Facebook innlegg jeg bare måtte skrive…

Hei igjen 🙂

Kjente jeg blodtrykket steg litt da jeg leste ett intervju i avisa.

Måtte skrive ett innlegg på facebook om hva jeg tenkte rundt det 🙂

————————————————————————————

Kjent situasjon. Snu på hver krone, velge bort noe for å ha råd til noe annet. Postkassa full av innkassoregninger. Brev og tlf fra namsmannen om plombering av utgangsdøra flere ganger. Strømmen stengt rett som det var. 4 barn som skulle ha det så normalt som mulig i forhold til hva andre hadde. Aldri kunne reise på ferie. Selge leilighet på tvangsauksjon fordi lånet ikke ble betalt. Alltid leie bolig, gamle, kalde hus med mus som samboere..Til sosialkontoret nesten hver helg for å be om krisehjelp.
Men…
Det går. Vi måtte få det til å gå…
Har heldigvis fått låne penger av mor når det har vært helt krise. Uten henne hadde det ikke gått  Vondt når man vet at hun ikke hadde overflod hun heller.
Mye av pengene ungene fikk i bursdager, jul, barnetrygd og når de begynte å tjene litt penger måtte lånes for at vi skulle få betalt en regning eller kjøpt mat og annet…
Det gikk akkurat rundt…og akkurat rundt det går
På en måte er jeg glad for at vi hadde det sånn. Det har gjort at vi setter mer pris på det vi har. Og vi tenker litt mer over hva vi trenger og hva det koster. Når jul nærmer seg så vet vi det koster penger og vi begynner tidlig å kjøpe inn maten. Det er ofte tilbud på både pinnekjøtt, ribbe og julepølse. Medisterkakene kan lages av vanlig kjøttdeig, bare krydre litt annerledes enn vanlige kjøttkaker. Man kan fint kjøpe nesten hele julemiddagen i First Price produkter, de er ofte billigere enn andre.
Det har aldri vært mange, store, dyre gaver under juletreet her. Det har vi aldri hatt penger til. Jeg har heller kjøpt inn mange små billige ting, for at de skulle få noe. De har kanskje blitt skuffet i blant, men de har aldri viste det  De har fått ha sine små tradisjoner hvert år og gledet seg til de. Kalenderen har bestått av små gaver, en liten sjokolade, en 3 pk sokker som blir 3 gaver, truser, griseflakslodd, og andre små ting som ikke koster så mye. Kan kjøpes inn litt og litt uten at man merker det så mye på økonomien. De har alltid fått julestrømpe med litt godteri i på julaften. Kjøpte noen få poser med forskjellig i som jeg delte i 4 strømper…
Det er ikke prisen på det man har i jula som bestemmer om det skal bli en god jul eller ikke. Det er vi menneskene som feirer og hva vi gjør den til som bestemmer.
Det samme med hverdagen ellers.
Vi må selv bestemme hvordan vi vil at den skal være.
Vi kan velge og innse at vi har lite penger og finne ut hva vi kan og bør bruke dem på. Vi trenger ikke alle tv kanaler, det beste internettet, den dyreste maten og de nyeste klærne. Det er noe jeg ikke forstår. Det med at det er tenkt penger til klær hver mnd. Ingen trenger kjøpe klær hver mnd…I mitt hode så trenger man kanskje nye klær til 17 mai og jul…Er man barn så er det moro med nye klær til første skoledag også..Ingen sliter så på klærne at de må kjøpe hver mnd.
Man må stå i det og kan ikke begynne tenke på alt man ikke har penger til…Man må tenke på hva man kan bruke det lille man har på. Man må nyte og sette pris på de få gangene man har litt ekstra og kan kjøpe en is eller ei bolle til unga. Man må glede seg over de små tingene man greier få til.
Det er ikke lett. Men man må ikke grave seg ned i den dårlige økonomien, man må prøve holde seg flytende i gjørma. Mye av tiden kjennes det ut som den er helt opp til nesa, men så er det ett lite lysglimt, noen få kroner man kan bruke på noe man egentlig ikke har råd til. Og da flyter man litt opp og den rekker bare opp til halsen.
Etter 30 år med dupping opp og ned i gjørma, og nesten drukne, er endelig økonomien blitt litt bedre og jeg har begynt å betale ned på masse gammel innkassogjeld. Lånene til mor er ferdig betalt. Vi har penger hvis det skulle skje noe uforutsett. Alle regninger blir betalt ofte før de skal….Det er utrolig deilig…og vanskelig å forstå…Redselen for økonomi, postkassa og telefonen sitter fortsatt godt fast i hele kroppen….Heldigvis kanskje. Det får meg til å ikke glemme hvordan fortiden var og at livet ikke alltid er en dans på roser
For mange må livet kjempes, det er en evig kamp om å overleve…Vi må kjempe for de rette tingene…For ungene, familien. For å gjøre hverdagen litt bedre for både oss selv og de rundt oss, med det lille vi har 🙂  


Jeg mener ikke å rakke ned på noen eller såre noen.

Men jeg tenker at vi må ta tak i oss selv når det butter i mot. Spesielt hvis vi har barn. Vi kan ikke la våre problemer gå utover dem og andre rundt oss. Det er mye jeg kan skylde på for at jeg har hatt de problemene jeg har hatt, men hvorfor skal jeg det. Det har skjedd og er ikke noe jeg kan få gjort noe med.

Jeg sliter fortsatt økonomisk. Betaler på gjeld fra 30 år tilbake, småregninger som har vokst seg store. Har drømt mange ganger om at noen skulle komme og si de betaler ut all gjelden min så jeg kan få bare en å betale til 🙂 Det er slitsomt å ha mange kreditorer man må forholde seg til. Og når depresjonen blomster så er det fort gjort å “glemme” bort noen. Også vokser de litt til.

Men sånn har livet mitt vært og det må jeg forholde meg til, og det må jeg ta konsekvensen av nå.

Jeg vet at jeg aldri kan få kjøpt meg ett sted å bo. Derfor finner jeg heller positive ting med det å leie. Kanskje vi finner ett litt nyere sted en gang, uten mus som spurter rundt i alle veggene 🙂 helst leilighet hvor vi slipper gressklipping og snømåking. Det er drømmen 🙂

Akkurat nå er jeg utrolig takknemlig for at jeg har kunnet begynne betale ned på all gjelden min. Jeg kan sende ungene noen kroner i blant bare fordi jeg har lyst til det 🙂

Jeg kan ikke…har ikke lov til å la økonomien få ta overhånd over livet. Det er greit jeg ikke kan gjøre alt jeg har lyst til, men jeg kan gjøre noe….og jeg har det godt 🙂

Ønsker deg en riktig god og fredelig advent. Kos deg og samle på gode minner. De er strødd rundt deg, ta deg tid til å finne dem 🙂

Klem fra Hanne <3

 

Når man ikke får sove…

Hei igjen 🙂

I dag har det smeltet masse snø ute her. Jeg leker at det er våren som kikker innom for å fortelle at den kommer igjen om ikke lenge 🙂 Bare nyttår er over nå så flyr tiden frem til vår og varme D

Har hatt noen netter det har vært vanskelig å sovne denne uka. Lukker øynene, men det føles som de er vid åpne. Musklene i kroppen er helt spent. Har aldri prøvd meg bevisst på planken. Men når jeg ligger og skal sove så tenker jeg at det er sikkert sånn det føles 🙂 Har heldigvis en sønn her som er veldig god på å løsne opp stive muskler. Han masserer og banker og bryr seg ikke noe om jeg vrir meg i smerte 😀

Da klokka blei over 4 og jeg fortsatt ikke sov i natt. Så tenkte jeg på ting jeg er glad for. Så tenkte jeg at det bør vi mennesker bli flinkere til. Se hva dagen har gitt oss og sette pris på gode ting. Både små og store gleder 🙂 Derfor på en impulshandling gikk jeg inn på facebook og lagde en gruppe….I dag er jeg takknemlig for….Tenkte det kan være en gruppe de som føler for det kan dele en glede de har opplevd i løpet av dagen. Noe som kanskje kan gi andre glede også. For meg er det like viktig å glede meg over noe som gjelder meg, som å glede meg over noe som gjelder andre 🙂

I alt mas og kjas som skjer i løpet av dagen er det fort gjort å glemme å tenke tilbake på dagen og hva den har gitt. Jeg tenker at mye stress, psykiske og fysiske plager kan bli lettere hvis vi greier roe helt ned og tenke litt på det. Gjerne skrive det ned, da får tankene og ordene litt større kraft og mening.

 

Sender litt varme til deg som synes det er veldig grått og kaldt 🙂 Ta godt vare på deg selv.

Tyvlåner ett bilde jeg fikk på snap fra dattera mi i Bergen <3

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag.

Samle gode minner du kan ta frem på mørke dager.

Klemmer fra meg <3

Har du gleder du er takknemlig for og vil dele med andre. Bli gjerne medlem og vær med på å glede andre 🙂

I dag er jeg takknemlig for

 

Glede seg over lite og en venn ble en engel…

Hei igjen 🙂

I dag orket jeg gå en liten tur 🙂 Satt i sofaen og så ut på de fine Rognebærene som er rett over veien. Da er det høst og alle de fine fargene er på vei 🙂 Gleder meg over høsten og over at jeg får oppleve en til.

Er ikke syk eller noe…ikke som jeg vet om i hvertfall 🙂

Men jeg har arvet en god egenskap av mora mi..

Gleder oss over det vi har og over de små tingene vi greier gjøre på en dag.

og

vi gleder oss over hver morgen vi våkner og kjenner at vi er så friske som vi er. Selv om det knaker og verker både her og der, så kan vi ikke si vi er syke..Det er sånt vi regner med når vi er kommet oss over 50 år 🙂 Mor blir 75 om noen dager.

og

vi gleder oss hver kveld når vi legger oss i senga for at vi har fått oppleve en dag til.

Hver dag, hver måned, hvert år er en glede.

Tenk at jeg har vært så heldig å få leve i 53 år og hun i 75 🙂 Tenk vi har fått oppleve å få barn og barnebarn, og hun oldebarn. Tenk på alle årstidene vi har fått være med på. Alle gode opplevelser og alle vonde, livet har ikke alltid vært lett. Men det er jo livet som har gjort oss til de vi er. Og jeg tenker at livet egentlig har gjort en veldig god jobb med oss begge to 😀

Vi ække så værst.


For en uke siden mistet jeg en av mine aller beste venner <3 Vi ble kjent på Sol chatten i 2005 og han ble en del av livet mitt. Vi snakket sammen på mic hver dag, nesten hele dagen. Han hadde hatt slag og brukte pc og mic for å trene på å prate og skrive. Han var der hvis det var noe, både gode og vonde ting. Vi pratet og pratet, alvorlig og tull og tøys. Han var verdens snilleste, ærlig og god. Han sa i fra hvis det var noe og tålte å bli sagt i fra til. Han var interessert i hele familien min, bekymret seg hvis det var noe med dem og gledet seg når det var noe fint som skjedde.

Han var en engel som kom inn i livet mitt <3

14. August reiste engelen videre og etterlot seg et stort tomt rom i hjertet mitt. Ett rom fullt av gleder og sorger, lys og varme…Men ennå er alt pakket inn i bobleplast. Er litt redd for å tenke på at du er borte ennå. Vil ikke kjenne på sorgen..En dag er jeg klar til å pakke ut alt og da skal jeg poppe bobleplasten og glede meg over hva du var for meg 🙂

Kos deg i himmelen sammen med dine der og kikk ned på oss som er igjen her i blant.

Vi tenker på deg og savner deg <3

Tusen takk for at du kommer innom og ser på bildene og leser det jeg skriver 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Onsdag og en god Torsdag.

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Gled deg over de små tingene, da har du mye å være glad for.

Klemmer fra Hanne <3

Velge eller velge bort kjærligheten…

En undersøkelse utført av Ipsos i regi av Dagbladet viser at 45 prosent av nordmenn mener prinsesse Märtha Louises valg av den amerikanske «sjamanen» Durek Verrett til kjæreste bidrar til å svekke monarkiets status i Norge.
———————————————————————————–
Velger man kjæreste? Er ikke det noe som bare skjer i hjertet, og sprer seg til resten av kroppen? Uansett hvilken legning, hudfarge og nasjonalitet man har..
Hvis hennes “valg” av kjæreste kommer til å svekke monarkiets status, så får det gjøre det. Hun har vel egentlig ingenting med monarkiet å gjøre. Det er broren som skal føre det videre. Ingen vet hvordan hans etterkommere kommer til å bli. Hvilke valg de kommer til å ta fremover i livet. Det er deres valg. Og det har ingenting å si så lenge de oppfører seg og styrer det de skal på en riktig måte.
Jeg har vært sammen med og bodd med 3 menn. Selv om ikke alt gikk som vi håpet og forholdene røyk. Så kan jeg ikke si at jeg valgte dem. Jeg møtte dem, ble kjent med den, forelsket meg og ble sammen med dem. Det bare skjedde. Jeg kunne selvfølgelig valgt dem bort. For det kan man. Men da tror jeg det alltid vil være ett tomrom i hjertet som ikke fylles.
Hvis man velger en kjæreste, da tror jeg man ser på ytre ting som….utseende, status og økonomi…Man forelsker seg i en person og velger bort den fordi den ikke passer inn i familien og livet man lever. Da tror jeg man alltid vil føle innerst inne at man har gjort en stor feil. Det er ikke sikkert forholdet til den man velger av kjærlighet er riktig for resten av livet. Men hvis man fokuserer på det gode og ikke lar de negative tingene ta overhånd, så kan man greie se tilbake på forholdet som røyk med positive tanker. Noe man lærte noe av. Bruk lærdommen, både positiv og negativ til å hjelpe andre og hjelpe seg selv videre i livet.
Man kan lære mye om hva man ønsker og trenger i livet, og mye om hva man absolutt ikke ønsker og trenger. Det er lurt å være litt kritisk og misstenksom…men til slutt må man gjøre det som kjennes rett….
Det er ingen andre enn deg som kan si hva du føler. Det er ingen som kan si at ditt “valg” er riktig eller galt. Selv om andre kanskje ser at det ikke er ett bra forhold, så hjelper det ikke å fortelle at det er feil. Man må selv oppleve det og komme frem til det svaret selv.
Det andre kan gjøre er å….alltid være der hvis personen det gjelder trenger noen å snakke med, noen å gråte hos, noen å blåse ut redsel, frustrasjon og sinne hos…Man kan komme med råd og man kan forsikre om at man alltid kan ta i mot hvis personen trenger noen å flykte til..
Så kan ikke Märtha Louise få ta sine egne valg…Hvis det er feil så er det feil, hvis det er rett så må da det være bra..Og hvorfor i alle dager skal det gå utover monarkiet?
Mine to første forhold utviklet seg gjennom årene til å ikke være så gode. Jeg kan velge å fokusere på det negative og trykke meg selv ned i de tankene og følelsene.
Eller jeg kan velge å fokusere på det gode som skjedde og glede meg over det å bli mor til 4 perfekte barn <3, fine opplevelser, og masse lærdom.
Mine valg er mine og dine valg er dine….Ingen av oss kan si at den andre har tatt gale valg.
Og jeg mener som først i innlegget at man ikke velger kjæreste. Jeg håper i hvertfall at de aller fleste ikke gjør det…Det bare skjer, enten i ett øyeblikk, eller over tid…Men kjærligheten er sterk, og går man i mot den så tror jeg man vil kjenne det veldig lenge….at man ikke skulle valgt, men tatt i mot den gaven man fikk 🙂
Så…dette var noen av mine tanker i dag 😀 Pressen er god til å få i gang blodpumpa med noen av nyhetene sine 🙂
Klemmer fra meg <3

En tanke om det å be om unnskyldning…

Bildet har datteren min tatt.

En tanke slo plutselig ned i meg nå og jeg kjenner veldig at jeg må skrive det ned 🙂 Kanskje noen trenger høre tanken. 

Jeg har lagt merke til i mange blogginnlegg og i andre sammenhenger at folk ber om unnskyldning. 

Unnskyld for at jeg ikke…

– kommer til å skrive på en stund….

– skriver hver dag…

– kom når du ba meg…

– sa det du ville høre….

– er den du tenker at jeg er…

– er med på ting du mener jeg bør være med på….

Vi kommer hele tiden med unnskyldninger til andre. Mange av oss føler nesten konstant skyld for ett eller annet. Skyld for at vi ikke greier være sånn som de rundt oss vil vi skal være….

Eller….

Sånn som vi TROR de rundt oss vil vi skal være. 

Så kommer tanken som plutselig ramlet ned i all tomheten i hjernen min….Tror jeg har skrevet før en gang om at hjernen min er så full av tomhet at det ikke er plass til mer. Tankene er blitt en mølje av grums som ikke er til noe egentlig 🙂 Men noen ganger plopper det en fornuftig tanke opp av grumset og det kommer ett aha i en liten boble etter 🙂 

Tanken jeg fikk er sånn….

hva om vi som er fulle av skyld for alle andre snur skylden til oss selv….

Hvis jeg kjenner etter så er det egentlig ikke alle andre jeg tenker på når jeg føler skyld. 

Når jeg tenker tilbake så er det egentlig meg selv jeg føler skyld ovenfor….Det er meg selv jeg burde bedt om unnskyldning.

Unnskyldning for at jeg aldri….

– turte si ifra at jeg ikke hadde det bra på skolen…

– turte si nei når noen ba meg om noe…

– turte vise hva jeg følte….

– har vært meg selv fullt ut…

– har tatt vare på meg selv og mine behov…

Det er mye lettere å føle skyld ovenfor andre enn for oss selv..Lettere å be andre om unnskyldning enn oss selv. Det er også mye lettere å gi andre tilgivelse for ting de ber om unnskyldning for enn å gi oss selv tilgivelse. 

Hvordan skal man tilgi seg selv etter mange år uten å tenke på seg selv og sine egne behov? 

Det vet jeg ikke….Tanken kom og det er lett å skrive det her så du kan få lese den…Og det er lett å forstå at det er en riktig tanke, både for meg og for andre. 

Men…

fra å tenke tanken, skrive den ned  og på en måte forstå at den er riktig..til å gjøre noe med det…det er vanskelig…Etter mange år med å fortrenger hvem man egentlig er og hvordan man er så har man blitt veldig flink til å klippe av tanker som føles ubehagelige å tenke på. Sånn som tanken på oss selv og hva vi trenger…

Jeg håper du som leser dette og som kanskje har det på samme måte greier tenke tanken helt ut og greier be deg selv om unnskyldning for det du føler du har gjort eller sagt som har vært urettferdig ovenfor deg selv. Som du på en eller annen måte har straffet deg selv for. Som ikke tillater uroen i kroppen og mørket som svever rundt deg sånn til og fra å gi slipp. 

Kanskje det forsvinner litt og litt hvis vi greier be oss selv om unnskyldning en gang i blant. Tror ingen av oss er så lettlurte at vi tror på unnskyldningen sånn med en gang…Men etterhvert…Så kanskje vi tror på det og forstår at vi virkelig mener det. At det er oss selv vi har følt skyld ovenfor hele livet. At vi har trykket oss selv ned for å gjøre andre rundt oss fornøyde. 

Tror tanken var ferdig tenkt nå og jeg håper du kanskje har hatt litt nytte av den <3 

Slipp inn lyset i hjertet ditt og ta godt vare på deg selv 🙂 

Samboeren ba meg skrive noe på speilet en gang…

HER SER DU DEN VIKTIGSTE PERSONEN I LIVET DITT

Det er egentlig veldig sant og så utrolig vanskelig å forstå. 

Klemmer fra Hanne <3 

Legg lys og farger til triste tanker….

Heihei 🙂 

Tenker litt på hvordan vi tenker 🙂 

Det er så lett å tenke…I kveld er det Søndag og i morgen startet en ny uke, huff. Noen synes de har for mye å gjøre, for mye de skal, for mye de må. Noen tenker på en uke til med vondter her og der. Med rot både ute og inne, ting som skulle vært gjort. 

Hvis man snur litt på tanken…

I kveld er det Søndag og en uke har gått. Tenk hvor heldig jeg er som har fått oppleve den uka. Det har vært vondter og rot. Ting jeg ikke har fått ordnet opp i. Jeg har hatt mye å gjøre. 

Men jeg har fått leve en uke til. Jeg har fått oppleve ting selv om det ikke er store tingene. 

I uka som var har jeg hatt mange fine samtaler med samboer og sønnene <3 Jeg har to gode venner jeg gikk på folkehøyskolen som ringer meg. Selv om jeg aldri ringer til dem…De vet jeg har telefonskrekk og godtar meg som jeg er..Jeg har en mor som ringer, selv om jeg aldri ringer henne heller. Jeg har datter og barnebarn i Bergen som sender meg snapper og som jeg kan prate med <3 Jeg har en sønn i Oslo som kommer på besøk i blant og jeg kan prate med <3 Jeg har ett hus, selv om vi bare leier. Jeg har mat, en seng, dyne og pute. Jeg har alt jeg trenger og mer til for å føle meg bra. Jeg bor på ett sted der jeg trives. Får jeg lyst og får det til så kan jeg gå ut og gå en tur, kort eller lang. Jeg møter mennesker. Noen gir en klem og prater litt. Andre bare smiler og hilser 🙂 Jeg har en hage med masse planter, trær og blomster og masse ugress. I det som regnes som ugress kryr det av insekter..:) Jeg har to katter som også passer på at jeg har det bra <3 

Jeg har noen vondter, både psykisk og fysisk. De psykiske er ptsd, sosial angst og depresjon. I følge psykologen som utredet meg på dps så er det blitt kronisk, så da er ikke det noe å henge seg opp i. De kommer og går. Litt som mennesker man ikke helt liker, men man tar dem i mot hvis de kommer på besøk 🙂 Man har fått kontakt med dem av forskjellige grunner. Blir ikke kvitt dem så da er det bare å be de inn. Ikke bry seg så veldig om dem og la de gå når de er ferdig med det de skulle. Så går det en stund til de kommer tilbake. Noen ganger kan det ta lang tid andre ganger er de fort tilbake 🙂 

De fysiske er fibromyalgi og konstant stive muskler i hele kroppen…Mye av det kommer av ett liv med de 3 psykiske besøkende. Vondter rundt i kroppen blir man vant til. Noen sier man ikke skal jage etter diagnoser for alt. Men det hjelper litt å vite hva ting kommer av. Da er det lettere å akseptere. At man har vondt. At man trenger litt mer søvn og hvile. At man ikke greier gjøre alt man gjorde før i den farten man gjorde det. At man må bytte en lang, rask gå tur med en ikke så lang og i ett mye roligere tempo. At husarbeide som man gjorde i løpet av noen timer kanskje må fordeles utover hele uka. 

Mange tenker mye på at de er mye alene. Hvis man tenker tilbake på uka som gikk. Kanskje man har snakket med noen i tlf. Kanskje man har chattet med noen på facebook eller i andre medier. Kanskje man var en tur på butikken og snakket litt med noen der. Kanskje man har hatt besøk en dag av noen som stakk innom.

Jeg er lei av alle som skriver/sier…..Tenk positivt så blir alt bra…Det stemmer ikke i alle tilfeller. Og det er ikke lett å bare snu om tankeganen etter kanskje år i feil gate. Det var vel litt mange av disse “gode rådene” som legges ut på facebook med ujevne mellom rom og prat med mora mi som gjorde at disse tankene kom nå 🙂 

Både mor og jeg er veldig fornøyde med det vi har. Og vi snakker om det og er takknemlige for hver ny uke vi har fått lov til å være med på. De plagene vi har er der og de må vi leve med. Det er ikke så mye å gjøre med dem, så hvorfor la de styre livet. 

Jeg håper at du som kanskje sitter og gruer deg til den nye uka som kommer skal greie snu den tanken og tenke på den uka som har gått. Det er ikke sikkert det har skjedd noe spesielt godt den uka. Men hvis du tenker etter og prøver se bort i fra alt du ikke likte. Kanskje du finner noen småting som gjør at du får til å tenke at….hmm, uka var ikke så ille allikevel gitt 🙂 

Du kan sette deg ned hver kveld og tenke igjennom dagen….Gjerne skriv ned hvis du liker å ha ting på papiret 🙂 Se gjennom dagen og finn alle de fine tingene du har opplevd og sett. Se hva du kan glede deg til til neste dag. Kanskje du så en blomsterknupp. Da kan du glede deg til dagene som kommer og du kan gå ut og se knuppen forandre seg og bli til en blomst 🙂 Du kan fortsette og gå ut til blomsten og følge med på om det kanskje er noen insekter som også liker den. Kanskje du var på butikken. Noen der smilte og hilste på deg. Du kan glede deg til neste gang du skal på butikken. Kanskje du møter igjen den personen. Da kan du smile og si hei. En dag så kan det hende dere begynner å prate 🙂 

Det er lett å si dette jeg sier her, lett å skrive..Ikke alltid lett å forandre på…

Jeg tror de fleste har mye de setter pris på og er takknemlige for. Men det er vanskelig å vise det når livet butter i mot. Man kjenner på vondter både inni og utenpå. Jo mer man kjenner etter jo mer forsvinner livet og det gode i det. Man pakker inn lyset og varmen og lar redsel og kulde få for stor plass. 

I meg så sitter alt det psykiske og nervene i magen…Det er byller som alltid er der. En liten ting så vokser de og setter i gang kramper og smerter. Noen ganger vet jeg hva som gjør det, andre ganger bare skjer det. Hvis jeg forstår hva som utløser det og sier det høyt så hjelper det og byllen krymper igjen. Smertene gir seg. Hos meg så er det samvittigeheten som oftest styrer det. 

Prøv å tenke ut hva som gjør at du har det som du har det. Skriv det ned eller si det høyt. Hvis du skriver det ned så kan du enten gi det til noen så de kan lese det. Eller du kan brenne det. Det kan hende det bli blir en mindre bekymring da. Eller du kan si det til noen. 

Jeg har i alle år brukt masse energi og tid på å tenke ut unnskyldninger på hvorfor jeg ikke kan være med på ting eller bli med bort til noen…Det er forferdelig slitsomt..For noen år siden så orket jeg ikke mer og tenkte at nå er det nok. Nå skal jeg heller begynne si at jeg ikke tør. At jeg ikke klarer tanken på å gå på besøk. At jeg blir syk av det. At jeg gjerne vil, men jeg kan ikke si ja før dagen og tiden jeg skal være der….Hvis jeg sier ja så er jeg ødelagt fra det øyeblikket jeg sa ja til jeg skulle vært der. Det beste for meg er å fortrenge det jeg er invitert på til den dagen jeg skal dit, også må jeg bare bråbestemme meg. Som regel blir det nei. Men noen få ganger overrasker jeg meg selv med å si ja 🙂 Det er moro. 

Selv om livet mitt og den jeg er er vanskelig for meg. Alt fortrenges og jeg lever akkurat her og nå…Fremtiden min er i morgen, fortiden er i går…Noen ganger slipper det gjennom en fortid jeg nesten ikke husker, og en fremtid jeg helst ikke vil forholde meg til…..

Jeg trives aller best akkurat her jeg er akkurat nå 🙂 

Hvis jeg begynner å tenke på livet så synes jeg det er vanskelig å leve….Det får jeg ikke til..Jeg er i live, men må jobbe hardt med det å leve…Lete etter nøkkelen som låste låsen for mange år siden. 

Jeg vet at kanskje du sliter mer enn meg og jeg håper du i natt hvis du ikke får sove greier tenke gjennom dagen din. Og at du finner en liten ting som skjedde som du synes var koselig. Som fikk deg til å smile 🙂 Ta den tanken med deg inn i søvnen og videre inn i morgendagen. I morgen kanskje det er to ting du kan huske når du legger deg som blir med deg videre. Husken blir litt tynnslitt når man må jobbe hardt med psyken. Så skriv ned minnet, eller ta ett bilde av det. Så glemmer du det ikke 🙂 

Greier du forstå deg på psyken din så kan det også hende de fysiske plagene blir litt bedre å. Jeg tror de henger tett sammen. Når psyken ikke greier overtale deg til å ikke gjøre noe så overtaler den det fysiske til å gi vondter rundt om kring. Da må man jo høre. Tilslutt så jobber det psykiske og fysiske så godt sammen at man ikke helt forstår hvor og hva som er vondt. Du forstår ingenting, legene forstår ingenting og alt er bare trist og vondt..

Prøv å starte med tanken….Legg litt lys og fine farger til den triste tanken. Så kanskje det blir bedre, litt etter litt 🙂 

Mye skriverier og tenking i kveld 🙂 

Håper det er til hjelp for noen. Du er ikke alene og for noen betyr du mye. 

Klemmer fra Hanne <3 

Mange bilder og en tanke om livet…

Hei igjen 🙂 

I dag har det vært veldig godt ute. God temperatur. 

Spiste frokosten ute kl 8. Fikk besøk av Flaggspetten, Stæren, Pilfinken og Skjæra. Også tror jeg det kom en Gråtrost innom. Satte seg i Bjørka ett øyeblikk før den fløy videre 🙂 

Ole (samboer) og jeg gikk en tur nå i kveld. Skulle bare se om det var noen motiver som ventet på å bli tatt bilde av 😀 Og det var det gitt. 

Tror jeg har skrevet om hva jeg tenker på når jeg ser dette her før…Men skriver igjen 🙂 

Jeg tenker på livet. 

Det består av mange gamle tørre kvister. De ligger på kryss og tvers inni oss og rundt oss. Noen ganger blir det så mye av dem at det blir vanskelig å se de grønne skuddene som kjemper med å komme seg frem og opp. Noen ganger må vi ta tak med begge hender og rive kvistene fra hverandre for å slippe til litt lys og varme. Da vil skuddene bli mer og mer synlige og vi kan begynne å glede oss over det gode i livet…

Vi må huske å luke en gang i blant så ikke det vonde tar overhånd 🙂

Snakk med noen. 

Takk for turen 🙂 

Ønsker deg en god natt og en strålende dag i morgen. 

Ta vare på deg selv og de rundt deg 🙂 

Husk du er verdifull og for noen betyr du veldig mye. 

Klemmer fra meg <3 

Glede, varme og håp…

Hei 🙂 

Dette bildet er det jeg ser når jeg ser rett frem…..Eller det er litt dere ikke trenger se på bildet å. Bilderedigering er en fin ting…Skar bort pc på stuebordet, noen kattematboller på gulvet og litt annet….:) 

Men det viktigste er med…

Mange små ting som gjør julen fullkommen, og gode minner jeg samler i hjertet…

Juletreet vi kjøpte i fjor. Vi kjøpte først ett som ikke var fint i det hele tatt. Samboeren dro for å bytte det. Fikk ikke tak i det han skulle i Kongsberg så han tok toget til Sandvika. Der kjøpte han tre, lys og stjerne. Så bussen hjem igjen. En lang tur…og det var verdt det. Er kjempefornøyd med alt 🙂 

Når man alltid har hatt lys som klypes fast til grenene….Det var fint det…Men når man har fått ledlys som ligger innimellom grenene og glitrer som diamanter..Det er lykke 🙂   

Nesten i toppen henger pynten jeg fikk av eldste sønnen i fjor. Den har hengt fremme hele året og det var det første jeg hang på treet. 6 julestrømper som henger på ei peishylle. Navnene til barna og barnebarna står på strømpene…Yngste sønnen og jeg kom til Riksen en dag før han skulle operere første lårbeinet. Den kvelden ble vi med eldste sønnen på julemarkedet i Spikersuppa..Der fikk jeg se pynten og hadde lyst på den, men kjøpte ikke. Glemte den fort igjen. På julaften så lå den i en pakke 🙂 

Innimellom kuler og annen kjøpepynt henger det hjertevarmere som barna har lagd på skolen 🙂 

En liten kule lagd av perler. De to eldste fikk en hver av mora mi da de var små 

3 lilla kuler med nupereller rundt som jeg kjøpte i julegave til alle barna og barnebarna av ei som lager masse fint i nupereller. 

Noen korte stumper med farget glitter ligger på en grein. Fått etter ei dame i familien som er død nå. 

Nissene under treet som jeg har fått av mora mi. 

Matta som treet står på som jeg har sydd selv for mange år siden. 

Lysene over viduet som vi hadde glemt at vi hadde 🙂 En stor glede da vi åpnet kassa og så dem. 

Mange små små ting som betyr absolutt ingenting for andre…..Men som betyr hele verden for meg 🙂 

Vi glemmer ofte å skru på taklyset om kvelden. Nå lyser juletreet og flere ledlys. Det er beste tiden når mørket kryper inn gjennom vinduene og gjør stua grå. Verden utenfor stopper og det er bare det gode man trenger tenke på. Lydene jeg hører gir ro og fred, det jeg ser rundt meg gir meg glede og varme. 

I tillegg til treet så ser jeg ett hvitt skap jeg har fått av datteren min. Jeg ser en seksjon og vitrineskap som jeg har fått av ei dame som ikke bor langt unna. Jeg ser gardinene jeg har kjøpt på loppemarked. Tv jeg arvet etter mormor. Lykter vi fikk av datteren og niesen min i 50 års gave. Blomster jeg har fått som små avleggere av mora mi, som nå er store mammablomster til andre blomster i nye potter. Malerier jeg arvet etter morfar som han har malt. 

Og masse andre småting jeg har fått av mennesker jeg er glad i og setter pris på. 

Når jeg ser rundt meg bare i de to rommene her, stua og spisestua. Så fylles hele meg med glede og varme 🙂 

Det synes ikke på bildet. Men utenfor vinduet så snør det…..Verdens fineste julekort 🙂 

Ta deg tid til å sette deg ned en liten stund. Se rundt deg og tenk på hva du har akkurat der du er. Selv om du ikke har så mye så kanskje det er en eller to ting der som gir deg fred og glede. 

Legger ut denne her igjen….Fordi jeg synes det er en nydelig sang og en veldig viktig tekst å tenke på. 

n9SmB3fz05c

Bruk en liten tid hver dag til å tenke på hva du har og hva du føler gir deg glede. 

Jeg har aldri vært god på det å ønske Godt nytt år. Opplevelser i livet gjør at man etterhvert ikke tror på at det nye året skal bli så mye bedre enn det som var. Men jeg har ett ønske og ett håp om at…

..du som ikke har hatt det så godt i det året som har vært skal greie forandre på det. At du skal få trua på at du fortjener bedre. At du aldri gir opp trua på at ett sted der ute er det noen som vil hjelpe deg. At du skal tørre ta i mot den hånda som rekkes mot deg. At du skal greie åpne hjertet ditt og ta i mot kjærligheten som venter på deg. At uansett hva du sliter med så må du ikke gi opp håpet. 

Ta en dag av gangen. Bruk hver dag på å gjøre deg selv sterkere. En dag greier du rette ryggen. Rette blikket mot det vanskelige og si klart i fra hva det gjør med deg. Hvordan du har det. 

Åpne hjertet og sansene så du greier ta i mot signalene som blir sendt deg. Fra deg selv og fra de rundt deg som er klare til å stå bak deg den dagen du er klar for forandringene 🙂 

Jeg ønsker deg masse lykke til i det som skjer fremover i livet ditt og håper det nye året blir godt for deg 🙂 

Husk at det er de små øyeblikkene som kan gi størst forandring. 

Jeg ønsker deg som er innom meg og leser det jeg skriver en god siste kveld i 2017. Og takker for at du tar deg tid til å bli med inn i en del av mitt liv og mine tanker 🙂 

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg..Nyttårsaften og mye moro i natt. Ikke si eller gjør noe du vil angre på resten av livet, små ord og handlinger kan få store konsekvenser. 

Klemmer fra Hanne <3

For mye alkohol, og om det å hjelpe….

Tenker på noe som skjedde for noen kvelder siden. 

Samboer`n sto på verandaen og så fikk han se ei ung jente som kom opp i gården her. Han så at hun gikk bak garasjen. Hun var full og hadde problemer med å gå. 

Vi gikk ut og hørte det knaket og raslet nedi skråningen mellom masse trær og buskas. 

Jeg ringte politiet og fortalte hva som skjedde. Damen ville vi skulle gå ut og prøve få tak i henne. Jeg sa jeg syntes det var litt skummelt. Man vet jo aldri hvordan mennesker er nå om dagen. Og i hvertfall ikke i fylla. Men vi gikk ut og lyste for å se om vi så noe, og vi ropte. Så ingenting og fikk ikke svar. Bare hørte knaking og at hun ropte noe. 

Jeg satte meg på trappa for å se om hun kom tilbake. Det er elv bak der så jeg var litt redd hun skulle dette uti der. 

Plutselig sto hun ved siden av garasjen og visste ikke hvor hun skulle gå så jeg gikk bort og tok henne i hånda. Leide henne tilbake til trappa og fikk henne til å sette seg sammen med meg. 

Jeg fikk navnet hennes og hun hvilte litt mot fanget mitt. Hun fikk litt vann og jeg smurte inn armen hennes med aloe vera. Den var helt boblete etter at hun hadde gått gjennom brennesle. 

Hun ringte en hun kjente og jeg fikk snakke med han. Heldigvis så var han i nærheten så vi fulgte henne til der han møtte oss. 

Jeg ringte tilbake til politiet og sa ifra at hun var tatt vare på. 

Det jeg har tenkt mye på siden er….

Hun var ei nydelig jente som ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Hun visste ikke hvor hun skulle og hadde gått seg helt bort bak garasjen her. Litt lenger til høyre og hun kunne ramlet ned og ut i elva…

For det første….

Jeg forstår at ungdom (og voksne) har det moro når de drikker. Men jeg forstår ikke hvorfor de må drikke så mye at de ikke greier ta vare på seg selv. Det er skremmende. Tenk om ikke samboeren hadde sett at hun sjanglet ute her og gikk bak garasjen. Da hun kom opp igjen så var hun på vei til å gå mot elva. Jeg tror ikke det er så mye vann der, men det er nok til å drukne i. 

Jeg har også tenk på hvor lett det er å utnytte dem når de er så fulle. Hva om hun hadde kommet til noen som ikke ville henne noe godt. Som hadde fått henne inn. Mishandlet og misbrukt henne. 

Jeg får helt vondt når jeg tenker på hvor mange det skjer med. 

Hun lurte på hvorfor vi var så snille, vi måtte ikke være så snille….

Jeg sa at jeg har barn selv. Og at jeg håper at hvis en eller flere av de en eller annen gang kommer i samme situasjon. Så håper jeg noen gjør det samme for dem.. setter seg litt på trappa med dem…

At tør og tar seg tid til å prate og lytte. Hjelper dem hvis de har skadet seg, selv om det bare er brennesle som svir. At de hjelper dem med å få kontakt med kjente og blir med dem dit. Både fordi de ikke er i stand til å finne veien selv, og for å sjekke at personen de skal til ser og høres grei ut. 

At de ringer politiet og har dem i bakhånd hvis det skulle skje noe. 

Det er vondt å tenke på hva som kunne skjedd denne jenta. Og som skjer med barn, unge og voksne hele tiden. Bare fordi de drikker for mye, og andre benytter seg av det. Eller det skjer ulykker fordi de ikke har kontroll på seg selv og omgivelsene rundt.

Nå er det helg igjen og det er mye fest og moro rundt om kring. 

Vær så snill du som er ute. 

Tenk på hvor mye du drikker. Tenk på at du skal leve med det du gjør resten av livet. Tenk på familien og vennene dine hvis noe veldig alvorlig skulle skje deg. Vær så snill å ta godt vare på deg selv og ikke drikk så mye at du ikke har kontroll på deg selv. 

Og til deg som ser en person som ikke kan ta bare på seg selv. Som er ett sted h*n ikke burde være…Vær så snill og hjelp hvis du tør. Hvis det ser farlig ut så ring politiet med en gang. Få med deg flere så du ikke går bort alene. Ta deg tid til å sette deg ned sammen med personen. 

Det samme gjelder jo om det ikke er alkohol som gjør at personen syk. 

Ønsker deg en god helg 🙂 

Husk at du og de rundt deg skal leve med det du sier og gjør videre…Ord og handling kan få store konsekvenser. 

Og ikke alle tar vare på deg hvis de ser deg sjangle rundt uten å vite hvem du er eller hvor du skal. 

Klemmer fra Hanne <3 

GOD GUD, JESU GJENKOMST, TRO OG TVIL…

Hei 🙂 

I dag leste jeg i avisa om en arb.giver som ville operere inn en chip i hånda til de som jobbet for han. Den skal være mellom tommel og pekefinger. Med den kan de åpne dører, betale, logge inn på jobbpc, dele ut visitkort m.m. 

Kjenner jeg er litt redd for fremtiden. Hvor lang tid tar det før vi alle får tilbud om å operere inn en sånn chip ett eller annet sted på kroppen. 

Jeg har sunget i kor, vært med i ungd.forening og gått på folkehøyskole. Alt har vært kristent. Da jeg var yngre så jeg på meg selv som kristen. Nå er jeg mer troende/tviler eller omvent…Jeg synes det med kristendom er veldig vanskelig. 

Jeg har litt problemer med å greie tro på en stor, allmektig og god Gud. At det er er en Guds mening med alt som skjer. 

Hva er meningen med at små barn blir missbrukt og misshandlet? 

Hva er meningen med at små barn blir hardt skadet i ulykker eller får sykdommer og blir liggende med store smerter? 

Hva er meningen med at dyr blir plaget og misshandlet?

Hva er meningen med at noen få velger å bli terrorist og sprenger så 100 vis av uskyldige blir skadet og dør?  

Hva er meningen med at uskyldige blir straffet for andre sine synder?  

Hvorfor stopper ikke Gud det? Hvorfor gjør han ikke så det er de skyldige som blir straffet? 

Jeg tenker at hvis Gud er så god som vi lærte den gang jeg var ung. Da skulle han/hun spart de små som ikke har rukket gjøre noe syndig ennå.

Og de som gjør så godt de kan for å leve på riktig måte.

Det er greit vi mennesker har fått en fri vilje til å velge. Og vi bestemmer selv hvilken vei vil vil følge. Men hvorfor er det sånn at det ofte er de som fortjener det minst som opplever mest vondt? 

Jeg er en stor tviler. Men jeg tør ikke helt gi slipp på barnetroen og det jeg lærte den gang jeg var ung…Noen ganger når jeg begynner å tenke på dette så lurer jeg på om det jeg var med på av møter, kor og skolen var bra for meg….Noe fra den gang har satt en stor skrekk i meg. 

Jeg er livredd for mine egne følelser og tanker. 

I det de kommer til meg så analyseres de. Er dette en syndig tanke? Er dette en følelse jeg ikke har lov til å føle? Noen ganger sitter jeg nesten og venter på at lynet skal slå ned i nærheten av meg for å gi meg en skikkelig beskjed om at det ikke var lov. 

Hvor kommer denne frykten fra? Hva lærte de oss disse som holdt møter, var i koret og lærte oss på skolen? Er det bare jeg som har vært så nærtagende at jeg har sugd til meg alt om synd og straffedom 😀 

Tror ikke det da, og jeg tror kanskje ikke det var så ille heller…kanskje. Husker ikke noe. Det er bare noe som skjer når jeg tenker og føler. Er mer redd for straffen Gud/Jesus kan gi meg for det enn om jeg gjør en fysisk handling eller sier ord høyt til noen….

Det som er inni meg er ulovlig og burde straffes…

Når jeg skriver så tenker jeg litt mer…..Hvis jeg tviler på Gud…Hvorfor er jeg så forferdelig redd for straffen han burde gi meg? Hvorfor føler jeg at han burde straffe meg….

For meg er Gud en han…Stor og skummel som har makt til å ta fra meg alt og straffe meg for ting jeg tenker og føler….Og han kan belønne meg hvis jeg gjør som han sier og lever etter hans regler…

Han gir når han føler for det, og tar det like fort tilbake igjen. 

Ser nå at jeg har absolutt ikke hatt godt av barne og ungdomstidens kristendomsopplæring 🙂 

Huff…

Tilbake til avisinnlegget om chippen…

Jeg tviler på mye ang troen. 

Men noe husker jeg fra det jeg lærte….og det er om Jesu gjenkomst og hva som skal skje før da….

Tror det står om det i Johannes åpenbaring..

Dyrets tegn….Livredd for tallet og har problemer med å skrive, lese og i hvertfall si det 🙂 Så…det blir som Voldemort….Ett tall (navn) som ikke nevnes 😀 

Når jeg ser hvordan verden er i dag og har vært lenge så tror jeg på i hvertfall den delen av Bibelen der det står om Jesu gjenkomst…

Mye av det som står der har allerede skjedd og mye er på vei til å skje..

Jeg tror dyrets merke vi skal få er på vei med denne chippen…Det startet med strekkodene den gang de kom, husker jeg tenkte det da. At nå er det ikke lenge igjen. Det har jo tatt noen år. Men utviklingen går videre. 

Hvis det er som det står i Bibelen. At bare de som ikke har dyrets merke skal komme til himmelen, alle andre skal til helvete….Selvfølgelig vil jeg til himmelen. Hvor går grensen på hva som er dyrets merke? 

Er det minibankkortet? 

Er det chippen? 

Kommer det noe annet etter chippen som avgjør om man blir med dit eller dit? 

Det skal jo være noe som gjør det umulig å kjøpe ting….Litt forkortet versjon dette her ser jeg 😀 Husker ikke alt som står 😀 

Egentlig så skulle jo penger være det som bestemmer hvor vi skal. I det vi tok i bruk pengene så valgte vi bort himmelen…Vi får jo ikke kjøpt noe uten. Det skjedde ikke noe da…Så kom kortet og vi får ikke gjort noe uten det. Vi handler på nett og får alt i postkassa…

Nå kommer chippen…Er det det siste…Lurer på om det ikke står at det skal tatooeres på oss, så det er mulig vi får en sjanse til på å følge den rette vei. 

Jeg tenker på meg selv….Vil jeg være sterk nok, tørre og si nei til chip den dagen jeg får tilbud om det og beskjed om at fra nå av så må du ha det for å få utført forskjellige ting….Jeg har jo villig tatt i bruk både internett, minibankkort og andre ting som forenkler hverdagen…

Hva gjør jeg hvis jeg får vite at nå er det siste sjanse. Velger du feil nå så går det rett nedover…..Vil jeg greie velge den veien jeg ser er riktig hvis ikke barna og barnebarna blir med? Vil jeg tørre ta sjansen på å ikke følge flertallet og si nei…

Tenk om det jeg tror er rett er feil. 

En tanke sniker seg på også baller det på seg med tanker 😀 De spretter hit og dit og det blir egentlig ikke orden på noe…

Men, men…

En liten chip i hånda til noen arbeidere ett eller annet sted i verden (tror det var i Amerika) lagde tankekaos i hodet mitt en liten stund 🙂 Skal ikke så mye til for å sette hjernen i gang. 

Som jeg har skrevet før om ting jeg tenker og føler….Dette er ikke noe jeg går og er redd for hele tiden og bekymrer meg for…Det er bare noe som dukker opp hvis jeg leser eller hører noe 🙂 Bare sånn for å berolige de som tror jeg går og er livredd for Jesu gjenkomst hele tiden….

Kommer`n så kommer`n…Da er det for sent å gjøre noe allikevel…

Som mora mi sier når vi snakker om døden og hva vi ønsker den dagen det skjer..

“Døden kommer uansett og det er ikke noe vi får gjort med det samme hvor mye vi prøver….Det er det eneste vi kan være sikre på..Alle skal dø” 

Det samme er det med Jesu gjenkomst…

Hvis man tror på det, eller tviler litt i blant som meg så kommer det til å skje uansett og det er ikke noe vi får gjort med det…Har vi ikke gjort oss fortjent til å bli med opp så får vi godta det og dra ned….:) Vi vet vel hvordan vi har levd livet vårt selv og hva vi kan forvente oss. 

Jeg tror det viktigste budet vi kan følge er (Selv om det ikke er ett av de 10 bud)..

DET DU VIL AT ANDRE SKAL GJØRE MOT DEG SKAL DU GJØRE MOT DEM. 

Takk for at du ble med en liten tur inn i krimskramset i hjernen min 😀 Håper du fant veien ut igjen og at du ikke slet deg helt ut 😀 

Ønsker deg en fortsatt fin kveld. 

Nå skal jeg gå og skjære opp kyllingfileèt og steke det sammen med grønnsaker…Datteren snappet ett bilde av middagen deres i kveld og det så så godt ut av vi hermer og lager det samme 🙂 

Ta godt vare på deg selv. 

Klemmer fra Hanne <3