Heihei 🙂

Så var det helg igjen…

Vi ser på sommerhytta og da blir uka enda kortere enn vanlig. Det er veldig kort tid mellom ukesfinalene 😀

I går Torsdag var en veldig skummel dag…eller formiddag.

Vi ble hentet av taxi kl 12. Hadde time på Radiumhospitalet 13.15.

Nervene vibrerte, kvalm og ikke i form.

Det var en liten klar blå flekk på himmelen i Fetsund da vi kjørte forbi 🙂

Sambo kjøpte seg en kaffekopp og jeg vann så gikk vi opp i 3 etg.

Kom inn med en gang og var ute igjen 10 min etterpå. Sambo rakk ikke drikke opp kaffen en gang 😀

Legen spurte meg om hvordan jeg har hatt det og hadde det nå…

Da ble jeg enda litt mer nervøs.

Så sa hun at…

De hadde ikke funnet spredning til lymfene <3

 Jeg er frisk 🙂

Ikke noe mer behandling. Kontroll hver 3 mnd de 2 neste årene. Fikk ikke med meg resten av kontrollene etter det 🙂

Himmelen var blåere da vi dro hjem igjen 🙂

Sambo gikk rett på butikken da vi kom hjem for å kjøpe kake så vi kunne feire <3

Broren hans vipset oss penger nå for at vi skal feire med å bestille oss pizza i kveld <3

Susi hadde litt hurramegrundt på morran i dag 🙂

Det er mye lyd og fart i en sånn liten kropp 😀

Jeg er så takknemlig for at det ikke var spredning og jeg er frisk 🙂

Samtidig føler jeg på det at jeg har lurt alle sammen og at det ikke var så ille som jeg “latet” som…Vet det er dumt…Glad for hjernen jeg har…men jammen meg kunne den sortert alle disse tankene den tenker 😀

Også dukker det opp noen spørsmål som starter med hvorfor…

Det føles urettferdig at jeg nesten ikke har merket noe til kreften, mens for andre blir det veldig tøft…

Nå kan jeg søke på livmorkreft og lese om det. Jeg bruker søke opp alt med en gang noe oppstår. Men denne gangen har jeg ikke lest noen ting. Var helt bestemt på at det jeg trengte vite kom jeg til å få vite av legene når det var tid for det.

I går ettermiddag og i dag har vært litt i vakum…Det er kjempefint at det går så fort fra diagnose til behandling…Men det er ikke lett når hjerne og kropp ikke får tid til å bearbeide noe av det som skjer.

Plutselig en dag kan man kjenne døden puste en i nakken…Før den følelsen har lagt seg så er man ferdig behandlet og erklært frisk…Det har tatt nesten nøyaktig 1 måned…

Jeg er så takknemlig…

Nå kommer snart pizzaen. Vi skal kose oss og se om det er noe på tv i kveld.

Ønsker deg en fortsatt god kveld og helg 🙂

Klem fra Hanne <3

 

Heihei 🙂

Håper du har en avslappende god påske.

I går hadde vi besøk av mor, søster og niese med familie. Kjempekoselig <3

Fikk så fine påskeroser.

Må også skryte litt av duken, vasen og bollen. Yngste sønnen lagde det på skolen for flere år siden…Jeg er så glad i det <3

Var veldig urolig i brystet og magen i går kveld. Var kjempetrøtt. Begynte nesten å bli redd for hjerteinfarkt. Men bare nesten 😀 Vet det er dumt…men jeg diagnostiserte det med litt dårlig mating i løpet av dagen, litt stress pga besøk og litt mer sukker enn vanlig…

Tanken på kvinnelig hjerteinfarkt og hvordan det kan føles i kroppen dyttet jeg bakover og gikk og la meg…Men skal jo ikke gjøre sånn…Og jeg vet jo det…Men man kan jo ikke dra til legevakta fordi man har blitt veldig redd for det meste som skjer i kroppen etter kreftoperasjonen.

Nervene sitter i magen og tamen…

Jeg tenkte det hjelper å sove på det 🙂

Det gjorde jo det da. Sovnet rundt 24 og sove til ca 930…

Dagen i dag føles bedre…Hadde ikke lyst til å kle på meg så i dag har jeg hatt på nattkjole hele dagen 🙂 Jobber med å gjøre det jeg føler er rett for meg akkurat her og nå og ikke hva som er vanlig og forventes av voksne mennesker…

Jeg har levd med psykisk stress og i forsvar hele livet…kjenner jeg begynner bli litt lei…

Fikk en tanke da jeg pusset tennene i dag tidlig…Det er ikke en stor tanke eller en stor ting…Men det gir meg en kjempeutfordring…

Jeg skal begynne gå litt tur igjen. Men siden jeg ikke orker få angstanfall og det som skjer når jeg går litt vekk fra tryggheten min her hjemme. Så skal jeg gå noen rundet på parkeringsplassen her…Det er jo egentlig helt greit. Da kan jeg gå inn hvis det blir for mye og jeg begynner hyperventilere og blir lam i beina…

Den største utfordringen er egentlig at jeg tenker jeg skal gå sent på kvelden. Bare ta ei bukse under nattkjolen og slitte crocs og rusle ut…For noen er sikkert ikke det en stor ting…Men for meg er det stort den dagen det skjer 🙂

I min verden som jeg har levd i nå i 57 år så betyr det frihet, mot og styrke

Det er ikke sikkert det kommer til å skje…jeg har litt anstendighet 😀

Tur på parkeringa skal jeg gå da, men kanskje ikke i nattkjole og crocs 🙂

Kanskje det holder å bare skrive det her…at tanken og lysten er der…vi får se 😀

Sånn ellers så har jeg det helt fint…

Mor sa i går…”Så godt å se, du er akkurat den samme” 😀

Det er jo bra…Jeg ljuger ikke når jeg sier jeg har det bra 🙂

Ønsker deg og dine en fortsatt god påske 🙂

Klem fra Hanne <3

Heihei 🙂

Fikk så fin blomst på døra i går 🙂

Ble så glad. Gleder meg til gule påskeliljer vokser opp mellom gåsungene. Det blir fint det.

Gul er favorittfargen min…den gir glede og varme <3

 

I går var det en litt tung dag…psykisk og fysisk.

Ble redd av alle små vondter som som kom og gikk. Magen protesterte på mat. Redd for blodpropp og kjente på alle vondter som var i høyrebenet…Vet ikke hvorfor fokuset var på høyrebenet, men sånn var det 😀

Vondt øverst i ryggen og hofta…hjernen fikk det for seg at det kunne være spredning til lungene og skjelettet…

Gikk med masse energi på å forsikre hjernen om at det ikke var noen fare for blodpropp og at ct og mr ikke viste spredning til lunger og skjelett 🙂

At det skal være så vanskelig for hjernen å forstå…Den sender jo sinnsykt masse varsler til nervesystemet helt unødvendig. Og setter hele kroppen i beredskap.

Kvalm, svimmel, ustø når jeg skulle gå m.m.

Helt unødvendig…

Den har nok brukt natta på å analysere det jeg fortalte den i går, for i dag har den tatt det helt med ro 🙂

Ingen vondter som har kommet og gått har gått inn på den. Nå er den tilbake til å tenke…Jaja, så gjør det litt vondt der ja…det går over, ikke noe å stresse med…:)

Så i dag har jeg slappet godt av…både psykisk og fysisk.

Jeg sover godt om natta og spiser. Magen har tålt maten bedre i dag. Så jeg er fornøyd 🙂

Å den blodfortynnende sprøyta…den er da ikke noe problem…skjønner ikke hva jeg stresset med den for heller 😀

Litt rart at helsepersonell har lov til å gi noen minutters opplæring i å sette sprøyte til ikke utdannede 😀 Klem huden, stikk sprøytespissen helt inn, ikke rett ned og ikke helt flatt, trykk ned, ikke for fort da svir det mer, trekk ut, ikke gnu på stikket….Sånn….da kan kan du reise hjem og gjøre det alene neste gang…Grøss og gru…

4. dagen nå og det er ikke noe problem 😀

Fortsatt forundret og veldig glad for hvor “enkel” kikkhullsoperasjon er og hvor fort man kommer seg etterpå. Jeg har i hvertfall vært veldig heldig og er kjempetakknemlig for at det er som det er 🙂

Dagene har gått med til å ta det helt med ro og høre lydbok. Ikke bestevalget i bok akkurat nå kanskje. Damen fikk kreft og ligger for døden…Det skjedde i dag da, når det er en time igjen av boka 🙂

Det verste var da hun måtte fortelle det til barna sine…Det er nok det verste jeg har gjort noen gang også…

Barna min er hjertet mitt…alle seks…fire barn og to barnebarn <3

Ønsker deg en riktig god natt og en fredelig påske.

Ta godt vare på deg selv og nyt fridagene…håper du får sol og varme.

Klemmer fra Hanne <3

 

Heihei…

Venter på taxi for å dra til innleggelse på Radiumhospitalet 21.3.

Var veldig urolig og hadde det ikke så godt.

Litt snakking med sykepleier, lege og kirurg.

Veldig hyggelige mennesker alle sammen.

Greide slappe av etter samtalen med kirurgen. Hun fortalte at det ikke er funnet spredning til skjelett, lunger og annet de har tatt bilder av. Da lettet det veldig på nervene 🙂

Det lå ei dame på rommet da jeg kom. Hun dro i går. Da jeg kom opp etter operasjonen lå det ei annen dame der. Hun dro hun også…

Jeg var så heldig å få ett 4 manns rom helt for meg selv i natt og i dag 🙂

Kan ikke klage på sykhusmaten lenger tenker jeg da…Man får det man vil og kjøkkenet er åpent hele tiden.

Ta det man vil når man vil.

Kost meg jeg 🙂

Jeg ble trillet ned til operasjon i går ved 8 tiden. Tror de startet rundt 9, da sov jeg godt 🙂 Tror det første jeg spurte om da jeg våknet var “hvor mye er klokka” 🙂 Den var 12 ett eller annet…Så kastet jeg opp og lå og småsov litt. Kom opp på rommet rundt 14. Etter det sov jeg mesteparten. Sønnen kom på besøk ved 19 tiden og datter var med på høytaler mobil. det hjalp litt på trøttheten. Men da de ble borte sov jeg igjen. Ba om en sovetablett for å være sikker på at jeg skulle sove rolig hele natta.

Natta kom ved 22 tiden og varte helt til nattevakt skulle måle blodtrykk, blodsukker og annet ved 7 tiden. Så sov jeg en times tid til.

Veldig fornøyd med det 🙂

Jeg føler meg veldig takknemlig fordi det bare ble kikkhullsoperasjon. 5 hull på magen. De fjernet livmor og eggstokker. Også måtte de ta litt flere lymfer enn de hadde tenkt. En var litt større enn den skulle være. De fant ikke vaktpostlymfene. Det kan være fordi jeg er overvektig. Håper på det. Men kan også være at det er kreft i dem. Den som var for stor kan være det fordi den har reagert på stress og operasjon…

Krysser alt jeg har og ber om at det er det og ikke kreft i dem 🙂

De skal analyseres også får jeg vite om 3-4 uker.

Sykehussenga er veldig god å ligge i for å sove. Men absolutt ikke god å tilbringe våken tilstand i. Så jeg fant meg en god sofa ute i gangen som jeg spiste frokost i. Og skrev litt i dagboka jeg lagde meg. Fort gjort å glemme det som blir sagt og det som skjer.

I dag er jeg i veldig fin form. Har ikke annet vondt enn litt kolikk pga gassen som er fylt inn i magen. Kjenner også litt til såret i navlen når jeg setter meg eller reiser meg.

Ellers merker jeg ingenting.

Sengepost 3A på Radium var ett trygt sted å være. Alle sykepleiere og de andre jeg var borti var veldig koselige. Svarte på spørsmål og beroliget. Tusen takk til alle sammen 🙂

Så var alle venefloner fjernet, blodprøver tatt og godkjent, taxi bestilt.

Vi var hjemme igjen ved 13 tiden i dag 23.3.

Tusen takk for alle gode tanker og bønner. Jeg er helt sikker på at dere alle har hjulpet til med at dette har gått så fint som det gikk <3

Det er en ting jeg ikke gleder meg til da…å ta den blodfortynnende sprøyta. Tok den selv på sykehuset i går kveld, men da satt jo sykepleieren ved siden av meg…I kveld må jeg stole bare på meg selv…Det er skummelt det 🙂

Jaja…

Sånn er det.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god helg.

Klem fra Hanne <3

Heihei 🙂

Husker ikke når jeg skrev sist, men tror det var før den lengste, kaldeste og mest snørike vinteren kom.

Neida, det har ikke vært så ille. Men den føles som den har vart noe forferdelig lenge 🙂

Nå er sola kommet tilbake og det grønnes. Energien og livet vender tilbake.

Glede 🙂

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve meg på scrapbooking. Det ser artig og avslappende ut. Kjøpte litt utstyr på Temu og fant noe gammelt jeg hadde liggende.

Ja…Jeg vet det står valentinsdagen der…vet det er feil 🙂

Skuddårsdagen er dagen da jeg fikk en grunn til å lage meg en scrapbook dagbok.

Bak gardinene i vinduet står det…

I dag fikk jeg beskjed om at de fant kreftceller i livmora. 

Jeg er ikke redd for å ta den siste flyturen.

Men jeg har ille lyst til å vente mange år til før jeg setter meg på det flyet 🙂

På vei til Gardermoen for samtale med lege der.

Kjente roen senke seg da jeg gikk inn her.

Veldig fint sykehus.

Legen var veldig fin.

Hun sa jeg har en spesiell form for kreft som ikke kan opereres på Ahus. Hva spesiell betyr vet jeg ikke.

Derfor blir det operasjon på Radiumhospitalet.

Kanskje de må ta flere lymfeknuter og kanskje det blir cellegift etterpå.

Ventespill på mobilen.

Det er mange som synes det er for mye mobil og at alle sitter med nesa nedi den.

For noen av oss er det den som hindrer oss fra å eksplodere.

Dette er min nervemedisin på venteværelsene til leger og annet jeg skal til som jeg gruer meg veldig til.

Jeg velger nesa nedi mobilen og dette spillet i stedet for ett skikkelig angstanfall 🙂

Så var det blodprøve.

Og vente på taxi hjem 🙂

Så takknemlig for pasientreiser.

Litt trøstespising er lov 🙂

Fikk beskjed rett før jul at jeg har fått diabetes 2. Men jammen meg…den får bare vente nå. Mens jeg venter på svar på hvordan dette blir så skal jeg søren meg kose meg.

Jeg var flink fra jeg fikk vite jeg har diabetes 2 til jeg fikk vite jeg har kreft…Kuttet ut nesten alt sukker og annet som ikke var bra…

Men nå nyter jeg melkesjokolade med havsalt og røde fisker med hele meg 🙂

Når alle svar er klare…da er det tilbake til å kose meg med kokesjokolade 70 prosent igjen.

Så var det kvinnedagen og MR undersøkelse på Ahus.

Ole sambo venter ute på taxi hjem 🙂

Det er så langt vi er kommet til nå 🙂

I morgen er det CT og den 14. samtale på Radiumhospitalet med overlege og anestesi.

Så da får vi se hva som skjer.

Alt går så fort at jeg ikke helt greier henge med. Det startet med at ultralyden viste kul i livmor 23. Februar.

Jeg er ikke redd for å dø.

Jeg tror at livet er bestemt før vi blir født…Og jeg tror livet består av ting vi skal lære og lære bort. Og jeg tror det er noe etter døden.

Så akkurat det å dø er jeg ikke redd for 🙂

Men jeg har jo ett eneste ønske i det livet jeg har og det er å leve mange mange år her i leiligheten vi akkurat har kjøpt sammen med sambo og kattene. Og å få følge barna og barnebarna i mange mange år til i deres liv.

Men akkurat nå så forholder jeg meg til at…

Jeg har kreft. Jeg vet ikke noe om den ennå annet enn at den er spesiell. Jeg ønsker heller ikke å vite noe mer før etter operasjonen. Det holder for meg å vite dato og klokkeslett for den.

Så kan de fortelle og forklare meg alt når jeg våkner igjen.

Jeg kjenner meg selv godt. Og vet at nå er kroppen i så mye stress som den kan tåle at den ikke trenger mer. Om det er spredning eller ikke, hva og hvordan de skal fjerne ting og hvor mye. Hva slags behandling som trengs etterpå…Det har ingen hast. Jeg regner med å våkne etter operasjonen og da kan de få fortelle meg det 🙂

Tror hovedproblemet mitt er at jeg er vant til å ha kontroll på meg og livet mitt. Jeg er vant til å klare meg sjøl og ikke be om hjelp før jeg absolutt må.

Nå har jeg absolutt ikke noe jeg skulle sagt.

Noe skal jeg ha kontroll på…og det er hva som blir fortalt meg før operasjonen 🙂

Sånn…

livet gjør noen krumspring man ikke er helt forberedt på. Da må man prøve å ikke kjenne helt på skrekken med en gang. Så lange man ikke har klare svar på ting så kan det være både positivt og negativt…Man vet ikke.

Jeg lever her og nå og nyter hver dag…Jobber med å holde de negative redde tankene litt på avstand. Har mange lange samtaler med Gud, Jesus og alle der ute i universet som orker høre på 🙂 Det anbefales…Lytt med kropp og sjel så får man svar også.

Jaja…

I morgen får jeg pakke fra Temu med mer scrapbooking ting, det gleder jeg meg til 🙂

Ønsker deg en fortsatt god Mandag…

Må jo slenge på da…

Husk å gå til lege og sjekk bryster, livmor og prostata.

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

Heihei…

I kveld var både fysikken og psyken på lag og jeg fikk plutselig lyst til å gå en liten tur. Satte meg noen delmål, korte avstander i tilfelle angsten skulle trenge seg på.

Gikk fint til første mål, så da gikk vi litt til. Gikk bra til neste også så da gikk vi enda litt til. Må jo gå og tenke på å puste så jeg ikke glemmer det, men det går fint 🙂

Det hjelper å ta bilder. Da blir fokuset på andre ting enn at hjernen prøver skru av alle funksjoner i kroppen.

Det er fint her i Aurskog. Kjenner det er godt å være tilbake og gå de samme veiene jeg gikk hver dag for 17 år siden. Savner å gå med unga da, en eller flere av dem var nesten alltid med <3

Sambo`n Ole er også fin å gå med 🙂

Plutselig var vi fremme ved senteret og det hadde gått fint hele veien. Både vondten i kneet og angsten var snille og holdt seg litt på avstand.

Sånn…da var det handlet ferdig og som vanlig måtte jeg gå ut da vi kom til kassa. Angsten slo seg ordentlig på. Ole gjorde ferdig det som måtte gjøres der og jeg måtte gå ut 🙂 Ikke noe stress og da roer det seg fortere.

Langt der borte bor vi 🙂

Heldige oss.

Veldig fornøyd med meg selv 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og god Søndag.

Klem fra meg <3

Hei igjen 🙂

Nå er det lenge siden jeg har logga meg inn her og hatt lyst til å dele både ord og bilder.

Litt alvor med en gang. Men bare så det er sagt så er dette noe jeg lever med hver dag og er blitt “vant til” 🙂

Jeg lever med det og aksepterer det.

Livet skjer…og noen ganger går kropp og hode i lås. Jeg er heldigvis kommet dit at jeg ikke blir stresset når det skjer, men lar prosessen gå sin gang.

Det er som regel ord som blir sagt til meg som er koden til min lås. Eller låser…jeg har mange.

Muskler, ledd, stemmebånd, tanker, følelser, magen/tarm, nervetråder…

Alle har sin store, rustne hengelås.

Ord fra andre er som en fjernkontroll som smekker igjen alle låsene på en gang og alt stenger ned.

Alle har forskjellige koder som må finnes igjen…det tar tid når lappene de sto skrevet på er revet i biter og kastet utover.

Dette tror jeg er den beste og ærligste boka jeg har hørt. Bør leses av alle.

Redsel for nesten alt. Alltid kjenne frykten klore rundt inne i kroppen.

Og den dårlige samvittigheten. For de rundt meg som jeg skulle vært mer aktiv og sosial for. Og for meg selv…fordi jeg så veldig gjerne vil. Jeg vil gjøre det jeg liker aller best. Være sammen med andre mennesker, snakke og lære.

Men frykten for at ordene jeg sier kanskje vil såre eller smekke igjen andre sine låser stopper meg.

Jeg orker ikke tanken på at jeg skal gjøre så en eller flere andre skal måtte kjenne låsene sine smekker igjen. At de skal høre lappene med kodene bli revet i stykker og bli kastet rundt.

Jeg vet hvor vondt det er og den frykten er umulig for meg å glemme, trykke ned, overse.

Når en frykt er at man kanskje ikke er den man alltid har trodd man er fordi ord om hvordan man er blir sagt til en flere ganger. Da setter ordene seg fast og blir til en litt større hengelås med vanskeligere kode for hver gang.

Dette er hovedangsten min…også baller det jo på seg med mange andre angster å da siden i de aller fleste settinger så møter man andre mennesker 🙂

Hadde ett håp om at det å flytte skulle gjøre ting litt lettere, men nei da…Fryktene sneik seg med på flyttelasset og ble med den gitt.

Jaja…Sånn er det og sånn blir det 🙂

Det positive er at jeg ikke er deprimert da 🙂 Jeg kjenner glede over det meste og har det bra med det livet jeg har…Veldig fornøyd med det.

Sånn…

Da var den tanken skrevet ned.

Så til noe koseligere 🙂

Vi har flyttet…Kjøpt oss leilighet, alt på ei flate og 1. etg. Kan det bli bedre 🙂

Jeg er blitt Urskauing igjen. Trodde aldri det skulle skje, men det kjennes godt.

Pia fant fort plassen sin i vinduet 🙂

Noen må jo følge med på parkeringsplassen og naboene 😀

Også fikk vi lov til å nette inn hele terrassen så nå kan Pia og Susi går ut og inn som de vil. Det er godt å slippe de dumme selene og bånd.

De storkoser seg ute i sol og regn. Tak over hele terrassen så de kan være ute i all slags vær.

Vi fikk to nye katter da vi kom hit til Aurskog. De har ikke vært så gode venner og helst holdt seg unna hverandre i Hvittingfoss. Men nå kan de ligger sammen. De løper etter hverandre ute og inne og leker. De hilser på hverandre med nuss 🙂

Ikke bare vi menneskene som hadde godt av å få ett nytt sted å bo.

Vi skal utvide nettet litt så de får den plenbiten bak stolen ved putekassa også. Tror de savner gress. Det er godt med litt natur under føttene, både for to og firbeinte 🙂

Vi storkoser oss her alle 4 🙂 Stue/kjøkken i ett, 2 soverom, bod og bad med dusj…Det er godt det. Det er ingenting vi ønsker forandre på her, fargene passer oss helt perfekt.

Her kan vi bo til vi ikke kan bo hjemme lenger 🙂

Så, da var noen bilder og tanker delt igjen. Nå er det bare å komme seg ut utgangsdøra for å se om det er noen fine bildemotiver rundt på feltet her. Det er begrenset hvor mange motiver jeg finner på terrassen 😀

Da ønsker jeg deg en fortsatt fin Fredag og en riktig god helg 🙂

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

Hei…

Ser at nå er det lenge siden jeg har tenkt litt 🙂

Så nå kommer det en tanke eller to…

Jo, jeg tenker…og har tenkt ganske lenge.

Hører boka til Audun Myskja, Finn din indre kraft.

Trekk pusten dypt inn gjennom nesa…pust ut med munnen. Pust inn lys og gode energier, pust ut alt du ikke trenger bære på. Hvordan i alle dager gjør man det da. Jeg greier ikke se for meg hva jeg puster inn og ut. Det er luft som kommer inn, og det er luft som går ut…Oksygen og karbondioksid.

Lyset blir igjen utenfor og mørket holder seg godt fast på innsiden.

Jeg har ingen fantasi til å se noe mer enn det.

Han snakker om tankefeltterapi. Tapping på forskjellige punkter på kroppen for å fjerne blokkeringer og løsne på det som er stengt inne i kroppen. Det gjør meg jo livredd. Tenk om det løsner alt og alt jeg ikke husker kommer ut. Jeg har jo mann og katter i huset og kan ikke få totalt sammenbrudd…Kunne ikke fått det om jeg hadde vært alene heller. Jeg hadde jo vært tilstede. Det er like ille som om andre er det.

Hvis jeg kunne gått ut også, da kunne jeg brutt sammen. Eller gjort andre ting, som å jobbe med følelsene som er i meg og få en reaksjon på de..

Han snakker om meditasjon og at man skal slappe helt av og gå langt inn i seg selv. Ikke tenke på noe, bare la det som kommer komme. Jeg er livredd for det som kan komme. Jeg aner ikke hvem jeg har vært eller hvem jeg er, og er livredd for å møte på den personen. Siden den personen har slettet nesten hele livet mitt fra minnet, tenk om den bestemmer seg for å beholde meg der inne i meg selv. Jeg kan ikke stole på at jeg slipper meg ut igjen hvis jeg dykker dypt inn i meg selv.

Jeg har ikke lyst til å bli der inne og måtte forholde meg til meg resten av livet.

Tanken på å skulle gjøre disse tingene gir en følelse av å ha klatret opp ett høyt fjell. Ikke ha noe pust igjen eller styrke i kroppen. Også stuper man rett ut i ingenting for så å lande langt utpå havet. Med hodet først, helt uten pust og kraft.

Men jeg dør ikke, det vet jeg jo. Så jeg blir liggende der under vann.

Ikke død…Ikke levende.

Nå kom en annen tanke…

Det er lenge siden jeg stupte ut fra det fjellet. Har ligget det under vann i mange år.

Det er livet

Det var tankene som rotet til konsentrasjonen mens jeg hørt på boka.

Konklusjon…

Slutt og høre på selvhjelpsbøker og bøker om personlig utvikling…De bare roter det til enda mer i hodet mitt 🙂

Da skal jeg høre ferdig boka, sånn ca 1 time igjen. Skumlere en å høre på krim 🙂

Ønsker deg en fortsatt god kveld, en god natt og en riktig god dag i morgen.

Nyt helga og husk deg selv i alt du skal rekke å gjøre.

Klem fra Hanne <3

Hei 🙂

Håper du har en fin sommer.

Pia er fortsatt ikke fortrolig med at Susi flyttet inn. Når hun er ute kan hun sitte på fanget mitt og kose, men hun vil ikke være inne. Vi prøver en stund til og håper det forandrer seg 🙂

Susi turte sitte litt på gulvet. Men da jeg gikk inn en tur kom hun i full fart inn døra 🙂 Problemet er bare at tauet ikke er langt nok så det ble bråstopp akkurat på terskelen.

Sambo`n har vært borte i helga. Så da har Pia mått gå tur med meg 🙂

Nå skulle jeg sittet på tog til Bergen sammen med sønnene for å besøke datter og barnebarn.

Men sånn gikk det ikke gitt.

Angsten kom for fullt med en gang de spurte om jeg ville være med. Og det ble bare verre og verre utover ukene. Jeg har prøvd å jobbe med det. Jeg har prøvd å fortrenge det og jeg har prøvd å jobbe med det igjen.

Ingenting hjalp.

Jeg bestilte billetter til oss, kjøpte noe å spise til turen og fant frem det jeg skulle ha med.

Alt var klart.

Men Lørdag var det bare å ringe Vy for å avbestille min billett.

Jeg ble bare dårligere og dårligere.

Hadde jeg ikke visst hva det var så hadde jeg bitt ordentlig redd.

Men så dumt som det er så ble jeg rolig med en gang jeg hadde avbestilt og sagt i fra til ungene.

Da var det bare en forferdelig dårlig samvittighet igjen…som da satt i magen som vanlig.

Da jeg våknet i dag og fikk tlf om at de ventet på toget ble det enda verre.

Var glad jeg lå i senga for jeg var sikker på at jeg skulle besvime og kaste opp.

Nå er gutta snart fremme og jeg sitter her i sofaen hjemme og irriterer meg over meg selv. Tenk å være så dum å la angsten vinne. For nå når jeg ikke har mulighet til å reise så vet jeg jo det at jeg hadde fått det fint 🙂

Det er ikke det at jeg er redd for reisa, for folk som er ute på tur de å eller sånne ting. Jeg er veldig glad i å reise, spesielt til Bergen. Der slapper jeg av og har det kjempefint. Og jeg er veldig glad i mennesker. Hvis de snakker til meg så har jeg ingen problemer med å prate tilbake.

Skravla går 🙂

Problemet mitt er meg…og bare meg.

Jeg har tenkt en del nå disse dagene og har kommet frem til at selvbildet mitt ligger på minus siden på skalaen. Jeg har på en måte vrengt meg selv og det er det jeg ser da som jeg ikke takler…Er ikke noe fan av utsiden heller, men innsiden plager meg mer.

Derfor i mitt hode og kropp skal jeg ikke plage andre med meg.

Ja,ja…

Sånn er det og det er bare å jobbe med det. Problemet er jo at jeg ikke kan gå tilbake i livet og se/kjenne på ting som har skjedd. Hadde jeg kunnet det så tror jeg det hadde vært mulig å finne løsningen. I hvertfall så pass at det hadde gått an å fungere normalt i hverdagen.

Sånn, det var litt klaging. Da er jeg ferdig 🙂 Så er det bare å dempe den dårlig samvittigheten og skuffelsen over meg selv. Er så heldig at jeg har en fin nabo som jeg har pratet en del med i helga. Takknemlig for at det finnes sånne mennesker 🙂 Det lettet på trykket som holdt på å ta helt overhånd.

Sender gode tanker til barna mine som må holde ut med en mamma som ikke greier reise for å være sammen med dem. Men sånn er angst. Den skiller ikke alltid på nær familie og andre 🙂

De har helt sikkert merket angsten min i oppveksten. Selv om jeg tror jeg har kamuflert den godt 🙂

Sambo`n er hjemme igjen så nå kan katter og kjærring slappe av. Normalen er tilbake i huset, så normalt det blir her i hvertfall 😀

Men…

uansett hvordan jeg har det og hva livet kaster mot meg

så

er jeg uendelig takknemlig for

alle mennesker og dyr som har vært, er og kommer til å komme inn i livet mitt.

Jeg er uendelig takknemlig for

fortiden, nåtiden og fremtiden.

Da ønsker jeg deg en fortsatt god kveld og en riktig god uke 🙂

Husk å samle på gode minner, små og store som du kan ta frem når det blir høst og mørkt.

Klem fra Hanne <3

 

Heihei 🙂

Håper dagen din har vært god mot deg og gitt deg gode minner.

Min har vært bra.

Fikk stor pakke fra Amazon som jeg har gledet meg veldig til…Akkurat nå vil ikke kroppen min forstå hvorfor jeg gledet meg, men etterhvert så tror jeg svaret kommer 🙂

Jeg fikk plutselig lyst for en stund siden å prøve male. Har prøvd før men ikke fått det til, har ikke greid på farge på lerretet i det hele tatt.

Men nå kom det til meg at tiden er inne og jeg kjøpte akrylmaling, lerret, penser og annet jeg tenkte jeg trengte…Smarte meg tenkte at hvit…det er bare hvit som er ingenting. Det trenger jeg ikke…Joa, forsto jo fort at hvit er veldig viktig den 🙂

Jeg har ingen plan og ingen følelse av at dette er noe for meg, men kjenner at det er noe jeg må.

Jeg må øve på at ikke alt har en klar, glatt farge. Alt trenger ikke være symmetrisk og alt trenger ikke være innafor noen streker som lager ett klart bilde.

Jeg har jo lurt på hvordan jeg skal få hull klumpen i meg som jeg har samlet på over 40 år med alle negative følelser som finnes…

Nå har jeg funnet triggeren til det 🙂

Maling.

Fyttirakkern så sint jeg blir, og lei meg.

Kroppen rister både utenpå og inni. Hjertet hamrer i ujevnt tempo. Alt smått og stort i kroppen klør og irriterer. Hver eneste celle vibrerer. Musklene står i høyspenn.

Jeg er kjempesint og har bare lyst til å trøkke penslene i maling og presse dem ned på lerretet. Knekke dem.

Det er jæskla vanskelig å ikke gi opp og bare kaste alt sammen kjenner jeg…Mitt høyeste ønske nå er å gjøre akkurat det 🙂

Før pakka kom kjente jeg på følelsen av å glede meg til noe for første gang. Jeg er veldig god på å glede meg på andres vegne. Men å glede meg for bare min egen skyld..det har jeg ikke lov til å gjøre..det er en ny følelse…

Jeg var absolutt ikke forberedt på at jeg også skulle få kjenne på en annen ny følelse jeg ikke kan huske jeg har følt på før…

Sinne…

Det er jeg veldig god på å fortrenge og samle i klumpen inni meg.

Det nye sinnet jeg føler nå kjenner jeg legger seg uten på klumpen og gnager seg innover til det gamle…Kanskje planen er å spise opp det gamle etter hvert som det kommer fram så jeg ikke trenger bry meg om det lenger. Det er jo gammelt og siden jeg har hukommelsestap så husker jeg jo ikke hvorfor det gamle sinnet er i meg. Da er det heller ingen vits i å gå rundt å bære på det.

Jaja…

Sånn er det her 🙂

Jeg har bestemt meg for at denne gangen skal jeg ikke gi opp og kvitte meg med alt…Jeg har bestill enda mer maling og pensler. Det kan jo hende jeg ødelegger dem hvis jeg ikke greier styre lysten til å kjøre penselen ned i lerretet. Tror muligens det ikke er sånn man skal gjøre det og at de da blir ødelagt 😀

Men, kanskje det er det jeg skal gjøre nå for å få ut sinnet jeg føler. Kanskje det er min måte å utagere på. Må jo si det er en helt grei måte, ikke så dyr heller…Det hadde vært verre om jeg hadde følt for å hive serviser og annet i gulvet 😀

Det er en så merkelig blanda følelse i meg nå at jeg føler meg på bristepunktet…Jeg er så full av sinne og sorg. Samtidig som jeg kjenner en enorm glede fordi jeg kjenner på de to andre følelsene…Lysten til å gi opp, pakke bort alt og prøve få plass til de to følelsene i klumpen i meg som allerede er så full at den nesten sprekker. Og lysten til å ikke gi opp, men fortsette male og la det nye sinnet og sorgen fortsette gnage seg innover i klumpen…De to lystene kjemper en sinnsyk kamp i meg nå og ingen av dem vil gi seg. Jeg vet det å fortsette vinner, men jeg er livredd…

Livredd for hva som skjer etter at den har vunnet.

Jeg tror jeg har opplevd mye traumatisk og vondt i livet…Men dette her er ganske ille det å 🙂 Jeg greier ikke se for meg noe jeg kan male, ingen motiver. Det eneste jeg ser når jeg tenker på å gå tilbake til spisestuebordet der jeg maler er at jeg knekker alle pensler, tråkker på alle tubene så de blir ødelagte og knekker alle lerretene…Det gir litt tilfredstillelse det å, samtidig som det gjør vondt fordi jeg vet at det kan jeg ikke gjøre 🙂

Jaja…igjen

Litt fornøyd med disse her 🙂

En liten utblåsning, takk for at du leste 🙂

Klemmer fra Hanne <3