Nøtteliten og Pia…

 

Hei du 🙂

Midt i vinterferien allerede..Vi har ikke gjort noen ting, bare hatt ferie alle 3 🙂

Nøtteliten har vært på besøk noen dager. Moro og se den sitter og spiser solsikkefrø 🙂

 

Pia fikk ny fin leke i posten…Hadde ikke tid til å vente på at den skulle bli montert så hun hang i tråden 😀 Det tok ikke lang tid før fjærene var spist opp…Tror ikke det er helt sunt, men ser ut som magen har tålt det 🙂

 

Også har hun funnet en ny leke. Hvis vi hadde giddi så hadde hun flydd rundt i huset hele tiden 😀 Hopper oppi så fort det er en mulighet for at noen vil fly med henne 🙂

 

Hun er nydelig da <3

Ønsker deg en god natt og en fin dag i morgen 🙂

Klem fra meg <3

Oslotur og Else Kåss Furuseth…

 

 Heihei 🙂

Til jul fikk samboer og jeg gavekort til Nationaltheaterert av ungene…Det brukte vi på Tirsdag 🙂 Jeg var inne og så hva som gikk der rett etter jul, men det var ingenting som falt i smak. Bare Else Kåss Furuseth, men alt var utsolgt. Tenkte at “tenk om hun kunne hatt ekstraforestilling”…Og plutselig en dag så fikk jeg en mail om at det skulle hun ha 😀

Logget meg inn og fikk billetter til 19. Februar kl 1900….Glede 🙂

Vi tok bussen til Oslo, møtte de to eldste sønnene mine og gikk litt rundt før vi skulle på teateret. Guttene dro hjem til eldste. Yngste ville ikke være med så han var hjemme.

Vi hadde en veldig fin kveld og forestillingen var kjempebra 🙂 Verdt pengene. Kommer den igjen så anbefaler jeg deg å gå 🙂 Jeg så første forestillingen hennes på nett, dette var like bra.

Takk til Else for en fin kveld…og noe å tenke på etterpå 🙂

 

Jeg har jo så ekstrem høydeskrekk at jeg må ha plasser langt fremme og helt utpå kanten. Fikk plasser på rad 12 og rett ved siden av utgangsdøra…Helt perfekt for meg…full kontroll 😀

Møtte guttene igjen når vi var ute og ruslet Karl Johan tilbake til busstasjon…Oslo er en fin by. Liker kvelden, mørket som ikke er mørkt pga alle lysene. Menneskene som er på vei til ett eller annet sted 🙂 Stemmer som kommer flyvende gjennom lufta og drar forbi…Noen gikk på skøyter…En ung gutt gikk forbi og lagde lyder, hadde nok tourettes kanskje. En gikk fort og pratet med seg selv…En tror jeg hadde tømt søppel, gikk med to store søppelsekker vekk fra ei søppelkasse. En politibil sto parkert på toppen av bakken..Folk snakket forskjellige språk. Det fine Freiaskiltet lagde lys som det har gjort i mange mange år….Narkomane som sitter mellom togstasjon og Oslo City. Butikkene med stativer utenfor.

Blir glad når jeg går sånn og observerer…Så mange forskjellige mennesker…Så mange liv, noen gode og noen vonde…Jeg har litt lett for å “stirre” på mennesker 🙂 Det er ikke det at jeg stirrer, men jeg blir så facinert av hvem de er, prøver å være eller hva de skjuler…Mennesker er spennende…I min verden så er mennesker innerst inne gode…Jeg blir litt borte i tankene på hvorfor den jeg ser kanskje ser lei seg ut, sint ut eller glad 🙂 Kanskje venter de på noen, de er på vei til eller fra noe, de rømmer fra noe eller noen…

En by er ett forunderlig sted og jeg stortrives i dem 🙂 Alle livene som lever der…Atmosfæren…Stemningen som forandrer seg fra gate til gate, sted til sted…Jeg er redd mennesker og lyder, men samtidig så gir det meg så mye å være på samme sted som mennesker og lyder…Vanskelig det der 😀

Håper du har hatt en fin uke så langt og at du ser frem i mot helgen 🙂

Ta vare på deg selv og de rundt deg….Gi deg selv en koselig oppmuntring, bare sånn fordi du fortjener det 🙂

Klemmer fra Hanne <3

Brød, genser og katt…også sola da….

Hei hei 🙂

Så er det helg igjen 🙂 En uke igjen så starter vinterferien her…Vi skal ikke noe, men venter på ferie allikevel.

Har begynt å bake brød sjøl. Fikk oppskrift av ei jeg har gått på skolen med..Det så så godt ut da hun la ut bilde. Jeg har aldri fått til gjærdeig så hadde ikke store trua på at dette skulle bli bra heller 😀 Men jammen meg. Det ble veldig godt.

Pia har det helt greit der nedi teppehaugen sin 😀

Yngste “bestillte” god gammeldags Mariusgenser av mormora i slutten av Januar..10 dager tok det og strikke delene, ett par dager ekstra til montering, oppskyll og tørk 🙂 også en dag eller to i posten.  Det gikk gruelig fort…Strikkepinner med racerfart 😀 Den passet perfekt og han  ble kjempefornøyd 🙂

Jeg har ikke vært ofte ute i vinter…Men i dag skulle jeg være med yngste til legen..Er jo veldig fint ute nå da…Også syntes asfalten litt innimellom og sola skinte…Har vært varmegrader og snøen har tint masse den siste uka…


Ole (sambo) var ute med Pia da vi kom hjem. Møtte oss ved postkassa 🙂

Sånn, det var litt herfra 🙂 Uka har vært stille og rolig…

Håper du også har hatt en bra uke…Ta vare på deg selv og de rundt deg. Hvis du har planer om fest og moro i helga så husk at du kan ha det moro uten for mye alkohol og rus….Ikke si og gjør noe du vil angre på resten av livet…Små ord og handlinger kan få store konsekvenser…

Bare sånn for å ha kommet med noen mammaformaninger sånn på slutten 😀

Ha en fortsatt fin Fredag og en riktig god helg 🙂

Klemmer fra meg <3

Kroppens reaksjoner….

Hei igjen 🙂

Jo, i kveld tenkte jeg skrive ned en tanke og en reaksjon 🙂

Tanken er at det blir sagt fra leger og andre at er man overvektig så er det bare å slanke seg. Da blir livet så mye bedre hvis man sliter psykisk og fysisk.

Men det gjelder ikke alle. De fleste vil nok få ett nytt liv ved å gå ned i vekt og bli “normal”. Men det gjelder ikke alle.

Vi  har lagt om kostholdet og kuttet veldig ned på søtsaker etter jul. Sambo`n har gått ned flere kilo. Jeg tør ikke veie meg. Ikke fordi jeg er redd for å ikke gå ned. Men fordi jeg er redd for at jeg skal ha gått ned.

Jeg kjenner jeg er livredd for en sånn forandring..Min psykiske sykdom, angst går ut på å være redd for oppmerksomhet. Redd for å bli sett. Redd for å bli snakket til. Redd for positiv oppmerksomhet. Samtidig som jeg kjenner på en veldig redsel for ikke å bli lagt merke til 🙂

En gang for mange år siden gikk jeg ned mange kilo. Det jeg husker med det var en enda litt større angst for å gå ut enn det jeg hadde følt før. Enda større angst for min egen oppførsel. Enda større angst for å bli sett. Det kjenner jeg på nå å. Jeg vil gjerne ned i vekt. Men jeg vil ikke ha alt det fører med seg.

Jeg kjenner gleden jeg kjente ved å gå opp igjen de kiloene jeg gikk ned sist…..Da ble jeg usynlig igjen.

Det er noe å tenke på for de som sier alt blir så mye bedre bare den overvektige går ned i vekt…Spør litt om hvilke følelser personen har i forhold til det. Hvis personen har angst…Hva vil vektnedgang gjøre med angsten…Det kan hende det trengs mer behandling enn bare det å slanke seg 🙂

Så var det reaksjonen…

Jeg satt oppe og pratet med gutta om forskjellig i kveld….Fikk en god overraskelse i dag. Begge gutta som har flyttet kom hjem i helga 🙂 Glede….

Jo…jeg satt og pratet med dem om ting som har skjedd for mange år siden. Ting jeg har grudd meg litt til å prate om. Det gikk helt fint og jeg føler vi hadde en god prat 🙂

Knut (16) drev nede og bakte pizza til oss. Jeg gikk ned, stoppet på kjøkkenet og sto og pratet med han og sambo`n. Plutselig begynte det å gå rundt i hodet. Bøyde meg ned, lukket øynene og lente panna på benken..Men det ble bare verre.

Skulle gå på stua og legge meg på sofaen litt. Men greide ikke gå selv. Alt gikk rundt og kvalmen kastet seg på. Sambo`n måtte holde meg fast og støtte meg til sofaen. Det fikk jeg lagt meg ned, lukket øynene og fokusert på å puste. Inn gjennom nesa og ut gjennom munnen. Sambo`n hentet en våt, kald klut. La den på panna og fortsatte puste….

Da roet det seg etter en stund….

Vet ikke helt om det bare er irriterende eller om det er litt facinerende at hjernen og nervene reagerer så på egentlig bare en bagatell…

Jeg greier ikke helt se på det som ett problem at jeg sliter sånn som jeg gjør…Det er noe med alt som gjør at jeg blir nysgjerrig på hvorfor og hvordan det skjer…I mitt hode så er det ikke noen grunn, men det må jo komme fra ett sted 🙂

Hadde jeg vært ung så skulle jeg jammen meg begynt med psykologi og nerve utdannelse av noe slag 😀

Hjernen er en underfundig maskin 🙂

Håper du har hatt en fin Lørdag 🙂 Ønsker deg en fortsatt fin kveld. Ta vare på deg og dine.

Klemmer fra meg

 

Søndag, barnebarn og god energi…

Heihei 🙂 

Utsikten fra kjøkkenvinduet…

Søndag igjen. Ny uke i morgen og en dag nermere vår og sommer 🙂 Det har vært strålende sol i dag. Fikk ett lite glimt av den da jeg endelig våknet 🙂 

Klokka var over 13 da jeg endelig slo opp øynene og oppdaget at jeg fortsatt sov 😀 De siste nettene har vært forferdelig urolige. Flukt i beina så de er umulige å holde i ro. Øynene halvåpne klare til å oppdage fare. Kroppen ligger på nåler klare til å forsvare seg i kamp…Mot hva vet jeg ikke 🙂 Er ikke redd for noe så det er ikke bevisst. Kan ha noe med at jeg er forkjølet og underbevisstheten føler seg utrygg…Tok i hvertfall en sobril i går kveld for å se om det hjalp….Det gjorde det, så jeg tenker klokka når jeg våknet er grei. Trengte sove rolig og ordentlig nå 🙂 Også er det jo Søndag. 

Hadde greit med energi når jeg våknet å. Spiste frokost også har jeg fått tørket ordentlig støv 🙂 Det trengtes…Blomstene fikk en omgang de å, så nå kan de puste igjen. 

Jaja, Er heldigvis ikke hver dag som starter så sent. 

Også ett bevis på at jeg har verdens fineste barnebarn <3 Lise Sofie (rosa) <3 Mathilde (lilla) <3 

Fikk lov av jentene å legge ut bilde 🙂 

De er så heldige at de kan dra opp på Fløyen å gå på ski 🙂 De er flinke til å bruke naturen og fjellene hele året. Koser seg ute med store og små venner, bål, telt og natur i nesten all slags vær 🙂 

Jeg er ikke overtroisk….men…det er noe med disse tallene på mobilen 😀 Noen ganger legger man ekstra merke til dem. Kan jo ønske meg noe når det skjer. Man vet jo ikke om det er sant som det sies. At det man ønsker seg når man ser sånne tall på mobilen det får man 😀 Har ikke skjedd ennå, men en dag…..

Pia ville så gjerne ut en dag så Ole fant frem båndet. Hun virret rundt og får det ikke fort nok på seg…Da han lukket opp døra ble det bråstopp…Det var ikke med i beregningen at vinteren lå helt inntil døra 🙂 Jeg løftet henne ut på trappa, men akkurat da kom det ett vindkast og blåste snø rett i ansiktet hennes. Fysjameg…..Det var ikke moro. Hun bråsnudde og løp inn til ovnen igjen 😀 

Knut bakte Croissant i går. Kjempegode 🙂 Lagde noen små firkanter med en sjokoladebit inni å. 

I dag blir det skikkelig Søndagsmiddag her…Brød 😀 Knut bakte surdeigsbrød i går, jeg har bakt brød, Ole kjøpte ett brød, også var det tilbud på rundstykker og horn en kveld på Spar. Da kjøpte vi noe av det å…Er jo begrenset hvor mye 3 personer greier spise av brød før det blir dårlig 😀 Det vi ikke får i oss blir god mat til fuglene etterhvert 🙂 

Ønsker deg en fortsatt fin Søndagkveld, håper dagen din har vært god 🙂 

Husk å gjøre noen “har lyst til ting” innimellom alle “må gjøre tingene”….Det er viktig. 

Klemmer fra meg <3 

Sånn er jeg…

Hei igjen 🙂

Hvordan er dagen din? Her er det ett veldig snøvær. Har vært ute å måka en gang. Da jeg kom til enden av veien så kunne jeg egentlig begynne på nytt igjen..Gadd ikke det da 😀 I gamle dager, den gang jeg var ung. Da syntes jeg det var moro å måke snø. Tok gjerne med meg naboens vei i samme sleng som jeg holdt på hos oss 🙂

Jaja, sånn forandrer seg. Er imponert over de som orker holde på som 20 åringer etter de har fyllt 50..Det er ikke jeg…Nå har jeg fått eg oppvaskmaskin og snøfreser. Og jeg har tatt dem i mot som nye familiemedlemmer 😀

Kan fortelle litt om meg selv da tenker jeg.

Som det står over her så heter jeg Hanne, jeg er 52 år. Mamma til 4 barn og mormor til 2. Datteren min er 29 og bor i Bergen, hun har to jenter på 6 og 8 år. Verdens fineste barnebarn, så vet dere det 😀 Jeg har 3 sønner. En på 28, samboer og bor i Oslo. En på 21 som bor i Drammen og en på 16 som bor her hjemme. De er også verdens fineste, bare så det er sagt 😀

Jeg er født på Strømmen. Flyttet til Lierfoss da jeg var lita, usikker på når. Ble i hvertfall storesøster da jeg var 4,5 til ei søster. Mellom oss er det en gutt, Rune. Han døde rett etter fødsel så vi ble aldri kjent med han. Tror han hadde vært en fin bror 🙂 Alltid savnet han.

Jeg gikk på Bjerkely folkehøyskole i 83/84. Av en eller annen grunn så har jeg glemt/fortrengt alt med barne og ungdomstiden. Husker veldig veldig lite, egentlig bare uvesentlige ting. Ting jeg ikke vet om jeg har hørt av andre eller ting jeg kanskje tror jeg husker og som jeg har fortalt om og om igjen, til de på en måte er blitt minner og sannheter.

Jeg vet innerst inne at folkehøyskoleåret er ett av mine beste år. Der fikk jeg venner jeg fortsatt har 36 år senere 🙂 En var vel en av mine beste venner der tror jeg. Trist men jeg husker ikke han heller….Bare vet at han var god og for snart 3 år siden da jeg var hos datteren min i Bergen. Han bodde der han å. Så spurte jeg om vi skulle treffes en dag…Det ble en veldig koselig dag. Barnebarna var med og vi møtte ei annen som også gikk på Bjerkely. Da vi kom hjem igjen den kvelden så vet jeg ikke hva som skjedde. Det var en eksplosjon i hele kroppen og jeg fikk ikke fred. Jeg måtte sende han ei mld og si han hadde klora seg fast i hodet mitt 😀 Etter den mld ballet det på seg og ikke lenge etter kom han hit og besøkte meg. Det endte med at han dro tilbake til Bergen, pakket det han ville ha med også flyttet han hit <3 Det er snart 3 år siden og jeg har ikke angret ett sekund på den mld jeg sendte da i Bergen 🙂 Han har vært god for hele huset her og oss som bodde her…

Jeg har vært sammen med 2 før han her. Faren til unga i 17 år og en annen i 9 år, sånn ca 🙂 Veldig mye positivt, men også veldig mye negativt de årene. Men som jeg tenker. Uten alle opplevelsene så hadde jeg ikke vært den jeg er i dag, og jeg hadde ikke hatt de unga jeg har..Så derfor er jeg takknemlig for alt jeg har opplvev, både positivt og negativt. Jeg føler det har gjort meg sterk når jeg trenger være sterk. Jeg har lært meg å si hva jeg mener og stå for det. Jeg har lært meg litt mer om meg selv og prøver finne ut hvorfor jeg er som jeg er….Den greia starta før jeg ble sammen med unga så det har ikke eksene skyld i…Han første er skyld i at muren min raste og at jeg ikke greide holde meg fast…Jeg ramlet ned i kjelleren og traff gulvet med full kraft….Det tar tid å komme seg opp derfra. Ihvertfall når man har problemer med å be om hjelp, og å finne følelsene sine….Han andre passet på så jeg aldri kom meg opp lenger enn til første trappetrinnet…Det ble ett slit å prøve gå i trappa når det var ord som raskt fikk meg ned igjen.

Alle følelsene forsvant…jeg følte ingenting…Jo, jeg følte oppgitthet og tristhet. Også låste jeg meg, stengte de egentlige følelsene inne. Smilte og “hadde det fint”.

Nå føler jeg jeg er kommet litt lenger opp i trappa, usikker på hvor mange trinn det er. Men ser døra ut i verden der på toppen..Det er ord nå å som får meg til å rase ned. Men jeg treffer ikke kjellern, jeg greier stoppe etter 2-3 trinn. Bruker ikke så lang tid på å komme meg dit jeg var heller 🙂

Jeg har vel slitt med angst og depresjon så lenge jeg kan huske, i hvertfall sosial angst…Det er det jeg husker fra ungdomstiden i koret, ungdomsforeningen, skolen, jobber. Egentlig alt jeg var med på….En forferdelig angst….Angst for lage lyder, for å måtte si noe, for å bli sett, for å være til bry, for å være plagsom. Egentlig bare for å være tilstede sammen med andre mennesker….Kjenner fortsatt på redselen for å lage lyder, bli hørt…..Tygge mat, drikke, puste, nyse, hoste, alle lyder som er helt normale for de fleste…Gir meg en vond redd følelse…

Jeg kjenner fortsatt usikkerheten ved å måtte gå på do eller gjøre andre ting når det er andre tilstede…Da jeg var lita holdt jeg meg så lenge det gikk før jeg gikk på do. På skolen eller andre steder der det var mennesker, hjemme å. Noen ganger greide jeg ikke holde meg så lenge og tisset i buksa…Var stor da jeg gjorde det, har ett vagt minne om det fra videregående til og med….Jeg turte ikke reise meg og gå på do når det var flere i rommet….Kjenner fortsatt på det når samboeren og jeg sitter på stua….Noen ganger kommer panikken i det jeg kjenner jeg må på do, eller noe annet som gjør at jeg må reise meg og gå…Kjenner jeg selv bedre nå så greier ta meg sammen. Men det er ingen god følelse.

Jeg vet jeg har gått 1-10 klasse, ett år handel og kontor på Flateby videregående skole og 0,5 år på Nes videregående…Barne og u.skolen tror jeg ikke var bra…Har blitt fortalt at jeg ble fysisk og psykisk mobbet. Husker ingenting av det så må bare stole på at det stemmer. Flateby tror jeg var ett bra år. Hvis jeg kjenner godt etter så angrer jeg på at jeg ikke fortsatte der i stedet for å begynne på Nes. Det ble en for stor skole for meg. Jeg tror jeg trivdes, men holdt bare ut ett halvt år.

Det var utdannelsen min 🙂

Jeg har hatt flere jobber, både gode og vonde…Flere vaskejobber. Det dumme med de er at garerober og doer ofte er gjemt bort nede i kjellere og litt innimellom…Det taklet jeg dårlig. Er ikke så gøy å gå på jobb når man egentlig trives, men gruer seg allikevel fordi man vet man må vaske doen.

Jeg gikk på AAP noen år. Så flyttet jeg til Hvittingfoss som hører til Kongsberg. Fikk saksbehandler på NAV og kom inn til Asvo for arb.trening…Det var greit det..Saksbehandlere hos Asvo var utrolig fin. God å prate med og hun hørte på hva jeg sa. Tok hensyn, men presset meg litt…Tror jeg var der 2 runder og jeg har vært på DPS flere ganger. Så skulle jeg på møte med begge saksbehandlerne i 2017. Vi skulle finne ut hva slags tiltak som passet meg videre. Da jeg kom dit så satt begge der, jeg gruet meg men tenkte jeg må jo bare gjøre som de sier 🙂 Da jeg fikk satt meg så sa de at de hadde startet møtet litt tidligere og bestemt at jeg skulle søke uføretrygd….Jaha…Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte fordi jeg har hørt at det er forferdelig vanskelig å få. Har ikke tenkt på at jeg skulle søke for orket ikke få avslag.

Det slapp jeg jo…..Jeg skulle ikke gjøre noe. De ordnet papirer og alt. Da det var tid for å lese gjennom papirene og signere så møtte jeg saksbehandler fra Asvo og det var det….For meg så ble det altfor lettvindt og jeg slet med å godta det. Vet om mange som virkelig skulle hatt uføre men som ikke får det. Som søker og søker, er igjennom en hel haug med utreninger…Jeg følte meg slem som ikke måtte gjøre noe, bare fikk…

Nå er jeg veldig glad jeg fikk det, selv om samvittigheten fortsatt gnager når jeg tenkre på det 🙂 Jeg fikk diagnosene angst, depresjon og PTSD. Siste psykologen sa at “dette her er blitt kronisk så du har best av å være hjemme og styre dagene dine selv”. Så nå gjør jeg det da 😀 Jobber med meg selv for å komme meg ut, gå turer, gå på butikken, ta buss, risikere å møte noen som stopper og prater…og mye mer.

Får panikk når noen prater med meg…Det eneste hodet er fullt av da er….hvorfor stoppet du og prater med meg….Også tenker jeg mye til meg selv….Nå må du slutte å prate, du kjeder personen, hvorfor sa du det, ikke hold hendene dine sånn, ikke stå med føttene dine sånn…ikke, ikke, ikke….Når jeg kommer hjem så begynner jeg å analysere og tenke…Hele turen ut, alt jeg sa og alt jeg gjorde skal gjennom en finhullet sil….Det er ikke mye som kommer gjennom som er godtatt…

Ett eksempel: Var ute og måket snø i stad. Naboen ropte og lurte på om det var noen vits, det snødde mer og mer. Jeg svarte at jeg ikke trodde det og at det jeg hadde gjort kunne taes på nytt igjen. Da hadde jeg allerede blacket ut og hørte langt borte at hun sa ett eller annet og at da får vi holde oss inne…..Nå når jeg tenker på det så føles det som en fantasi, noe som ikke har skjedd men som jeg bare har lagd inne i mitt eget hode….Sånn er det med det meste som skjer…I det det er over så føles det som en fantasi. Derfor er jeg veldig glad i å ta bilder av alt. Må dokumentere hva som skjer, så hodet mitt skal forstå at det har virkelig skjedd 🙂

Dette ble mye skriverier om meg….Tenker jeg høres helt skrullete ut…men ække det, ikke helt 😀

Hvis du orket lese alt så tusen takk 🙂

Legg gjerne igjen kommentar, det er koselig 🙂

Så da gir jeg meg for nå. Krysser fingrene for at jeg greier få den gamle bloggen over hit, kjenner jeg er fornøyd med mange av innleggene og at jeg blir lei meg hvis jeg ikke får det til 🙂

Ta godt vare på deg selv og husk at du er normal selv om du ikke lever ett A4 liv med jobb og ett stort sosialt nettverk og liv….Du lever livet ditt som du vil og så lenge du føler det er rett for deg så er det bra…Kjenner du det er ting du ikke liker så prøv å forandre på det. Det er ikke sikkert det går første gang, andre gang….men du får det til. Fordi det er noe du vil 🙂

Husk at du er ikke alene. Ta vare på de små tingene som skjer og nyt øyeblikkene.

Klemmer fra Hanne <3