Tilbake til livet og kveldstur med Pia…

Hei igjen 🙂

Håper du har det fint og nyter at sola kikker frem innimellom. Det skal ikke så mange strålene til for at det fylles på med litt energi 🙂

Var så heldig å få fint bilde av Flaggspetten for noen dager siden. Den er så fin, men bruker rømme av den miste lyd. Nå fikk jeg komme helt ut på verandaen og ta flere bilder og en film før den fløy 🙂

Stor fin måne i går kveld.

Siden jul kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært ute. Det er ikke pga corona, den er ingen grunn til å ikke være ute. Men depresjonen kom smygende på samtidig med snø og is. Det er jo fint å ha noe å skylde på…sånn som at det er glatt. Men det er ingen unnskyldning. Jeg har både brodder og staver 🙂

Men i kveld da Pia ville ut så kom plutselig lysten til å gå en tur tilbake 🙂

Så da gikk vi da.

Gjør ikke noe med snø når den ikke ligger i veien 🙂

I hvertfall ikke når den ønsker meg velkommen tilbake med ett hjerte rett utenfor

<3

da ble det lett å gå litt lenger enn rundt i hagen.

Takk for turen.

Gleder meg til det tiner ned mot brygga og rundt der, en tur dit er medisin for sjelen 🙂

Sånn ellers så har jeg det helt fint, selv om humøret har vært litt nedstemt noen mnd. Jeg er takknemlig for at jeg har mulighet til å bruke tid på å komme meg tilbake igjen. Ingen stresser meg med alt jeg burde og skulle gjort. Jeg kan sitte med lydbøkene mine og spille tanketomme spill, innimellom det jeg orker/må gjøre at husmorting 🙂

Jeg tenker det er noe alle skulle kunnet som sliter med depresjon og angst. Tid til å roe helt ned mens det står på. Da tror jeg det ikke blir så alvorlig og går fortere over. Og man får ikke følelsen av at det tapper en helt og gir dårlig samvittighet.

Sånn, da skal jeg høre litt bok før det er natten 🙂

Nå hører jeg på Fjellroser. Er bare på bok 3, men er allerede blitt glad i menneskene det handler om 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og en god Søndag i morgen.

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg 🙂

For noen vil du alltid være en vakker rose. Selv om du føler deg vissen og uten fargerike kronblader. Tenk deg at du setter deg selv i ett glass med vann. Ut fra stilken din vil det komme nye friske røtter. Når du føler deg klar for det så kan du gjøre noe du har savnet mens du sto der i vann. Gjør noe for deg selv. Tenk deg at du planter deg selv i jord. Der kan du stå mens du trekker til deg næring og kjenner energien kommer tilbake i kropp og sjel. Hver dag kan du gjøre noe du har lyst til å gjøre.

Plutselig en dag føler du deg sterk nok til å strekke deg mot sola og gå ut i verden utenfor igjen <3

Vær åpen og ærlig om hvordan du har det. Forklar at du ikke alltid vet hvorfor du føler deg som du gjør. Det gjør det lettere for de rundt deg og gi deg tid og rom til å leges.

Glad i deg <3

Klemmer fra Hanne <3

Litt vaksinestresset…

Hei igjen 🙂

Hvordan har du det?

Kjente jeg ble litt stressa da jeg leste vaksineplanen til Kongsberg.

Akkurat nå ble sykelig overvekt ett problem 🙂

Med en BMI langt over normalen ble tenketiden frem til jeg antakeligvis får sms og spørsmål om jeg vil ta vaksinen eller ikke altfor kort 🙂

Aner ikke hva jeg vil…bør…skal gjøre.

Trenger litt tid på å tenke for og i mot…om jeg tør ta den eller ikke ta den.

Jaja…

sånn er det 🙂

Det ække greit med sånne uforutsette ting som plutselig skjer selv om vi har visst om at det vil komme i lang tid. Akkurat som den første snøen, den kommer alltid brått på for de fleste bilister 🙂

Jeg håper du har fine dager.

Husk deg selv i hverdagsmaset.

Klemmer fra meg <3

 

Pus, frost og litt klaging…

Heihei 🙂

Skjer ikke så mye her gitt. Hue er i vakum og kroppen har ikke lyst til å gjøre noe 🙂

Pia blir så fortvila. Hun hører mus, men kommer inn bak lista så hun får fanget dem 🙂

I dag kl 630 var det 4 minus ute. Det er litt fint med rimet rundt om kring 🙂

Fint med lysene på senteret og juletreet 🙂

Nå er all julematen kjøpt, mangler bare tilbehøret. Så godt å vite at det ligger i fryseren.

Det er litt tunge dager for tiden. Hue er i vakum og kroppen orker ingenting.

Klær ligger i maskinen og venter på å henges opp, nå er de vasket to ganger. Får ta meg sammen og henge opp i dag så de ikke behøver vaskes for tredje gang 🙂 Klær skal sorteres og brettes sammen. Det må jeg gjøre før jeg får satt opp stativet og hengt opp. Støv skal tørkes og gulv vaskes. Jeg skulle trent, gått tur, begynt å bake litt til jul m.m.

Blææææ…

Orker ikke, gidder ikke, vil ikke…

Sånn er det noen ganger.

Hodet orker ikke tenke på det og kroppen er full av sukk og vil ikke følelse 🙂

Depresjon bryr seg ikke noe om man har det bra eller ikke, for jeg har det veldig bra på alle måter. Når den har bestemt seg for vise seg så gjør den det. Den bare titter opp over kanten og passer på at jeg ikke fylles med energi og lyst til å reise meg fra sofaen. Og hvis jeg overser den og gjør som jeg vil. Som å gå på butikken, gå en tur eller bare går på do. Da er den der med en gang og roter det til. Henger lodd rundt om kring på kroppen så det er vanskelig å bevege seg. Det verker og alt blir ett tiltak og tungt.

Jaja…

Sånn er det i blant 🙂 Heldigvis ikke hele tiden. Jeg er takknemlig for at jeg kjenner symptomene og tillater meg selv å jobbe med å finne tilbake til energien igjen.

Nå skal jeg reise meg og gå på kjøkkenet og lage meg litt mat. Ikke så mye som frister, men er sulten.

Også skal jeg få tatt de klærne, klappe meg selv på skulda og være fornøyd med det. Også skal jeg tilbake til sofaen og lydboka igjen 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Fredag, nyt den og gled deg over å leve 🙂

Husk deg selv i tillegg til alt annet du må huske.

Klemmer fra meg <3

Torner og livet…og noen bilder…

Hei igjen 🙂

I natt kikket Kong Vinter innom en liten tur. La seg ett lett hvitt teppe utover 🙂

Det er fint da 🙂

Julestjernene lyser så fint på alle lyktestolpene og Best hadde pyntet med tre på taket 🙂

Det nærmer seg advent. Neste helg skal julepynten hentes ned og settes utover. Jeg sa i fjor og sier det i år igjen. I år gidder jeg ikke sette utover alt vi har av pynt. Men sånn blir det ikke, for når vi begynner pakke ut så kommer det på plass alt sammen 🙂

Det meste er pakket i avispapir, Indre Akershus blad og Romerikes blad. Det begynner å bli noen år siden første gang. Artig å lese litt fra “gamle dager” 🙂

Var en tur borte hos nabo`n i går. Pia satt og ventet på meg da jeg kom tilbake 🙂 Vet ikke om hun viste glede. Men plutselig tok hun fart, løp over den bule båten som står der og full fart opp i pæretreet 😀 Ikke så høyt opp denne gangen så hun greide hoppe ned igjen 🙂

Hver gang jeg ser på disse buskene tenker jeg på livet 🙂

I livet er det mange veier vi kan gå, de er fulle av torner vi må snirkle oss mellom. Noen ganger bli vi stukket og det gjør vondt, men vi går videre. Noen ganger i livet ser det kaldt og trist ut som nå om vinteren. Men hvis vi holder ut og fortsetter finne veien mellom tornene så begynner det så smått å forandre seg. Det kommer små varme solstråler som igjen gir små grønne nye skudd. Etter hvert kommer det små blomsterknopper som springer ut og blir fine blomster. Livet er lettere og vi kan kjenne på litt glede igjen. Noen ganger starter forandringen tidlig og varer lenge, andre ganger er det kortere.

Ikke gi opp når du føler det bare er torner rundt deg. De stikker, svir og gjør vondt en stund, så går det over og du har lært litt om hvor det er torner og hvordan du beskytter deg mot dem.

De gangene du synes det er aller mest tungt og vondt så sett deg litt ned og prøv tenke deg veien videre. Se litt frem i tid og legg en plan for hvordan du skal finne vei mellom tornene. Det kan hende du stikker deg underveis, men det vil ikke gjøre like vondt hver gang 🙂

Da ønsker jeg deg en fortsatt fin Lørdag og god helg 🙂

Ta godt vare på deg selv og de nær deg.

Klemmer fra Hanne <3

Dag 63…

Heihei 🙂

Da var Lørdagen over og akkurat nå er klokka 00:00.

Skulle gå og legge meg, men så fant jeg ut at jeg burde prøve vektene litt 🙂

Dagen i dag har vært vond. Ryggen ville ikke mer i går og i dag var den verre. Reise meg, sette meg og gå var ille.

Jeg har levd i snart 54 år og har aldri hatt vondt i ryggen…Takker for det 🙂

Men i det siste har den kommet til meg å…Har funnet ut at det er en del av min overgangsalder…Fortsatt mensen, sånn nå og da, helt uten system…

Jeg tenker at det er ett dårlig design av kvinnekroppen 😀

Vi burde fått ha litt mer kontroll på den…Fått den når vi var klare for å få barn, og stoppet den når vi trengte det…

Jaja…

Nå er i hvertfall jeg veldig klar for å bli ferdig. Og jeg vet de som har “normal” overgangsalder med det som hører til sier at det er ikke noe jeg ønsker meg…Jo, jeg tenker at å være normal hadde vært fint 🙂

I hvertfall når jeg aldri har hatt menssmerter eller andre plager med den. Annet enn at den kom hver mnd da og var i 3 dager…

Men nå…

En mnd igjen til jeg fyller 54 og jeg er fortsatt ikke ferdig…Og nå har jeg fått smerter…Litt kramper i magen, og vondt i ryggen…

Jeg er treg med mye…men tenker at kroppen kunne jo skjerpet seg litt 🙂

Det varer heldigvis ikke så lenge. Nå er det på vei tilbake kjenner jeg, men plutselig er det der igjen…Om en halv uke, en uke eller to…

Jeg kom på at jeg har lest at å svinge kettlebell rundt kroppen styrker kjernemuskulaturen…Det tenkte jeg kanskje er lurt når det gjør vondt i ryggen 🙂 Så da gjorde jeg det. 30 ganger hver vei. Også holdt jeg en oransje vekt i hver hånd og lente meg litt til sidene 30 ganger til hver side…Og jeg sto med hendene på madrassen og strakk korsryggen…

Så gikk jeg og satte meg i sofaen for å skrive dette, har ikke testet hvordan ryggen reagerte ennå 😀

Tenker positivt og tror den er blitt bra…nesten 😀

Jaja, er fornøyd med den lille treningen det ble…Kjenner ett snev av PMS der inne i kroppen å 😀 Småirritasjon over småting.

Nå skal jeg komme meg i seng og sove bort alt BLÆH..

Ønsker deg en god natt og en fin Søndag i morgen 🙂

Klemmer fra meg <3

En gledes dag…

Heihei 🙂 

Kjenner på hverdagsgleden i dag, den bobler i kroppen <3

Glede over å se på bilder jeg har tatt.

Det øverste her er fra her jeg bor. Lågen i solnedgang…Det nederste er tatt fra bussen over Fetsundbrua…Begge gir meg en stolt og god følelse når jeg ser dem 🙂

Vet ikke hvorfor, det er ingen spesiell grunn. Det bare kjennes sånn ut akkurat nå 🙂 

Og denne følelsen er god.

Den heter

GLEDE. 

Det er nesten den beste følelsen..

Å glede meg over noe.

Glede meg over følelsen av å kjenne glede. 

Gleder meg til middag i dag, fårikål. Det er ikke lenge siden vi hadde det, men i dag virkelig gleder jeg meg til å spise det. 

Gleder meg over at det er høst og vi kan fyre i ovnen igjen. Kjenne den gode varmen spre seg. Og angre på at vi la i den siste kubben, for nå er det kjempevarmt her 😀 

Glede over å se/høre samboeren driver å blir kjent med ny pc. Høre han snakker med seg selv (og pcen) 😀 og kanskje litt med meg, selv om jeg ikke bryr meg så mye og han ikke får svar 😀 Se det konsentrerte ansiktet og gleden når han forstår det han lurte på.  

Glede over at det er busstreik og sønnen ikke får dratt på skolen…Det passet så bra nå med covid-19. Selv om det ikke er mye smitte i Kongsberg, så er det litt. Og det holder. 

Glede over å høre regnet mot ruta. Har ikke dratt fra gardinene i dag. Så ser ikke regnet, men lyden mot ruta er beroligende og god. 

Glede over at vi bor akkurat her vi bor, og har akkurat de tingene vi har her i huset. Ikke noe av det har mer verdi enn affeksjonsverdi for oss. Det er ting vi har fått og ting vi har kjøpt fordi vi har trengt det eller fordi det ga oss en god følelse da vi så det. 

Glede over rosebuketten jeg fikk i går i bursdagsgave. Den er ikke før i November, men gleden ble stor dag jeg fikk den i går. 

Glede over å være så heldig å få være mamma i 31 år og mormor i 10. 4 barn og 2 barnebarn <3

Glede over alt jeg har opplevd disse årene jeg har levd. Selv om jeg har glemt nesten alt, eller kanskje fortrengt. Mye var negativt i følge hva andre forteller meg…og det jeg husker av godt og vondt etter 1989. Det er livet, og livet mitt er jeg glad i. Ville ikke forandret på noe egentlig.

Hvis jeg hadde angret på noe i livet og kunnet gå tilbake og forandre på det. Nei…det er ikke en tanke verdt å tenke…Alt ved nåtiden ville vært annerledes da. Og jeg ville ikke forandret på noe av det jeg har nå 🙂

Det var det 🙂 

Boblet bare litt over her 😀

Nå er fårikålen ferdig og nå skal jeg kose meg 🙂

Håper du har hatt en fin dag i dag og at du også har kjent litt på hverdagsgleden i deg <3

Jo, har en glede til.

Gleder meg veldig til jul 😀 

Ha en fortsatt fin Lørdag. Snart begynner Skal vi danse og Stjernekamp…Det er en Lørdagsglede 🙂 

Ta vare på deg selv. Og husk, ikke si eller gjør noe du vil angre på resten av livet. Det er ofte de små ordene og handlingene som kan gi størst konsekvenser. Både positive og negative…

Jobb for å oppnå de positive 🙂 

Klemmer fra Hanne <3

 

 

Tilgi…også deg selv…

https://sumo.tv2.no/programmer/fakta/et-intervju-med-min-fars-drapsmann-1588173.html?showPlayer=true

https://pod.space/allevaredager/da-pappa-ble-drept

Denne dokumentaren og podkasten bør sees/høres.

Tusen takk til begge to for at dere står frem, er åpne og ærlige om det som skjedde og har skjedd etterpå.

At dere er akkurat de dere er.

Det er vondt, men samtidig veldig godt å høre dere fortelle.

Hør på hva Eskild sier

vi kan ikke leve med hat.

Jeg er så enig.

Alt/det meste kan tilgis. Man må finne sin måte å bearbeide det på og det er ingen måte som er feil.

Og man må bruke tid.

Vi mennesker…eller nordmenn siden det er sammen med dere jeg oppholder meg og opplever…Vi er så flinke til å være der for andre…på sosiale medier.

Vi deler og legger ut ting som har med psykisk helse og gjøre. Ting som viser at vi støtter opp om medmenneskelighet og hvor viktig det er å høre og se mennesker.

Vi vet veldig godt hvordan det bør være og vi tror vi hjelper når vi viser vår støtte med alle delingene våre på facebook.

Men vi gjør jo ikke det.

Vi hjelper ingen.

Hvis vi ikke ute i den virkelige verden åpner øynene, ørene og hjertene våre,

så har ikke delingene noe å si.

Og det gjelder ikke bare våre aller nærmeste, de er det oftest greit å vise omtanke…Hvis det ikke går for lang tid da…Sorg og sinne bruker ofte veldig lang tid på å roe seg ned. Og for mange så er det vanskelig å forstå at det ikke kan gå fortere. Når man har hørt noen snakke om det om og om igjen i noen uker så blir man lei og mener at nå MÅ da personene være over det…

Det funker ikke sånn.

Ting som har skjedd i mitt liv har gjort meg livredd og sint.

Men jeg har aldri hatet.

Det ligger i kroppen min og jeg kan ta det frem i blant. Snakke om det og kjenne på følelsene.

Men

Jeg lar det ikke ta over livet mitt.

Det har hemmet meg fra å leve

men

det har ikke ødelagt livet mitt.

Det har ikke overskygget alt det gode som også skjedde.

La det de gode hendelsene blande seg med de vonde.

De vonde vil ikke bli borte,

men

de blir litt lettere å bære <3 

Vær stolt av arrene dine.

Tilgi.

Ikke la hendelser overta livet ditt.

Tilgi

men ikke glem.

Ikke glem å tilgi deg selv også. Det kan være vanskeligere enn å tilgi andre.

Vær mot andre sånn som du vil andre skal være mot deg. 

Klem fra Hanne <3

 

Nikker, smiler og sier heihei til deg….

Hei 🙂

Det er blitt natten og klokka er over ett.

Det er noe med det å være våken når verden sover…eller Norge…siden det ikke er natt overalt 🙂

Det er en fredelig avslappende ro…

Godt å trekke for gardinene og slukke nesten alt lyset.

Kjenne at verden står litt stille.

Ingen forventer noe.

Ingenting må huskes på eller gjøres.

Bare meg

alene

i ett hus jeg har det godt i.

I

mørket.

Ønsker deg en fredelig natt med gode drømmer.

Gi deg selv ett øyeblikk sammen med deg selv.

Lær deg å trives i ditt eget selskap.

Du er god og jeg er glad du finnes.

Jeg kjenner deg ikke, men jeg kjenner at du gleder hjertet mitt når jeg tenker på deg.

Du menneske der ute.

Kanskje en gang jeg tar meg en tur ut i verden…eller i Norge. Siden verden er en skummel plass å reise i 😀

Kanskje jeg går forbi akkurat deg ett sted der på veien.

Jeg nikker, smiler og sier heihei.

Da

håper jeg du nikker, smiler og sier hei tilbake 🙂

Også

kanskje du gjør det samme til det neste mennesket du møter.

Og

det mennesket gjør det tilbake til deg.

I løpet av dagen så har mange ukjente mennesker gjort dagen litt bedre for alle de menneskene vi har møtt 🙂

Klem fra Hanne <3

En tanke fra i natt og en som kom mens jeg skrev…

Facebook spør hver dag

Hva tenker du på, Hanne?

Jo

nå tenker jeg.

Eller jeg tenkte i natt og nå forstår jeg hvorfor det er så forferdelig vanskelig å sovne om natta. Og å få sove igjen hvis jeg våkner om natta. Og hvorfor jeg alltid har lydbok på øret…

Det er fordi jeg er så forferdelig lei av å høre min egen stemme

inne i mitt eget hode.

Er det mulig å skravle så ille a gitt 😀

Jeg sier ikke mye på dagtid. Vi sier veldig lite både samboer og jeg. Og det er egentlig litt godt, fordi det ikke er ubehagelig som det ofte er å være stille sammen med andre.

Jeg har i hvert fall en tendens til å stresse hjernen til max når jeg er sammen med noen for å finne på noe å si…Og som regel så er det helt tomt for ord. I hvert fall ord som kan settes sammen og bli til noe fornuftig 🙂

Sånn er det ikke sammen med sambo`n.

Vi er ikke bare stille da, men vi slapper av og er trygge på hverandre tror jeg det er. Derfor blir det ikke stressende hvis det blir noen lengre stille perioder 🙂

Men

så var det det jeg tenkte på da skjønner du…

Når jeg er alene og det er stille rundt meg. Som om natta og jeg skal sove…

Inne i hodet mitt….der gnåler stemmen min i ett eneste kjør.

Den snakker frem og tilbake om alt mulig..Ting som har skjedd i løpet av dagen. Ting jeg har sagt, eller ikke sagt. Gjort eller ikke gjort…Hva andre har sagt og gjort. Hva jeg har hørt på i ei lydbok, eller sett på instagram, facebook og tik tok…Nyheter jeg har lest i avisa..

Stemmen snakker for og i mot, opp og ned, hit og dit..

Plutselig dukker en person opp i tanken. Da prater jeg i vei med den. Tror ikke den andre kommer til å får svart. Hører bare min egen stemme 😀

Har ikke lagt merke til det ordentlig før i natt. Jeg var trøtt og hadde lyst til å sove..men jeg holdt jo søren meg ikke kjeft 😀

Bør kanskje være glad jeg skravler inne i mitt eget hode og at alt ikke kommer ut av munnen. Det ville vært ille 😀

Jaja

Sånn var den tanken og oppdagelsen.

Lurer på om det finnes en diagnose på det her. Tror ikke jeg er alene om å skravle på inn og ut pust inne i meg selv, men det er vel ikke helt normalt heller 😀

Kanskje det kommer fra da jeg var barn og ungdom. I følge andre som kjente meg så sa jeg sjelden noe. Prøvde være usynlig og bortgjemt. Tenk på alt jeg skulle sagt i løpet av de årene. Alt som har hopet seg opp der inne i hjernen…

Det har jeg også tenkt på flere ganger…

Jeg er sikker på at jeg blir en forferdelig pasient hvis jeg skulle bli dement og borte i meg selv…Jeg tror helt sikkert jeg blir det motsatte av den jeg har vært og er…

Så til alle som kommer til å måtte ha noe med meg og gjøre når/hvis den tid kommer..

Unnskyld…

Siden jeg aldri har turt å banne eller si andre fy ord, så tenker jeg jeg har ett forferdelig ordforråd på lager. Jeg har jo lært alle ordene, men sjelden turt å tenke dem en gang..

Og jeg kommer garantert til å gnåle høl i hue på alle som nærmer seg meg….

Kommer til å høres lenge før man ser meg…

Jeg ser det for meg 😀

Da slang det seg på en tanke til 😀

Nå er det middag. Ovnsbakt laks og grønnsaker. Det er godt 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god natt når den tid kommer.

Klemmer fra Hanne <3

Gått meg vill i rødt ullgarn…

Når hjernen er så full av løse tråder. Jeg tror mine tråder er rødt ullgarn. De er sterke, men samtidig så kan de lett dras i stykker. Jeg kan se på endene at de er dratt fra hverandre.

Det er masse tråder. Ikke som nøste, men som om man har lagt det på gulvet og bare dratt i tråden og sluppet den ned igjen. Så den ligger utover, så er den bare pakket litt sammen og puttet nedi en eske. Det ligger der og man ser ingen ende. Bare garn med masse mellomrom.

I hjernen min så ligger garnet og i mellomrommene er det grå tåke.

Jeg kan kjenne jeg går rundt i tåka og prøver finne enden på garnet så jeg kan følge den til tanker jeg har tenkt. Minner jeg skulle husket.

Der…

fant jeg en ende.

Jeg ser ikke helt pga tåka, men jeg kjenner den rufsete enden.

Jeg holder fast og kjenner jeg er på vei mot noe.

Jeg kjenner flere knuter når jeg stryker hånda bortover garnet.

Noen er løse og noen harde.

Kjenner på gleden over å finne frem i min egen hjerne.

Men…

der løsnet det en knute og jeg står der med en ny frynsete ende i hånda.

Mange følelser kommer.

Sorg

Skuffelse

Oppgitthet

Redsel

Sinne

Jeg har en sekk på magen.

Bruker litt tid på å fortrenge følelsene, også åpner jeg sekken og putter de nedi.

Så er det å begynne lete etter en ny ende jeg kan ta tak i og følge. Kjenne på gleden over å være på vei mot noe. Over å komme meg forbi flere knuter. Noen løse og noen harde.

Kjenne tåka letter litt og selvfølelsen vokser litt.

Så…

Der løsnet en ny knute. Og de vonde følelsene er tilbake. Bruker litt tid igjen på å fortrenge dem. Åpner sekken igjen og putter de nedi.

Sekken er blitt kjempetung og den buler ut overalt. Den er vanskelig å bære fordi den vikler seg inn i garnet. Det henger ting utenpå den som garnet setter seg fast i. Noen ganger greier jeg få det løs. Andre ganger må jeg ryke garnet for å komme videre.

Jeg knyter endene sammen. Noen ganger er jeg så sliten og svak at jeg ikke får til en ordentlig knute. Andre ganger har jeg ikke fått puttet følelsene i sekken før jeg knyter. Og da blir det skikkelig hardknute.

Noen ganger løsner knuten når jeg slipper garnet og går videre. Det som skjer da er at det blir enda flere løse tråder.

Rundt hjernen er livet.

Der jeg tilbringer dagene og nettene, mens jeg surrer rundt i min egen hjerne og leiter etter det jeg leiter etter som jeg ikke helt vet hva er. Jeg har gått meg vill i garnet og tåka.

Jeg skimter livet utenfor. Det er gult og glitrer. Jeg ser glede, lys og varme. Hører glade stemmer og latter.

Strekker meg mot det, men garnet er i veien og jeg vikler meg inn igjen og mister glimtet jeg hadde av livet. Jeg kjenner det la igjen en annen sorg enn den som kommer når jeg kjenner en ny ende på garnet. Denne sorgen legger seg i den grå tåka og følger med meg. Tetter seg rundt meg og holder meg fast.

Skallet utenpå kaoset i hjernen lever der ute i livet. Men oppfatter ikke det som skjer. Munnen smiler og prater. Hjertet slår så jeg vet jeg lever, men jeg lever ikke.

Jeg er, men jeg er ikke.

Jeg har gått meg vill i meg selv og jeg finner meg ikke igjen.

Jeg holder fast i barna mine, barnebarna, samboeren, katten min og huset der jeg bor.

Hvis jeg lukker øynene og kjenner etter så kjenner jeg at de holder fast i hånda mi alle sammen. Jeg holder så hardt fast. Jeg er ikke redd for å miste taket fordi jeg vet at de tar bedre tak hvis hånda mi begynner gli.

De er livet mitt, hjertet mitt <3

Så mens jeg surrer rundt der inne i hjernen min på leit etter enden på garnet som ikke bare er ender fordi knuter har gått opp. Og på leit etter meg selv. Så kjenner jeg at skallet utenpå greier glede seg litt over det den oppfatter av verden utenfor 🙂

Hjertet i skallet har samlet på bilder, filmer og stemmer fra stunder det har vært sammen med mine kjære. Så mens jeg leiter i hjernen så kan jeg ta pauser innimellom og gå en tur ned i hjertet. Sette meg der og se på skjermene som henger rundt der inne. Kjenne kjærligheten og gleden over hvor heldig jeg er som har verdens beste mennesker og dyr i livet mitt. På en skjerm er en film om turer jeg/vi har gått rundt her i den fine naturen. Lyden av rennende vann og måkeskrik. Grønt og gressklipperlyd. Små blomster som titter frem, grønne blader om våren. Hvitt, snølykter, huler og snømenn. Lyden av barn og barnebarn som leker og ler.

Minner fra livet er forsvunnet i garnet og tåka.

Men minner fra eldste ble født og til nå er samlet i hjertet <3

Selv om jeg ikke finner den riktige enden på garnet, tåka er full av sorg og sekken snart er så tung at jeg ikke greier bære den lenger.

Så er jeg verdens heldigste 🙂

Jaja, dette var noen tanker i natten.

Noen netter er til for å sitte alene i mørket og høre musikk….og tenke.

Takk for at du leste 🙂

Klem fra Hanne <3