Ikke ta mennesker som en selvfølge…

Heihei 🙂

Det var så fin måne i kveld.

Når ett så fint motiv bare henger der rett foran meg så må det taes bilde av 🙂

Tenkte at garasjen er jo ikke noe pen så den får jeg fjerne før jeg legger det ut. Men så var det noe med hele bilde da jeg så det på pc. Så da fikk garasjen være med ut i verden sammen med månen 🙂

Det kan hende jeg har en merkelig samvittighet 😀 Fikk dårlig samvittighet av å ville fjerne garasjen bare fordi den ikke ser så fin ut. Stakkar, den kan ikke noe for at den ikke er blitt vedlikeholdt 🙂

Malinga er flasset av og det vokser mose både her og der. En vegg er rød og de 3 andre er gule, tror jeg. Har egentlig ikke sett så nøye på den…fordi den ikke er noe pen å se på.

Det er hull i taket etter at ett tre som sto bak den blåste ned og traff taket. Det ble tettet, men er med på å gjøre den ikke helt frisk. Inne henger det en stor presenning i taket. Tror det er for å stoppe sagflis å drysse ned.

Tenker det er litt sånn som med oss mennesker. Vi ser ikke så nøye på mennesker vi ikke synes ser fine ut. Vi legger merke til små feil som kanskje er andre menneskers skyld at er der. Personen har ikke greid å vedlikeholde seg selv godt nok. Og ingen har prøvd å hjelpe til med det.

Hvis mennesket tilfeldigvis kommer med på ett bilde vi tar så redigerer vi så det ikke viser det vi ikke synes passer inn.

Når vi åpner døra til garasjen så ser vi at den er til stor nytte. At den inneholder mye bra som vi kan få bruk for. Ting vi kanskje ikke tenker på til vanlig. Men plutselig en dag så lurer vi også kommer vi på at det kanskje ligger der ut.

Da ser vi at den lille, forfalne garasjen egentlig er til stor nytte. Den tar vare på og passer på alle de tingene vi tenker vi ikke trenger, men som vi ikke kaster.

Sånn er vi mennesker også.

Noen er små og gjør veldig lite av seg. Vi legger ikke alltid merke til at de er der. De observerer og lytter hvis vi trenger noen å prate med. De sparer på det vi forteller dem. Tar vare på tankene og følelsene våre.

Vi tar dem for gitt og tenker ikke at de kanskje trenger noen.

Har du en sånn person i livet ditt. Som ikke sier så mye, men som alltid er der når du trenger noen å prate med. Gråte hos. Noen som lytter og ikke tar så stor plass selv.

Kan du ikke være så snill og fortelle den personen at den er ett stort menneske i livet ditt. At du ser personen, selv om den kanskje gjør alt for ikke å ta for mye av din og andres plass i hverdagen.

Den personen kan være en i familien, på skolen, jobben eller andre steder du bruker være.

Du trenger ikke gjøre noe stort.

Gi ett smil og si takk.

Gi en liten lapp med noen få ord som takk.

Gi ett håndtrykk og si takk.

Plukk en markblomst og gi, si takk.

Det aller viktigste er å vise at du ser personen og at du setter stor pris på hva den personene gjør for deg.

Gi personen som alltid er der for deg en grunn til å smile når den legger seg i kveld.

Husk…

Ikke ta mennesker for gitt. Vis at du setter pris på dem og at de betyr mye for deg. Ta godt vare på dem. Også når livet ikke er vanskelig og du ikke trenger dem like mye lenger.

Det viktigste ordet å si

TAKK

———

Ta vare på deg selv og de rundt deg 🙂

Klem fra Hanne <3

 

Trodde han bare var tull og tøys…men…

Hei 🙂

Har sveipet innom han her flere ganger. Men jeg trodde det var bare tull og tøys det han sier. Der tok jeg jammen meg feil 🙂

Noe sa meg at jeg skulle søke litt rundt på navnet og der dukket det opp, snap, pod, blogg, bøker han har skrevet m.m.

Leste litt om han og det han driver med. Gikk inn på podcasten hans på spotify. Og der var det jo seriøse ting jo 🙂

Har hørt de 3 episodene jeg deler her og jeg er blitt glad i mannen allerede. Stemmen, måten han forteller på. Jeg hører ordene han sier og kjenner de legger seg i krokene oppe i hjernen. Jeg kjenner han mener det han sier og at det er kloke ord. Tar tid å forstå dem helt og la de hjelpe til med å forandre meg og livet mitt.

Men det gjør ikke noe om det tar tid 🙂

Noen bruker tid på å tørre ta frem alle ordene og la de ta litt styringen over alle de vante, trygge tankene. Som jeg vet innerst inne ikke er bra for meg 🙂 Og sikkert du å, tenker du vet at du ikke har godt av de tankene som roter til hjernen og følelsene dine.

Livet…Selvbilde

Livet…Angst

Livet…Livet

Nå har jeg hørt disse 3 episodene. Jeg tenker jeg skal høre de hver dag en stund fremover. Føler på meg at det er lurt for meg 🙂 Han sier ord jeg vet er bra for meg. Ord som vil inn og hjelpe meg med å rydde opp i hodet. Som vil hjelpe meg med å finne igjen meg selv, følelsene mine. Ikke bare litt trist, litt irritert og litt glad.

Gruer meg å. Mange års grums som prøver å komme seg ut av boksen i magen. Hengelåsen begynner å bli svak kjenner jeg.

Jeg tror ordene til

Magnus J Krogh 

kan være til hjelp for meg og dere andre som ikke har det så godt med dere selv 🙂

Takk for podcasten og alt det andre du legger ut. Du fikk ei “gammal” kjærring på 53 til å tenke seg litt om 😀

Klem fra Hanne <3

 

Nyttårsskuffen i hjernen er åpen.

Heihei 🙂

Da var det blitt 2020 og ett nytt år.

Håper du hadde en fin dag i går 🙂

Byttet ut teppet på stua i går. Bestilte på wish og er veldig fornøyd. Har ikke råd til å kjøpe i butikk her. Men dette kostet 84 kr og 60 i frakt, da går det an for en konto som ikke har nok til sånn luksus som fornyelse av innbo 🙂 Har kjøpt det som stikker fram nederst og ett annet brunt også fra wish. Trist at de fjerner 350 kr grensa.

 Pia likte ikke rakettene og satt skremt og fulgte med. Løp fra vindu til vindu, det smalt og blinket på alle sider av huset 🙂

Fin himmel ute i kveld 🙂 Naturen hadde mye bedre farge enn mobilen klarte få frem.

Som jeg sa så gikk vi fra 19 til 20 i natt. For de fleste en stor festnatt og masse glede 🙂 Det er bra. Men jeg blir alltid trist og utafor når det renner inn med ønsker om godt nytt år. Facebook er ett mareritt på den siste dagen i året.

Jeg er litt redd for å fortelle om hvordan jeg har det på nyttårsaften. Mine følelser og tanker. Redd for at jeg skal såre noen som har sendt meg gode ønsker. Redd for at folk skal bli redde for å si godt nytt år. Jeg blir glad for ønskene, men greier ikke tro på at det skal bli ett så mye bedre år enn det forrige og alle de andre årene som har gått 🙂

De fleste jeg hører om med angst og depresjon synes helger og helligdager er forferdelige. De synes jeg er supre. Ikke post, ingen telefoner, og ingen butikker åpne. Da slapper jeg av 🙂

Men nyttårsaften, den liker jeg ikke. Eller jeg liker den, men ikke alle ønskene om godt nytt år 🙂

Jeg har store problemer med å ta til meg alle ønskene om ett godt år, og å si det til andre. Det vrenger seg i kroppen og jeg blir dårlig.

Livet har lært meg at årene blir ikke noe bedre. Samme hvor mye man ønsker, både for seg selv og andre.

Jo lenger uti nyttårsnatten det går, jo mer uggen og dårlig føler jeg meg. Det å se timene, dagene, månedene fremover i det nye året er umulig for meg.

Fremtiden min består av den neste timen….hvis jeg må til neste dag. Lenger enn det greier jeg ikke se inn i fremtiden. Eller håpe inn i fremtiden…

Jeg kan håpe om morgendagen, men jeg tror ikke den blir noe annerledes enn dagen i dag. Dagen i går har jeg ofte glemt det meste av, så den bekymrer meg ikke så mye. Jeg har nok med dagen i dag.

Livet i går er over

Livet i morgen vet jeg ikke noe om

Livet i dag er det jeg greier forholde meg til

Livet i dette øyeblikket, det som skjer akkurat nå. Det er det jeg har kontroll på, det er det jeg lever. Her og nå….Akkurat nå.

Ett ønske om en god dag i morgen, det er greit. Det greier jeg forholde meg til. Ett ønske om en god uke…not so much…Ett ønske om ett godt nytt år…Det er umulig.

Ønske

Håpe

Tro

Det er ord jeg har store problemer å forholde meg til.

Jeg kan ønske, håpe og tro at fremtiden skal bli sånn eller sånn…Men det er jo bare tanker. Jeg har ingen kontroll på fremtiden. Om det er neste time, dag, mnd eller år. Det som skjer det skjer. Samme hva jeg har ønsket på forhånd.

Det eneste jeg har kontroll på om fremtiden er å prøve være forsiktig så jeg ikke kommer ut for en ulykke. Både små som kan skje i hjemmet og større som kan skje utenfor.

Det eneste jeg har kontroll på er meg selv, mine tanker, mine ord og handlinger…

Jeg forventer ingenting av andre enn meg selv…

Samboer mener jeg må forvente noe av han å. Men i min samvittighet så er det en slem tanke. Det han gjør skal han gjøre av fri vilje, ikke fordi jeg ber han om det. Hvis det er helt nødvendig så spør jeg om hjelp, eller jeg lar være å gjøre det jeg ikke får til. Da gjør jeg det på en annen måte.

Kan du gjøre det

Kan du hjelpe meg med det

Kan du gi meg det

Kan du bli med på

Kan du…kan du…kan du…

Det er slemme ord å si. Dårlig samvittighet koker i kroppen. Derfor sier jeg helst ikke de ordene, jeg gjør det selv, gjør det på en annen måte, eller dropper å gjøre det..

Så..

Jeg har ikke kontroll på fremtiden, bare på den tanken jeg tenkte akkurat nå og det jeg gjør akkurat nå. Jeg ønsker ingenting, ønsker er en drøm, og drømmer er ikke virkelige.

Jeg håper….

Håper på det beste.

Jeg tror…

Tror det verste.

Derfor håper jeg 2020 blir likt 2019.

Men

Jeg tror det kan bli verre. Samboer kan finne ut at han ikke vil bo sammen med meg. Ungene kan bestemme seg for at de ikke vil være her til sommeren og feire jul her neste jul. Katten kan rømme. Vi kan få beskjed om å flytte fordi de skal ha huset selv. Jeg kan bli syk, skade meg. Det kan bli krig og vanskelige tider. m.m.

Men

Jeg håper det ikke skjer…Og blir glad for hver ting som ikke skjer.

Hvis det skjer så er jeg forberedt og tar det som kommer når det kommer…

Som jeg har skrevet før om ting jeg roter med inni mitt eget hodet. Så er det ikke tanker jeg tenker hele tiden. De plager meg ikke. De er en del av meg og jeg aksepterer dem, sånn som jeg aksepterer resten av meg. Orker ikke forholde meg til hverken meg eller tankene mine. De bare er der 🙂

Men når det er sånne dager som nyttårsaften og det er masse ønsker om ett godt nytt år…Da kommer tankene og de klorer seg fast en dag eller to. Før de må slippe taket og går tilbake til nyttårsskuffen i hjernen min. Der de ligger og sover til neste nyttårsaften og skuffen blir åpnet på nytt 🙂

Så til slutt skal jeg ikke ønske deg ett godt nytt år.

Men jeg håper du får ett fredelig år.

Hvis det året som akkurat er slutt var greit så håper jeg du får ett som ikke blir noe verre enn det som var.

Jeg håper du får styrke og mot til å ta i mot og bearbeide det livet gir deg. Både av gode og dårlige ting.

Jeg håper du greier ta med deg de gode tingene fra det gamle året inn i det nye. Bygge videre på det.

Som meg så er den eneste du har kontroll på deg selv.

Den eneste som kan gjøre noe med ditt liv er deg selv.

Den eneste som kan snu om er deg selv.

Du og jeg er ansvarlige for våre egne liv, vår egen fremtid, vårt nye år.

Shit au…

GODT NYTT ÅR til deg….og til meg…Jeg håper det blir like bra og bedre enn det som akkurat er slutt..

Men

For sikkerhets skyld…blir det ikke blir det så tar vi det som kommer og står i det 🙂

Det viktigste du kan gjøre er å ta godt vare på deg selv 🙂

Glad du finnes, selv om jeg ikke kjenner deg.

Takk for at du leser det jeg skriver <3

Klemmer fra Hanne <3

I dag er jeg takknemlig for…

Facebookgruppa mi.

 

 

Takknemlig og trist…

I dag er jeg takknemlig og veldig trist. Takknemlig fordi folk har fått øynene opp for psykisk helse. At de som ser ut til å være vellykkede og glade. Kanskje ikke har det sånn. Takknemlig for at familien til Ari Behn valgte å gå ut i pressen og fortelle at han tok selvmord.

ØYNE KAN SMILE, MUNNEN KAN LE, MEN SORGEN I HJERTET KAN INGEN SE 

Så ufattelig trist for at han måtte dø for at folk skal begynne forstå.

Jeg håper regjering og helsevesen også tar det på alvor og ser menneskene inni smilene og latteren. At venner og familie tar seg tid til å se, lytte og spørre. At vanlige små mennesker skal få oppmerksomhet….Før de tar det samme skrittet….Før det er for sent.

Facebook: I dag er jeg takknemlig for…

Facebook innlegg jeg bare måtte skrive…

Hei igjen 🙂

Kjente jeg blodtrykket steg litt da jeg leste ett intervju i avisa.

Måtte skrive ett innlegg på facebook om hva jeg tenkte rundt det 🙂

————————————————————————————

Kjent situasjon. Snu på hver krone, velge bort noe for å ha råd til noe annet. Postkassa full av innkassoregninger. Brev og tlf fra namsmannen om plombering av utgangsdøra flere ganger. Strømmen stengt rett som det var. 4 barn som skulle ha det så normalt som mulig i forhold til hva andre hadde. Aldri kunne reise på ferie. Selge leilighet på tvangsauksjon fordi lånet ikke ble betalt. Alltid leie bolig, gamle, kalde hus med mus som samboere..Til sosialkontoret nesten hver helg for å be om krisehjelp.
Men…
Det går. Vi måtte få det til å gå…
Har heldigvis fått låne penger av mor når det har vært helt krise. Uten henne hadde det ikke gått  Vondt når man vet at hun ikke hadde overflod hun heller.
Mye av pengene ungene fikk i bursdager, jul, barnetrygd og når de begynte å tjene litt penger måtte lånes for at vi skulle få betalt en regning eller kjøpt mat og annet…
Det gikk akkurat rundt…og akkurat rundt det går
På en måte er jeg glad for at vi hadde det sånn. Det har gjort at vi setter mer pris på det vi har. Og vi tenker litt mer over hva vi trenger og hva det koster. Når jul nærmer seg så vet vi det koster penger og vi begynner tidlig å kjøpe inn maten. Det er ofte tilbud på både pinnekjøtt, ribbe og julepølse. Medisterkakene kan lages av vanlig kjøttdeig, bare krydre litt annerledes enn vanlige kjøttkaker. Man kan fint kjøpe nesten hele julemiddagen i First Price produkter, de er ofte billigere enn andre.
Det har aldri vært mange, store, dyre gaver under juletreet her. Det har vi aldri hatt penger til. Jeg har heller kjøpt inn mange små billige ting, for at de skulle få noe. De har kanskje blitt skuffet i blant, men de har aldri viste det  De har fått ha sine små tradisjoner hvert år og gledet seg til de. Kalenderen har bestått av små gaver, en liten sjokolade, en 3 pk sokker som blir 3 gaver, truser, griseflakslodd, og andre små ting som ikke koster så mye. Kan kjøpes inn litt og litt uten at man merker det så mye på økonomien. De har alltid fått julestrømpe med litt godteri i på julaften. Kjøpte noen få poser med forskjellig i som jeg delte i 4 strømper…
Det er ikke prisen på det man har i jula som bestemmer om det skal bli en god jul eller ikke. Det er vi menneskene som feirer og hva vi gjør den til som bestemmer.
Det samme med hverdagen ellers.
Vi må selv bestemme hvordan vi vil at den skal være.
Vi kan velge og innse at vi har lite penger og finne ut hva vi kan og bør bruke dem på. Vi trenger ikke alle tv kanaler, det beste internettet, den dyreste maten og de nyeste klærne. Det er noe jeg ikke forstår. Det med at det er tenkt penger til klær hver mnd. Ingen trenger kjøpe klær hver mnd…I mitt hode så trenger man kanskje nye klær til 17 mai og jul…Er man barn så er det moro med nye klær til første skoledag også..Ingen sliter så på klærne at de må kjøpe hver mnd.
Man må stå i det og kan ikke begynne tenke på alt man ikke har penger til…Man må tenke på hva man kan bruke det lille man har på. Man må nyte og sette pris på de få gangene man har litt ekstra og kan kjøpe en is eller ei bolle til unga. Man må glede seg over de små tingene man greier få til.
Det er ikke lett. Men man må ikke grave seg ned i den dårlige økonomien, man må prøve holde seg flytende i gjørma. Mye av tiden kjennes det ut som den er helt opp til nesa, men så er det ett lite lysglimt, noen få kroner man kan bruke på noe man egentlig ikke har råd til. Og da flyter man litt opp og den rekker bare opp til halsen.
Etter 30 år med dupping opp og ned i gjørma, og nesten drukne, er endelig økonomien blitt litt bedre og jeg har begynt å betale ned på masse gammel innkassogjeld. Lånene til mor er ferdig betalt. Vi har penger hvis det skulle skje noe uforutsett. Alle regninger blir betalt ofte før de skal….Det er utrolig deilig…og vanskelig å forstå…Redselen for økonomi, postkassa og telefonen sitter fortsatt godt fast i hele kroppen….Heldigvis kanskje. Det får meg til å ikke glemme hvordan fortiden var og at livet ikke alltid er en dans på roser
For mange må livet kjempes, det er en evig kamp om å overleve…Vi må kjempe for de rette tingene…For ungene, familien. For å gjøre hverdagen litt bedre for både oss selv og de rundt oss, med det lille vi har 🙂  


Jeg mener ikke å rakke ned på noen eller såre noen.

Men jeg tenker at vi må ta tak i oss selv når det butter i mot. Spesielt hvis vi har barn. Vi kan ikke la våre problemer gå utover dem og andre rundt oss. Det er mye jeg kan skylde på for at jeg har hatt de problemene jeg har hatt, men hvorfor skal jeg det. Det har skjedd og er ikke noe jeg kan få gjort noe med.

Jeg sliter fortsatt økonomisk. Betaler på gjeld fra 30 år tilbake, småregninger som har vokst seg store. Har drømt mange ganger om at noen skulle komme og si de betaler ut all gjelden min så jeg kan få bare en å betale til 🙂 Det er slitsomt å ha mange kreditorer man må forholde seg til. Og når depresjonen blomster så er det fort gjort å “glemme” bort noen. Også vokser de litt til.

Men sånn har livet mitt vært og det må jeg forholde meg til, og det må jeg ta konsekvensen av nå.

Jeg vet at jeg aldri kan få kjøpt meg ett sted å bo. Derfor finner jeg heller positive ting med det å leie. Kanskje vi finner ett litt nyere sted en gang, uten mus som spurter rundt i alle veggene 🙂 helst leilighet hvor vi slipper gressklipping og snømåking. Det er drømmen 🙂

Akkurat nå er jeg utrolig takknemlig for at jeg har kunnet begynne betale ned på all gjelden min. Jeg kan sende ungene noen kroner i blant bare fordi jeg har lyst til det 🙂

Jeg kan ikke…har ikke lov til å la økonomien få ta overhånd over livet. Det er greit jeg ikke kan gjøre alt jeg har lyst til, men jeg kan gjøre noe….og jeg har det godt 🙂

Ønsker deg en riktig god og fredelig advent. Kos deg og samle på gode minner. De er strødd rundt deg, ta deg tid til å finne dem 🙂

Klem fra Hanne <3

 

Når man ikke får sove…

Hei igjen 🙂

I dag har det smeltet masse snø ute her. Jeg leker at det er våren som kikker innom for å fortelle at den kommer igjen om ikke lenge 🙂 Bare nyttår er over nå så flyr tiden frem til vår og varme D

Har hatt noen netter det har vært vanskelig å sovne denne uka. Lukker øynene, men det føles som de er vid åpne. Musklene i kroppen er helt spent. Har aldri prøvd meg bevisst på planken. Men når jeg ligger og skal sove så tenker jeg at det er sikkert sånn det føles 🙂 Har heldigvis en sønn her som er veldig god på å løsne opp stive muskler. Han masserer og banker og bryr seg ikke noe om jeg vrir meg i smerte 😀

Da klokka blei over 4 og jeg fortsatt ikke sov i natt. Så tenkte jeg på ting jeg er glad for. Så tenkte jeg at det bør vi mennesker bli flinkere til. Se hva dagen har gitt oss og sette pris på gode ting. Både små og store gleder 🙂 Derfor på en impulshandling gikk jeg inn på facebook og lagde en gruppe….I dag er jeg takknemlig for….Tenkte det kan være en gruppe de som føler for det kan dele en glede de har opplevd i løpet av dagen. Noe som kanskje kan gi andre glede også. For meg er det like viktig å glede meg over noe som gjelder meg, som å glede meg over noe som gjelder andre 🙂

I alt mas og kjas som skjer i løpet av dagen er det fort gjort å glemme å tenke tilbake på dagen og hva den har gitt. Jeg tenker at mye stress, psykiske og fysiske plager kan bli lettere hvis vi greier roe helt ned og tenke litt på det. Gjerne skrive det ned, da får tankene og ordene litt større kraft og mening.

 

Sender litt varme til deg som synes det er veldig grått og kaldt 🙂 Ta godt vare på deg selv.

Tyvlåner ett bilde jeg fikk på snap fra dattera mi i Bergen <3

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag.

Samle gode minner du kan ta frem på mørke dager.

Klemmer fra meg <3

Har du gleder du er takknemlig for og vil dele med andre. Bli gjerne medlem og vær med på å glede andre 🙂

I dag er jeg takknemlig for

 

Glede seg over lite og en venn ble en engel…

Hei igjen 🙂

I dag orket jeg gå en liten tur 🙂 Satt i sofaen og så ut på de fine Rognebærene som er rett over veien. Da er det høst og alle de fine fargene er på vei 🙂 Gleder meg over høsten og over at jeg får oppleve en til.

Er ikke syk eller noe…ikke som jeg vet om i hvertfall 🙂

Men jeg har arvet en god egenskap av mora mi..

Gleder oss over det vi har og over de små tingene vi greier gjøre på en dag.

og

vi gleder oss over hver morgen vi våkner og kjenner at vi er så friske som vi er. Selv om det knaker og verker både her og der, så kan vi ikke si vi er syke..Det er sånt vi regner med når vi er kommet oss over 50 år 🙂 Mor blir 75 om noen dager.

og

vi gleder oss hver kveld når vi legger oss i senga for at vi har fått oppleve en dag til.

Hver dag, hver måned, hvert år er en glede.

Tenk at jeg har vært så heldig å få leve i 53 år og hun i 75 🙂 Tenk vi har fått oppleve å få barn og barnebarn, og hun oldebarn. Tenk på alle årstidene vi har fått være med på. Alle gode opplevelser og alle vonde, livet har ikke alltid vært lett. Men det er jo livet som har gjort oss til de vi er. Og jeg tenker at livet egentlig har gjort en veldig god jobb med oss begge to 😀

Vi ække så værst.


For en uke siden mistet jeg en av mine aller beste venner <3 Vi ble kjent på Sol chatten i 2005 og han ble en del av livet mitt. Vi snakket sammen på mic hver dag, nesten hele dagen. Han hadde hatt slag og brukte pc og mic for å trene på å prate og skrive. Han var der hvis det var noe, både gode og vonde ting. Vi pratet og pratet, alvorlig og tull og tøys. Han var verdens snilleste, ærlig og god. Han sa i fra hvis det var noe og tålte å bli sagt i fra til. Han var interessert i hele familien min, bekymret seg hvis det var noe med dem og gledet seg når det var noe fint som skjedde.

Han var en engel som kom inn i livet mitt <3

14. August reiste engelen videre og etterlot seg et stort tomt rom i hjertet mitt. Ett rom fullt av gleder og sorger, lys og varme…Men ennå er alt pakket inn i bobleplast. Er litt redd for å tenke på at du er borte ennå. Vil ikke kjenne på sorgen..En dag er jeg klar til å pakke ut alt og da skal jeg poppe bobleplasten og glede meg over hva du var for meg 🙂

Kos deg i himmelen sammen med dine der og kikk ned på oss som er igjen her i blant.

Vi tenker på deg og savner deg <3

Tusen takk for at du kommer innom og ser på bildene og leser det jeg skriver 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Onsdag og en god Torsdag.

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Gled deg over de små tingene, da har du mye å være glad for.

Klemmer fra Hanne <3

Velge eller velge bort kjærligheten…

En undersøkelse utført av Ipsos i regi av Dagbladet viser at 45 prosent av nordmenn mener prinsesse Märtha Louises valg av den amerikanske «sjamanen» Durek Verrett til kjæreste bidrar til å svekke monarkiets status i Norge.
———————————————————————————–
Velger man kjæreste? Er ikke det noe som bare skjer i hjertet, og sprer seg til resten av kroppen? Uansett hvilken legning, hudfarge og nasjonalitet man har..
Hvis hennes “valg” av kjæreste kommer til å svekke monarkiets status, så får det gjøre det. Hun har vel egentlig ingenting med monarkiet å gjøre. Det er broren som skal føre det videre. Ingen vet hvordan hans etterkommere kommer til å bli. Hvilke valg de kommer til å ta fremover i livet. Det er deres valg. Og det har ingenting å si så lenge de oppfører seg og styrer det de skal på en riktig måte.
Jeg har vært sammen med og bodd med 3 menn. Selv om ikke alt gikk som vi håpet og forholdene røyk. Så kan jeg ikke si at jeg valgte dem. Jeg møtte dem, ble kjent med den, forelsket meg og ble sammen med dem. Det bare skjedde. Jeg kunne selvfølgelig valgt dem bort. For det kan man. Men da tror jeg det alltid vil være ett tomrom i hjertet som ikke fylles.
Hvis man velger en kjæreste, da tror jeg man ser på ytre ting som….utseende, status og økonomi…Man forelsker seg i en person og velger bort den fordi den ikke passer inn i familien og livet man lever. Da tror jeg man alltid vil føle innerst inne at man har gjort en stor feil. Det er ikke sikkert forholdet til den man velger av kjærlighet er riktig for resten av livet. Men hvis man fokuserer på det gode og ikke lar de negative tingene ta overhånd, så kan man greie se tilbake på forholdet som røyk med positive tanker. Noe man lærte noe av. Bruk lærdommen, både positiv og negativ til å hjelpe andre og hjelpe seg selv videre i livet.
Man kan lære mye om hva man ønsker og trenger i livet, og mye om hva man absolutt ikke ønsker og trenger. Det er lurt å være litt kritisk og misstenksom…men til slutt må man gjøre det som kjennes rett….
Det er ingen andre enn deg som kan si hva du føler. Det er ingen som kan si at ditt “valg” er riktig eller galt. Selv om andre kanskje ser at det ikke er ett bra forhold, så hjelper det ikke å fortelle at det er feil. Man må selv oppleve det og komme frem til det svaret selv.
Det andre kan gjøre er å….alltid være der hvis personen det gjelder trenger noen å snakke med, noen å gråte hos, noen å blåse ut redsel, frustrasjon og sinne hos…Man kan komme med råd og man kan forsikre om at man alltid kan ta i mot hvis personen trenger noen å flykte til..
Så kan ikke Märtha Louise få ta sine egne valg…Hvis det er feil så er det feil, hvis det er rett så må da det være bra..Og hvorfor i alle dager skal det gå utover monarkiet?
Mine to første forhold utviklet seg gjennom årene til å ikke være så gode. Jeg kan velge å fokusere på det negative og trykke meg selv ned i de tankene og følelsene.
Eller jeg kan velge å fokusere på det gode som skjedde og glede meg over det å bli mor til 4 perfekte barn <3, fine opplevelser, og masse lærdom.
Mine valg er mine og dine valg er dine….Ingen av oss kan si at den andre har tatt gale valg.
Og jeg mener som først i innlegget at man ikke velger kjæreste. Jeg håper i hvertfall at de aller fleste ikke gjør det…Det bare skjer, enten i ett øyeblikk, eller over tid…Men kjærligheten er sterk, og går man i mot den så tror jeg man vil kjenne det veldig lenge….at man ikke skulle valgt, men tatt i mot den gaven man fikk 🙂
Så…dette var noen av mine tanker i dag 😀 Pressen er god til å få i gang blodpumpa med noen av nyhetene sine 🙂
Klemmer fra meg <3

En tanke om det å be om unnskyldning…

Bildet har datteren min tatt.

En tanke slo plutselig ned i meg nå og jeg kjenner veldig at jeg må skrive det ned 🙂 Kanskje noen trenger høre tanken. 

Jeg har lagt merke til i mange blogginnlegg og i andre sammenhenger at folk ber om unnskyldning. 

Unnskyld for at jeg ikke…

– kommer til å skrive på en stund….

– skriver hver dag…

– kom når du ba meg…

– sa det du ville høre….

– er den du tenker at jeg er…

– er med på ting du mener jeg bør være med på….

Vi kommer hele tiden med unnskyldninger til andre. Mange av oss føler nesten konstant skyld for ett eller annet. Skyld for at vi ikke greier være sånn som de rundt oss vil vi skal være….

Eller….

Sånn som vi TROR de rundt oss vil vi skal være. 

Så kommer tanken som plutselig ramlet ned i all tomheten i hjernen min….Tror jeg har skrevet før en gang om at hjernen min er så full av tomhet at det ikke er plass til mer. Tankene er blitt en mølje av grums som ikke er til noe egentlig 🙂 Men noen ganger plopper det en fornuftig tanke opp av grumset og det kommer ett aha i en liten boble etter 🙂 

Tanken jeg fikk er sånn….

hva om vi som er fulle av skyld for alle andre snur skylden til oss selv….

Hvis jeg kjenner etter så er det egentlig ikke alle andre jeg tenker på når jeg føler skyld. 

Når jeg tenker tilbake så er det egentlig meg selv jeg føler skyld ovenfor….Det er meg selv jeg burde bedt om unnskyldning.

Unnskyldning for at jeg aldri….

– turte si ifra at jeg ikke hadde det bra på skolen…

– turte si nei når noen ba meg om noe…

– turte vise hva jeg følte….

– har vært meg selv fullt ut…

– har tatt vare på meg selv og mine behov…

Det er mye lettere å føle skyld ovenfor andre enn for oss selv..Lettere å be andre om unnskyldning enn oss selv. Det er også mye lettere å gi andre tilgivelse for ting de ber om unnskyldning for enn å gi oss selv tilgivelse. 

Hvordan skal man tilgi seg selv etter mange år uten å tenke på seg selv og sine egne behov? 

Det vet jeg ikke….Tanken kom og det er lett å skrive det her så du kan få lese den…Og det er lett å forstå at det er en riktig tanke, både for meg og for andre. 

Men…

fra å tenke tanken, skrive den ned  og på en måte forstå at den er riktig..til å gjøre noe med det…det er vanskelig…Etter mange år med å fortrenger hvem man egentlig er og hvordan man er så har man blitt veldig flink til å klippe av tanker som føles ubehagelige å tenke på. Sånn som tanken på oss selv og hva vi trenger…

Jeg håper du som leser dette og som kanskje har det på samme måte greier tenke tanken helt ut og greier be deg selv om unnskyldning for det du føler du har gjort eller sagt som har vært urettferdig ovenfor deg selv. Som du på en eller annen måte har straffet deg selv for. Som ikke tillater uroen i kroppen og mørket som svever rundt deg sånn til og fra å gi slipp. 

Kanskje det forsvinner litt og litt hvis vi greier be oss selv om unnskyldning en gang i blant. Tror ingen av oss er så lettlurte at vi tror på unnskyldningen sånn med en gang…Men etterhvert…Så kanskje vi tror på det og forstår at vi virkelig mener det. At det er oss selv vi har følt skyld ovenfor hele livet. At vi har trykket oss selv ned for å gjøre andre rundt oss fornøyde. 

Tror tanken var ferdig tenkt nå og jeg håper du kanskje har hatt litt nytte av den <3 

Slipp inn lyset i hjertet ditt og ta godt vare på deg selv 🙂 

Samboeren ba meg skrive noe på speilet en gang…

HER SER DU DEN VIKTIGSTE PERSONEN I LIVET DITT

Det er egentlig veldig sant og så utrolig vanskelig å forstå. 

Klemmer fra Hanne <3 

Legg lys og farger til triste tanker….

Heihei 🙂 

Tenker litt på hvordan vi tenker 🙂 

Det er så lett å tenke…I kveld er det Søndag og i morgen startet en ny uke, huff. Noen synes de har for mye å gjøre, for mye de skal, for mye de må. Noen tenker på en uke til med vondter her og der. Med rot både ute og inne, ting som skulle vært gjort. 

Hvis man snur litt på tanken…

I kveld er det Søndag og en uke har gått. Tenk hvor heldig jeg er som har fått oppleve den uka. Det har vært vondter og rot. Ting jeg ikke har fått ordnet opp i. Jeg har hatt mye å gjøre. 

Men jeg har fått leve en uke til. Jeg har fått oppleve ting selv om det ikke er store tingene. 

I uka som var har jeg hatt mange fine samtaler med samboer og sønnene <3 Jeg har to gode venner jeg gikk på folkehøyskolen som ringer meg. Selv om jeg aldri ringer til dem…De vet jeg har telefonskrekk og godtar meg som jeg er..Jeg har en mor som ringer, selv om jeg aldri ringer henne heller. Jeg har datter og barnebarn i Bergen som sender meg snapper og som jeg kan prate med <3 Jeg har en sønn i Oslo som kommer på besøk i blant og jeg kan prate med <3 Jeg har ett hus, selv om vi bare leier. Jeg har mat, en seng, dyne og pute. Jeg har alt jeg trenger og mer til for å føle meg bra. Jeg bor på ett sted der jeg trives. Får jeg lyst og får det til så kan jeg gå ut og gå en tur, kort eller lang. Jeg møter mennesker. Noen gir en klem og prater litt. Andre bare smiler og hilser 🙂 Jeg har en hage med masse planter, trær og blomster og masse ugress. I det som regnes som ugress kryr det av insekter..:) Jeg har to katter som også passer på at jeg har det bra <3 

Jeg har noen vondter, både psykisk og fysisk. De psykiske er ptsd, sosial angst og depresjon. I følge psykologen som utredet meg på dps så er det blitt kronisk, så da er ikke det noe å henge seg opp i. De kommer og går. Litt som mennesker man ikke helt liker, men man tar dem i mot hvis de kommer på besøk 🙂 Man har fått kontakt med dem av forskjellige grunner. Blir ikke kvitt dem så da er det bare å be de inn. Ikke bry seg så veldig om dem og la de gå når de er ferdig med det de skulle. Så går det en stund til de kommer tilbake. Noen ganger kan det ta lang tid andre ganger er de fort tilbake 🙂 

De fysiske er fibromyalgi og konstant stive muskler i hele kroppen…Mye av det kommer av ett liv med de 3 psykiske besøkende. Vondter rundt i kroppen blir man vant til. Noen sier man ikke skal jage etter diagnoser for alt. Men det hjelper litt å vite hva ting kommer av. Da er det lettere å akseptere. At man har vondt. At man trenger litt mer søvn og hvile. At man ikke greier gjøre alt man gjorde før i den farten man gjorde det. At man må bytte en lang, rask gå tur med en ikke så lang og i ett mye roligere tempo. At husarbeide som man gjorde i løpet av noen timer kanskje må fordeles utover hele uka. 

Mange tenker mye på at de er mye alene. Hvis man tenker tilbake på uka som gikk. Kanskje man har snakket med noen i tlf. Kanskje man har chattet med noen på facebook eller i andre medier. Kanskje man var en tur på butikken og snakket litt med noen der. Kanskje man har hatt besøk en dag av noen som stakk innom.

Jeg er lei av alle som skriver/sier…..Tenk positivt så blir alt bra…Det stemmer ikke i alle tilfeller. Og det er ikke lett å bare snu om tankeganen etter kanskje år i feil gate. Det var vel litt mange av disse “gode rådene” som legges ut på facebook med ujevne mellom rom og prat med mora mi som gjorde at disse tankene kom nå 🙂 

Både mor og jeg er veldig fornøyde med det vi har. Og vi snakker om det og er takknemlige for hver ny uke vi har fått lov til å være med på. De plagene vi har er der og de må vi leve med. Det er ikke så mye å gjøre med dem, så hvorfor la de styre livet. 

Jeg håper at du som kanskje sitter og gruer deg til den nye uka som kommer skal greie snu den tanken og tenke på den uka som har gått. Det er ikke sikkert det har skjedd noe spesielt godt den uka. Men hvis du tenker etter og prøver se bort i fra alt du ikke likte. Kanskje du finner noen småting som gjør at du får til å tenke at….hmm, uka var ikke så ille allikevel gitt 🙂 

Du kan sette deg ned hver kveld og tenke igjennom dagen….Gjerne skriv ned hvis du liker å ha ting på papiret 🙂 Se gjennom dagen og finn alle de fine tingene du har opplevd og sett. Se hva du kan glede deg til til neste dag. Kanskje du så en blomsterknupp. Da kan du glede deg til dagene som kommer og du kan gå ut og se knuppen forandre seg og bli til en blomst 🙂 Du kan fortsette og gå ut til blomsten og følge med på om det kanskje er noen insekter som også liker den. Kanskje du var på butikken. Noen der smilte og hilste på deg. Du kan glede deg til neste gang du skal på butikken. Kanskje du møter igjen den personen. Da kan du smile og si hei. En dag så kan det hende dere begynner å prate 🙂 

Det er lett å si dette jeg sier her, lett å skrive..Ikke alltid lett å forandre på…

Jeg tror de fleste har mye de setter pris på og er takknemlige for. Men det er vanskelig å vise det når livet butter i mot. Man kjenner på vondter både inni og utenpå. Jo mer man kjenner etter jo mer forsvinner livet og det gode i det. Man pakker inn lyset og varmen og lar redsel og kulde få for stor plass. 

I meg så sitter alt det psykiske og nervene i magen…Det er byller som alltid er der. En liten ting så vokser de og setter i gang kramper og smerter. Noen ganger vet jeg hva som gjør det, andre ganger bare skjer det. Hvis jeg forstår hva som utløser det og sier det høyt så hjelper det og byllen krymper igjen. Smertene gir seg. Hos meg så er det samvittigeheten som oftest styrer det. 

Prøv å tenke ut hva som gjør at du har det som du har det. Skriv det ned eller si det høyt. Hvis du skriver det ned så kan du enten gi det til noen så de kan lese det. Eller du kan brenne det. Det kan hende det bli blir en mindre bekymring da. Eller du kan si det til noen. 

Jeg har i alle år brukt masse energi og tid på å tenke ut unnskyldninger på hvorfor jeg ikke kan være med på ting eller bli med bort til noen…Det er forferdelig slitsomt..For noen år siden så orket jeg ikke mer og tenkte at nå er det nok. Nå skal jeg heller begynne si at jeg ikke tør. At jeg ikke klarer tanken på å gå på besøk. At jeg blir syk av det. At jeg gjerne vil, men jeg kan ikke si ja før dagen og tiden jeg skal være der….Hvis jeg sier ja så er jeg ødelagt fra det øyeblikket jeg sa ja til jeg skulle vært der. Det beste for meg er å fortrenge det jeg er invitert på til den dagen jeg skal dit, også må jeg bare bråbestemme meg. Som regel blir det nei. Men noen få ganger overrasker jeg meg selv med å si ja 🙂 Det er moro. 

Selv om livet mitt og den jeg er er vanskelig for meg. Alt fortrenges og jeg lever akkurat her og nå…Fremtiden min er i morgen, fortiden er i går…Noen ganger slipper det gjennom en fortid jeg nesten ikke husker, og en fremtid jeg helst ikke vil forholde meg til…..

Jeg trives aller best akkurat her jeg er akkurat nå 🙂 

Hvis jeg begynner å tenke på livet så synes jeg det er vanskelig å leve….Det får jeg ikke til..Jeg er i live, men må jobbe hardt med det å leve…Lete etter nøkkelen som låste låsen for mange år siden. 

Jeg vet at kanskje du sliter mer enn meg og jeg håper du i natt hvis du ikke får sove greier tenke gjennom dagen din. Og at du finner en liten ting som skjedde som du synes var koselig. Som fikk deg til å smile 🙂 Ta den tanken med deg inn i søvnen og videre inn i morgendagen. I morgen kanskje det er to ting du kan huske når du legger deg som blir med deg videre. Husken blir litt tynnslitt når man må jobbe hardt med psyken. Så skriv ned minnet, eller ta ett bilde av det. Så glemmer du det ikke 🙂 

Greier du forstå deg på psyken din så kan det også hende de fysiske plagene blir litt bedre å. Jeg tror de henger tett sammen. Når psyken ikke greier overtale deg til å ikke gjøre noe så overtaler den det fysiske til å gi vondter rundt om kring. Da må man jo høre. Tilslutt så jobber det psykiske og fysiske så godt sammen at man ikke helt forstår hvor og hva som er vondt. Du forstår ingenting, legene forstår ingenting og alt er bare trist og vondt..

Prøv å starte med tanken….Legg litt lys og fine farger til den triste tanken. Så kanskje det blir bedre, litt etter litt 🙂 

Mye skriverier og tenking i kveld 🙂 

Håper det er til hjelp for noen. Du er ikke alene og for noen betyr du mye. 

Klemmer fra Hanne <3