Hallo igjen

Håper du har fine vårdager. Her er det veldig fint om dagen. Masse snø igjen, men det minker litt for her dag

Yngste og eldste sønnen og jeg har vært på tur til Lørenskog i dag. Jeg kjørte hjemmefra og til Oslo. Der kom eldste sønnen på og tok over kjøringa

Godt å sette seg i baksete og slippe konsentrere seg så ille…Morsommere å ta bilder enn å kjøre Det er fint der ute på vannet. Ønsker meg en båt. Skulle gjerne bodd i en sånn. Sovne og våkne til måkeskrik og bølgeskvulp

Vært på Ahus, sykebesøk…Har ikke vært der etter det ble nytt…Veldig fint sykehus, både ute og inne. Men kunsten forstår jeg meg ikke helt på Samme med kunsten på Rikshospitalet, forsto meg ikke på den heller. Men den fikk meg jo til å smile og lure, så da kanskje den gjorde det det var ment at den skulle

Jeg er stolt av er mora mi. Skjedd litt den siste tiden. Men hun er like blid og står på <3 Og jeg er stolt av søstra mi som har mått stå i det alene.

Stolt av meg selv som kjørte hele veien til Oslo. Jeg kjørte en liten tur i fjor sommer, så en tur til Kongsberg forrige uke. Og til Oslo nå…Syns det er godt gjort jeg da Til å være meg som egentlig absolutt ikke liker sitte i noe som helst kjøretøy…Alle lyder og humper er skumle…Også stoler jeg ikke på alle andre som er ute å kjører. Skulle helst ha vært alene på veien

Stolt av sønnen å som kjører like lite som meg. Men han kjører gjennom Oslo`s trange gater som om han gjør det hver dag. Det er folk, biler, busser og trikker overalt. Men han er trygg og sikker i trafikken <3

Kjente igjen da vi kjørte gjennom Oslo at jeg kunne fint blitt godt vant med å bo i byen Mange fine store hus, gamle trær. Masse liv og sjel i hver krok…Samme følelsen der i byen som i Bergen by. Det er noe med atmosfæren i lydene og kaoset. Jeg føler meg omfavnet og trygg…Kanskje en dum følelse. Skjer det noe gæli så skjer det vel i en av de store byene

Er stolt over alle ungene mine <3 De går på skole og jobber, får kjempegode tilbakemeldinger og karakterer…De er flinke alle samme, setter seg mål og får det til.

Så i kveld kjenner jeg veldig på at jeg er kjempeheldig som har den familien jeg har <3

Ønsker deg en fortsatt god kveld og en fredelig natt Ta vare på deg selv og de rundt deg.

Klemmer fra Hanne <3

Hei igjen

Lenge siden jeg skrev nå. Det er sånn det er blitt denne vinteren Vet det er dumt, men lysten til å være ute har absolutt ikke vært tilstede. Så da har jeg latt det være. Får satse på at jeg fortsatt lever når våren kommer og fortsatt er frisk…Da skal jeg ta meg sammen og komme meg ut Noen ganger er det best å bare ikke gjøre det man burde gjøre. Sånn er det bare.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vi sitter og ser på Beat for Beat og da begynte jeg å tenke litt.

Jeg prøver å synge med, men det kommer bare stille nynning og kråkelyder Tenkte litt på hvorfor det er sånn. For jeg liker egentlig å synge… høyt og med til alle sanger. Om jeg kan dem eller ikke…Noen ord blir ikke alltid riktig. Og det er da ikke min skyld at de som synger ikke kan teksten ordentlig

Så til det at stemmen blir borte når jeg prøver synge…

Han jeg bodde sammen med før var negativ til nesten all musikk jeg likte og spilte. Så det endte med at jeg sluttet høre musikk og synge med. Det ble til at jeg ble trist hver gang jeg hørte musikk….musikk som før han ga meg mye glede.

Vi flyttet fra hverandre og gleden over musikk kom litt og litt tilbake igjen..Jeg begynte nynne og synge med…og gledet meg over musikken igjen….

Så….

For en stund siden satt jeg og sang med på noe jeg spilte på spotify….Nye samboeren sa…

“Akkurat nå synger han bedre enn deg”

Da var det gjort. Gleden over musikken forsvant i full fart…Stemmen som brukes til å synge forsvant like fort…

Dette er ingen klage på samboeren eller noe annet…Bare en fortelling om at noen ganger skal det forferdelig lite til før gamle tanker og følelser bobler opp igjen…

Traumer er noe fæle greier….Man har ikke kontroll på dem. De kan være store eller små…Det kan være ord eller handlinger….Og det skal grusomt lite til for å trigge dem…

Og jeg er usikker på om man noen gang blir kvitt dem…Det føles ikke sånn når det står på

Men…

Man kan lære seg å leve med dem…Lære seg å jobbe med dem ikke kjempe mot dem. Det samme som angst og depresjon…Jeg har lært meg å ikke kjempe i mot, da forsvinner det fortere.

Så..

Hvis du også sliter med traumer…små eller store…Du er ikke alene

Da var det ikke flere tanker igjen

Ønsker deg en fortsatt god natt og en fin dag i morgen…Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Ta vare på de små gode minnene og ta de frem en dag som kanskje er litt grå og tris

Klemmer fra Hanne <3