https://sumo.tv2.no/programmer/fakta/et-intervju-med-min-fars-drapsmann-1588173.html?showPlayer=true
https://pod.space/allevaredager/da-pappa-ble-drept
Denne dokumentaren og podkasten bør sees/høres.
Tusen takk til begge to for at dere står frem, er åpne og ærlige om det som skjedde og har skjedd etterpå.
At dere er akkurat de dere er.
Det er vondt, men samtidig veldig godt å høre dere fortelle.
Hør på hva Eskild sier
vi kan ikke leve med hat.
Jeg er så enig.
Alt/det meste kan tilgis. Man må finne sin måte å bearbeide det på og det er ingen måte som er feil.
Og man må bruke tid.
Vi mennesker…eller nordmenn siden det er sammen med dere jeg oppholder meg og opplever…Vi er så flinke til å være der for andre…på sosiale medier.
Vi deler og legger ut ting som har med psykisk helse og gjøre. Ting som viser at vi støtter opp om medmenneskelighet og hvor viktig det er å høre og se mennesker.
Vi vet veldig godt hvordan det bør være og vi tror vi hjelper når vi viser vår støtte med alle delingene våre på facebook.
Men vi gjør jo ikke det.
Vi hjelper ingen.
Hvis vi ikke ute i den virkelige verden åpner øynene, ørene og hjertene våre,
så har ikke delingene noe å si.
Og det gjelder ikke bare våre aller nærmeste, de er det oftest greit å vise omtanke…Hvis det ikke går for lang tid da…Sorg og sinne bruker ofte veldig lang tid på å roe seg ned. Og for mange så er det vanskelig å forstå at det ikke kan gå fortere. Når man har hørt noen snakke om det om og om igjen i noen uker så blir man lei og mener at nå MÅ da personene være over det…
Det funker ikke sånn.
Ting som har skjedd i mitt liv har gjort meg livredd og sint.
Men jeg har aldri hatet.
Det ligger i kroppen min og jeg kan ta det frem i blant. Snakke om det og kjenne på følelsene.
Men
Jeg lar det ikke ta over livet mitt.
Det har hemmet meg fra å leve
men
det har ikke ødelagt livet mitt.
Det har ikke overskygget alt det gode som også skjedde.
La det de gode hendelsene blande seg med de vonde.
De vonde vil ikke bli borte,
men
de blir litt lettere å bære <3
Vær stolt av arrene dine.
Tilgi.
Ikke la hendelser overta livet ditt.
Tilgi
men ikke glem.
Ikke glem å tilgi deg selv også. Det kan være vanskeligere enn å tilgi andre.
Vær mot andre sånn som du vil andre skal være mot deg.
Klem fra Hanne <3
Gode tanker. Ja, det er å tilgi er å hjelpe og være god mot seg selv. Når vi ikke tilgir, er det vi som har mest vondt. Alle kan gjøre feil så det bør være rom for tilgivelser
Takk <3
Helt enig. Alle kan gjøre feil og man skal ikke dømme dem for hardt med en gang. Man må få mulighet til å prøve gjøre godt i igjen det man gjorde og å forandre seg.
Jeg så intervjuet på God Morgen Norge, og det var en sterk historie, og det sier så mye om gutten som ble frarøvet sin far at han tilgir drapsmannen.
Når han kan tilgi farens drapsmann må vi mennesker klare å tilgi hverandre for små filleting som oppstår, og ikke være så hardhjertet som vi kan bli.
Ønsker deg en kjempefin tirsdag 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Veldig sterk. Synes begge er store mennesker, både for å være åpen og ærlig om hva han har gjort, og for å tilgi og være sammen med han som gjorde det.
Det er jeg enig i. Vi har så lett for å henge oss opp i små ting. Og se det negative i ord og handlinger, som kanskje ikke er så store hvis vi tenker oss om.
Vi dømmer andre altfor fort.
Takk det samme til deg, kos deg i høstkvelden 🙂
Klemmer tilbake.