Ingenting presser på innenfra og klemmer til utenpå…

God kveld her fra huset hos meg 🙂 

Samboern og jeg gikk på butikken i kveld. 

Pusten liker ikke den kalde lufta. I hvertfall ikke når den stresser. Godt det ikke er langt og man ikke har dårlig tid. Måtte stoppe noen ganger og ta i for å trekke pusten ned i lungene. 

Sånn er det i blant når jeg er/får vært på butikken…Heldigvis har de en stol det går an å sette seg på ved inngangen. Greide gå rundt og plukke det vi skulle ha. Men da sa det stopp. Fokuset forsvant på øyne og ører, svetten silte fra hodet. Satte meg og ventet på at samboeren skulle betale og pakke i sekken. 

Så ruslet vi sakte hjem igjen. 

Sparket av skoene i gangen og kom meg inn i sofaen. Jakke og skjerf måtte være på til jeg fikk pusten rolig igjen. Det tar en stund før kroppen er i vater igjen og nervene legger seg på plass. Og de forstår at de er trygt hjemme igjen 🙂 

Tok ett bilde da jeg satte meg i sofaen. Ser litt følelsen i det..Kroppen føles borte og hodet er fullt av Ingenting. 

Etter en liten stund så begynner hodet og fylles litt etter litt med noe. Og følelsen i kroppen kommer tilbake litt etter litt. Pusten blir først normal. Så roer pulsen seg mens hodet greier fokusere på omgivelsene og forstår at den er hjemme. Så kjenner jeg hodet tømmes for Ingenting og det som bruker være der inne kommer frem fra der de gjemte seg..

Ingenting er kaldt…

Tar over plassen og presser det som er der bort. Inni, bak og bortimellom. Ingenting kryper nedover nakken, ut i skuldrene og armene. Gjør så det prikker i fingrene og de greier ikke holde fast i ting. Kjenner ingenting kryper nedover rygger, kribler litt rundt i korsryggen. Gir ett ubehag i hoftene, låra og knærne så det blir vanskelig å gå/stå. 

Tilslutt blir det for liten plass til Ingenting inni kroppen. Da kryper den ut og snirkler seg rundt som lange mørke røtter. Rundt og rundt,, strammer til mer og mer. Tilslutt er det bare å gi etter og finne ett sted å sette seg. Hvis ikke presser den så mye inni, og klemmer så hardt til utenpå kroppen at det er fare for å besvime. 

Ingenting er ikke så mye hvis man holder det i hånda. 

Men når Ingenting fyller kroppen og hodet og presser på både inni og utenpå….Da er Ingenting forferdelig mye.

🙂

Nå er middagen lagd og spist og alt er rolig igjen.

Jeg er heldig.

Ikke alle turer ut utvikler seg på denne måten. Men hadde vært fint å vite når Ingenting skulle kommer på besøk. Da kunne jeg holdt meg hjemme de dagene og vært ute de andre 😀

Ønsker deg en fortsatt god kveld. 

Klemmer fra Hanne <3  

En tur til Drammen sykehus…

Hei, hvordan har dagen din vært? 

Jeg har vært en tur på Drammen sykehus. Måtte sjekke lymfeknuter i halsen som var forstørret. Gruet meg veldig og angsten slo til for fullt i går. Alt i kroppen sa nei, både til undersøkelsen og til å reise ut av huset her. 

Ringte og sa jeg ikke fikk kommet. Men uten en skikkelig grunn så gikk jo ikke det siden det var mindre enn 24 timer før. Da måtte jeg betale nesten 700 kr. Når det er angsten som bestemmer så er det å betale den summen ingenting mot å dra til Drammen….

Hadde bestemt meg for å bare droppe timen Men sendte en forklaring på “min journal” bare så de skulle få en forklaring, jeg hadde prøvd, men fikk ikke til pga angst/depresjon og ptsd…Fornøyd med meg selv og ett bittelite håp om at de ikke skulle kreve hele summen så pakket jeg bort tankene på at jeg skulle vært der og glemte det 🙂 

Men i dag tidlig så ringte det en koselig dame fra Drammen sykehus som satt og gikk igjennom mld de har fått inn fra “min journal”…Da kom jeg på det igjen og panikken steg. Ble enig med damen om at jeg skulle forsøke å få taxi og hvis det ikke gikk så skulle jeg ringe tilbake. 

Ringte bort til legekontoret og der er det ei enda snillere dame som jobber 🙂 Når jeg fikk ja til taxi og ledsager med så roet nervene seg ned mange hakk og det gikk  greit 🙂 

Da ble jeg stikket to ganger i halsen og de tok ut noen celler som skulle sjekkes. Måtte vente en stund så vi gikk ned og tok oss drikke og en rullekakebit 🙂 

Oppe igjen hos legen fikk jeg vite at alt var veldig bra og jeg er helt frisk….Ihvertfall lymfeknutene i halsen 🙂 At de var store kan komme av øreeksem og dårlige tenner…Det visste jeg jo og sa det til legen før han begynte å stikke 😀 Han var utrolig flink, kjente ikke at han stakk en gang 🙂 

Fikk ikke taxi hjem igjen, bare til Bangeløkka. Det gikk fint. Bare jeg kommer ut og er i farta så går det bra 🙂 

Taxi sjåføren var en mann fra Bosnia. Veldig koselig, prata hele veien. Da vi kom frem spurte han når bussen skulle gå, det var 1,5 time til. Det ble for lenge å stå ute og vente i kulda sa han så han kjørte oss bort til Elkjøp så vi kunne vente inne 🙂 

Når man bir så facinert av an stor tv som sto i butikken at man blir opptatt med å ta bilder av den en stund….:D Hadde jeg hatt plass…..og hadde jeg vært interessert i å se tv…så skulle jeg hatt en sånn en 😀 

Koste meg med å se på julepynten i butikken…..Det er tidlig ennå, men når den ligger der så rød og fin da må man nyte den og kjenne at man gleder seg litt til advent 🙂 

Det var veldig godt taxi sjåføren bestemte at vi ikke skulle stå ute og fryse mens vi ventet på bussen. Vi gikk tilbake til holdeplassen litt før bussen skulle komme. 

Da den endelig kom var den 30 min forsinket. 

Vi kom oss hjem tilslutt….Nå venter jeg på at klokka snart skal si at….Nå er det sengetid….Blir godt å legge seg under dyna og sove nå 🙂 

Sånn har dagen min vært 😀 

Ønsker deg en fortsatt fin kveld

Klem fra meg <3 

I kroppen min har jeg tre djevler…

Hei, hvordan har dagen din vært? 

Min har vært fin. Været har vært bra og vi har gjort litt her hjemme. 

Men det er ikke det jeg har tenkt skrive om. 

Nå har jeg akkurat hatt ett….nervøst anfall kan vi kalle det. 

Jeg har 3 steder nervøsiteten slår til.

1. Hvis det er bekymringer for andre. For om jeg har sagt eller gjort noe leit mot andre. Jeg har tatt i mot hjelp eller ting jeg ikke mener jeg skulle hatt. Noe jeg har fått som jeg ikke føler jeg fortjener. Og andre sånne egentlig ubetydelige ting som det.

Da står det en djevel bak meg og presser en grov tømmerstokk inn mellom skulderbladene mine. Vrir den rundt og rundt og dytter innover til den kommer ut foran gjennom mellomgulvet. Det er grusomt vondt og jeg kan kjenne det risper og skjærer rundt inni der. Det er umulig å være i ro. Jeg blir kvalm og svimmel. Også må jeg på do. Tømmerstokken presser tarmene nedover og det blir diarè. Smertene i mellomgulvet blir bare verre og verre og jeg må legge meg tvers over senga. 

Noen ganger ligger jeg og rister og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Det hjelper med en våt kald klut som jeg presser mot halsen og tinningene. Samtidig som jeg prøver puste rolig. 

Etter anfallet så blir jeg kjempetrøtt og fryser nesten i hjel. 

Dette oppdaget jeg i jula 2015 at var nerver. Jeg har hatt det så lenge jeg kan huske. Den jula var det ikke så lenge etter exen flyttet ut og jeg var utslitt etter flere år som ikke var så gode. Eldste sønnen kom hjem og han satte i gang med å hjelpe til med å vaske til jul. De to yngre gutta hjalp til. De dro frem møbler og ut med tepper. Vasket og støvsugde. Jeg ble kjempeglad, fordi jeg orker ingenting selv. 

Men…

Da kom den berømte samvittheten og sa at dette fortjente jeg ikke. Det var min jobb å gjøre det for gutta, ikke dem for meg. Også kjente jeg tømmerstokken komme bak i ryggen. Husker ikke om det ble så ille at jeg måtte legge meg. Jeg husker det gikk fortere over når jeg forsto hva det var som skjedde. At det ikke var en ordentlig smerte, det var “bare” samvittigheten som sto bak meg og lekte djevel. Da jeg sa til meg selv eller høyt (det husker jeg ikke) hva som lagde smerten, så forsvant den litt etter litt. 

2.  Setter seg som ordentlige rier nederst i magen. Litt på venste side rett under navlen. Det er skikkelige kramper. Ofte kommer de etter mat. Jeg vet ikke hvorfor, for det har ingenting med maten å gjøre. Så jeg har tenkt at det er ting som samler seg opp. Jeg tror det har noe med at hvis smertene kommer etter mat så har de en grunn for å komme. Da er det maten jeg reagerer på (har jeg trodd i alle år)  Disse dumme tankene er ikke grunner nok. Så da venter djevelen med å gi smerter til det kommer mat i spiserøret. 

Nerver for at noen skal komme på besøk, for at ingen skal ville komme. Nerver for å dra bort til noen, for at ingen vil ha meg på besøk. Nerver for regninger i posten (får en del vinduskonvolutter pga en dårlig kombo i gamle dager med angst og dårlig råd). Nerver for være til en plage for andre, være i veien. 

Krampene som kommer nederst i magen kan sammeliknes med riene under en fødsel. Krampene er forferdelige. Første gang jeg husker jeg hadde det sånn var i konfirmasjonen til søstra mi. Da var jeg 17-18 år tror jeg. Jeg husker jeg satt på do i løpet av den dagen. Smertene i magen var enorme og jeg så svettedammen vokste på golvet mellom føttene mine. Husker det banket på døra og en i familien spurte om det gikk bra med meg. Vet ikke om jeg lagde noen lyder eller om jeg satt der veldig lenge. 

Etter det har jeg hatt det sånn mer eller mindre nesten hver dag. Det kan ha vært korte pauser på noen dager, men så er de tilbake. Det er ingenting som skal til før det blir kramper. Jeg kan be om hjelp med noe. Jeg kan si ifra hva jeg mener om noe. Jeg kan si jeg vil ha noe. Det er bare sånne bagateller som utløser det. 

3.  Det er “bare” vanlig angstanfall. Som egentlig setter seg i hele kroppen. De kommer ofte på butikken. Eller når jeg er ferdig med å handle. De kommer helst når jeg står i kassa og legger på varene, eller akkurat i det jeg kommer på trappa utenfor huset. På bussholdeplasser.

Da forsvinner syn og hørsel. Verden går inn i en annen dimensjon. Kroppen rister innvendig og hjertet løper helt løpst. Pusten er kort. 

Dette er ikke smertefullt. Bare veldig skummelt før jeg forsto hva det var 🙂 

Det eneste jeg greier fokusere på er komme meg inn på sofaen og legge meg på ryggen rett ut. Fokusere på å puste rolig og få nervene i kroppen til å slutte riste. 

Det er ille at jeg har hatt disse plagene i så mange år. De startet jo lenge før det første anfallet i konfirmasjonen. Jeg har vært hos flere leger og fortalt om de forskjellige plagene. Men ingen har tatt det alvorlig. Ingen har nevnt nerver. Jeg har bare fått beskjed om at “nei det vet de ikke hva kan være” også har det ikke vært noe mer snakk om det. 

Heldigvis har jeg forstått av meg selv og ved hjelp av internett og prat med andre at det er angstanfall som slår ut på forskjellige måter. 

Kanskje du også har noe av de samme plagene og ikke vet hva det er. Kanskje dette kan hjelpe deg til å forstå at det ikke er farlig, det er på en måte en naturlig reaksjon på noe som skjer i livet ditt. Noe du kanskje ikke forstår selv er ett problem for deg. Fordi du setter på deg en maske og fortrenger det som skjer i kroppen din. 

Når du greier forstå at det er angst og at det ikke er farlig, så går anfallene fortere over. De blir ikke borte, men de blir ikke så kraftige hver gang. Jeg kjenner det hjelper hvis jeg sier høyt til meg selv eller andre hva som kan være årsaken. Da forsvinner djevelen som enten står bak meg med tømmerstokken, eller som sitter i magen og knyter tarmene sammen samtidig som den presser noe gjennom dem. som gjør noe med synsnerven, hørselsnerven og ballansenerven så alt forsvinner. Da gidder den ikke fortsette og slipper opp litt og litt. 

Jeg håper du har fått hjelp av lege, at du har en lege som tar deg alvorlig når du forteller om det du sliter med. 

Ta godt vare på deg selv og husk at du er verdifull. At du må si tingene du sliter med høyt så du hører ordene. Jeg tror det hjelper 🙂 

Nå må du ha en god natt, med gode drømmer. Ta med deg ett godt minne inn i drømmen. Og mal litt med penselen hvis du orker. 

Tenker på deg. 

Klem fra Hanne <3 

 

17. Mai og andre sånne dager….


Jeg virkelig hater slike dager som i morgen.

Eller………

Ett sted langt inne i hjertet så er det en plass som virkelig elsker slike dager som i morgen 🙂 Men det er langt inne. Hvis jeg kjenner riktig godt etter så kan jeg greie kjenne gleden. Og få den plassen til å utvide seg bitte litt. 

Men så er det mange tanker og følelser i flere lag uten på der som presser seg sammen innover. 

Når jeg tenker på kroppen min så ser jeg for meg den store kula man får kjøpt i Sverige, Evighetskule. Mange harde lag i forskjellige farger, noen mørke og noen lyse. De presser seg sammen rundt den stakkars tyggegummien i midten. 

Tyggegummien er gleden og forventningen min. Den sliter med å komme seg frem. Prøver å sprekke opp alle lagene med redsel, sinne, frykt, angst, raseri og alle andre følelser. Den er for myk og god til å greie trenge seg helt igjennom. Den slår noen små sprekker i noen av lagene, men de tetter seg rask igjen.

De lyse lagene lurer kjernen til å tro at den har vokst seg større og sterkere, for så å la de mørke overta igjen og tråkke kjernen enda mer sammen.

I morgen er en ekstra vanskelig 17. Mai enn før. Klassen til yngste sønnen har ansvaret og jeg skulle egentlig vært på skolen nå i dag for å hjelpe til. Men det ville ikke  kroppen min. Bakte ei kake og fikk levert i siste liten. Hjernen har blokkert ut alt som har med 17. Mai å gjøre til jeg fikk spørsmål om jeg orket levere kake i dag. Det er slitsomt, blir mye som skjer i siste liten når man ikke er venner med hjernen sin og kan kommunisere med den. 

Hjalp ikke til i dag. Men må prøve å dra opp i morgen. Det er ikke så gæli bare jeg kommer meg dit. Men nå har jeg vært “sjuk” siden jeg fikk første brevet om 17. Mai. Blir stressa av facebook også. Informasjon legges ut på gruppa. 

Blir irritert, sint , misunnelig og forferdelig dårlig samvittighet. Irritert og sint på meg sjøl som ikke greier skjerpe meg, vet jo at det ikke er noe farlig. Misunnelig på alle de som gleder seg til alle disse sosiale dagene. Dårlig samvittighet fordi alle andre hjelper til og ikke jeg. Det er altfor mye sosialt som skjer. Når endelig morgendagen er over så er det ikke lenge til skoleavslutningen. 

Jaja, sånn er livet. 

Måtte bare blåse ut litt. 🙂 

Ønsker alle en fin dag i morgen. Kos dere og samle gode minner. 

Ta godt vare på deg selv og hverandre. 

Se de små tingene som ser rundt deg 🙂 

 

16. Mai og en deilig tur i vårværet….

Først vil jeg gi deg som titter innom en liten blomsteroppsats, bare fordi du er du 🙂 


Gikk en tur med Kjersti nå på morran. Var godt ute nå. 

Det er så mange fine blomster som dukker opp i grøftekanter og andre steder nå. Skulle ønske jeg visste hva alle het. Må finne noen nettsider om det og lære meg litt 🙂 


Forskjellige strå er også fine 🙂


Bjørka er den fineste av alle 🙂 Majestetisk. 


Egentlig ugress, men pynter fint opp langs veien alle disse små trærne å. 


Liljekonval vet jeg navnet på. Vi fant masse. Det var bare knupper ennå. Skal ta en tur igjen om ikke lenge og se dem når de springer ut. 

Også Stemor..Hun hadde bosatt seg inntil veggen ved Kick. Ser ut som hun trives godt der med utsikt ut i trafikken. Står og følger med på hva som skjer 🙂 

Uff dette er skummelt. Dette er meg i helfigur, huff. Ser det nå når jeg ser bildet at jeg har gått ned litt, men det er mye igjen 🙂 Det blir veldig mye vanskeligere å “glemme” at jeg ikke skal drikke brus og småspise  når det ligger bilde ute for hele verden å se. Og jeg forteller at jeg prøver å gå ned. Det er vanskeligere å lure alle andre enn det er å lure seg sjøl. Er ikke vanskelig å finne unnskyldninger for å drikke brus til seg sjøl. Det er litt vanskeligere å forklare hvorfor man gjør det til andre. For når ordene som er inne i hodet kommer ut gjennom munnen så hører man jo sjøl at det høres helt idiotisk ut 🙂 Så da har jeg funnet ut at “hele verden” må få være med. Om en stund så håper jeg jeg kan legge ut ett annet bilde der jeg er litt mindre..Stresser ikke og slanker meg ikke. Bare prøver å kutte ut Cola Zero som er min aller beste venn og aller verste fiende 🙂 Også prøver jeg å spise regelmessig og kutte ned på godt til en dag i uka. Også rører jeg litt mer på meg nå enn jeg har gjort på 5-6 år….


Litt reklame for en utrolig maskin  Denne her anbefaler jeg for alle som har muskel og leddplager. Som massasje hjelper på. Etter jeg kjøpte denne har jeg ikke hatt behov for fysioterapaut, og jeg har nesten ikke brukt smertestillende. Når jeg kjenner det verker og svir ett sted så bruker jeg maskinen på stedet. Den varmer opp og masserer. Jeg bruker den fra føttene til hodebunnen og ut i fingrene  I dag da jeg våkna hadde jeg veldig vondt i venstre kne og venstre håndledd. Etter en liten stund med massasjen på hvert sted så kjenner jeg ikke noe lenger. Og jeg trengte ikke ta smertestillende og har orka å gå en tur… Den er virkelig verdt pengene sine. 

 I dag er det 25 år siden jeg blei mamma for første gang, det er rart å tenke på. Neste helg er det 30 års jubileum på Bjerkely folkehøyskole. Guri meg så gammel man blir når det kommer sånne dager med så store tall 😀 Det er jo ikke lenge siden jeg gikk på Bjerkely og det er ikke lenge siden jeg fikk Tonje.

I morgen skal vi til søstra mi og familien. Mor kommer å. Det blir koselig 🙂 Neste helg har jeg sagt ja til å være med på jubileumet, gruer meg veldig. 20 år siden jeg var der sist. Reiser heldigvis sammen med ei annen ei som også grue seg, så da er vi to 🙂 Mandagen etter så reiser jeg aleine til Bergen…….Hanne gjør masse hun egentlig ikke tør…..Også alt skjer på en gang da, rekker jo nesten ikke puste rolig ut mellom alt sammen. For de fleste er sikkert dette bagateller, men for meg og mange andre så er det store fjelltopper som skal klatres over 🙂 

Synes jeg er tøff jeg 😀 

Så vil jeg ønske deg en fin dag i dag og en strålende 17. Mai i morgen 🙂 Håper du som har problemer med å gå ut døra greier åpne den og høre litt på 17. Mai lydene. Kjenne på lufta og la den fylle lungene dine med vår og sommerfølelser. Tenker på deg 🙂 

Klem fra Hanne….

Vært på besøk i dag.

I dag har vi vært på besøk hos mora mi. Det er veldig koselig å komme dit, men det er litt for langt. Ca 2 timer en vei. Egentlig ikke så ille bare man starter, men forferdelig tiltak. Også gruer jeg meg veldig. Det gjør jeg uansett hva jeg skal. Tilogmed for å reise dit. Skjønner ikke hvorfor. Magen slår krøll på seg og jeg føler meg syk. Gruer meg ofte i lang tid hvis jeg skal noe. Enten jeg bestemmer meg for å gjøre det sjøl eller blir bedt om å gjøre noe. Enten det er noe koselig privat eller møter av noe slag. Det har ikke noe å si hva det er, eller hvem jeg skal møte. Det slår krøll på seg alikevel og jeg ringer som regel og sier det ikke passer. Eller jeg bare “glemmer” at jeg skulle gjort det jeg skulle og uteblir. Også går jeg med dårlig samvittighet og tenker på hvor dum jeg er i lang tid etterpå.

Når jeg kommer fram så ser jeg jo at det bare er dumt. Da er det kjempekoselig og det er ikke så nøye med å reise hjem igjen 🙂 Nerver er en forunderlig ting.

Fine høstfarger i Hanekleiva.

Synes gangbrua i Fetsund er så fin.

Fint spindelvev med regndråper i Tujaen hos mor.

Tåka kom smygende da vi skulle hjem. Letta mot Fetsund heldigvis.

Dette er fra Lørenskog. Fine lys.
.

Bare igjen å takke for dagen i dag nå. Har vært en fin dag med fint vær. Hadde to katter her som var litt desperate da vi kom hjem, måtte jo på doagitt. Kunne gått i kassa inne, men det blir ikke det samme som ute 🙂 De pilte ut i full fart da døra åpna seg, og kom nesten like fort inn igjen rett etter for å få middag. Var jo mange timer siden den skulle vært servert å 🙂 Mennesker altså, skjønner ikke at de ikke kan gjøre som de vil og bare reise ifra husets herskere på den måten 🙂

Også må jeg takke for at jeg har muligheten til å reise og besøke mor. Tenker på alle som ikke har den muligheten.

Takker for kommentarene jeg har fått på tidligere innlegg. Det er koselig 🙂

Hører blomstene her hikster etter vann å, så får vel gå runden før jeg legger meg. Lørdag 5.10 er blitt til Søndag 6.10. Natta sove godt og drømme søtt. Ta vare på hverandre og nyt de små ting i hverdagen. Klem.