Samarbeid med poster store igjen black friday…

Heihei 🙂

Først må jeg informere om at dette er reklame med rabattkode og beklage for at bildene ikke er så bra 🙂 Jeg fikk ikke til å ta bilder uten at det skinner og reflekterer alt som er i stua her. Håper dere ser allikevel 🙂

Jeg har vært så heldig å bli spurt om jeg ønsker samarbeide med posterstore igjen. Det ville jeg, er veldig fornøyd og glad i det jeg fikk sist og ønsket legge til litt i det jeg fikk sist.

Disse veggene viser nå ca15 år av livet mitt <3

Veien fra det mørke, tunge til nå når det føles lysere og lettere.

Jeg er veldig glad i bilder som forteller noe og gir meg noe å tenke på. Derfor valgte jeg bilder herfra.

INHALE

EXHALE

I denne perioden hadde jeg nok med å puste ut og inn. Bildene viser kaoset som var i meg, jeg hadde mistet meg og gått meg vill i meg selv.

Så begynte jeg sakte å forstå at jeg ikke kunne bli der jeg var.

SHE NEEDED A HERO SO THATS WHAT SHE BECAME.

Jeg begynte lytte til meg selv.

Livet spiller mye musikk i forskjellige situasjoner, vi må ta oss til til å lytte. La tonene falle til ro og spre fred i oss.

THE EART HAS MUSIC FOR THOSE WHO LISTEN.

Livet ble lettere. Følelser og tanker var ikke så tunge å bære på.

I AM STILL LEARNING. 

Det er ikke lett å forstå alt vi skal lære, det vanskelige er oss selv. Mange lag som må gjennomgås og sorteres. Vi samler på mye i løpet av livet som bare tar opp plass og lager uro.

YOU DON`T ALWAYS NEED A PLAN. SOMETIMES YOU JUST NEED TO BREATHE, TRUST, LET GO AND SEE WHAT HAPPENS.

Det er ikke lett når livet har stoppet opp og veien videre har rast ut.

LIFE ISN`T ABOUT WAITING FOR THE STORM TO PASS. IT`S ABOUT LEARNING TO DANCE IN THE RAIN. 

Det vil alltid storme litt både inni og utenpå, men jeg er blitt flinkere til å ikke la stormen vokse seg så stor at jeg ikke greier håndtere den. Det er blitt lettere å ta stormen som den er og nyte det gode regnet som faller etterpå. Kjenne på at livet fortsatt er godt 🙂

Her er de siste årene.

Nå er jeg på en god plass i livet og i meg selv 🙂

Jeg har kvittet meg med mange lag som jeg har gått rundt og båret på fra gammelt av. Ting som bare har vært med på å gjemme bort alle følelser. Gjort at smil og latter har føltes så forferdelig falske, fordi jeg egentlig har hatt lyst til å skrike og gråte.

KEEP LIFE SIMPLE. 

Det er viktig. Prøv å ikke gjøre problemene store…og ikke vær redd for å be om hjelp.

GO WHERE YOU FEEL MOST ALIVE. 

Dette er også viktig. Vi må alle gjøre ting som ikke føles riktig og som vi ikke vil gjøre i løpet av livet. Derfor er det viktig å en gang i blant gjøre det du liker å gjøre, være sammen med mennesker du ønsker være sammen med. Ta deg tid til å bare være deg selv, enten alene eller sammen med andre <3

TAKE TIME TO DO WHAT MAKES YOUR SOUL HAPPY.

Kjenn etter i deg selv hva som gjør deg glad.

Tusen takk for at du ble med på en liten reise i livet mitt 🙂

Det er litt rart og ha det hengende på veggen, men også godt å se hvordan livet har forandret seg.

Pia sjekket kvaliteten på bildene og de ble godkjent 😀

Det er fine plakater, med fine rammer. Jeg valgte eik, men de har mange forskjellige .

Klikk deg inn på POSTER STORE og se om det er noe du kunne tenke deg. Kanskje du finner noe som forteller ditt liv 🙂

Du får 55 % på alt unntatt selection og rammer i dag.

Rabattkode

bilderogtanker55

Klem fra Hanne <3

En Oslotur til, balansering…

Hei hei 🙂

Da var vi på nett igjen vettu. Blir ett savn det når den har vært borte i 2 dager 🙂 Egentlig bare tull for vi har mobildata som vi aldri bruker ellers så det har jo bare stått der og økt. Fortsatt mange giga igjen 🙂

Mandag var vi i Oslo igjen hos Berit.

Balansering etter AuraTransformasjon™.

Sov dårlig om natta og våknet etter noen få timer ristende som ett aspeløv. Skalv noe grusomt innvendig og hadde det absolutt ikke bra. Sto og ventet på bussen og ristet. Kvalm, svimmel og lyden av bilene holdt på å gjøre meg gal. Og for å gjøre det ekstra ille var bussen 15 min forsinket 🙂 Måtte tilslutt ta en beroligende tablett, hvis ikke hadde jeg ikke greid reise.

Skjelvingen ble roligere, men følte meg fortsatt dårlig. Husker ikke så mye av bussturen.

Det er så mange fine bygninger i Oslo.

Til sommeren håper jeg coviden er borte og at kroppen er litt mer på lag med meg. Da skal jeg ha en dag i Oslo. Gå rundt og ta bilder og en tur i Frognerparken.

Da er det sommer 🙂

Det innvendige roet seg ned da vi kom inn til Berit 🙂

Jeg var først inn i dag å siden jeg hadde vært så dårlig. Så satt jeg der med bena på en krakk mens Berit holdt i tærne mine.

Det skjedde ting i kroppen. Vi pratet og noe falt på plass, veien mellom hjerne, hjerte og mage åpnet seg. Jeg ble rolig, men da jeg var ferdig etter 2,5-3 timer frøys jeg noe forferdelig. Tullet meg inn i ett pledd og halvsov mens jeg ventet på sambo`n som satt like lenge som meg 🙂

Vi tok trikken tilbake til bussterminalen.

Jammen meg var ikke trikken forsinket også. Har aldri tenkt på at den kan bli det. Den går jo på skinner. At skinnene er i veien der biler og folk ferden, det har jeg ikke tenkt på 😀

Julemarkedet var på vei opp 🙂

Også satt vi her igjen og ventet på bussen 🙂

Hadde tenkt på gå litt rundt og kikke i butikker. Men alle lyder var så innmari høye og alt gikk så fort rundt meg. Var som å stå nesten rolig mens alt rundt gikk i full fart. Og lydene fylte hele kroppen, helt ut i hårtuppene 🙂

Så da kjøpte vi oss bolle og satt i ro og fred og ventet.

Er ikke verst å vente når man sitter under sånn fin stjernehimmel 🙂

Likte disse og den fine skyggen 🙂

Pyntet tak.

Sov nesten hele veien hjem. Kroppen var rolig og jeg slappet av. Tror jeg sovnet før vi var ute av Oslo og våknet rett før By the way over veien rett før man svinger av motorveien 🙂

Dagen hadde vært lang og det var veldig godt å se Best igjen 🙂

Home sweet home <3

Dagene som har gått siden Mandag har vært fine.

Kjenner irritasjonen/sinnet som har vært gjemt bort langt inne i kroppen ikke er så gjemt bort lenger 🙂 Den har ikke kommet fram, men føler den er på vei.

Siden vi var hos Berit sist så har jeg hatt en veldig tristhet inni meg. Det er blitt borte nå. Kjenner at det som er av glede og smil er ekte. Før føltes det falsk fordi jeg ikke har hatt det bra inni meg på mange mange år.

Å smile ble en “sykdom”. Munnen smilte selv om jeg ikke følte for det. Til og med når jeg lå i senga i mørket tok jeg meg i å smile. Da verket det i kinn og kjever av anstrengelsen det var å late som om alt var bra.

Nå gjør jeg ikke det lenger. Smiler fordi det føles riktig og jeg mener det 🙂

Jeg greier slappe av når jeg lukker øynene og ikke tenker på noe.

Jeg blir ikke sint av å fokusere på pusten min.

Jeg sovner fortsatt uten musikk og beroligende.

Konsentrasjonen er bedre.

I morgen skal vi en tur på Kiwi, da får vi se hvordan jeg har det når jeg kommer hjem 🙂

Vi skal sortere energiene. Sende tilbake det som ikke er vårt til de som skal ha det, også skal vi ta tilbake det som er vårt renset. Det hørtes veldig stressende ut å huske det når jeg føler meg sliten. Da gikk jeg litt i lås og syntes det var helt ille.

Å visualisere er noe jeg ikke alltid får til.

Men etter litt tenking så kom jeg på at jeg ber jo Fadervår flere ganger om dagen, og det er ikke noe stress. Da bør ikke sorteringa være det heller 😀

Bare forklare Fadervår litt å da kanskje 🙂

Bønnen ber jeg før jeg takker for smått og stort jeg selv opplever. Før jeg takker for ting jeg leser om at andre opplever. Før jeg ber om hjelp og trøst til meg og mine, og til andre jeg ser trenger det. Før jeg trekker kort og leser bilder.

Det gir meg trygghet om at ting blir bra. Og at det jeg trekker/leser blir riktig 🙂

Jo, også fikk vi julegave fra mor 🙂

Nå blir det enklere å handle mye. Sambo`n har sekk, men det blir alltid en pose eller 2 utenom.

Jaja, det var det 🙂

Takk for at du kikker innom. Ønsker deg en fredelig natt og en fin dag i morgen 🙂

Klem fra meg <3

10 dager siden AuraTransformasjon™…

Heihei 🙂

Tenkte jeg skulle si litt om jeg merker noe i meg selv etter AuraTransformasjon™

For 10 dager siden var sambo`n og jeg i Oslo hos Berit

Siden jeg er altfor skeptisk, ikke er så innmari glad i forandringer i meg selv og ikke har så forferdelig godt selvbilde så har jeg svingt veldig mellom nedstemthet, tvil, irritasjon og positivitet, tro og glede 🙂

Nå har jeg tenkt gjennom de siste dagene/nettene 🙂

Jeg har vært alene hjemme noen dager i helga som var. Siden vi har en katt som går i bånd så måtte jeg sette henne ut og hente henne inn igjen. Det har vært ett problem fordi nabo`n har hage nær oss og jeg slet med å gå ut i tilfelle de satt ute. Så alltid ut vinduet for å sjekke før jeg åpnet døra og gikk ut. Så jeg dem så ble jeg inne til jeg var sikker på at de ikke var der lenger. I helga så tenkte jeg ikke på å sjekke før jeg gikk ut. En dag satt hun der, men jeg kjente ikke det vanlige stresset 🙂

Siden jeg ikke bare godtar at ting blir bedre så tenker jeg at det også kan være fordi jeg ikke hadde noe valg. Det var ingen andre her som kunne gå ut, derfor kunne jeg ikke få noen reaksjon på det 🙂

Jeg var en tur på Spar og handlet. Det var ikke godt da jeg kom hjem. Angsten kom da jeg gikk inn døra, men det ble ga seg fort.

En forandring jeg tenker kommer av behandlingen er at jeg sovner uten Sobril (beroligende) og musikk. Nå er kroppen rolig, uroen spesielt i beina er borte og jeg slapper av i nakken. Nakken og hodet brukte ligge litt over puta og tennene ble bitt så hardt sammen hele natta at jeg var utslitt hele dagen. Smerter fra skulderen og opp i hodet på venstre side.

Det er borte 🙂

Etter veldig mange år på denne måten så tror jeg ikke det bare har forsvunnet av seg selv 🙂

Alle de halve setningene som har fylt opp hjernen min er også borte. Jeg sier jeg brukte tenke halve setninger, de stoppet ved ett komma. Også tenkte jeg aldri frem til punktum.  Hjernen var helt full av uferdige tanker.

De er borte 🙂

Nå er det rolig i hodet og de tankene jeg tenker blir tenkt ferdig. Samme som uroen, etter så mange år tror jeg ikke det har forsvunnet av seg selv 🙂

Det er mer luft rundt kroppen. Huden kjennes ikke så hoven, stram og øm.

Mørket føles ikke så skummelt.

Konsentrasjonen er blitt bedre. Når jeg hører lydbok, ser ett program eller snakker med sambo eller i mobilen. Så er det rolig i hjernen og jeg trenger ikke bruke masse energi på å holde fokuset. Tankene er der de skal være og flyr ikke rundt overalt.

Øynene er sjelens speil.

Og det er den sjelen langt der inne jeg har problemer med.

Min sjel er noe jeg ikke har hatt ønske om å bli kjent med. Jeg har fundert på det der med diagnosen sosial angst, og jeg tror ikke jeg har det. Ikke sånn jeg tror sosial angst er i hvertfall. Jeg har angst for å plage andre med meg. Siden jeg ikke greier forholde meg til meg, så kan jeg heller ikke tro at andre har lyst til det. Fordi noen kan få en dårlig dag pga noen jeg sier eller gjør, eller bare fordi de får en dårlig følelse når jeg er i nærheten. Så er det best å holde meg unna folk 🙂

Men nå etter AuraTransformasjon™ har jeg tenkt at kanskje jeg må starte langt der inne i meg selv.

Hvorfor føler jeg så sinne og hat når jeg snakker om det der inne?

Hvis det er sjelen så er den en gråsvart masse som ikke betyr noen ting. Den er verdiøs.

Spent på balanseringstimen til uka og hva som skjer etter den 🙂

Håpet mitt er at jeg skal forstå hvorfor den grå massen er låst inne og hvorfor jeg føler så sinne ovenfor den.

Også håper jeg at jeg skal huske noe fra fortiden.

Det hadde vært fint å få ett minne av at jeg har vært i samme rom/hus som min egen mor og søster, og at jeg har snakket med dem.

Jeg vet de er de de er. Jeg husker huset og rommene vi har bodd i. Men jeg har ingen minner av å ha vært der sammen med dem, eller at jeg har snakket med dem.

Det gjelder ikke bare dem, men alle mennesker jeg har kjent. Jeg vet hvem de er, hva de heter.  Men jeg har aldri snakket med noen eller vært i samme rom som dem.

Jaja 🙂

Håper og tror det skal skje noe der oppe i hjernen og i sjelen etterhvert. Angrer ikke på at jeg takket ja til AuraTransformasjon™ for det har skjedd noe i meg. Det er bare jeg som er utålmodig og synes det tar for lang tid. Jeg vil liksom at større ting skal skje 😀 Men når jeg tenker etter så er jeg ikke klar for det heller tror jeg 🙂

Da ønsker jeg deg en fredelig natt og en god dag i morgen 🙂

Husk deg selv i alt hverdagsmaset 🙂

Klem fra Hanne <3

Ut i den store verden for å behandles…

Heihei 🙂

I går Mandag var sambo`n og jeg ute i den store verden for første gang siden coronaen kom til landet 🙂

Vi var i Oslo for å få AuraTransformasjon™ hos Berit Hagbartsen/Veien videre .

Vi sto opp tidlig og tok bussen. Kjente jeg var veldig glad for at jeg ikke har bil og kjørte selv da bussen dro forbi all køen. Så kjedelig å stå sånn og vente.

Første jeg så da vi kom frem var disse to som var på tur. Tenker mann og kone. Hun strenet i vei foran og han kom pipende etter 😀

Oslo er en fin by.

Fant trikken vi skulle ha og kom frem.

Jeg greier ikke forklare så mye om hva AuraTransformasjon™ er, men du kan lese om det hvis du trykker på det blå 🙂

Det som skjedde da jeg var inne var at Berit holdt på tærne mine også pratet vi om hva hun så/følte og hva jeg følte. Jeg er veldig stengt og har få eller ingen minner fra før 1989. Men jeg kjente noe skjedde i kroppen.

Anspente deler i kroppen myknet. Jeg hadde øynene igjen og så Bolla (katt) som døde for noen år siden gå mot meg på gress. Så kjente jeg Pia (katt) vi har nå lande på ene låret mitt. Hun sto litt og dyttet panna mot ansiktet mitt så ble hun borte.

Det var noen som sa…Du skal bare ha 40, du skal bare ha 40…

Og det kom ett bilde/film inn fra venstre som jeg ikke ville se. Ble veldig kvalm og svimmel og ville besvime. Veldig nysgjerrig på hva det var som ga meg den reaksjonen 🙂

Det skjedde ting i kroppen underveis.

Da jeg satt og ventet på at sambo`n var inne og fikk sin behandling så kom jo jeg frem igjen da vettu, tvilen og troen sloss om plassen i hodet 🙂

Grunnen til at jeg følte det var litt for liten virkning er fordi de 4 barna mine ga meg pengene det kostet + ekstra til hotell hvis vi ikke rakk bussen hjem. Jeg følte at jeg ikke fortjente å få så mye av dem også kunne jeg ikke gi dem noe bevis på at jeg har brukt pengene på noe nyttig.

Jeg ble slitt mellom vond samvittighet fordi jeg hadde tatt i mot pengene og dårlig samvittighet for at jeg eventuelt skulle vipse pengene tilbake og virke utakknemlig 🙂

Snakket med alle 4 i går og nå har jeg landet og er bare utrolig takknemlig.

De ga meg så mye mye mer enn pengene.

De ringte meg sammen på Verdensdagen for psykisk helse og de sa at de ville gi meg pengene til dette.

At jeg har tatt meg av dem i alle år så nå er det tid for å ta meg av meg selv <3

Jeg har jo tenkt den tanken selv nå etter sistemann flyttet ut, men trodde jeg var alene om å tenke det 🙂

Så nå har prosjekt meg selv startet og jeg har trua på at jeg skal bli fikset 🙂

Denne her må man vel ta bilde av når man er i Oslo 🙂 Fin er`n.

Også er jeg litt fascinert av flammer, så disse måtte spares i ett bilde 🙂

Det var litt venting på bussen hjem. Mens jeg satt her så kom mer og mer følelsen av at ingenting hadde skjedd, og samvittigheten ovenfor barna holdt på å knekke meg.

Vi kom hjem og jeg kledde av meg sko og jakke i gangen. Gikk på stua og begynte ringe barna med en gang. Snakket med en etter en og pratet om at jeg følte det ikke hadde skjedd noe og at jeg helst ville gi pengene tilbake og blablabla 😀

Så sier sambo`n at han merket en forandring han også gikk han. Kom tilbake med en klut og spurte om jeg ville ha dem på panna. Det tok ett sekund før jeg forsto.

Når jeg har vært på Kiwi rett borti veien her en liten tur så starter angsten å presse på når vi kommer til kassa. Jeg må ha pauser på vei hjem fordi jeg ikke får puste. Og kler av meg jakke og sko på vei inn til sofaen. Der må jeg ligge en god stund, helst med en kald klut over panna 🙂 Mens jeg fokuserer på å ikke besvime og å huske å puste.

Vi reiste til Oslo ved 830 med buss og var hjemme igjen 2130 med buss. Hadde tatt trikk to ganger og gått i Oslo, ventet lenge i tillegg til å “besøke” ei jeg ikke har sett på mange, mange år.

Også er jeg ikke sliten en gang når jeg kommer hjem…og skravla går som ett uvær til alle 4 ungene 😀

Jeg må jo si meg enig i at det er en stor forandring som kanskje ikke har kommet helt av seg selv 🙂 For angstanfallet kommer hver gang på Kiwi og kom før coronaen da det hendte vi var i Kongsberg eller andre steder.

Skal teste med Kiwi tur senere i uka 🙂

Jo, også det med “du skal bare ha 40”.  Da jeg fortalte Berit det sa hun at “står det ikke noe i bibelen om 40”. Jeg søkte på det mens jeg ventet på sambo`n. Og det sto at 40 symboliserer prøvelser. Da vi kom hjem snakket vi om det og prøvde tolke. Enten er jeg ferdig med 40 år prøvelser, eller så starter de nå. Så kom sambo`n på den jeg likte og det er at det blir 40 dager med prøvelser i følelsene som er gjemt bort i meg. Det må opp og ut før jeg kan bli meg 🙂

Har ett håpe om finne tilbake til den jeg var før da jeg var ung/ung voksen. Er ikke så veldig begeistra for den jeg er blitt den siste tiden 🙂 Jobber med det.

Og i dag lå dette mosehjertet foran meg da jeg gikk ut med Pia 🙂

Det må jo være positivt 🙂

Føler du at du ikke kommer videre i livet, at det er uro og rot i deg selv så anbefaler jeg deg å ta en prat med  Berit. Jeg kjenner at hun har hjulpet meg med å begynne prosessen i meg selv for å få det bra med meg selv.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og fredelig natt.

Ta godt vare på deg selv.

Klemmer fra Hanne <3

Nyt sola…

Hei igjen 🙂

Nesten sommer ute i dag, sola viste seg fra sin beste side 🙂

Sambo`n spurte om jeg ville være med å gå en tur med Pia (katten)

Det ville jeg vettu 😀

Lenge siden vi gikk tur så nå var det kommet masse nye lukter som måtte sniffes på underveis 🙂

Det tar sin tid.

Så to fine fugler som satte seg. Tenkte at hvis jeg er veldig forsiktig nå så kanskje jeg greier få dem på ett bilde 🙂 Da jeg så på bildene da jeg kom hjem så så jeg hat det satt 4 fugler der 🙂

Fine små…

Albert ble med på tur 🙂

Jeg kom på at jeg må huske å puste, satte meg litt for å fokusere på det 🙂 La merke til det i dag at jeg begynner å holde pusten fra jeg setter på meg skoa for å gå ut.

Albert kom og gikk forbi meg. Da jeg ikke kom stoppet han og så på meg. Jeg reiste meg og gikk mot han, da mjauet han og “spurte” om det gikk bra 🙂 Også måtte vi kose litt. Da var det greit 🙂

Han har gjort sånn her hjemme å. Da jeg gikk ned fra verandaen og ut på plenen…helt alene, uten følge 😀 Da gikk han tett inntil føttene mine og så opp på meg og mjauet. Passet på hele veien på bakken og tilbake til verandaen igjen. Da var jeg trygg og han kunne slappe av 🙂

Koselig da, men jeg forstår ikke helt hvorfor 😀

Sånn…da var vi hjemme igjen. Selv om ikke Albert bor her så passet han på at jeg kom meg trygt hjem og inn 😀

Det hjelper ikke at sambo`n og Pia kom rett bak. De følger ikke godt nok med på om det skjer noe 😀
Jaja…

Godt å komme inn etter en fin tur med mange inntrykk gjennom øre, øyne og snute. Da trenger man en liten pause 🙂
Håper du også har hatt en fin dag og takk for turen 🙂

Ta vare på deg selv og de rundt det.

Klem fra Hanne <3

Regnvær er lik godt turvær…

Heihei 🙂

I dag fikk jeg ny aktivitetsklokke i posten. Den forrige sluttet å virke, har gledet meg til å få ny 🙂 Denne er litt mer avansert enn den andre å.

I dag er det godt regnvær, så da måtte jeg ut å gå tur. Spurte om sambon ville være med. Han overrasket med å si ja 😀 Er ikke så glad i regn som meg så jeg trodde jeg måtte gå alene 🙂

Da var vi hjemme igjen 🙂

Nå er jeg tørket og skal lage middag. Pasta, laks, gulrøtter og saus.

Takk for turen 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin kveld.

Klem fra meg <3

En god Lørdag…

Heihei 🙂

Håper du har hatt en god Lørdag 🙂

Dagen her har vært fin. Vi fikk levert 2 paller ved, har gått tur og jeg har dusjet. Så jeg er veldig fornøyd med dagen 🙂

Sambon kaster veden inn i skjulet. Prøvde seg på å “lure” noen til å gjøre det ved å legge ut innlegg på facebook om gratis trening. Men det var ikke noen respons gitt 😀 Så han må nok gjøre jobben sjøl.

Er så glad i skråningen ved Spar som har disse fine røde lyene innimellom alt det grønne 🙂

Her gikk vi forbi en sprek kar som satt på rullator og hvilte knea sine. Koste seg i det fine været og med turer før det blir vinter og snø sa han. Fortalte at han er 96 år og rullatoren er den beste oppfinnelsen 🙂

En liten koselig prat 🙂

Stoppet på Best og kjøpte oss is. Rart at det kan kjennes så fredelig ut å sitte der. Mitt i trafikken/rundkjøringa og med folk ved de andre bordene 🙂

Så innom Kiwi og handle litt.

En liten hvil da vi kom hjem før jeg greide gjøre det jeg har bestemt meg for 🙂 Dusje hver Lørdag.

Med det ønsker jeg deg en fortsatt fin kveld og en god helg 🙂

Ta vare på deg selv.

Klemmer fra meg <3

For noen er en liten topp en topptur…

Heihei 🙂

Ønsket og planen har lenge vært å gå tur over Haugen før vinteren kommer.

I da var dagen og jeg spurte sambon om han ville være med, og det ville han 🙂

Blide og klare for en litt lengre tur 🙂

Som overskrifta sier….

For noen er en liten topp en topptur 🙂

Ser på sosiale medier at det er veldig populært med ett sånt bilde på en topp. Så da tenkte jeg at det må jeg å ha 😀

Dette vet jeg ikke om er helt lov. Men jeg syntes de var så fine. Zoomet inn i en hage og tok bilde. Håper det er greit 🙂

Da var vi hjemme igjen og jammen meg er vi like bilde….og nå klare for sofaen 😀

Veien er ikke så lang. Også er det akkurat passe oppover og passe nedover. Liker denne runden 🙂

Takk for at du ble med 🙂

Ha en fortsatt fin kveld.

Klem fra meg <3

Løsningen finnes i fortiden og en prat…

Hei igjen 🙂

I går skrev jeg om redsel for å gå opp i andre etasje og å dusje…her.

I kveld tror jeg jeg har funnet ut hva grunnen er 🙂 En av grunnene i hvertfall, det kan jo være flere. Men det finner jeg utav etter hvert 🙂

I mange år har livet vært som å være i en evig karusell. Det har snurret rundt i full fart så ting ikke har funnet sin plass hverken i hodet eller ellers i kroppen.

Karusellen har hakket de siste årene, det har vært glimt av småting som har greid å trenge seg gjennom snurringen. Nå i sommer ble jeg pensjonert mamma 🙂

Og da fikk jeg plutselig…for det kom veldig plutselig på at yngste var blitt voksen og skulle flytte 🙂 Men da hadde jeg ikke noen andre enn meg selv å fokusere på og da har karusellen snurret saktere og saktere.

Nå er jeg kommet dit at jeg kan tenke i fortid, nåtid og fremtid. Til nå har jeg bare levd i nuet, fra minutt til minutt. Fortiden husker jeg ikke, fortiden vet jeg ikke noe om. Og fortiden har vært alt som har vært foran meg…mye kan skje fra nå og ett minutt frem i tid, og det vet jeg ikke noe om. Derfor har jeg ikke greid å forholde meg til det.

Nå har livet delt seg og jeg vil gjerne huske fortiden…fordi den har noe med hvordan jeg er nå i nåtiden. Og hvis jeg greier finne noen svar så kan jeg gjøre fremtiden til det jeg ønsker for meg og mine 🙂

Det er en ille god følelse å kjenne på 😀

I kveld har jeg snakket lenge med mora mi om fortiden, både min, hennes og litt mormor sin. Jeg ser helt klart at vi henger sammen som ringene i en kjetting.

Mine barn er også ringer i den kjettingen. Nå er det på tide å bryte den opp så vi kan få hver vår ring som er vår egen 🙂

Mor hadde lest innlegget mitt fra i går og da kom hun på noe som skjedde på badet i “gamlehuset” vårt. Jeg var 4-5 år og hun badet meg. Det var ett lite bad med ett lite vindu på veggen over badekaret. Dør inn til ett soverom og til do. Plutselig hadde strømmen gått og det ble kølsvart. Mor hadde bedt meg sitte helt rolig i badekaret mens hun skulle gå og sjekke sikringene. Da måtte hun gå gjennom en do og ut i gangen. Husker ikke om hun måtte inn i ett kott også, jeg har en følelse av at sikringsskapet var der inne. Glemte spørre mor om det. Jeg ble sittende igjen alene der i mørket.

Lyset kom tilbake og mor kom tilbake.

Men jeg kan tenke meg at for meg så var det så dramatisk at det har satt spor. Det føles helt riktig at det er i hvertfall en grunn til at jeg har den frykten for andre etasje og badekar 🙂

Dette treet står borte på torget og jeg synes det er så fint nå når høsten og mørket kommer 🙂

Det viser meg at selv om det er mørkt og kaldt så finnes det lys og varme der ute. Jeg må bare være åpen og tørre se det og ta i mot.

Jeg håper du finner ditt lys i mørket som gir deg visshet om at ett sted bak det tunge og triste så er det noe bedre. Hold fast i lysglimtene <3

Føler du deg fast i livets karusell. Prøv å finne ett punkt i kaoset som du kan fokusere på. Når du greier holde fast i det så vil du kjenne at karusellen snurrer roligere når du er på det stedet. Etter hvert greier du feste deg ved flere og flere punkter og du finner roen til å dele opp kaoset og begynne rydde i ett felt om gangen 🙂

Også håper jeg du har noen nær deg som du føler du kan snakke med. Som du kan spørre om det du lurer på. Som du kan si hva du tenker og føler til.

De er engler i hverdagen <3

For noen er du en engel <3

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

 

Ett flaut innlegg…og kanskje litt viktig…

Heihei 🙂

Joa, dette vet jeg er ett flaut innlegg. Men jeg tror det også er veldig viktig.

Det er kanskje ikke bare meg som har det sånn.

Aller først vil jeg takke Berit Hagbartsen for at hun tok seg tid til å prate med meg i mobilen på Torsdag. Hun hjalp meg veldig og jeg føler meg rolig og trygg 🙂

Facebook siden hennes heter Veien videre og den finner du her 

Denne trappa er mitt mareritt og det som er der oppe. Det føles som å gå opp rulletrappa på Tusenfryd, den som går nedover. Den blir bare lenger og lenger og det er nesten umulig å nå toppen. Det er ingenting der oppe. 2 soverom, 3 kott…også er det badet.

Jeg vet ikke hvorfor, men badet har jeg store problemer med.

Det er ikke så stort rom, langt og smalt. Ett skap som henger på veggen, en kommode, en stol, en do og dusjen i badekaret.

Av en eller annen grunn, jeg vet ikke hvorfor.

Som jeg har sagt før så husker jeg ingenting fra oppveksten min. Noe har kanskje skjedd meg på ett bad en gang, det dusjen var i badekaret.

Så det flaue…

Jeg har ikke turt å gå opp i 2. etg i over ett år nå…og av den grunn har jeg heller ikke dusjet på like lang tid. Det er jo ikke greit å si høyt så andre hører det, men sånn har det vært. Jeg har hatt så lyst til å gå opp og bli ordentlig rein. Men med en gang tanken og lysten har kommet har angsten slått til og klippet det av.

Hele kroppen gjør opprør. Og fordi jeg har levd med det i så mange år er jeg blitt veldig flink til å bare glemme alt.

Men…

Plutselig i kveld. Da kom lysten til å gå opp og dusje over meg. Jeg satt en stund og ventet på at kroppen skulle si i fra høyt og tydelig at det var en dum ide. Men det skjedde ingenting 🙂

Så da fant jeg fram det jeg trengte og prøvde meg på trappa. Kjente godt etter hvert trinn om kneet i hvertfall skulle nekte å gå opp, men det skjedde ikke det heller. Det var ikke vondt, og trappa var ingen rulletrapp som gikk andre veien 🙂

Tenkte først å ha døra åpen. Var redd lukket dør skulle trigge angsten. Men så tok jeg mot til meg å lukket den inntil, og det gikk helt greit.

Så da var det bare å sette i gang da. Gikk opp i badekaret og satte i gang dusjen. Alt i kroppen holdt seg helt rolig, og det var bare utrolig godt å kjenne det varme vannet renne fra hodet og ned 🙂 Såpet meg inn og skrubbet meg godt med børsten på bildet. Følte at mange år med angst og mye vondt ble vasket bort.

Kjente panikken da jeg vasket håret, lukket øynene og vannet sperret for ørene. Da måtte jeg forte meg å bli ferdig. Mistet kontrollen på det rundt meg.

Sier ikke at jeg kommer til å gå opp trappa flere ganger i uka, men hvis jeg greier gjennomføre det en gang i uka fremover. Så er jeg kjempe fornøyd 🙂

Jeg har hatt vann på kroppen den tiden jeg ikke har turt å gå opp trappa da, bare så det er sagt. Vi har vann, klut og såpe nede også 🙂

Jo, også gikk jeg inn på rommet til yngste sønnen som flyttet i sommer å…Da traff det meg litt at han virkelig har flytta. Rommet var jo så tomt 🙂

Også må jeg igjen anbefale sånne fidget toys til deg med angst og andre utfordringer. Jeg har med meg denne ringen når jeg er utenfor tryggheten hjemme. Nå har jeg hatt den med de siste gangene på butikken. I går kjente jeg angsten presse seg på da vi kom til kassa og skulle legge på varene. Tok meg en liten tur ut og trakk frisk luft. Trengte ikke så lange pausen. Da kunne jeg gå inn igjen å hjelpe med å pakke ned varene. Jeg fokuserer på følelsen av den ringen rundt fingrene. Jeg greide gå hele veien hjem uten pause, og jeg trengte ikke forte meg inn å legge meg på sofaen. Det holdt å sitte på en stol mens vi pakket ut varene 🙂

Fidget toys skulle vært utdelt hos alle psykologer, det er utrolig hvor mye ro disse små tingene gir.

Husk å ta en tur innom siden til Berit, Veien videre 

Jeg er helt sikker på at praten med henne er grunnen til at jeg har fått en ro i kroppen og frykten er borte. Må jo si det å da…at jeg har sovet 2 netter uten å ta smertestillende og beroligende 🙂

Jeg må fortsatt jobbe med psyken og prate mer, men føler meg tryggere på at jeg greier stoppe anfallene før de tar overhånd nå.

Jeg ønsker deg en fortsatt fin helg. Ta godt vare på deg selv.

Klemmer fra Hanne <3