Siste undersøkelse og mange gleder….

Hei igjen…

Hvordan har du det?

Nå er siste undersøkelsen tatt og i morgen faller dommen…tror jeg.

Jeg var sikker på at jeg ikke ville vite noe før etter operasjonen, men så er jeg ikke helt sikker allikevel 🙂

Jeg er så nysgjerrig og liker ikke overraskelser så godt…da er det kanskje like greit å få vite alt med en gang…

Vi får se…se an legemenneskene jeg skal snakke med…Kjenne litt på energiene og følelsene når jeg sitter der 🙂

Glede nr 1 🙂

Jeg ser de som driver med scrapbooking river i papir…har prøvd og funnet ut at jeg absolutt ikke er en river 😀 Får helt angst av ikke rette rufsete kanter. Har en liten bit i boka som er revet. Det er så dumme ark så det går ikke an å ta det ut igjen…Biten blir en på minnelse om at jeg er en klipper 😀

Klistret på noen viktige ord jeg må huske på fremover nå.

Jeg vet det kommer mye smerte fremover. Både pyskiske og fysiske…

Vær så snill. Nyt den uunngåelige smerten. 

De ordene blir viktige å huske på fremover.

Glede nr 2 🙂

Denne har vokst masse siden vi flyttet. Den blomstret i Hvittingfoss, jeg var litt redd den ikke skulle gjøre det når den ble flyttet.

Men nå har den kommet med en stilk med fine gule blomster 🙂

I går kveld var det ct med kontrast.

Glede nr 3.

Ble møtt av verdens hyggeligste dame…Eller jente. De ser jo ut som de nettopp har gått ut av ungdomsskolen alle disse sykehusmenneskene nå 🙂

Da jeg la meg ned på benken og kikket opp i taket så var det ett kjempefint bilde av himmel med skyer og trær der…Det var som å ligge under åpen himmel. Noe så fint 🙂

Så var det å vente i 20 min pga kontrasten…også ferdig.

Dette likte jeg…Så disse fotsporene da jeg gikk inn men leste ikke hva det sto. Da jeg skulle gå igjen gikk det ei foran meg som stoppet opp og tråkket på…Da leste jeg og de er jo der for å åpne dørene…Så smart 🙂

Rakk akkurat å sette meg ned for å vente på taxi da han ringte og sa han sto utenfor 🙂

Glede nr 4.

Da vi stoppet utenfor her begynte jeg å skjelve. Gikk ut av bilen og det ble bare verre og verre. Greide nesten ikke gå inn. Jeg mistet helt kontroll på kroppen. Kjevene rista så jeg nesten ikke greide snakke. Hele kroppen rista, hver eneste muskel vibrerte…

Ble litt urolig for at var en reaksjon på kontrasten. Men det var så lenge etter, og hun som satte den hadde sagt at hvis man fikk en reaksjon så kom den som regel med en gang.

Jeg fikk hakket frem at Ole sambo skulle hente vektdyna mi og legge over meg…

Så da lå jeg på sofaen under teppe og vektdyne i ca 30 min og rista…

Ole putta i meg en sjokoladebit sånn i tilfelle det var som mr kontrasten at den kunne virke på blodsukkeret.

Det var veldig ubehagelig da det sto på. Jeg har aldri mistet sånn kontrollen…

Jeg er veldig glad for at det skjedde. Kroppen sa i fra at nå har jeg vært sterk og gjennomført alt jeg skulle, så nå lar jeg musklene slippe taket og slappe litt av igjen…

Veldig glad den valgte å gjøre det av seg selv. For jeg tror jeg hadde glemt det hvis jeg skulle huske å be den om det 😀

Når Susi høre jeg setter føttene i gulvet om morgenen kommer hun i full fart og opp i senga for å stjele til seg varmen før den forsvinner 🙂

Dagen startet veldig bra i dag å.

Våknet ved 8 tiden og lå våken til rundt 9. Så sovnet jeg igjen…Da jeg våknet var klokka 1045…Det trengte jeg 🙂

Så ringte ei venninne. Jeg sendte mld og sa jeg skulle ringe tilbake. Bare stå opp først 🙂

Rakk akkurat å slippe ut ei katte så ringe det på døra…og der sto hun <3

Det var glede nr 2 og klokka var ikke 12 ennå 🙂

Snakker med henne i tlf nesten hver dag, men det var en glede og se henne igjen også…Og hun hadde med masse gaver. Det ble boller til frokost…Så blir det nok Napoleonskake til lunsj 😀 Kylling eller pølser til middag og sjokolade til dessert…

Ikke den sunneste dagen…men jammen meg så synes jeg vi fortjener det både sambo og jeg nå. Det kommer nok dager etter i morgen som ikke blir så gode 🙂

Da ønsker jeg deg en fortsatt god Onsdag. Stopp litt opp og se deg rundt. Samle gode minner og små gleder 🙂

Klem fra Hanne <3

Selvhjelpsbøker og personlig utvikling…

Hei…

Ser at nå er det lenge siden jeg har tenkt litt 🙂

Så nå kommer det en tanke eller to…

Jo, jeg tenker…og har tenkt ganske lenge.

Hører boka til Audun Myskja, Finn din indre kraft.

Trekk pusten dypt inn gjennom nesa…pust ut med munnen. Pust inn lys og gode energier, pust ut alt du ikke trenger bære på. Hvordan i alle dager gjør man det da. Jeg greier ikke se for meg hva jeg puster inn og ut. Det er luft som kommer inn, og det er luft som går ut…Oksygen og karbondioksid.

Lyset blir igjen utenfor og mørket holder seg godt fast på innsiden.

Jeg har ingen fantasi til å se noe mer enn det.

Han snakker om tankefeltterapi. Tapping på forskjellige punkter på kroppen for å fjerne blokkeringer og løsne på det som er stengt inne i kroppen. Det gjør meg jo livredd. Tenk om det løsner alt og alt jeg ikke husker kommer ut. Jeg har jo mann og katter i huset og kan ikke få totalt sammenbrudd…Kunne ikke fått det om jeg hadde vært alene heller. Jeg hadde jo vært tilstede. Det er like ille som om andre er det.

Hvis jeg kunne gått ut også, da kunne jeg brutt sammen. Eller gjort andre ting, som å jobbe med følelsene som er i meg og få en reaksjon på de..

Han snakker om meditasjon og at man skal slappe helt av og gå langt inn i seg selv. Ikke tenke på noe, bare la det som kommer komme. Jeg er livredd for det som kan komme. Jeg aner ikke hvem jeg har vært eller hvem jeg er, og er livredd for å møte på den personen. Siden den personen har slettet nesten hele livet mitt fra minnet, tenk om den bestemmer seg for å beholde meg der inne i meg selv. Jeg kan ikke stole på at jeg slipper meg ut igjen hvis jeg dykker dypt inn i meg selv.

Jeg har ikke lyst til å bli der inne og måtte forholde meg til meg resten av livet.

Tanken på å skulle gjøre disse tingene gir en følelse av å ha klatret opp ett høyt fjell. Ikke ha noe pust igjen eller styrke i kroppen. Også stuper man rett ut i ingenting for så å lande langt utpå havet. Med hodet først, helt uten pust og kraft.

Men jeg dør ikke, det vet jeg jo. Så jeg blir liggende der under vann.

Ikke død…Ikke levende.

Nå kom en annen tanke…

Det er lenge siden jeg stupte ut fra det fjellet. Har ligget det under vann i mange år.

Det er livet

Det var tankene som rotet til konsentrasjonen mens jeg hørt på boka.

Konklusjon…

Slutt og høre på selvhjelpsbøker og bøker om personlig utvikling…De bare roter det til enda mer i hodet mitt 🙂

Da skal jeg høre ferdig boka, sånn ca 1 time igjen. Skumlere en å høre på krim 🙂

Ønsker deg en fortsatt god kveld, en god natt og en riktig god dag i morgen.

Nyt helga og husk deg selv i alt du skal rekke å gjøre.

Klem fra Hanne <3

Bare noen energitanker som måtte ut…

Heihei 🙂

Nå er det lenge siden sist jeg hadde noe å skrive om.

Men nå har sambo`n og jeg diskutert litt 🙂

Denne vinteren har jeg ikke gjort mer enn jeg må gjøre, jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært ute av huset. Jeg har prøvd å jobbe med meg selv og finne ut hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor jeg ikke husker noe. Prøvd å finne meg selv langt der inne i meg som jeg absolutt ikke har noe ønske om å finne og bli kjent med…

Jeg har sovet lite fordi det er om natten i mørket alene det er lettest å komme i kontakt med meg og fortiden…Da det er lettest å “se og høre” følelsene.

Jeg har vært innom barneskolen, ungdomsskolen og 5 hus jeg har bodd i og kirken faren min er begravd ved. Og det har vært fint 🙂 Jeg har fått kvittet meg med mye negativt. Ikke klare bilder av ting som har skjedd, men følelser kanskje. En grå, tung masse som har klemt om meg både inni og utenpå. I og utenfor kirken sammen med faren min var det bare positivt.

Det kjennes så dumt ut å fortelle om dette, det er bare ting som skjedde i mitt hode. Og jeg slites mellom at jeg virkelig opplevde det og at det bare skjedde fordi jeg ville det skulle skje…Jeg heller litt mot at jeg begynner bli bittelitt gal…men, det får så være 🙂

Også har jeg prøvd å sette meg litt inn i dette med det alternative. Det med evner man kan ha og hvordan komme i kontakt med seg sjøl og alt mulig annet de driver med.

Prøvd å høre på bøker på storytel om dette. Det gikk fint en stund, så ble det mer og mer snakk om energier. Også er det mye jeg og meg, da detter jeg ut. Jeg har ingen tanker om meg.

Sambo`n og jeg begynte prate. Har diskutert det før og vi blir ikke enige 🙂

Jeg blir super stressa, lei meg, sint og kjemperedd når jeg begynner tenke på og prate om disse alternative tingene…

Jeg kjenner jeg misliker veldig at jeg har en aura og chakraer…hvis det finnes. I mitt hode er det ingen beviser for det, så da tror jeg ikke helt på det, samtidig som jeg ikke kan avskrive at det er der.

Hvis det finnes så liker jeg ikke at jeg sprer mine energier hver gang jeg er i nærheten av andre mennesker, eller snakker med noen i telefonen eller chatter med noen…Eller skriver her i bloggen…

Det gjør meg redd.

Jeg søkte på hvordan man skrur av eller stenger inne disse energiene. Men det eneste som kommer opp er hvordan beskytte seg mot andres energier…Jeg blåser i det…Jeg vil beskytte andre mot mine energier.

Sambo`n kom med ett eksempel…

Hvis du kommer ny til ett sted med flere mennesker også er det en som ikke liker deg og ikke vil ha deg der…Han mener at den ene er problemet og at den ikke skal tas hensyn til. Man skal gå inn i gruppen og være høflig mot den ene personen, uten å forholde seg mer til den.

Jeg mener jeg er problemet og at jeg da må trekke meg tilbake og ikke presse meg på.

Jeg blir også mer og mer sikker på at jeg ikke har sosial angst som psykologen sa…De er ikke så gode på å stille diagnoser, de velger letteste løsningen. Eller de har kanskje ikke noen annen forklaring fordi de ikke snakker ordentlig med pasientene og finner ut av hva de egentlig føler.

Jeg er ikke redd for andre mennesker. Jeg har ikke problemer med å snakke med dem. Det er det jeg ubevisst gir disse menneskene jeg møter av negativitet jeg er livredd for.

Sambo`n leste at hvis man møter andre mennesker med positiv holdning og positive ord så vil de få en positiv følelse og ha det bra.

Men…

Det derre med disse energiene. Det er jo ubevisste utstrålinger. Da aner jo ikke jeg hva jeg sender ut. Det er en stor sjanse å ta, kanskje det går bra, kanskje ikke…

Samvittigheten min tillater meg ikke å ta sånne sjanser 🙂

Så, jeg har kommet fram til at jeg må lære meg å stenge disse energiene inne, aller helst skru dem av. Men da dør jeg visst i følge sambo`n. Det ville vært dumt, føler meg ikke helt klar for det ennå 🙂 Da får jeg prøve trekke de inn i meg selv og stenge dem inne i stedet. I hvertfall hvis jeg skal ut av huset og risikerer å møte andre.

Jaja, sånn var kvelden her. Nå har sambo`n og katta gått og lagt seg. Jeg har for mye følelser i meg til at jeg får sove ennå, så jeg må prøve finne noe å roe ned på…En episode eller to av Friends kanskje…Det er min trygghetsserie. Den jeg kommer tilbake til når livet blir litt for stort for meg 🙂 Følelsene lander igjen når jeg får meg selv og fortiden jeg ikke aner noe om på avstand. Og glemmer alt om disse energiene som visstnok skal fly rundt mellom alt og alle 🙂

Da prøver jeg trekke tilbake alle energier jeg har lagt inn i dette innlegget og ønsker deg en god natt hvis du ikke har sovnet alt, og en riktig god Søndag 🙂

Tusen takk for at du leser og er den du er.

Klem fra Hanne <3

Hvis jeg hadde funnet en ånd i flaske og fått 3 ønsker…

Hei igjen 🙂

Håper du har hatt en fin jul og en god start på det nye året.

Denne vinteren er første på over 30 år uten barn for meg.

Og denne vinteren er første jeg ikke har vært ute og satt pris på snøen og kulda…Eller egentlig satt pris på gleden ved å komme inn igjen og kjenne varmen spre seg i kroppen og at det prikker i kinnene og fingrene når kulda trekker seg tilbake 🙂

Jeg kan telle på ene hånda hvor mange ganger jeg har vært ute. Denne vinteren har blitt brukt på å prøve finne igjen meg selv. Har ikke funnet meg ennå. Jeg dukker opp også forsvinner jeg igjen med en gang. Ett sted langt der inne i meg så gjemmer jeg meg. Det er noe med meg som jeg ikke vil at jeg skal bli kjent med.

Jeg blir mer og mer fokusert på meg og hva jeg gjemmer.

Det går utover søvnen. For når sambo`n og katten legger seg og jeg slukker lysene og det blir stille. Så blir jeg sittende oppe, eller legger meg. Det er ikke så mye tankekjør og stress som holder meg våken. Jeg har bare ikke lyst til å sove. Det er noe som presser på innenfra, men jeg får ikke tak i det. Hvis jeg sitter oppe litt til og ikke tenker på noe så kanskje det greier presse seg helt ut 🙂

Det har ikke skjedd ennå…selv om klokka er både 4 og 5 før jeg er så trøtt at jeg sovner.

En dag…da løsner det.

Må ha trua på det. Gruer meg og tror det kanskje bli bra etterpå…kanskje 🙂

En tanke jeg har hatt noen netter i det siste når jeg sitter/ligger og venter er…

Hva hadde jeg ønsket meg hvis jeg hadde funnet en krukke eller noe med en sånn ånd som gir 3 ønsker 🙂

Jeg ønsker

å få så mye penger at jeg kunne gitt alle 4 ungene nok til å komme seg inn på boligmarkedet.

Det trengs jo litt da til 4 stykker og siden den ånden muligens ikke finnes så leverer jeg lottokupong hver uke 🙂

Når jeg tenker etter så er det vel like stor sjans for å vinne i lotto som å finne den ånden.

Men det er mitt første og høyeste ønske 🙂

Jeg ønsker

å få ett minne av at jeg har levd sammen med familien min…Den jeg vokste opp med.

Mor,far og søster.

Jeg vet de er familien min…mine aller nærmeste…De jeg har bodd i samme hus med, vært i de samme rommene med. I huset mor, far og jeg flyttet inn i før søster ble født. Der jeg bodde fra ca 70 taller til 85 (tror jeg) da jeg flytter på hybel…I huset mor bygde etter far døde i 83 og jeg bodde sammen med henne og søster fra ca 85 til 88…

Jeg ønsker meg ett minne av at jeg har bodd der sammen med dem. Ikke bare minne om hvordan huset så ut og romfordelingen.

Men…

jeg ønsker å huske at jeg har gått gjennom rommene. Sitter sammen med familien min og spist middag, feiret en jul, bursdagselskap, hatt en samtale. Huske at jeg har hatt ett eget rom. Hvordan det så ut. Hva slags møbler jeg hadde, hva som pyntet opp rommet…Hadde jeg venner, var de på besøk…Har jeg noen gang snakket med familien min?

Jeg ønsker meg ett minne jeg helt sikkert kan si at….ja dette skjedde virkelig…Jeg har fysisk vært i disse husene…sammen med familien min og vi gjorde det eller det sammen…

Jeg prøver se for meg at jeg er i husene…prøver gå gjennom rommene. Men føttene mine vil ikke være på gulvet og jeg bare svever opp og over dem. Ser ned på tomme rom uten innbo og mennesker…

Jeg ser på bilder og hører mor og venninne fortelle om hendelser.

Det er helt tomt og det sier meg absolutt ingenting…

Jeg ønsker

minner fra Bjerkely folkehøyskole som jeg bodde på i 83/84.

Jeg husker internatene, hovedbygget og området rundt. Veien til Kvesetmoen der vi handlet og tok toget (tror jeg)

Jeg husker alle menneskene, hva de heter og hvor de kom fra.

Men…

jeg har ingen minner av at jeg noen gang har snakket med dem eller vært i samme rom som dem. Jeg har ingen minner om hva vi gjorde i fagene på skolen eller på fritiden…

Jeg har masse bilder og snakker med venninna mi som også gikk der. Hun forteller masse og det sier meg

absolutt ingenting.

Det er helt tomt.

Siden andre sier det var ett veldig godt år for meg og at jeg hadde det så fint der. At jeg endelig var meg selv…Selvstendig og utadvendt.

Jeg var trygg og fikk mange gode venner…

Det hadde vært fint å fått minner om det året 🙂

Det siste ønsket hadde gitt meg noe ekstra også.

Siden sambo`n og jeg gikk på Bjerkely sammen og i følge andre var veldig mye sammen der…

Så hadde det vært fint å huske noe av det vi gjorde. Føle nærheten vi hadde.

Selv om vi nå har bodd sammen i 6 år har det ikke dukket opp ett eneste minne om at jeg har kjent han før han flyttet inn…Selvfølgelig visste jeg at jeg har bodd på Bjerkely med han da jeg spurte om vi kunne møtes en gang jeg var i Bergen (han bodde der)

Men jeg husket bare navnet hans og hvor han hadde hadde bodd før…

Jeg hadde/har ingen minner om at vi noen gang har sett hverandre før eller snakket sammen…

Sånn…

Det var mine 3 ønsker hvis en dag ånden skulle dukke opp 🙂

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg vet at ungene mine har trygge steder å bo som er deres..

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg har vokst opp med en familie. Jeg har bodd sammen med dem og snakket med dem. Fordi jeg kan se dem for meg sammen med meg i familiesituasjoner fra da jeg var lita/ung.

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg var så heldig å komme inn på Bjerkely. For alle menneskene som bodde der sammen med meg. For alt jeg opplevde sammen med dem. Jeg vet jeg bodde på rom med Linda og jeg ønsker så veldig å huske noe fra tiden vi hadde sammen.

Minner om sambo`n og meg da vi møttes første gang på Bjerkely og kontakten andre sier vi hadde der.

Jaja…

Da ble det enda ett innlegg om disse minnene mine som jeg ikke finner tilbake til. Jeg vet de er i meg, ett eller annet sted…Men forstår ikke hvorfor jeg har gjemt dem som forferdelig godt bort…

Ett sånt totalt hukommelsestap kan da ikke være normalt.

Nå har jeg fått skrevet ut tankene som har surret de siste nettene så kanskje det blir lettere å sovne til mer normal tid nå 🙂

Ønsker den en fortsatt god helg. Ta godt vare på deg selv og de rundt deg.

Klem fra Hanne <3

 

Mine tanker om strømmen…

Hei 🙂

Mine tanker rundt strømmen.

Kjenner det blir litt for mye klaging for meg nå, så da må jeg tømme ut litt 🙂

Forstår veldig godt at noen har problemer og bekymrer seg.

men…

jeg må bare få ut litt hva jeg tenker om det 🙂

Vi er så heldige at vi har en vedovn. Men vi bor i ett veldig gammelt og trekkfullt hus, så må bruke en del panelovner i tillegg. Både oppe og nede. Det står på 5 stykker hele døgnet på 20-25 grader. Det er termostat, men tror ikke det hjelper. De står nok å går hele tiden fordi det aldri kommer opp i den varmen

Ser i avisene at noen står opp om natta for å koke seg kaffe, vasker klær om natta og bruker ikke lys m.m.

Jeg gikk inn og så på strømforbruket vårt og det er da ikke så gæli synes jeg 🙂

Vi har brukt strøm for ca 20 000 kr i år og Desember regninga er på litt under 3000 kr.

Vi har hatt mye høyere regninger før om vintrene, noen ganger opp mot 4-5000. Tenker at det blir deromkring etter nyttår. Da bruker det komme mer snø og bli kaldere her.

Så tenker jeg…

20 000 på ett år, det er mye. Men så utrolig takknemlig jeg er for at jeg har strøm. Så mye glede som følger med den 🙂

Den fyker rundt i ledningnettet i husene våre og gir oss lys og varme, lyd og bilde. Vi har tilgang til varmtvann, kald og varm mat og drikke. Vi har pc, mobil og andre duppedingser.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg koser meg med strømmen selv om den er dyr. Jeg forstår ikke noe av strøm og hvordan den øker uansett hvordan det er med vann i magasinene og andre ting. Men det får ikke hjelpe, sånn har det vært, er det og kommer det til å bli 🙂

Også tenker jeg på det…

at det er så mye annet unødvendig jeg bruker penger på i året.

Det gjelder nok mange andre også.

Dyr mat, spise ute, alkohol, røyking/snus, klær og sko, interiør m.m.

Akkurat i vintermånedene går det an å kutte ned på andre ting når man vet det blir mer i fyring og andre ting.

Det er kanskje ikke mye det regjeringen har gitt, men er det ikke bedre enn ingenting da 🙂

Jeg har fått strømmen kuttet mange ganger pga ikke betalte vinterreninger. Noen ganger har den vært borte noen dager fordi det var vanskelig å be om og få lånt penger til å åpne igjen. Når man har 4 små barn, det er ikke moro skal jeg si deg 🙂

Men alle de gangene har jo vært litt positive også vil jeg si.

Jeg har virkelig lært meg å sette pris på den strømmen jeg får 🙂 Se lys i vinduene når jeg kommer hjem etter å hva vært borte. Kunne tenne lys når jeg våkner om morgene. Vite at jeg kan sette på vannkokeren og få i meg noe varmt når huset ikke blir ordentlig varmt. Vite at jeg har varmt vann og mulighet til bruke alle disse tingene som gjør hverdagen god 🙂

Jeg er ikke enig i at strømmen skal være så dyr og er glad for de som virkelig gjør noe for å rette på det. Men det hjelper ikke å bare fokusere på det som er vanskelig. Vi må gjøre noe for å forandre på vår egen situasjon.

Det er så mange som ikke har strøm i det hele tatt og som lever med det hver dag. Vi som har den må kjenne litt på takknemlighet for det og glede oss over hvor heldige vi er 🙂

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg.

Prøv å gjøre noe med situasjonen du er i. Se om det er noe annet du bruker penger på som du kan begrense akkurat nå om vinteren, så du kan glede deg over at du har strøm og hva den gir deg 🙂

Sånn da har jeg fått sagt mitt 😀

Ønsker deg en fortsatt god advent og fredelig Søndag.

Klem fra Hanne <3

Løsningen finnes i fortiden og en prat…

Hei igjen 🙂

I går skrev jeg om redsel for å gå opp i andre etasje og å dusje…her.

I kveld tror jeg jeg har funnet ut hva grunnen er 🙂 En av grunnene i hvertfall, det kan jo være flere. Men det finner jeg utav etter hvert 🙂

I mange år har livet vært som å være i en evig karusell. Det har snurret rundt i full fart så ting ikke har funnet sin plass hverken i hodet eller ellers i kroppen.

Karusellen har hakket de siste årene, det har vært glimt av småting som har greid å trenge seg gjennom snurringen. Nå i sommer ble jeg pensjonert mamma 🙂

Og da fikk jeg plutselig…for det kom veldig plutselig på at yngste var blitt voksen og skulle flytte 🙂 Men da hadde jeg ikke noen andre enn meg selv å fokusere på og da har karusellen snurret saktere og saktere.

Nå er jeg kommet dit at jeg kan tenke i fortid, nåtid og fremtid. Til nå har jeg bare levd i nuet, fra minutt til minutt. Fortiden husker jeg ikke, fortiden vet jeg ikke noe om. Og fortiden har vært alt som har vært foran meg…mye kan skje fra nå og ett minutt frem i tid, og det vet jeg ikke noe om. Derfor har jeg ikke greid å forholde meg til det.

Nå har livet delt seg og jeg vil gjerne huske fortiden…fordi den har noe med hvordan jeg er nå i nåtiden. Og hvis jeg greier finne noen svar så kan jeg gjøre fremtiden til det jeg ønsker for meg og mine 🙂

Det er en ille god følelse å kjenne på 😀

I kveld har jeg snakket lenge med mora mi om fortiden, både min, hennes og litt mormor sin. Jeg ser helt klart at vi henger sammen som ringene i en kjetting.

Mine barn er også ringer i den kjettingen. Nå er det på tide å bryte den opp så vi kan få hver vår ring som er vår egen 🙂

Mor hadde lest innlegget mitt fra i går og da kom hun på noe som skjedde på badet i “gamlehuset” vårt. Jeg var 4-5 år og hun badet meg. Det var ett lite bad med ett lite vindu på veggen over badekaret. Dør inn til ett soverom og til do. Plutselig hadde strømmen gått og det ble kølsvart. Mor hadde bedt meg sitte helt rolig i badekaret mens hun skulle gå og sjekke sikringene. Da måtte hun gå gjennom en do og ut i gangen. Husker ikke om hun måtte inn i ett kott også, jeg har en følelse av at sikringsskapet var der inne. Glemte spørre mor om det. Jeg ble sittende igjen alene der i mørket.

Lyset kom tilbake og mor kom tilbake.

Men jeg kan tenke meg at for meg så var det så dramatisk at det har satt spor. Det føles helt riktig at det er i hvertfall en grunn til at jeg har den frykten for andre etasje og badekar 🙂

Dette treet står borte på torget og jeg synes det er så fint nå når høsten og mørket kommer 🙂

Det viser meg at selv om det er mørkt og kaldt så finnes det lys og varme der ute. Jeg må bare være åpen og tørre se det og ta i mot.

Jeg håper du finner ditt lys i mørket som gir deg visshet om at ett sted bak det tunge og triste så er det noe bedre. Hold fast i lysglimtene <3

Føler du deg fast i livets karusell. Prøv å finne ett punkt i kaoset som du kan fokusere på. Når du greier holde fast i det så vil du kjenne at karusellen snurrer roligere når du er på det stedet. Etter hvert greier du feste deg ved flere og flere punkter og du finner roen til å dele opp kaoset og begynne rydde i ett felt om gangen 🙂

Også håper jeg du har noen nær deg som du føler du kan snakke med. Som du kan spørre om det du lurer på. Som du kan si hva du tenker og føler til.

De er engler i hverdagen <3

For noen er du en engel <3

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

 

Ett vers, lærdom med øynene lukket og ett kort fra englene…

Hei igjen 🙂

Jon Blund og Ole Lukkøye har nok misforstått hverandre litt i natt. De tror den andre har dratt hit for å få meg til å sove…også har ingen vært her 🙂

Jaja

jeg synes natta er fin å være våken i, så det gjør ikke så mye. Når de ikke roter til hver natt så går det greit 🙂

Jeg har ei bok som heter…Tidløs visdom…

Først føler jeg for å dele noe fra den med deg. Kanskje det er noen ord som treffer deg og som du kan tenke litt på 🙂

Det finnes to sider 

ved det å være alene.

“Ensomhet” beskriver

smerten ved å være alene.

Men å ha tid for seg selv kan

uttrykke gleden ved å være alene. 

Paul Tillich (1886-1985)

Så fikk jeg lyst til å prøve det jeg gjorde her.

Lukke øynene og skrive det som kommer til meg 🙂

Jeg ser opp på en blå himmel. Det flyr en stor fugl der oppe. En ørn med sort vingespenn. Den beveger vingene sakte opp og ned, rolig og behersket. Jeg føler den lager skygge over meg. Det blir litt kaldt, men ingen urolig kulde. Den er trygg og varsom. Den bøyer hodet og ser ned på meg, følger meg der jeg går. Passer på meg, beskytter meg 🙂

Den lander foran meg, legger vingene rundt meg og hodet på skulderen min. Den er stor og gjemmer meg inne i vingene sine, der er jeg trygg. Blokadene i kroppen revner og alt jeg har gjemt på renner ut. Jeg kjenner at hver gang jeg er redd og urolig så kan jeg se opp og kalle på ørnen. Da vil den komme, holde om meg. Den er sterk nok til å ta i mot sorgen som finnes inni meg.

Nå forstår jeg at ørnen er mitt kraftdyr.

Da vi skulle flytte hit vi bor nå og jeg kjørte bakken ned mot bygda her. Da så jeg ett stort ørnehode på himmelen. Nebbet pekte ned mot bakken. Og jeg visste at her var jeg hjemme og trygg 🙂

Og til slutt følte jeg at jeg skulle trekke ett kort fra Budskap fra dine engler kortene mine.

Dette falt ut da jeg stokket. Kanskje det er en eller flere av dere som trenger disse ordene akkurat nå 🙂

Nå er klokka snart 5 så jeg får vel prøve å sove litt 🙂

Jeg ønsker deg en riktig god Mandag og en rolig uke. Husk deg selv.

Klem fra Hanne <3

 

En “jobb” er over og noen bilder…

Heihei 🙂

Nå er det en stund siden jeg la ut noe igjen. Det går litt opp og ned i hodet 🙂

“Plutselig” i sommer så flyttet siste barnet ut og jeg er pensjonert som mamma etter 32 år 🙂

Det fine med å være pensjonist er at de kan fortsette jobbe litt noen år til. Så det har jeg planer om å gjøre. Har likt meg så godt i den mammajobben at jeg vil fortsette ta på meg oppdrag hvis de skulle trenge meg 🙂

Jeg kjenner jeg er ganske stolt av å ha greid den jobben i så mange år. Det er det ingen garanti for at man skal.

Selv om jeg har feilet mange ganger i måten jeg har utført mammapliktene på. Så ser jeg nå at jeg må ha gjort noe riktig også 🙂

Jeg er superstolt mamma til de beste voksne menneskene jeg vet om <3 Og like stolt mormor til de fineste barnebarna som finnes.

Det kan sikkert diskuteres med andre mammaer og mormorer…men det tenker jeg at jeg ikke orker akkurat nå 😀

Nå som det ikke er noen barn som må følges opp og passes på lenger. Selv om de egentlig har passet på seg selv lenge allerede. Men de har vært en unnskyldning for å ikke bry seg om meg selv. Nå har jeg ikke den unnskyldningen lenger og det er rart. Jeg som etter mange år med angst er blitt ekspert på å finne unnskyldninger for ikke å gjøre ting jeg ikke tør. Kjenner nå at det ikke finnes noen for ikke å gå inn i meg selv og mine egne undertrykte følelser.

Det er skummelt 🙂

Øver litt her dag på å skru av lydboka som er en flukt vekk fra mitt eget hode.

Også har jeg gitt oppvaskmaskinen en velfortjent lang ferie 🙂

Nå er det tilbake til gamlemetoden. For meg er det meditasjon å vaske opp. Da zoomer jeg ut og bare er. Lar det varme vannet og boblene rense sjel og sinn 🙂

Dette bildet gir meg virkelig god glede 🙂

Vi var på Spar og handlet i dag. Der hadde de to av denne nydelige Orkideen. Jeg har ikke hatt denne fargen før så måtte bare kjøpe 🙂

Også hadde de solsikker 🙂

De måtte jeg også bare ha.

Jaja…

Det var litt herfra denne Fredag kvelden 🙂

Håper du har hatt en fin uke og har noe du gleder deg til i helga. Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Ikke gjør noe du kommer til å angre på. Husk at små ord og handlinger kan gi store konsekvenser…både gode og vonde 🙂

Klem fra Hanne <3

Tanker og følelser i natten…

Hei igjen 🙂 

Denne natten er god.

Kjenner litt mørke skyer rundt meg i natt.

Ikke så mørke og tunge at de trykker meg ned. Egentlig kjennes de myke og gode 🙂

Lukker øynene mens jeg skriver og kjenner på følelsene. De er en blanding av glede og sorg. Savn og ensomhet. Strekker frem hånda og tar på skyene. Kjenner de siles mellom fingrene og blir til røyk. Røyken legger seg rundt føttene.

Skyene løser seg opp og jeg kjenner det begynner regne. Myke dråper lander i håret og renner nedover ansiktet. Jeg strekker armene ut til siden og fanger regnet, lukker øynene, bøyer hodet bakover og kjenner jeg lever.

Regner stopper og jeg ser at jeg står midt i en stor blomstereng. Alle blomster i forskjellige farger og fasonger er rundt meg. Ett stykke borte ser jeg ett gammelt tre. Det er stamme opp, toppen bøyer seg til siden og lager skygge ved stammen.

Kjenner jeg vil gå bort, men noe holder meg igjen. Føttene står fast i bakken. Jeg kjenner sorg fordi jeg ikke greier gå bort til treet.

 Alt er så varmt og vakkert rundt meg. Jeg ser det og kjenner gleden over det. Men treet roper og sorgen over å ikke greie gå bort til det er sterkere.

Jeg vet hva som er der borte…Hva det representerer i livet mitt. Men jeg er redd for å gå bort…redd for hva det skal få frem av negative følelser i meg. Det er tryggest og bli stående der blant blomstene. Selv om jeg kjenner noen har torner og stikker. Jeg er redd for at det jeg vil møte der ved treet gjør mer vondt enn tornestikkene.

Jeg kjenner skriket i meg bobler opp fra magen. Prøver holde det inne , men greier ikke. Det presser seg opp og fyller hele meg. Jeg skriker og det er ett veldig ekko i fjellene rundt. Jeg skriker og skriker. Det er godt…og vondt…Mye skrik er samlet på i mange år.

Jeg slipper armene sakte ned og de henger langs siden. Knærne gir etter og jeg setter meg ned og gråter.

Stille gråt…hemmelig gråt…min gråt.

Jeg ligger på ryggen i en kornåker. Ser skyene dra forbi. Ser ei kråke. Den ser på meg skakker på hodet og bukker før den flyr.

Jeg reiser meg, kjenner meg tom og trist og lettet. Jeg går på en grusvei, det er en del hull der vannet har samlet seg. Jeg ser bilder i vannet.

Mønet på ett hus…to hender som holder i hverandre.

Jeg er på vei hjem. Det er ikke langt å gå, men det føles veldig langt. Skrittene blir tunge. Treet roper men jeg går motsatt vei.

Tja, det var det jeg så da jeg ikke så 🙂

Noen ganger er det fint å lukke øynene og la tankene flyte. Se inn i meg selv. Vet ikke om det hjelper for noe, men det kan jo hende det etter hvert låser opp det som blokkerer for stien bort til det treet.

Treet er fortiden min.

Ved det ligger årsaken til sorgen og sinnet inne i meg.

Den stille gråten.

Dette ble mørkt og trist 🙂

Det er en del av meg, men ikke hele meg. Jeg har masse glede i livet mitt.

Men noen ganger er det godt å la den triste følelsen få litt plass. Slippe ut litt og litt så det ikke renner helt over.

Likte det jeg så mens jeg skrev, det er første gangen. Nå vet jeg at treet står der og at det vokter kista jeg er redd for å åpne.

Jeg føler jeg fant veien hjem på den grusveien.

Nå vet jeg at jeg kan gå tilbake til blomsterenga og se treet når jeg vil. Jeg kan stå der og kjenne tornene,

Lukke øynene

Strekke armene i været

Bøye hodet bakover

og

SKRIKE.

En dag er det ikke mer skrik igjen i meg og da…

Da er jeg kanskje klar for ta skrittene bort til treet og åpne kista 🙂

Takk for at du leste <3

Ta godt vare på deg selv.

Finn din plass i deg selv der du kan slippe helt løs og skrike. En plass du kan gå tilbake til hver gang du føler kroppen blir for liten for følelsene dine 🙂

Jeg er glad du finnes og at du er akkurat den du er <3

Kokka er blitt 03.08.

Sove godt og drømme søtt. Ønsker deg en fredelig natt og en god dag i morgen.

Klem fra Hanne <3

Tilgi…også deg selv…

https://sumo.tv2.no/programmer/fakta/et-intervju-med-min-fars-drapsmann-1588173.html?showPlayer=true

https://pod.space/allevaredager/da-pappa-ble-drept

Denne dokumentaren og podkasten bør sees/høres.

Tusen takk til begge to for at dere står frem, er åpne og ærlige om det som skjedde og har skjedd etterpå.

At dere er akkurat de dere er.

Det er vondt, men samtidig veldig godt å høre dere fortelle.

Hør på hva Eskild sier

vi kan ikke leve med hat.

Jeg er så enig.

Alt/det meste kan tilgis. Man må finne sin måte å bearbeide det på og det er ingen måte som er feil.

Og man må bruke tid.

Vi mennesker…eller nordmenn siden det er sammen med dere jeg oppholder meg og opplever…Vi er så flinke til å være der for andre…på sosiale medier.

Vi deler og legger ut ting som har med psykisk helse og gjøre. Ting som viser at vi støtter opp om medmenneskelighet og hvor viktig det er å høre og se mennesker.

Vi vet veldig godt hvordan det bør være og vi tror vi hjelper når vi viser vår støtte med alle delingene våre på facebook.

Men vi gjør jo ikke det.

Vi hjelper ingen.

Hvis vi ikke ute i den virkelige verden åpner øynene, ørene og hjertene våre,

så har ikke delingene noe å si.

Og det gjelder ikke bare våre aller nærmeste, de er det oftest greit å vise omtanke…Hvis det ikke går for lang tid da…Sorg og sinne bruker ofte veldig lang tid på å roe seg ned. Og for mange så er det vanskelig å forstå at det ikke kan gå fortere. Når man har hørt noen snakke om det om og om igjen i noen uker så blir man lei og mener at nå MÅ da personene være over det…

Det funker ikke sånn.

Ting som har skjedd i mitt liv har gjort meg livredd og sint.

Men jeg har aldri hatet.

Det ligger i kroppen min og jeg kan ta det frem i blant. Snakke om det og kjenne på følelsene.

Men

Jeg lar det ikke ta over livet mitt.

Det har hemmet meg fra å leve

men

det har ikke ødelagt livet mitt.

Det har ikke overskygget alt det gode som også skjedde.

La det de gode hendelsene blande seg med de vonde.

De vonde vil ikke bli borte,

men

de blir litt lettere å bære <3 

Vær stolt av arrene dine.

Tilgi.

Ikke la hendelser overta livet ditt.

Tilgi

men ikke glem.

Ikke glem å tilgi deg selv også. Det kan være vanskeligere enn å tilgi andre.

Vær mot andre sånn som du vil andre skal være mot deg. 

Klem fra Hanne <3