Løsningen finnes i fortiden og en prat…

Hei igjen 🙂

I går skrev jeg om redsel for å gå opp i andre etasje og å dusje…her.

I kveld tror jeg jeg har funnet ut hva grunnen er 🙂 En av grunnene i hvertfall, det kan jo være flere. Men det finner jeg utav etter hvert 🙂

I mange år har livet vært som å være i en evig karusell. Det har snurret rundt i full fart så ting ikke har funnet sin plass hverken i hodet eller ellers i kroppen.

Karusellen har hakket de siste årene, det har vært glimt av småting som har greid å trenge seg gjennom snurringen. Nå i sommer ble jeg pensjonert mamma 🙂

Og da fikk jeg plutselig…for det kom veldig plutselig på at yngste var blitt voksen og skulle flytte 🙂 Men da hadde jeg ikke noen andre enn meg selv å fokusere på og da har karusellen snurret saktere og saktere.

Nå er jeg kommet dit at jeg kan tenke i fortid, nåtid og fremtid. Til nå har jeg bare levd i nuet, fra minutt til minutt. Fortiden husker jeg ikke, fortiden vet jeg ikke noe om. Og fortiden har vært alt som har vært foran meg…mye kan skje fra nå og ett minutt frem i tid, og det vet jeg ikke noe om. Derfor har jeg ikke greid å forholde meg til det.

Nå har livet delt seg og jeg vil gjerne huske fortiden…fordi den har noe med hvordan jeg er nå i nåtiden. Og hvis jeg greier finne noen svar så kan jeg gjøre fremtiden til det jeg ønsker for meg og mine 🙂

Det er en ille god følelse å kjenne på 😀

I kveld har jeg snakket lenge med mora mi om fortiden, både min, hennes og litt mormor sin. Jeg ser helt klart at vi henger sammen som ringene i en kjetting.

Mine barn er også ringer i den kjettingen. Nå er det på tide å bryte den opp så vi kan få hver vår ring som er vår egen 🙂

Mor hadde lest innlegget mitt fra i går og da kom hun på noe som skjedde på badet i “gamlehuset” vårt. Jeg var 4-5 år og hun badet meg. Det var ett lite bad med ett lite vindu på veggen over badekaret. Dør inn til ett soverom og til do. Plutselig hadde strømmen gått og det ble kølsvart. Mor hadde bedt meg sitte helt rolig i badekaret mens hun skulle gå og sjekke sikringene. Da måtte hun gå gjennom en do og ut i gangen. Husker ikke om hun måtte inn i ett kott også, jeg har en følelse av at sikringsskapet var der inne. Glemte spørre mor om det. Jeg ble sittende igjen alene der i mørket.

Lyset kom tilbake og mor kom tilbake.

Men jeg kan tenke meg at for meg så var det så dramatisk at det har satt spor. Det føles helt riktig at det er i hvertfall en grunn til at jeg har den frykten for andre etasje og badekar 🙂

Dette treet står borte på torget og jeg synes det er så fint nå når høsten og mørket kommer 🙂

Det viser meg at selv om det er mørkt og kaldt så finnes det lys og varme der ute. Jeg må bare være åpen og tørre se det og ta i mot.

Jeg håper du finner ditt lys i mørket som gir deg visshet om at ett sted bak det tunge og triste så er det noe bedre. Hold fast i lysglimtene <3

Føler du deg fast i livets karusell. Prøv å finne ett punkt i kaoset som du kan fokusere på. Når du greier holde fast i det så vil du kjenne at karusellen snurrer roligere når du er på det stedet. Etter hvert greier du feste deg ved flere og flere punkter og du finner roen til å dele opp kaoset og begynne rydde i ett felt om gangen 🙂

Også håper jeg du har noen nær deg som du føler du kan snakke med. Som du kan spørre om det du lurer på. Som du kan si hva du tenker og føler til.

De er engler i hverdagen <3

For noen er du en engel <3

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

 

Ett flaut innlegg…og kanskje litt viktig…

Heihei 🙂

Joa, dette vet jeg er ett flaut innlegg. Men jeg tror det også er veldig viktig.

Det er kanskje ikke bare meg som har det sånn.

Aller først vil jeg takke Berit Hagbartsen for at hun tok seg tid til å prate med meg i mobilen på Torsdag. Hun hjalp meg veldig og jeg føler meg rolig og trygg 🙂

Facebook siden hennes heter Veien videre og den finner du her 

Denne trappa er mitt mareritt og det som er der oppe. Det føles som å gå opp rulletrappa på Tusenfryd, den som går nedover. Den blir bare lenger og lenger og det er nesten umulig å nå toppen. Det er ingenting der oppe. 2 soverom, 3 kott…også er det badet.

Jeg vet ikke hvorfor, men badet har jeg store problemer med.

Det er ikke så stort rom, langt og smalt. Ett skap som henger på veggen, en kommode, en stol, en do og dusjen i badekaret.

Av en eller annen grunn, jeg vet ikke hvorfor.

Som jeg har sagt før så husker jeg ingenting fra oppveksten min. Noe har kanskje skjedd meg på ett bad en gang, det dusjen var i badekaret.

Så det flaue…

Jeg har ikke turt å gå opp i 2. etg i over ett år nå…og av den grunn har jeg heller ikke dusjet på like lang tid. Det er jo ikke greit å si høyt så andre hører det, men sånn har det vært. Jeg har hatt så lyst til å gå opp og bli ordentlig rein. Men med en gang tanken og lysten har kommet har angsten slått til og klippet det av.

Hele kroppen gjør opprør. Og fordi jeg har levd med det i så mange år er jeg blitt veldig flink til å bare glemme alt.

Men…

Plutselig i kveld. Da kom lysten til å gå opp og dusje over meg. Jeg satt en stund og ventet på at kroppen skulle si i fra høyt og tydelig at det var en dum ide. Men det skjedde ingenting 🙂

Så da fant jeg fram det jeg trengte og prøvde meg på trappa. Kjente godt etter hvert trinn om kneet i hvertfall skulle nekte å gå opp, men det skjedde ikke det heller. Det var ikke vondt, og trappa var ingen rulletrapp som gikk andre veien 🙂

Tenkte først å ha døra åpen. Var redd lukket dør skulle trigge angsten. Men så tok jeg mot til meg å lukket den inntil, og det gikk helt greit.

Så da var det bare å sette i gang da. Gikk opp i badekaret og satte i gang dusjen. Alt i kroppen holdt seg helt rolig, og det var bare utrolig godt å kjenne det varme vannet renne fra hodet og ned 🙂 Såpet meg inn og skrubbet meg godt med børsten på bildet. Følte at mange år med angst og mye vondt ble vasket bort.

Kjente panikken da jeg vasket håret, lukket øynene og vannet sperret for ørene. Da måtte jeg forte meg å bli ferdig. Mistet kontrollen på det rundt meg.

Sier ikke at jeg kommer til å gå opp trappa flere ganger i uka, men hvis jeg greier gjennomføre det en gang i uka fremover. Så er jeg kjempe fornøyd 🙂

Jeg har hatt vann på kroppen den tiden jeg ikke har turt å gå opp trappa da, bare så det er sagt. Vi har vann, klut og såpe nede også 🙂

Jo, også gikk jeg inn på rommet til yngste sønnen som flyttet i sommer å…Da traff det meg litt at han virkelig har flytta. Rommet var jo så tomt 🙂

Også må jeg igjen anbefale sånne fidget toys til deg med angst og andre utfordringer. Jeg har med meg denne ringen når jeg er utenfor tryggheten hjemme. Nå har jeg hatt den med de siste gangene på butikken. I går kjente jeg angsten presse seg på da vi kom til kassa og skulle legge på varene. Tok meg en liten tur ut og trakk frisk luft. Trengte ikke så lange pausen. Da kunne jeg gå inn igjen å hjelpe med å pakke ned varene. Jeg fokuserer på følelsen av den ringen rundt fingrene. Jeg greide gå hele veien hjem uten pause, og jeg trengte ikke forte meg inn å legge meg på sofaen. Det holdt å sitte på en stol mens vi pakket ut varene 🙂

Fidget toys skulle vært utdelt hos alle psykologer, det er utrolig hvor mye ro disse små tingene gir.

Husk å ta en tur innom siden til Berit, Veien videre 

Jeg er helt sikker på at praten med henne er grunnen til at jeg har fått en ro i kroppen og frykten er borte. Må jo si det å da…at jeg har sovet 2 netter uten å ta smertestillende og beroligende 🙂

Jeg må fortsatt jobbe med psyken og prate mer, men føler meg tryggere på at jeg greier stoppe anfallene før de tar overhånd nå.

Jeg ønsker deg en fortsatt fin helg. Ta godt vare på deg selv.

Klemmer fra Hanne <3

 

Tanker og følelser i natten…

Hei igjen 🙂 

Denne natten er god.

Kjenner litt mørke skyer rundt meg i natt.

Ikke så mørke og tunge at de trykker meg ned. Egentlig kjennes de myke og gode 🙂

Lukker øynene mens jeg skriver og kjenner på følelsene. De er en blanding av glede og sorg. Savn og ensomhet. Strekker frem hånda og tar på skyene. Kjenner de siles mellom fingrene og blir til røyk. Røyken legger seg rundt føttene.

Skyene løser seg opp og jeg kjenner det begynner regne. Myke dråper lander i håret og renner nedover ansiktet. Jeg strekker armene ut til siden og fanger regnet, lukker øynene, bøyer hodet bakover og kjenner jeg lever.

Regner stopper og jeg ser at jeg står midt i en stor blomstereng. Alle blomster i forskjellige farger og fasonger er rundt meg. Ett stykke borte ser jeg ett gammelt tre. Det er stamme opp, toppen bøyer seg til siden og lager skygge ved stammen.

Kjenner jeg vil gå bort, men noe holder meg igjen. Føttene står fast i bakken. Jeg kjenner sorg fordi jeg ikke greier gå bort til treet.

 Alt er så varmt og vakkert rundt meg. Jeg ser det og kjenner gleden over det. Men treet roper og sorgen over å ikke greie gå bort til det er sterkere.

Jeg vet hva som er der borte…Hva det representerer i livet mitt. Men jeg er redd for å gå bort…redd for hva det skal få frem av negative følelser i meg. Det er tryggest og bli stående der blant blomstene. Selv om jeg kjenner noen har torner og stikker. Jeg er redd for at det jeg vil møte der ved treet gjør mer vondt enn tornestikkene.

Jeg kjenner skriket i meg bobler opp fra magen. Prøver holde det inne , men greier ikke. Det presser seg opp og fyller hele meg. Jeg skriker og det er ett veldig ekko i fjellene rundt. Jeg skriker og skriker. Det er godt…og vondt…Mye skrik er samlet på i mange år.

Jeg slipper armene sakte ned og de henger langs siden. Knærne gir etter og jeg setter meg ned og gråter.

Stille gråt…hemmelig gråt…min gråt.

Jeg ligger på ryggen i en kornåker. Ser skyene dra forbi. Ser ei kråke. Den ser på meg skakker på hodet og bukker før den flyr.

Jeg reiser meg, kjenner meg tom og trist og lettet. Jeg går på en grusvei, det er en del hull der vannet har samlet seg. Jeg ser bilder i vannet.

Mønet på ett hus…to hender som holder i hverandre.

Jeg er på vei hjem. Det er ikke langt å gå, men det føles veldig langt. Skrittene blir tunge. Treet roper men jeg går motsatt vei.

Tja, det var det jeg så da jeg ikke så 🙂

Noen ganger er det fint å lukke øynene og la tankene flyte. Se inn i meg selv. Vet ikke om det hjelper for noe, men det kan jo hende det etter hvert låser opp det som blokkerer for stien bort til det treet.

Treet er fortiden min.

Ved det ligger årsaken til sorgen og sinnet inne i meg.

Den stille gråten.

Dette ble mørkt og trist 🙂

Det er en del av meg, men ikke hele meg. Jeg har masse glede i livet mitt.

Men noen ganger er det godt å la den triste følelsen få litt plass. Slippe ut litt og litt så det ikke renner helt over.

Likte det jeg så mens jeg skrev, det er første gangen. Nå vet jeg at treet står der og at det vokter kista jeg er redd for å åpne.

Jeg føler jeg fant veien hjem på den grusveien.

Nå vet jeg at jeg kan gå tilbake til blomsterenga og se treet når jeg vil. Jeg kan stå der og kjenne tornene,

Lukke øynene

Strekke armene i været

Bøye hodet bakover

og

SKRIKE.

En dag er det ikke mer skrik igjen i meg og da…

Da er jeg kanskje klar for ta skrittene bort til treet og åpne kista 🙂

Takk for at du leste <3

Ta godt vare på deg selv.

Finn din plass i deg selv der du kan slippe helt løs og skrike. En plass du kan gå tilbake til hver gang du føler kroppen blir for liten for følelsene dine 🙂

Jeg er glad du finnes og at du er akkurat den du er <3

Kokka er blitt 03.08.

Sove godt og drømme søtt. Ønsker deg en fredelig natt og en god dag i morgen.

Klem fra Hanne <3

En del bilder og noe sånn er jeg…

Hei du 🙂

Det går fort fra helg til helg, denne uka blir det jo to Søndager å 🙂

Ugrasløvetann-gruppa (Ruderalia)

Tenk å kalle denne vakre vårblomsten for ugras.

For meg er den det fineste vårtegnet 🙂

Over skyene er himmelen alltid blå.

Det er godt å vite 🙂

Kjenner litt på skyene i dag.

Skulle vært på apoteket før i dag. Bestilte resepter, skrev ned det jeg skulle ha, satte over penger, kledde på meg…Kikket ut av vinduet og der…

satt naboene ute i sola.

Det er noen meter mellom trappa her og plattingen deres, men det føles som centimeter.

Da ble det til at samboeren gikk på apoteket 🙂

 

Det hender jeg glemmer å se ut av vinduet før jeg åpner døra.

Hvis en eller flere sitter der ute da så går kroppen i lockdown. I det jeg står nese mot nese (i mitt hode) så fryser kroppen fast. Noen ganger bare snur jeg, går inn og låser døra. Det er litt flaut, fordi jeg vet det bare er tull.

Andre ganger “tar jeg meg sammen” og går ut allikevel. Da er jeg ferdig med utetiden for den dagen 🙂

Jeg går helst ut døra når de ikke er ute i sin hage. Men når jeg kommer tilbake så kan det jo hende de har kommet ut mens jeg var borte. Og da er jeg jo like langt 🙂

Skulle være med på butikken nå, men de satt fortsatt ute.

Kjenner jeg savner veldig den høye, tette fine hekken som var mellom tomtene da vi flyttet inn 🙂

Har jo lært noe da. Det å bo tett på ett byggefelt, det er ikke noe for meg 😀

Dette er fra i går da vi skulle gå tur.

Da vi skulle gå ned mot brygga så var det 4 barn der som lo og hadde det moro. Det ble bråstopp for Pia og hun strakk seg for å se ordentlig etter om det var farlig.

Da det kom ett annet menneske der nede som var på vei mot der vi sto. Da bråsnudde hun og fortet seg hjem 🙂 Hadde ikke tid til å lukte på alt da nei. Trakk med seg Ole opp i den trygge hagen vår og ruslet rundt der i stedet 🙂

Det er ikke første gang det skjer.

Det ække bra når katta også har sosial angst 😀

Disse fine har plutselig funnet ut at de vil bo under og mellom ripsbuskene 🙂

En liten en har begynt å blomstre i bedet 🙂

Blått ute 🙂

Hvitt inne 🙂

Sånn, det var Fredagen her 🙂

Nå skal jeg lage gryterett og rundstykker med hvitløksmør.

Ønsker deg en strålende helg og nyt de to Søndagene 🙂

Husk deg selv og ta vare på de rundt deg. Ikke gjør eller si noe du kommer til å angre på resten av livet. Husk at små ord og handlinger kan få store konsekvenser. Både gode og dårlige.

Klemmer fra Hanne <3

Tilbake til livet og kveldstur med Pia…

Hei igjen 🙂

Håper du har det fint og nyter at sola kikker frem innimellom. Det skal ikke så mange strålene til for at det fylles på med litt energi 🙂

Var så heldig å få fint bilde av Flaggspetten for noen dager siden. Den er så fin, men bruker rømme av den miste lyd. Nå fikk jeg komme helt ut på verandaen og ta flere bilder og en film før den fløy 🙂

Stor fin måne i går kveld.

Siden jul kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært ute. Det er ikke pga corona, den er ingen grunn til å ikke være ute. Men depresjonen kom smygende på samtidig med snø og is. Det er jo fint å ha noe å skylde på…sånn som at det er glatt. Men det er ingen unnskyldning. Jeg har både brodder og staver 🙂

Men i kveld da Pia ville ut så kom plutselig lysten til å gå en tur tilbake 🙂

Så da gikk vi da.

Gjør ikke noe med snø når den ikke ligger i veien 🙂

I hvertfall ikke når den ønsker meg velkommen tilbake med ett hjerte rett utenfor

<3

da ble det lett å gå litt lenger enn rundt i hagen.

Takk for turen.

Gleder meg til det tiner ned mot brygga og rundt der, en tur dit er medisin for sjelen 🙂

Sånn ellers så har jeg det helt fint, selv om humøret har vært litt nedstemt noen mnd. Jeg er takknemlig for at jeg har mulighet til å bruke tid på å komme meg tilbake igjen. Ingen stresser meg med alt jeg burde og skulle gjort. Jeg kan sitte med lydbøkene mine og spille tanketomme spill, innimellom det jeg orker/må gjøre at husmorting 🙂

Jeg tenker det er noe alle skulle kunnet som sliter med depresjon og angst. Tid til å roe helt ned mens det står på. Da tror jeg det ikke blir så alvorlig og går fortere over. Og man får ikke følelsen av at det tapper en helt og gir dårlig samvittighet.

Sånn, da skal jeg høre litt bok før det er natten 🙂

Nå hører jeg på Fjellroser. Er bare på bok 3, men er allerede blitt glad i menneskene det handler om 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og en god Søndag i morgen.

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg 🙂

For noen vil du alltid være en vakker rose. Selv om du føler deg vissen og uten fargerike kronblader. Tenk deg at du setter deg selv i ett glass med vann. Ut fra stilken din vil det komme nye friske røtter. Når du føler deg klar for det så kan du gjøre noe du har savnet mens du sto der i vann. Gjør noe for deg selv. Tenk deg at du planter deg selv i jord. Der kan du stå mens du trekker til deg næring og kjenner energien kommer tilbake i kropp og sjel. Hver dag kan du gjøre noe du har lyst til å gjøre.

Plutselig en dag føler du deg sterk nok til å strekke deg mot sola og gå ut i verden utenfor igjen <3

Vær åpen og ærlig om hvordan du har det. Forklar at du ikke alltid vet hvorfor du føler deg som du gjør. Det gjør det lettere for de rundt deg og gi deg tid og rom til å leges.

Glad i deg <3

Klemmer fra Hanne <3

Litt vaksinestresset…

Hei igjen 🙂

Hvordan har du det?

Kjente jeg ble litt stressa da jeg leste vaksineplanen til Kongsberg.

Akkurat nå ble sykelig overvekt ett problem 🙂

Med en BMI langt over normalen ble tenketiden frem til jeg antakeligvis får sms og spørsmål om jeg vil ta vaksinen eller ikke altfor kort 🙂

Aner ikke hva jeg vil…bør…skal gjøre.

Trenger litt tid på å tenke for og i mot…om jeg tør ta den eller ikke ta den.

Jaja…

sånn er det 🙂

Det ække greit med sånne uforutsette ting som plutselig skjer selv om vi har visst om at det vil komme i lang tid. Akkurat som den første snøen, den kommer alltid brått på for de fleste bilister 🙂

Jeg håper du har fine dager.

Husk deg selv i hverdagsmaset.

Klemmer fra meg <3

 

Pus, frost og litt klaging…

Heihei 🙂

Skjer ikke så mye her gitt. Hue er i vakum og kroppen har ikke lyst til å gjøre noe 🙂

Pia blir så fortvila. Hun hører mus, men kommer inn bak lista så hun får fanget dem 🙂

I dag kl 630 var det 4 minus ute. Det er litt fint med rimet rundt om kring 🙂

Fint med lysene på senteret og juletreet 🙂

Nå er all julematen kjøpt, mangler bare tilbehøret. Så godt å vite at det ligger i fryseren.

Det er litt tunge dager for tiden. Hue er i vakum og kroppen orker ingenting.

Klær ligger i maskinen og venter på å henges opp, nå er de vasket to ganger. Får ta meg sammen og henge opp i dag så de ikke behøver vaskes for tredje gang 🙂 Klær skal sorteres og brettes sammen. Det må jeg gjøre før jeg får satt opp stativet og hengt opp. Støv skal tørkes og gulv vaskes. Jeg skulle trent, gått tur, begynt å bake litt til jul m.m.

Blææææ…

Orker ikke, gidder ikke, vil ikke…

Sånn er det noen ganger.

Hodet orker ikke tenke på det og kroppen er full av sukk og vil ikke følelse 🙂

Depresjon bryr seg ikke noe om man har det bra eller ikke, for jeg har det veldig bra på alle måter. Når den har bestemt seg for vise seg så gjør den det. Den bare titter opp over kanten og passer på at jeg ikke fylles med energi og lyst til å reise meg fra sofaen. Og hvis jeg overser den og gjør som jeg vil. Som å gå på butikken, gå en tur eller bare går på do. Da er den der med en gang og roter det til. Henger lodd rundt om kring på kroppen så det er vanskelig å bevege seg. Det verker og alt blir ett tiltak og tungt.

Jaja…

Sånn er det i blant 🙂 Heldigvis ikke hele tiden. Jeg er takknemlig for at jeg kjenner symptomene og tillater meg selv å jobbe med å finne tilbake til energien igjen.

Nå skal jeg reise meg og gå på kjøkkenet og lage meg litt mat. Ikke så mye som frister, men er sulten.

Også skal jeg få tatt de klærne, klappe meg selv på skulda og være fornøyd med det. Også skal jeg tilbake til sofaen og lydboka igjen 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Fredag, nyt den og gled deg over å leve 🙂

Husk deg selv i tillegg til alt annet du må huske.

Klemmer fra meg <3

Torner og livet…og noen bilder…

Hei igjen 🙂

I natt kikket Kong Vinter innom en liten tur. La seg ett lett hvitt teppe utover 🙂

Det er fint da 🙂

Julestjernene lyser så fint på alle lyktestolpene og Best hadde pyntet med tre på taket 🙂

Det nærmer seg advent. Neste helg skal julepynten hentes ned og settes utover. Jeg sa i fjor og sier det i år igjen. I år gidder jeg ikke sette utover alt vi har av pynt. Men sånn blir det ikke, for når vi begynner pakke ut så kommer det på plass alt sammen 🙂

Det meste er pakket i avispapir, Indre Akershus blad og Romerikes blad. Det begynner å bli noen år siden første gang. Artig å lese litt fra “gamle dager” 🙂

Var en tur borte hos nabo`n i går. Pia satt og ventet på meg da jeg kom tilbake 🙂 Vet ikke om hun viste glede. Men plutselig tok hun fart, løp over den bule båten som står der og full fart opp i pæretreet 😀 Ikke så høyt opp denne gangen så hun greide hoppe ned igjen 🙂

Hver gang jeg ser på disse buskene tenker jeg på livet 🙂

I livet er det mange veier vi kan gå, de er fulle av torner vi må snirkle oss mellom. Noen ganger bli vi stukket og det gjør vondt, men vi går videre. Noen ganger i livet ser det kaldt og trist ut som nå om vinteren. Men hvis vi holder ut og fortsetter finne veien mellom tornene så begynner det så smått å forandre seg. Det kommer små varme solstråler som igjen gir små grønne nye skudd. Etter hvert kommer det små blomsterknopper som springer ut og blir fine blomster. Livet er lettere og vi kan kjenne på litt glede igjen. Noen ganger starter forandringen tidlig og varer lenge, andre ganger er det kortere.

Ikke gi opp når du føler det bare er torner rundt deg. De stikker, svir og gjør vondt en stund, så går det over og du har lært litt om hvor det er torner og hvordan du beskytter deg mot dem.

De gangene du synes det er aller mest tungt og vondt så sett deg litt ned og prøv tenke deg veien videre. Se litt frem i tid og legg en plan for hvordan du skal finne vei mellom tornene. Det kan hende du stikker deg underveis, men det vil ikke gjøre like vondt hver gang 🙂

Da ønsker jeg deg en fortsatt fin Lørdag og god helg 🙂

Ta godt vare på deg selv og de nær deg.

Klemmer fra Hanne <3

Dag 63…

Heihei 🙂

Da var Lørdagen over og akkurat nå er klokka 00:00.

Skulle gå og legge meg, men så fant jeg ut at jeg burde prøve vektene litt 🙂

Dagen i dag har vært vond. Ryggen ville ikke mer i går og i dag var den verre. Reise meg, sette meg og gå var ille.

Jeg har levd i snart 54 år og har aldri hatt vondt i ryggen…Takker for det 🙂

Men i det siste har den kommet til meg å…Har funnet ut at det er en del av min overgangsalder…Fortsatt mensen, sånn nå og da, helt uten system…

Jeg tenker at det er ett dårlig design av kvinnekroppen 😀

Vi burde fått ha litt mer kontroll på den…Fått den når vi var klare for å få barn, og stoppet den når vi trengte det…

Jaja…

Nå er i hvertfall jeg veldig klar for å bli ferdig. Og jeg vet de som har “normal” overgangsalder med det som hører til sier at det er ikke noe jeg ønsker meg…Jo, jeg tenker at å være normal hadde vært fint 🙂

I hvertfall når jeg aldri har hatt menssmerter eller andre plager med den. Annet enn at den kom hver mnd da og var i 3 dager…

Men nå…

En mnd igjen til jeg fyller 54 og jeg er fortsatt ikke ferdig…Og nå har jeg fått smerter…Litt kramper i magen, og vondt i ryggen…

Jeg er treg med mye…men tenker at kroppen kunne jo skjerpet seg litt 🙂

Det varer heldigvis ikke så lenge. Nå er det på vei tilbake kjenner jeg, men plutselig er det der igjen…Om en halv uke, en uke eller to…

Jeg kom på at jeg har lest at å svinge kettlebell rundt kroppen styrker kjernemuskulaturen…Det tenkte jeg kanskje er lurt når det gjør vondt i ryggen 🙂 Så da gjorde jeg det. 30 ganger hver vei. Også holdt jeg en oransje vekt i hver hånd og lente meg litt til sidene 30 ganger til hver side…Og jeg sto med hendene på madrassen og strakk korsryggen…

Så gikk jeg og satte meg i sofaen for å skrive dette, har ikke testet hvordan ryggen reagerte ennå 😀

Tenker positivt og tror den er blitt bra…nesten 😀

Jaja, er fornøyd med den lille treningen det ble…Kjenner ett snev av PMS der inne i kroppen å 😀 Småirritasjon over småting.

Nå skal jeg komme meg i seng og sove bort alt BLÆH..

Ønsker deg en god natt og en fin Søndag i morgen 🙂

Klemmer fra meg <3

En gledes dag…

Heihei 🙂 

Kjenner på hverdagsgleden i dag, den bobler i kroppen <3

Glede over å se på bilder jeg har tatt.

Det øverste her er fra her jeg bor. Lågen i solnedgang…Det nederste er tatt fra bussen over Fetsundbrua…Begge gir meg en stolt og god følelse når jeg ser dem 🙂

Vet ikke hvorfor, det er ingen spesiell grunn. Det bare kjennes sånn ut akkurat nå 🙂 

Og denne følelsen er god.

Den heter

GLEDE. 

Det er nesten den beste følelsen..

Å glede meg over noe.

Glede meg over følelsen av å kjenne glede. 

Gleder meg til middag i dag, fårikål. Det er ikke lenge siden vi hadde det, men i dag virkelig gleder jeg meg til å spise det. 

Gleder meg over at det er høst og vi kan fyre i ovnen igjen. Kjenne den gode varmen spre seg. Og angre på at vi la i den siste kubben, for nå er det kjempevarmt her 😀 

Glede over å se/høre samboeren driver å blir kjent med ny pc. Høre han snakker med seg selv (og pcen) 😀 og kanskje litt med meg, selv om jeg ikke bryr meg så mye og han ikke får svar 😀 Se det konsentrerte ansiktet og gleden når han forstår det han lurte på.  

Glede over at det er busstreik og sønnen ikke får dratt på skolen…Det passet så bra nå med covid-19. Selv om det ikke er mye smitte i Kongsberg, så er det litt. Og det holder. 

Glede over å høre regnet mot ruta. Har ikke dratt fra gardinene i dag. Så ser ikke regnet, men lyden mot ruta er beroligende og god. 

Glede over at vi bor akkurat her vi bor, og har akkurat de tingene vi har her i huset. Ikke noe av det har mer verdi enn affeksjonsverdi for oss. Det er ting vi har fått og ting vi har kjøpt fordi vi har trengt det eller fordi det ga oss en god følelse da vi så det. 

Glede over rosebuketten jeg fikk i går i bursdagsgave. Den er ikke før i November, men gleden ble stor dag jeg fikk den i går. 

Glede over å være så heldig å få være mamma i 31 år og mormor i 10. 4 barn og 2 barnebarn <3

Glede over alt jeg har opplevd disse årene jeg har levd. Selv om jeg har glemt nesten alt, eller kanskje fortrengt. Mye var negativt i følge hva andre forteller meg…og det jeg husker av godt og vondt etter 1989. Det er livet, og livet mitt er jeg glad i. Ville ikke forandret på noe egentlig.

Hvis jeg hadde angret på noe i livet og kunnet gå tilbake og forandre på det. Nei…det er ikke en tanke verdt å tenke…Alt ved nåtiden ville vært annerledes da. Og jeg ville ikke forandret på noe av det jeg har nå 🙂

Det var det 🙂 

Boblet bare litt over her 😀

Nå er fårikålen ferdig og nå skal jeg kose meg 🙂

Håper du har hatt en fin dag i dag og at du også har kjent litt på hverdagsgleden i deg <3

Jo, har en glede til.

Gleder meg veldig til jul 😀 

Ha en fortsatt fin Lørdag. Snart begynner Skal vi danse og Stjernekamp…Det er en Lørdagsglede 🙂 

Ta vare på deg selv. Og husk, ikke si eller gjør noe du vil angre på resten av livet. Det er ofte de små ordene og handlingene som kan gi størst konsekvenser. Både positive og negative…

Jobb for å oppnå de positive 🙂 

Klemmer fra Hanne <3