Heihei 🙂
I går Mandag var sambo`n og jeg ute i den store verden for første gang siden coronaen kom til landet 🙂
Vi var i Oslo for å få AuraTransformasjon™ hos Berit Hagbartsen/Veien videre .
Vi sto opp tidlig og tok bussen. Kjente jeg var veldig glad for at jeg ikke har bil og kjørte selv da bussen dro forbi all køen. Så kjedelig å stå sånn og vente.
Første jeg så da vi kom frem var disse to som var på tur. Tenker mann og kone. Hun strenet i vei foran og han kom pipende etter 😀
Oslo er en fin by.
Fant trikken vi skulle ha og kom frem.
Jeg greier ikke forklare så mye om hva AuraTransformasjon™ er, men du kan lese om det hvis du trykker på det blå 🙂
Det som skjedde da jeg var inne var at Berit holdt på tærne mine også pratet vi om hva hun så/følte og hva jeg følte. Jeg er veldig stengt og har få eller ingen minner fra før 1989. Men jeg kjente noe skjedde i kroppen.
Anspente deler i kroppen myknet. Jeg hadde øynene igjen og så Bolla (katt) som døde for noen år siden gå mot meg på gress. Så kjente jeg Pia (katt) vi har nå lande på ene låret mitt. Hun sto litt og dyttet panna mot ansiktet mitt så ble hun borte.
Det var noen som sa…Du skal bare ha 40, du skal bare ha 40…
Og det kom ett bilde/film inn fra venstre som jeg ikke ville se. Ble veldig kvalm og svimmel og ville besvime. Veldig nysgjerrig på hva det var som ga meg den reaksjonen 🙂
Det skjedde ting i kroppen underveis.
Da jeg satt og ventet på at sambo`n var inne og fikk sin behandling så kom jo jeg frem igjen da vettu, tvilen og troen sloss om plassen i hodet 🙂
Grunnen til at jeg følte det var litt for liten virkning er fordi de 4 barna mine ga meg pengene det kostet + ekstra til hotell hvis vi ikke rakk bussen hjem. Jeg følte at jeg ikke fortjente å få så mye av dem også kunne jeg ikke gi dem noe bevis på at jeg har brukt pengene på noe nyttig.
Jeg ble slitt mellom vond samvittighet fordi jeg hadde tatt i mot pengene og dårlig samvittighet for at jeg eventuelt skulle vipse pengene tilbake og virke utakknemlig 🙂
Snakket med alle 4 i går og nå har jeg landet og er bare utrolig takknemlig.
De ga meg så mye mye mer enn pengene.
De ringte meg sammen på Verdensdagen for psykisk helse og de sa at de ville gi meg pengene til dette.
At jeg har tatt meg av dem i alle år så nå er det tid for å ta meg av meg selv <3
Jeg har jo tenkt den tanken selv nå etter sistemann flyttet ut, men trodde jeg var alene om å tenke det 🙂
Så nå har prosjekt meg selv startet og jeg har trua på at jeg skal bli fikset 🙂
Denne her må man vel ta bilde av når man er i Oslo 🙂 Fin er`n.
Også er jeg litt fascinert av flammer, så disse måtte spares i ett bilde 🙂
Det var litt venting på bussen hjem. Mens jeg satt her så kom mer og mer følelsen av at ingenting hadde skjedd, og samvittigheten ovenfor barna holdt på å knekke meg.
Vi kom hjem og jeg kledde av meg sko og jakke i gangen. Gikk på stua og begynte ringe barna med en gang. Snakket med en etter en og pratet om at jeg følte det ikke hadde skjedd noe og at jeg helst ville gi pengene tilbake og blablabla 😀
Så sier sambo`n at han merket en forandring han også gikk han. Kom tilbake med en klut og spurte om jeg ville ha dem på panna. Det tok ett sekund før jeg forsto.
Når jeg har vært på Kiwi rett borti veien her en liten tur så starter angsten å presse på når vi kommer til kassa. Jeg må ha pauser på vei hjem fordi jeg ikke får puste. Og kler av meg jakke og sko på vei inn til sofaen. Der må jeg ligge en god stund, helst med en kald klut over panna 🙂 Mens jeg fokuserer på å ikke besvime og å huske å puste.
Vi reiste til Oslo ved 830 med buss og var hjemme igjen 2130 med buss. Hadde tatt trikk to ganger og gått i Oslo, ventet lenge i tillegg til å “besøke” ei jeg ikke har sett på mange, mange år.
Også er jeg ikke sliten en gang når jeg kommer hjem…og skravla går som ett uvær til alle 4 ungene 😀
Jeg må jo si meg enig i at det er en stor forandring som kanskje ikke har kommet helt av seg selv 🙂 For angstanfallet kommer hver gang på Kiwi og kom før coronaen da det hendte vi var i Kongsberg eller andre steder.
Skal teste med Kiwi tur senere i uka 🙂
Jo, også det med “du skal bare ha 40”. Da jeg fortalte Berit det sa hun at “står det ikke noe i bibelen om 40”. Jeg søkte på det mens jeg ventet på sambo`n. Og det sto at 40 symboliserer prøvelser. Da vi kom hjem snakket vi om det og prøvde tolke. Enten er jeg ferdig med 40 år prøvelser, eller så starter de nå. Så kom sambo`n på den jeg likte og det er at det blir 40 dager med prøvelser i følelsene som er gjemt bort i meg. Det må opp og ut før jeg kan bli meg 🙂
Har ett håpe om finne tilbake til den jeg var før da jeg var ung/ung voksen. Er ikke så veldig begeistra for den jeg er blitt den siste tiden 🙂 Jobber med det.
Og i dag lå dette mosehjertet foran meg da jeg gikk ut med Pia 🙂
Det må jo være positivt 🙂
Føler du at du ikke kommer videre i livet, at det er uro og rot i deg selv så anbefaler jeg deg å ta en prat med Berit. Jeg kjenner at hun har hjulpet meg med å begynne prosessen i meg selv for å få det bra med meg selv.
Ønsker deg en fortsatt fin kveld og fredelig natt.
Ta godt vare på deg selv.
Klemmer fra Hanne <3
