I dag fikk jeg ny aktivitetsklokke i posten. Den forrige sluttet å virke, har gledet meg til å få ny 🙂 Denne er litt mer avansert enn den andre å.
I dag er det godt regnvær, så da måtte jeg ut å gå tur. Spurte om sambon ville være med. Han overrasket med å si ja 😀 Er ikke så glad i regn som meg så jeg trodde jeg måtte gå alene 🙂
Sambon kaster veden inn i skjulet. Prøvde seg på å “lure” noen til å gjøre det ved å legge ut innlegg på facebook om gratis trening. Men det var ikke noen respons gitt 😀 Så han må nok gjøre jobben sjøl.
Er så glad i skråningen ved Spar som har disse fine røde lyene innimellom alt det grønne 🙂
Her gikk vi forbi en sprek kar som satt på rullator og hvilte knea sine. Koste seg i det fine været og med turer før det blir vinter og snø sa han. Fortalte at han er 96 år og rullatoren er den beste oppfinnelsen 🙂
En liten koselig prat 🙂
Stoppet på Best og kjøpte oss is. Rart at det kan kjennes så fredelig ut å sitte der. Mitt i trafikken/rundkjøringa og med folk ved de andre bordene 🙂
Så innom Kiwi og handle litt.
En liten hvil da vi kom hjem før jeg greide gjøre det jeg har bestemt meg for 🙂 Dusje hver Lørdag.
Med det ønsker jeg deg en fortsatt fin kveld og en god helg 🙂
I mange år har livet vært som å være i en evig karusell. Det har snurret rundt i full fart så ting ikke har funnet sin plass hverken i hodet eller ellers i kroppen.
Karusellen har hakket de siste årene, det har vært glimt av småting som har greid å trenge seg gjennom snurringen. Nå i sommer ble jeg pensjonert mamma 🙂
Og da fikk jeg plutselig…for det kom veldig plutselig på at yngste var blitt voksen og skulle flytte 🙂 Men da hadde jeg ikke noen andre enn meg selv å fokusere på og da har karusellen snurret saktere og saktere.
Nå er jeg kommet dit at jeg kan tenke i fortid, nåtid og fremtid. Til nå har jeg bare levd i nuet, fra minutt til minutt. Fortiden husker jeg ikke, fortiden vet jeg ikke noe om. Og fortiden har vært alt som har vært foran meg…mye kan skje fra nå og ett minutt frem i tid, og det vet jeg ikke noe om. Derfor har jeg ikke greid å forholde meg til det.
Nå har livet delt seg og jeg vil gjerne huske fortiden…fordi den har noe med hvordan jeg er nå i nåtiden. Og hvis jeg greier finne noen svar så kan jeg gjøre fremtiden til det jeg ønsker for meg og mine 🙂
Det er en ille god følelse å kjenne på 😀
I kveld har jeg snakket lenge med mora mi om fortiden, både min, hennes og litt mormor sin. Jeg ser helt klart at vi henger sammen som ringene i en kjetting.
Mine barn er også ringer i den kjettingen. Nå er det på tide å bryte den opp så vi kan få hver vår ring som er vår egen 🙂
Mor hadde lest innlegget mitt fra i går og da kom hun på noe som skjedde på badet i “gamlehuset” vårt. Jeg var 4-5 år og hun badet meg. Det var ett lite bad med ett lite vindu på veggen over badekaret. Dør inn til ett soverom og til do. Plutselig hadde strømmen gått og det ble kølsvart. Mor hadde bedt meg sitte helt rolig i badekaret mens hun skulle gå og sjekke sikringene. Da måtte hun gå gjennom en do og ut i gangen. Husker ikke om hun måtte inn i ett kott også, jeg har en følelse av at sikringsskapet var der inne. Glemte spørre mor om det. Jeg ble sittende igjen alene der i mørket.
Lyset kom tilbake og mor kom tilbake.
Men jeg kan tenke meg at for meg så var det så dramatisk at det har satt spor. Det føles helt riktig at det er i hvertfall en grunn til at jeg har den frykten for andre etasje og badekar 🙂
Dette treet står borte på torget og jeg synes det er så fint nå når høsten og mørket kommer 🙂
Det viser meg at selv om det er mørkt og kaldt så finnes det lys og varme der ute. Jeg må bare være åpen og tørre se det og ta i mot.
Jeg håper du finner ditt lys i mørket som gir deg visshet om at ett sted bak det tunge og triste så er det noe bedre. Hold fast i lysglimtene <3
Føler du deg fast i livets karusell. Prøv å finne ett punkt i kaoset som du kan fokusere på. Når du greier holde fast i det så vil du kjenne at karusellen snurrer roligere når du er på det stedet. Etter hvert greier du feste deg ved flere og flere punkter og du finner roen til å dele opp kaoset og begynne rydde i ett felt om gangen 🙂
Også håper jeg du har noen nær deg som du føler du kan snakke med. Som du kan spørre om det du lurer på. Som du kan si hva du tenker og føler til.
Aller først vil jeg takke Berit Hagbartsen for at hun tok seg tid til å prate med meg i mobilen på Torsdag. Hun hjalp meg veldig og jeg føler meg rolig og trygg 🙂
Facebook siden hennes heter Veien videre og den finner du her
Denne trappa er mitt mareritt og det som er der oppe. Det føles som å gå opp rulletrappa på Tusenfryd, den som går nedover. Den blir bare lenger og lenger og det er nesten umulig å nå toppen. Det er ingenting der oppe. 2 soverom, 3 kott…også er det badet.
Jeg vet ikke hvorfor, men badet har jeg store problemer med.
Det er ikke så stort rom, langt og smalt. Ett skap som henger på veggen, en kommode, en stol, en do og dusjen i badekaret.
Av en eller annen grunn, jeg vet ikke hvorfor.
Som jeg har sagt før så husker jeg ingenting fra oppveksten min. Noe har kanskje skjedd meg på ett bad en gang, det dusjen var i badekaret.
Så det flaue…
Jeg har ikke turt å gå opp i 2. etg i over ett år nå…og av den grunn har jeg heller ikke dusjet på like lang tid. Det er jo ikke greit å si høyt så andre hører det, men sånn har det vært. Jeg har hatt så lyst til å gå opp og bli ordentlig rein. Men med en gang tanken og lysten har kommet har angsten slått til og klippet det av.
Hele kroppen gjør opprør. Og fordi jeg har levd med det i så mange år er jeg blitt veldig flink til å bare glemme alt.
Men…
Plutselig i kveld. Da kom lysten til å gå opp og dusje over meg. Jeg satt en stund og ventet på at kroppen skulle si i fra høyt og tydelig at det var en dum ide. Men det skjedde ingenting 🙂
Så da fant jeg fram det jeg trengte og prøvde meg på trappa. Kjente godt etter hvert trinn om kneet i hvertfall skulle nekte å gå opp, men det skjedde ikke det heller. Det var ikke vondt, og trappa var ingen rulletrapp som gikk andre veien 🙂
Tenkte først å ha døra åpen. Var redd lukket dør skulle trigge angsten. Men så tok jeg mot til meg å lukket den inntil, og det gikk helt greit.
Så da var det bare å sette i gang da. Gikk opp i badekaret og satte i gang dusjen. Alt i kroppen holdt seg helt rolig, og det var bare utrolig godt å kjenne det varme vannet renne fra hodet og ned 🙂 Såpet meg inn og skrubbet meg godt med børsten på bildet. Følte at mange år med angst og mye vondt ble vasket bort.
Kjente panikken da jeg vasket håret, lukket øynene og vannet sperret for ørene. Da måtte jeg forte meg å bli ferdig. Mistet kontrollen på det rundt meg.
Sier ikke at jeg kommer til å gå opp trappa flere ganger i uka, men hvis jeg greier gjennomføre det en gang i uka fremover. Så er jeg kjempe fornøyd 🙂
Jeg har hatt vann på kroppen den tiden jeg ikke har turt å gå opp trappa da, bare så det er sagt. Vi har vann, klut og såpe nede også 🙂
Jo, også gikk jeg inn på rommet til yngste sønnen som flyttet i sommer å…Da traff det meg litt at han virkelig har flytta. Rommet var jo så tomt 🙂
Også må jeg igjen anbefale sånne fidget toys til deg med angst og andre utfordringer. Jeg har med meg denne ringen når jeg er utenfor tryggheten hjemme. Nå har jeg hatt den med de siste gangene på butikken. I går kjente jeg angsten presse seg på da vi kom til kassa og skulle legge på varene. Tok meg en liten tur ut og trakk frisk luft. Trengte ikke så lange pausen. Da kunne jeg gå inn igjen å hjelpe med å pakke ned varene. Jeg fokuserer på følelsen av den ringen rundt fingrene. Jeg greide gå hele veien hjem uten pause, og jeg trengte ikke forte meg inn å legge meg på sofaen. Det holdt å sitte på en stol mens vi pakket ut varene 🙂
Fidget toys skulle vært utdelt hos alle psykologer, det er utrolig hvor mye ro disse små tingene gir.
Husk å ta en tur innom siden til Berit, Veien videre
Jeg er helt sikker på at praten med henne er grunnen til at jeg har fått en ro i kroppen og frykten er borte. Må jo si det å da…at jeg har sovet 2 netter uten å ta smertestillende og beroligende 🙂
Jeg må fortsatt jobbe med psyken og prate mer, men føler meg tryggere på at jeg greier stoppe anfallene før de tar overhånd nå.
Jeg ønsker deg en fortsatt fin helg. Ta godt vare på deg selv.
Ryddet i noen skuffer i går og fant en blå teip som jeg kjøpte for mange år siden. Den var fin å feste bandasje etter operasjon. Da jeg hadde lagt meg tenkte jeg på at det går jo an å teipe skader nå…moderne tider vettu. Søkte på youtube og fant noen videoer som viste hvor og hvordan teipen skal sitte.
Så da jeg sto opp satte jeg i gang. Teipet i vei. Forsto ikke hvordan jeg skulle greie kjenne 90, 50 og 25 % strekk. Men, men 🙂
Fikk da satt på 3-4 remser der jeg trodde de skulle sitte. Da var kneet klart til å testes om det godtok behandlingen 😀 Det gjorde det vettu. Var litt vondt i blant, men ikke sånn som før.
Da var det klart for å teste enda mer. Jeg spurte om sambon ville være med å gå en tur, og det ville han. Så da gikk vi til brygga, langs Lågen, om Best, innom apoteket og kjøpte mer teip og hjem igjen 🙂
Kneet prøvde seg, men måtte gi seg.
Lykke 🙂
Håper det holder noen turer til rundt der også skal jeg prøve om Haugen igjen. Klarer jeg det så har ett sommerønske gått i oppfyllelse 🙂
Vi stoppet på Best og spiste en is. Det satt noen ved alle bordene og denne lille her gikk fra bord til bord og studerte oss som satt der. Alle spiste bare is. Men da den kom til siste bordet og fikk studert litt han som satt der og hva han spiste. Så hoppet den opp på bordet og satte seg rett foran mannen…Han spiste ordentlig mat…Burger/pølse 😀
Jeg syntes litt synd på den for mannen spiste alt selv og gikk uten å dele en liten smule en gang.
Veldig fornøyd med turen 🙂
Teipe igjen i morgen og ta en ny tur.
Håper dagen din har vært god å 🙂
Ønsker deg en fredelig natt og en god dag i morgen.
Har vært utenfor sentrum her en gang siden før covid kom i fjor og det var i Juli da vi var og fikk første dose vaksine 🙂 Da trenger man ikke dra så langt for å føle man er ute i verden 😀
Fint over brua på Efteløt 🙂
Er så glad for at vi fikk taxi til og fra. Angsten min hadde nok med å forholde seg til ett rom fullt av mennesker. Det hadde vært vanskelig å skulle tatt buss og hatt flere timer venting i tillegg. Hadde gjort det hvis jeg måtte. Men da hadde jeg vært ødelagt hele helga.
Så takk for at vi har det helsevesenet vi har og at vi for det meste får den hjelpen vi trenger 🙂
Fant litt høst da vi satt ute å ventet på at klokka skulle bli 11.
Jeg savner veldig å gå turer nå når høsten er her og naturen pynter seg med fine farger 🙂 Men det ene kneet vil ikke bli bra. Trener beina nesten hver dag og har smurt med votarol. Det vil visst ikke ut på turer, gir seg ikke med å verke når det blir brukt 🙂
Jeg får greie meg med høsten som er rundt huset her, det er fint det å 🙂
At en sånn liten ting skulle virke og gjøre angsten roligere. Fin oppfinnelse 🙂
Stryke fingrene på den og kjenne teksturen. Og ha den rundt fingeren til det begynner gjøre litt vondt, bytte finger og gjenta. Glemte litt alle som satt i samme rom.
Dose to tatt, vente 20 min.
Liker hvordan det er her. Blir fulgt inn i ett rom og der sitter man til man er helt ferdig. Ei sto og fulgte med på tiden og ga beskjed når det hadde gått 20 min. For meg som blir stressa hvis det er mye frem og tilbake og ting jeg må følge med på selv så var dette helt perfekt 🙂 Min oppgave var å rulle opp genserermet og huske på å puste 😀
Også hjalp det å spille mens jeg ventet, da forsvant menneskene rundt 🙂
Fant litt høst da jeg gikk til apoteket å 🙂
Taxi kjørte oss helt til Kiwi døra, det var god service 🙂 Alltid forberedt, handlet det vi trenger i helga bare sånn i tilfelle det kommer noen bivirkninger og slår oss ut. Tenker vi er så gamle at det ikke blir noe…Men min katastrofetenkning sier at hvis jeg ikke forbereder meg på det verste så kommer det til å skje. Derfor er jeg alltid klar for verste 😀
Da skjer det sjelden noe 🙂
Da er det blitt kvelden og snart middag, ostepølse i lompe.
