

Men jeg tenker at vi må ta tak i oss selv når det butter i mot. Spesielt hvis vi har barn. Vi kan ikke la våre problemer gå utover dem og andre rundt oss. Det er mye jeg kan skylde på for at jeg har hatt de problemene jeg har hatt, men hvorfor skal jeg det. Det har skjedd og er ikke noe jeg kan få gjort noe med.

Jeg sliter fortsatt økonomisk. Betaler på gjeld fra 30 år tilbake, småregninger som har vokst seg store. Har drømt mange ganger om at noen skulle komme og si de betaler ut all gjelden min så jeg kan få bare en å betale til 🙂 Det er slitsomt å ha mange kreditorer man må forholde seg til. Og når depresjonen blomster så er det fort gjort å “glemme” bort noen. Også vokser de litt til.

Men sånn har livet mitt vært og det må jeg forholde meg til, og det må jeg ta konsekvensen av nå.

Jeg vet at jeg aldri kan få kjøpt meg ett sted å bo. Derfor finner jeg heller positive ting med det å leie. Kanskje vi finner ett litt nyere sted en gang, uten mus som spurter rundt i alle veggene 🙂 helst leilighet hvor vi slipper gressklipping og snømåking. Det er drømmen 🙂

Akkurat nå er jeg utrolig takknemlig for at jeg har kunnet begynne betale ned på all gjelden min. Jeg kan sende ungene noen kroner i blant bare fordi jeg har lyst til det 🙂

Jeg kan ikke…har ikke lov til å la økonomien få ta overhånd over livet. Det er greit jeg ikke kan gjøre alt jeg har lyst til, men jeg kan gjøre noe….og jeg har det godt 🙂

Ønsker deg en riktig god og fredelig advent. Kos deg og samle på gode minner. De er strødd rundt deg, ta deg tid til å finne dem 🙂

Klem fra Hanne <3