Det skjer ikke så mye her. Da blir det litt lite bilder og ord 🙂
I dag ble det en liten tur til butikken. Endelig ferdig med de blodfortynnende sprøytene, de måtte leveres på apoteket. Også måtte vi handle litt og hente ei pakke.
Susi hjalp sambo med å henge opp nettet så de ikke kommer ut i gangen…eller hun prøver lære seg hvordan det settes opp så hun kan åpne igjen for å komme seg ut i gangen 😀
Vi ønsker oss ei skyvedør av noe slag i den åpningen. Det blir så tiltak å impulsivt finne på noe når nettet må på plass hver gang. Men så er det det å finne ut hvordan vi skal få til den døra på lettest og billigst måte.
Vi er gode til å kose oss…for gode sier jeg, sambo er ikke enig i at man kan kose seg for mye 😀
Denne kaka var veldig god.
Koselig å sette seg litt hos Kaffeskvetten 🙂
Veldig godt med taxi hjem når kneet hadde nok med turen til senteret.
Pakka som måtte hentes var ett kattehus til, nå har de ett hver med varmt pledd inni.
Det blir godt på rufsete dager. Susi er veldig glad i å være ute.
Dette var Onsdagen vår…
I morgen er en ny dag, vi får se hva den gir oss…vi er ikke så kravstore 🙂
Starter med at søster, niese og niesebaby kom og hentet meg.
Fikk den fineste sommerblomsten jeg vet om som…gratulerer med livet…gave fra mor og søster <3
Så dro vi til Lørenskog på dansekonkurranse.
Møtte nise nr 2 med niesebaby nr 2.
Og
3 av mine barn og ett barnebarn på tribunen, en måtte jobbe.
Mammahjertet rant nesten over <3
Eldste barnebarnet mitt var kommet fra Bergen sammen med 4 andre dansere for å danse jazz. Barnebarnet og ei til danset duo, og de var 5 jenter i gruppe.
Veldig mange flinke dansere…men jeg må jo si som mormor at disse fra Bergen er utrolig gode da 🙂
Måtte ta meg en tur bort fra tribunen og puste litt…Folk er jo gale og lener seg på glassveggen som er det eneste som skiller oppe og nede…De lente seg over og kikket ned…Gale mennesker…Gir jo en stakkar helt pustestopp 😀
Så var det blitt Søndag og loppemarket på prestegården.
To satt i vinduet og så skuffet på oss da vi gikk…tror de mener at nå har vi vært litt for mye borte fra dem den siste måneden 🙂
Koselig med loppemarked.
Vi håpet på å finne lamper og duker.
Det første vi fant da vi kom inn var lamper.
Gikk til der dukene lå og fant flere stykker.
Det ble 2 doble spotter, 2 støpte lamper og 8 duker…
240 kroner.
Veldig fornøyde 🙂
Da vi kom hjem var det to glade puser som kunne gå ut i sola igjen 🙂
Veldig glad det ikke skjer så mye hver helg.
Men så utrolig godt å kjenne kropp og sjel blir fylt opp med masse glede, kjærlighet og energi 🙂
Jeg er så takknemlig for denne helga.
Håper du har hatt en fin helg også.
Ønsker deg en god ny uke, samle glede i hjertet ditt 🙂
I går Torsdag var en veldig skummel dag…eller formiddag.
Vi ble hentet av taxi kl 12. Hadde time på Radiumhospitalet 13.15.
Nervene vibrerte, kvalm og ikke i form.
Det var en liten klar blå flekk på himmelen i Fetsund da vi kjørte forbi 🙂
Sambo kjøpte seg en kaffekopp og jeg vann så gikk vi opp i 3 etg.
Kom inn med en gang og var ute igjen 10 min etterpå. Sambo rakk ikke drikke opp kaffen en gang 😀
Legen spurte meg om hvordan jeg har hatt det og hadde det nå…
Da ble jeg enda litt mer nervøs.
Så sa hun at…
De hadde ikke funnet spredning til lymfene <3
Jeg er frisk 🙂
Ikke noe mer behandling. Kontroll hver 3 mnd de 2 neste årene. Fikk ikke med meg resten av kontrollene etter det 🙂
Himmelen var blåere da vi dro hjem igjen 🙂
Sambo gikk rett på butikken da vi kom hjem for å kjøpe kake så vi kunne feire <3
Broren hans vipset oss penger nå for at vi skal feire med å bestille oss pizza i kveld <3
Susi hadde litt hurramegrundt på morran i dag 🙂
Det er mye lyd og fart i en sånn liten kropp 😀
Jeg er så takknemlig for at det ikke var spredning og jeg er frisk 🙂
Samtidig føler jeg på det at jeg har lurt alle sammen og at det ikke var så ille som jeg “latet” som…Vet det er dumt…Glad for hjernen jeg har…men jammen meg kunne den sortert alle disse tankene den tenker 😀
Også dukker det opp noen spørsmål som starter med hvorfor…
Det føles urettferdig at jeg nesten ikke har merket noe til kreften, mens for andre blir det veldig tøft…
Nå kan jeg søke på livmorkreft og lese om det. Jeg bruker søke opp alt med en gang noe oppstår. Men denne gangen har jeg ikke lest noen ting. Var helt bestemt på at det jeg trengte vite kom jeg til å få vite av legene når det var tid for det.
I går ettermiddag og i dag har vært litt i vakum…Det er kjempefint at det går så fort fra diagnose til behandling…Men det er ikke lett når hjerne og kropp ikke får tid til å bearbeide noe av det som skjer.
Plutselig en dag kan man kjenne døden puste en i nakken…Før den følelsen har lagt seg så er man ferdig behandlet og erklært frisk…Det har tatt nesten nøyaktig 1 måned…
Jeg er så takknemlig…
Nå kommer snart pizzaen. Vi skal kose oss og se om det er noe på tv i kveld.
I går fikk jeg lyst til å gå tur til senteret i dag. Sa ingenting til sambo…jeg vet at sånne lyster plutselig forandrer seg 🙂 Da er det greit å ikke si noe høyt før jeg vet om det varer.
Jammen meg var den her da jeg våknet i dag også. Så da slapp jeg ordene ut av munnen 😀
Måtte vente til kattene hadde fått kost seg ute i sola en stund. Endelig er all snø borte og det var godt og varmt, verandadøra åpen og de kunne gå ut og inn 🙂
Beste dagen deres på mange år…eller noen mnd siden det bare har vart i vinter 😀
Katter regner tid på litt forskjellig måte enn mennesker.
Tok en smertestillende og teipet kneet også gikk vi.
Ved sykehjemmet var det masse hestehov, sommerfugler og andre små flyvedyr 🙂
Noe så fint…Medisin for sjelen.
Ett hjerte lå der i veien også <3
Vi koste oss med Napoleonskake på kafeen. Var innom Nille og coop extra…Da vi skulle på Kiwi måtte jeg vente utenfor. Da var strikken tøyd nok og jeg måtte samle meg litt 🙂
Da vi kom inn på kafeen snakket ei dame til meg. Jeg måtte spørre hvem hun var…Da hun sa det så kjente jeg henne igjen…
Kjempekoselig. Så glad hun kjente meg igjen og snakket til meg…Men da jeg satte meg igjen fosset svetten fra hodet og hendene ristet.
Det var godt det ikke var suppe vi skulle spise 😀
Og at sambo hadde tatt med servietter til bordet…
Sambo kjøpte det vi skulle ha på Kiwi også ruslet vi hjem.
Da vi bodde i Hvittingfoss fikk jeg alltid angstanfall da vi var på vei hjem igjen når vi gikk tur.
Her har jeg merket at det har snudd.
Her er jeg kjempestresset og virker helt utslitt bare etter noen meter. Så blir det roligere etter hvert. Når vi nærmer oss hjemme så er jeg nesten helt rolig igjen.
Det må vel kanskje bety at her hjemme er nå er akkurat der jeg skal være 🙂
Takknemlig for å ha funnet mitt foreverhome 🙂
Og tilslutt en liten glede jeg følte på formiddagen i dag…
Sambo reiste seg opp for å gjøre ett eller annet. Så fikk jeg se han rettet på duken som ligger foran tv i det han gikk forbi.
Da jeg så det kjente jeg en bølge av glede skylle gjennom hjertet.
Vet ikke hvorfor, men det bare skjedde 🙂
Så da sa jeg…
“Vet du hva, skal jeg forteller deg noe.
Det du gjorde nå ga meg glede”
Han så veldig forvirret ut og skjønte ikke hva jeg mente.
“Du rettet på duken ved tv”
😀
Han mente jeg er litt rar.
“Jeg er ikke vanskelig å glede da” sa jeg…
Det er kanskje noe vi kan tenke litt på alle sammen. Det er ikke så mye som skal til for å glede andre. Noen dager skal det ikke mer til enn en sånn liten ting til for at noen skal kjenne på glede.
Også må vi tenke på at livet ikke skal gå så fort at vi ikke legger merke til de små tingene.
Senk farten litt og la deg glede av ting du ser og opplever 🙂
Jeg får litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke leser andre sine.
Må skjerpe meg 🙂
Derfor begynte jeg å skrolle gjennom topplista, veldig mange blogger…100 stykker. Det er noen jeg har fulgt i mange år som jeg fant igjen og skal lese.
Så på plass nr 99 fikk jeg se at noen har kopiert min bloggtittel…bilderogtanker…
Ble litt irritert og lurte på om det var lov…Tror ikke der er noen lov om det og at det kommer opp at tittelen er tatt 😀 Så roet meg fort. Klikket inn for å se hvem som har tenkt likt som meg…
Det var jo meg jo 😀
Jeg var på plass nr 99…
Aner ikke hvor mange blogger som finnes på blogg.no. Eller hvor mange lister…Det er det samme…Jeg er veldig fornøyd med å være på ei liste 😀
Og det var ikke på sisteplass…
Glede 😀
Fredag var det 2 uker siden operasjonen…de har vært fine.
Ikke hatt noe vondt.
Bare ett press i underlivet når jeg skulle tisse og bæsje. Det var litt vondt og jeg måtte på do med en gang jeg kjente jeg måtte. Hvis ikke ble det vondere og vondere.
Nå er det bra og alt nesten tilbake til normalen 🙂
Jeg er ikke så god på usikkerhet og venting. Hodet vil gjerne være aktiv. Gå turer og finne på noe å gjøre…Men kroppen setter seg helt på bakbeina hver gang hodet tenker de tankene 🙂
Kroppen har nok med å forholde seg til at det fortsatt kan være kreft igjen inni den og redselen for hva som skal skje videre.
Om 1-2 uker får jeg innkallelse til Radiumhospitalet for å få den endelige dommen.
Hva skjer videre?
Det kan bli cellegift og/eller stråling.
Jeg er ikke noe god på uforutsette ting og takler dårlig å ikke vite.
Vet at dagene frem til timen på Radium kommer til å bli tyngre og tyngre…Hjernen har så lyst til å planlegge forskjellige måter samtalen vil foregå på…hvilke følelser jeg skal føle i de forskjellige samtalene…Hva jeg skal si hvis legene sier det eller det…Hvordan jeg skal oppføre meg…Planlegge hvordan de forskjellige utfallene av samtalen skal fortelles til barna mine…og resten av familien…
Hvis det er positivt så er det jo ikke så vanskelig 🙂
Blir fortsatt sliten av hjernen min…og det er kroppen min også 😀
Også er det en annen tanke som popper inn i hjernen med ujevne mellomrom…
Jeg føler jeg har lurt alle. Blåst opp denne kreft diagnosen alt for mye…Jeg er jo ikke syk i det hele tatt…Alt har skjedd så fort og vært så enkelt at jeg har ikke fått tid til å kjenne på noe…Også er jeg forferdelig god på å fortrenger det som skjer med meg…Veldig flink til å skru alt over til at det ikke er så ille…ikke så farlig…Ta deg sammen og ikke gjør ting verre enn det det er…
Jeg tenker det er en god egenskap.
Men…
noen ganger er det ikke bra heller…
Man blir for sterk og alt det som fortrenges legger seg jo ett eller annet sted i kroppen…
Nå forsto jeg hvorfor kroppen absolutt ikke ønsker være med på det hjernen ønsker…Alt som er fortrengt igjennom 57 år har fylt opp alle rom som er i kroppen…Det er ikke plass igjen til kreften, redselen og alt det andre som følger med den diagnosen 🙂
Så nå sier kroppen at det holder…
Dette her er noe du må tenke på og tenke logisk og fornuftig på…hjernen er jo ikke vant til det…Den er jo vant til at kroppen bare har tatt i mot alt hjernen har stappet ned i den…Så nå der det en liten krig mellom de to…
Det hadde vært veldig fint om jeg kunne lagt meg og sovet til de to var ferdig med å krangle og var blitt enige 😀
Men jeg får vel holde meg i nærheten og mekle når det blir for voldsomt 😀
Jaja…
Sånn er livet inni meg 😀
Men jeg har det kjempebra og stortrives.
Veldig takknemlig for livet jeg har her levd og lever…Det skjer ikke mye. For meg er det perfekt 🙂
Takker hver dag for
fortiden, nåtiden og fremtiden.
og for
alle mennesker og dyr
som har vært, er og kommer til å komme inn i livet mitt <3
Da er det middag og tv tid her 🙂
Jeg ønsker deg en fredelig helg.
Ta vare på deg selv og bruk dagene til noe du liker å gjøre. Er det ingenting du har lyst til å gjøre…så gjør du det 🙂
Jeg er glad du finnes og for at du kikket inn her <3
