Hei igjen 🙂

I går skrev jeg om redsel for å gå opp i andre etasje og å dusje…her.

I kveld tror jeg jeg har funnet ut hva grunnen er 🙂 En av grunnene i hvertfall, det kan jo være flere. Men det finner jeg utav etter hvert 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I mange år har livet vært som å være i en evig karusell. Det har snurret rundt i full fart så ting ikke har funnet sin plass hverken i hodet eller ellers i kroppen.

Karusellen har hakket de siste årene, det har vært glimt av småting som har greid å trenge seg gjennom snurringen. Nå i sommer ble jeg pensjonert mamma 🙂

Og da fikk jeg plutselig…for det kom veldig plutselig på at yngste var blitt voksen og skulle flytte 🙂 Men da hadde jeg ikke noen andre enn meg selv å fokusere på og da har karusellen snurret saktere og saktere.

Nå er jeg kommet dit at jeg kan tenke i fortid, nåtid og fremtid. Til nå har jeg bare levd i nuet, fra minutt til minutt. Fortiden husker jeg ikke, fortiden vet jeg ikke noe om. Og fortiden har vært alt som har vært foran meg…mye kan skje fra nå og ett minutt frem i tid, og det vet jeg ikke noe om. Derfor har jeg ikke greid å forholde meg til det.

Nå har livet delt seg og jeg vil gjerne huske fortiden…fordi den har noe med hvordan jeg er nå i nåtiden. Og hvis jeg greier finne noen svar så kan jeg gjøre fremtiden til det jeg ønsker for meg og mine 🙂

Det er en ille god følelse å kjenne på 😀

I kveld har jeg snakket lenge med mora mi om fortiden, både min, hennes og litt mormor sin. Jeg ser helt klart at vi henger sammen som ringene i en kjetting.

Mine barn er også ringer i den kjettingen. Nå er det på tide å bryte den opp så vi kan få hver vår ring som er vår egen 🙂

Mor hadde lest innlegget mitt fra i går og da kom hun på noe som skjedde på badet i “gamlehuset” vårt. Jeg var 4-5 år og hun badet meg. Det var ett lite bad med ett lite vindu på veggen over badekaret. Dør inn til ett soverom og til do. Plutselig hadde strømmen gått og det ble kølsvart. Mor hadde bedt meg sitte helt rolig i badekaret mens hun skulle gå og sjekke sikringene. Da måtte hun gå gjennom en do og ut i gangen. Husker ikke om hun måtte inn i ett kott også, jeg har en følelse av at sikringsskapet var der inne. Glemte spørre mor om det. Jeg ble sittende igjen alene der i mørket.

Lyset kom tilbake og mor kom tilbake.

Men jeg kan tenke meg at for meg så var det så dramatisk at det har satt spor. Det føles helt riktig at det er i hvertfall en grunn til at jeg har den frykten for andre etasje og badekar 🙂

Dette treet står borte på torget og jeg synes det er så fint nå når høsten og mørket kommer 🙂

Det viser meg at selv om det er mørkt og kaldt så finnes det lys og varme der ute. Jeg må bare være åpen og tørre se det og ta i mot.

Jeg håper du finner ditt lys i mørket som gir deg visshet om at ett sted bak det tunge og triste så er det noe bedre. Hold fast i lysglimtene <3

Føler du deg fast i livets karusell. Prøv å finne ett punkt i kaoset som du kan fokusere på. Når du greier holde fast i det så vil du kjenne at karusellen snurrer roligere når du er på det stedet. Etter hvert greier du feste deg ved flere og flere punkter og du finner roen til å dele opp kaoset og begynne rydde i ett felt om gangen 🙂

Også håper jeg du har noen nær deg som du føler du kan snakke med. Som du kan spørre om det du lurer på. Som du kan si hva du tenker og føler til.

De er engler i hverdagen <3

For noen er du en engel <3

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3