Da vi kom ut satt fineste nabo`n og sjekket ut fuglene i hagen vår 🙂 Nydelig katt, så kosete. Trekker seg sammen til en ball når vi klapper.
Nypebusken er helt gul nå, lyser så fint opp og sprer varm glede 🙂
Kråka hilste med høye kra.
Ikke akkurat overskyet. Dette var eneste skyen på himmelen.
Turen gikk veldig fint. Det er den runden jeg er trygg på og kan gå uten problemer.
Men…
Så stoppet vi og pratet med ei og ble stående en stund der, ca 30 min tenker jeg. Både damen og praten er/var kjempekoselige 🙂 Men fordi vi ble stående en stund og prate. Så begynte hjernen min å jobbe litt utenfor det vi pratet om. Den analyserte alt jeg sa og fortalte musklene at nå må dere stramme dere og forberede dere på å gå. Alle nervene rundt om fikk beskjed om å lage så mye ubehag som mulig..Kjente svetten begynte å renne fra hodet og ned i øynene, armen sovnet og begynte stikke. Kjente det ble mer og mer problemer med å konsentrere meg fordi hjernen jobbet på egenhånd i tillegg til de bevisste ordene som skulle bli setninger ut av munnen.
Da vi sa hadet og snudde oss og gikk, trengte ikke hjernen tenke selv lenger og musklene kunne slappe av igjen. Da kom hyperventileringen, frosten og kvalmen.
Måtte bruke siste rest av energi på å greie gå hjem og inn til sofaen.
Sparket av skoene, vrengte av jakka og fikk lagt meg 🙂 Etter noen få sekunder så roet det seg ned og jeg pustet normalt igjen. Etter noen få minutter så roet hjernen seg og la seg til ro der den skal være der inne i hodet. Litt piping i halsen og hoste, også var jeg grei igjen 🙂
Glemte sette på gps da vi gikk så målingen startet litt seint, skulle startet ved den røde rundingen 🙂 Det lille hakket på venstre side er da vi stoppet og pratet. Så det var ikke lange turen derfra og hjem, helt uten bakker. Så det var ingen grunn til at kroppen skulle bli så sliten at den ikke orket mer…Psyken er noe herk når den lager sånt stress for ingenting 🙂
Jeg tenker jeg er veldig glad for, på en måte at jeg har levd i så mange år med denne angsten at jeg greier overkjøre den mens jeg gjør noe psyken bli stresset for. Selv om kroppen jobber i full fart med å slå meg i bakken så greier jeg kontrollere den nesten til jeg er i tryggheten hjemme igjen.
I det jeg lukker døra bak meg så gjør det forferdelig vondt, overalt…Men det gjør ikke noe. Så lenge jeg ikke kjemper i mot så gir det fort slipp.
Jeg håper du som også kanskje sliter med sosial angst også kan lære deg å kontrollere den litt. Ikke kjemp i mot når du kjenner anfallet kommer. Sånn er det i hvertfall for meg. Kjemper jeg i mot så tar angsten bedre tak og holder lenger.
Det er veldig vondt mens det står på.
Men det er en enda bedre følelse etterpå når det slipper og man kjenner at det ikke skremte som før og tok all makten 🙂
Husk at du ikke er alene. Vi er mange som har det på samme måte, i større eller mindre grad.
Start smått med å utfordre angsten. Start med å åpne vinduet og kikk ut. Åpne døra og se på hva som er der ute. Sett deg litt rett utenfor, så lenge som du tør sitte der.
Hvis dette er det du får til så er det kjempebra, vær stolt av det og gi deg selv en klapp på skulderen.
Ikke alle dager er like. Så en dag holder det kanskje å åpne vinduet, en annen dag kanskje du får til å gå ut og en liten tur. Jeg har min runde over Haugen. Det er hus langs hele veien, men av en eller annen grunn så er jeg trygg der. Bortovervei, oppover, nedover og bortovervei igjen, akkurat passe for meg…tar ca 30 min å gå, litt kortere uten fotografering 🙂 Men hvis jeg tenker på å gå motsatt vei over Haugen, da får jeg panikk.
Finn ut hva som passer deg best og ikke bry deg om hva andre sier. Du kjenner din kropp og din psyke best.
Jaja
dette ble mye psyke…igjen 🙂 Det har lett for å bli det når jeg skriver. Men det hjelper meg og kanskje det er noen der ute som også finner litt ro og hjelp i det jeg skriver 🙂
Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Samle gode minner og gjør noe som gir deg glede.
Nå skal jeg spise sjokoladepudding og vaniljesaus 🙂
Mandagen er over og takker dagen for at den har vært god.
Har ikke skjedd noe spesielt, er bare takknemlig for at jeg våknet tidlig så jeg fikk smurt niste til sønnen og sagt hade da han skulle på skolen. Og jeg er så heldig at jeg har mulighet til å legge meg igjen når jeg ikke er helt grei i kroppen 🙂
Jeg fikk tlf fra mora mi og kunne stå opp til fyr i ovnen, samboer og katt 🙂
Jeg kjenner glede over å ha ett hus å våkne i ei bygd jeg trives i.
Og i går kveld tok jeg meg selv litt hardt i nakken og fortalte meg litt bestemt at nå har jeg hvilt lenge nok…Nå er det på tide å komme tilbake til trening noen dager i uka igjen.
Vektene og strikken har ligget framme hele tiden. Men det er altfor lett å overse dem.
Kjenner at nå er jeg klar for å starte på igjen, skrollet litt bakover her og så at sist jeg brukte de oransje og kettlebell var 4.10.
Jeg klarer ikke 30 etter hverandre av øvelsene med kettlebell. Så nå prøvde jeg noe annet.
Bøy knærne, kettlebell i gulv, rett beina og løft kettlebell opp og rett frem, 15 ganger.
Stå og sving kettlebell rundt kroppen, først en vei så andre, 15 ganger hver vei.
Bøyde knær, kettlebell i gulv, rett beina løft kettlebell opp til brystet og så rett opp, 15 ganger.
Satt på stol og løftet beina, 30 ganger.
Strikk rundt anklene, strekk ut til sidene, 30 ganger.
Strikk rundt over knærne, strekk ut til sidene, 30 ganger.
Klemme sammen de gule og svarte 30 ganger.
De oransje. Armene ned, løft ut til sidene 30 ganger.
Armene ned, bøy albue opp, 30 ganger.
Armene ned, bøy til sidene, 30 ganger hver side.
Også tok jeg kettlebell igjen 15 ganger hver øvelse som på starten.
Da ble det 30 ganger med den å, det er lenge siden jeg greide…Kjennes ikke ut som jeg blir sterkere av å trene, så vet ikke om musklene får så sjokk at de trekker seg helt tilbake stakkar 😀
Har egentlig bestemt at jeg skal gå tur i morgen. Men da må jeg ut av huset og bortetter veien, så må kjenne litt på det i morgen. Det er ikke hver dag det er greit å gjøre 🙂
Nå ønsker jeg meg sånn steppekasse (tror jeg det heter). Trappetrinnet er litt for høyt, og jeg synes det blir så dumt å legge en pall inn på stua 😀
Jaja.
Nå ønsker jeg deg en fredelig natt med gode drømmer.
Prøvde ta bilder av stjernene, men det er ikke lett med bare mobilen.
Men
knipset ett rett utenfor døra her og jammen meg ble det ett av Karlsvogna 🙂
Ole og Pia var med ett stykke. Men så var ikke Pia helt komfortabel med å gå en ukjent vei så da snudde hun og gikk hjemover…Ole fulgte med 🙂
De hadde gått den vanlige veien ned til brygga og litt rundt der.
Fornøyd med kveldens trim, ekstra koselig å gå sammen med gutta. Det er så sjelden de er her…Skulle ønske datteren og barnebarna var her å. Men det må vente til jul. Håper Covid ikke blusser så opp at busser, tog og fly stopper opp 🙂
Håper du har hatt en fin Lørdag og at du har husket deg selv litt i alt som har skjedd.
Det får hun ikke lov til så da tenkte vi å gjøre henne litt sliten ved å gå en tur…Joda, det hjalp jo…ikke. Fanget en til med en gang hun kom tilbake til hagen. Den drepte hun heldigvis selv.
Nydelig vær her i dag. Godt og varmt 🙂
Fikk klatret litt å. Det er moro og mye bedre på disse rette stammene enn det dumme pæretreet i hagen. Altfor mange greiner på det 🙂
Dagen i dag har vært vond. Ryggen ville ikke mer i går og i dag var den verre. Reise meg, sette meg og gå var ille.
Jeg har levd i snart 54 år og har aldri hatt vondt i ryggen…Takker for det 🙂
Men i det siste har den kommet til meg å…Har funnet ut at det er en del av min overgangsalder…Fortsatt mensen, sånn nå og da, helt uten system…
Jeg tenker at det er ett dårlig design av kvinnekroppen 😀
Vi burde fått ha litt mer kontroll på den…Fått den når vi var klare for å få barn, og stoppet den når vi trengte det…
Jaja…
Nå er i hvertfall jeg veldig klar for å bli ferdig. Og jeg vet de som har “normal” overgangsalder med det som hører til sier at det er ikke noe jeg ønsker meg…Jo, jeg tenker at å være normal hadde vært fint 🙂
I hvertfall når jeg aldri har hatt menssmerter eller andre plager med den. Annet enn at den kom hver mnd da og var i 3 dager…
Men nå…
En mnd igjen til jeg fyller 54 og jeg er fortsatt ikke ferdig…Og nå har jeg fått smerter…Litt kramper i magen, og vondt i ryggen…
Jeg er treg med mye…men tenker at kroppen kunne jo skjerpet seg litt 🙂
Det varer heldigvis ikke så lenge. Nå er det på vei tilbake kjenner jeg, men plutselig er det der igjen…Om en halv uke, en uke eller to…
Jeg kom på at jeg har lest at å svinge kettlebell rundt kroppen styrker kjernemuskulaturen…Det tenkte jeg kanskje er lurt når det gjør vondt i ryggen 🙂 Så da gjorde jeg det. 30 ganger hver vei. Også holdt jeg en oransje vekt i hver hånd og lente meg litt til sidene 30 ganger til hver side…Og jeg sto med hendene på madrassen og strakk korsryggen…
Så gikk jeg og satte meg i sofaen for å skrive dette, har ikke testet hvordan ryggen reagerte ennå 😀
Tenker positivt og tror den er blitt bra…nesten 😀
Jaja, er fornøyd med den lille treningen det ble…Kjenner ett snev av PMS der inne i kroppen å 😀 Småirritasjon over småting.
Nå skal jeg komme meg i seng og sove bort alt BLÆH..
Ønsker deg en god natt og en fin Søndag i morgen 🙂
