Bergen…Gaten vår med Musikaljentene…

Hei 🙂

Natt til 16. August dro jeg med nattoget til Bergen.

Eldste barnebarnet har en rolle i Gaten vår med Musikaljentene…De var med og vant Norske talenter i fjor.

Gledet meg veldig til å se henne i premieren på aller første forestilling hun er med i…

Kan jo si mormor er bittelitt stolt 😀

Samboer skulle følge meg til Lillestrøm eller Oslo. Men siden jeg har reist alene mange ganger før så tenkte jeg at det må jeg jo greie nå også.

Tja…

Før og nå er jammen meg ikke det samme gitt 🙂

Tog fra Lillestrøm til Oslo.

Allerede her litt sliten og stressa.

Kom frem til Oslo S 2 timer før Bergens toget skulle kjøre…

Det er godt å ha god tid…Men neste gang greier jeg meg med en times tid 🙂

Fikk kjøpt meg kryssordblad og funnet vogn og sete.

Gikk ned på perrongen og skulle til vogn 7/G. Det var jo lengst bort og ingen benker og sitte på. Måtte stå ett kvarterstid å vente, det var litt for lenge og angsten kriblet.

Da jeg endelig fikk satt meg i sete var jeg klissvåt i håret av svette. Det så ut som jeg satt under en dusj, det dryppet nedover kroppen og på genseren…

Stilig med nesten nyfarget hår og lys genser 🙂

Så ut som utvanna blod. Tørket med papir og håpet jeg ikke hadde “blodstriper” nedover ansikt og hals 🙂

Satt ved siden av en veldig hyggelig gutt fra Frankrike som jeg snakket litt med.

Hadde med pute og greide sove litt etter hvert utover natta.

Framme i Bergen ved 6.30 tiden.

Sønnene mine kom med fly litt senere.

Ei due ønsket velkommen da jeg kom frem.

Prøvde finne ut hvor hotellet var.

Møtte ei jeg spurte om var kjent i området da jeg prøvde finne veien.

Har du prøvd Google maps sa hun…Ja, men så så jeg deg og da var det mye lettere å spørre sa jeg 😀

Så gikk jeg til taxi holdeplassen og fikk en til å kjøre meg 🙂

Orket ikke forholde meg til Google og veier hit og dit og opp og ned.

Fremme på Citybox hotel.

Det var veldig fint.

Jeg la meg litt ned på sofaen for å strekke kroppen litt. Skulle ikke sove 🙂

Klokka 830 kom to og spurte om det gikk bra og sa at det ikke var lov å sove der…Har ikke merket at jeg sov, men tror dem når de sa det for klokka hadde gått veldig fort 😀

Jeg fikk sjekke inn da og fant rommet.

Veldig fornøyd med rommet. La meg og sovnet med en gang 🙂

Sov på rom med ene sønnen, de to andre hadde ett annet rom.

Dattera mi kom og ungene gikk ut for å spise.

Magen min tåler ikke stress og har kranglet i over en mnd nå. Så jeg gikk på Kiwi og kjøpte noe å spise.

Så kom kvelden og vi tok taxi til Corner teateret.

For en forestilling 🙂

Er du i Bergen bør du se om det er billetter igjen og gå og se.

De spiller på Fana Kulturhus fredag 23.8 kl.18.00
lørdag kl. 13.00 og kl. 16.30
søndag kl 13.00 og kl. 16.30
Velkommen ❤
Billetter bestilles på Ticketmaster: https://www.ticketmaster.no/search?q=gaten%20vår

Barnebarnet <3

Takk for en utrolig fin forestilling 🙂

Det var verdt alt ubehaget i forkant og underveis.

Kos og fine ord til alle skuespillere og hjelpere etter forestillingen.

Due trippet rundt og sa hadet da jeg skulle reise igjen 🙂

Filmklipp fra forestilling og reise på Instagram og Facebook.

Så var vi her igjen 🙂

Jeg er så utrolig heldig som har de ungene og samboeren jeg har.

Da jeg skulle reise sa ungene hadet utenfor hotellet. Jeg tok taxi da også. Siden psyken absolutt ikke har likt denne turen måtte jeg tilrettelegge så jeg skulle ha det best mulig på turen hjem.

Jeg gikk på Narvesen på stasjonen og da jeg kom ut derfra kom ungene mot meg <3 De hadde gått ned og sto sammen med meg til jeg gikk på toget.

Mens vi satt på forestillingen fikk jeg mld fra samboer om at han skulle møte meg i Oslo. Og da jeg kom av toget sto han på perrongen og tok meg i mot <3

Turen hjem ble veldig mye bedre enn til pga disse menneskene mine <3

Jeg er så enormt takknemlig.

Ønsker deg en fortsatt god uke 🙂

Ta vare på deg selv. Og har du utfordringer i hverdagen så ta deg tid til å tilrettelegge for deg selv så du greier gjennomføre det du skal.

Vær stolt av deg selv…

Jeg er stolt av meg 🙂

Klem fra Hanne <3

Noen bilder, mange ord og ord som gjentas…

Heihei 🙂

Onsdag og midt i uka.

Sola har varmet.

Dagen har vært veldig god med meg 🙂

Oppdaget noe i dag.

Jeg gikk litt før sambo.

Hver gang vi går så hyperventilerer jeg og stresser noe forferdelig. Strammer alle muskler i kroppen, spesielt nakke, skuldre og fingre. Svetten siler fra hodet.

I dag da jeg gikk alene merket jeg ingenting. Ikke før han tok meg igjen og vi gikk sammen.

Det har ikke noe med han og gjøre.

Det er prestasjonsangsten min som kicker inn og gir nervene støt.

Jeg pålegger han flauhet over å gå med meg.

Jeg pålegger han irritasjon for at jeg går for sakte.

Irritasjon for at jeg stopper og tar bilder.

Irritasjon over at jeg hyperventilerer og svetter.

Og for at jeg må stoppe flere ganger for å få luft ned i lungene.

Det er bare i mitt hode og mine nerver.

Han bryr seg ikke om noe av det.

Men i mitt hode så er han jo nødt til å reagere på alt det.

I det tanken og følelsen har sneket seg inn blir det bare verre og verre.

Jeg kan selvfølgelig begynne å gå alene fordi jeg trenger å bevege meg for å gå ned i vekt.

Men så har jeg ikke lyst til det heller.

Fordi jeg vet han ønsker være med og jeg synes også det er koseligere enn å gå alene…

Hvordan skal man få hodet til å forstå det da.

At det går an å være så forferdelig sta 🙂

Det virker ikke på alle den behandlingen som finnes for angst.

At hvis man gjør ting man har angst for om og om igjen så vil det gå over.

Det har jeg holdt på med nå i over 40 år. Det er aldri blitt lettere.

Jaja, sånn er det 🙂

Føler jeg har skrevet om dette mange ganger før.

Glemmer hva jeg har skrevet.

Det er en uting med meg.

Jeg gjentar meg selv altfor ofte.

Skal jeg fortelle/forklare noe for noen så sier jeg det om og om igjen i samtalen.

Har tenke en del på det og prøver forstå hvorfor 🙂

Det er interessant å gå inn i meg selv sånn og se om jeg kan finne årsaken til “feilene” mine.

Jeg tror grunnen til dette er at jeg er redd for å si noe feil og ikke bli forstått.

Redd for at de jeg prater med ikke skal få med seg hvert ord jeg sier så de misforstår meg og jeg forårsaker at de kanskje gjør noe feil pga noe jeg sa feil.

Nå er det ikke så mange jeg prater med så jeg tror det går mest utover barna mine stakkar <3

Det er grusomt irriterende for meg…

tenk på hvor ille det er for dem som må høre på.

Misunner dem ikke 🙂

Denne onsdagen har vært god mot meg.

En fin tur til butikken.

En koselig prat med Monika på senteret.

Penger på konto.

Alle regninger betalt.

Fylt opp med mat i kjøleskap, skuffer og fryser.

Kjøpt ny støvsuger og liten gassgrill.

Bestilt masse kattemat og kattesand.

Det gir en kullsyreboblende glede i kroppen 🙂

Vi er klare for krisetider med langvarig strømbrudd hvis det blir sånn…

Hvis det ikke blir sånn så har vi mye godt og kose oss med og glede oss over fremover 🙂

Vi er altfor flinke til å kose oss sier jeg,

sambo sier det ikke går an å kose seg for mye.

Jeg er så takknemlig for hvordan livet mitt er blitt.

Det eneste jeg er lei meg for er at jeg ikke greide få til dette mens barna var små og bodde hjemme.

<3

Skulle så veldig ønske vi hadde økonomisk trygghet og eid ett trygt sted å bo for dem da.

Men…

Sånn er livet.

Dette var bildene som var på vei til butikken i dag 🙂

Tenk så mye fint som bare er der rett foran oss.

Og tankene som kom mens jeg satt og skrev.

Ingen ord jeg skriver er planlagt eller kladdet på forhånd. Det du leser er det som surrer rundt i hjernen akkurat da det ble skrevet 😀

Ønsker deg en god natt i natt og alle netter etter denne 🙂

Ønsker deg trygghet og fred.

Klem fra Hanne <3

Til Radiumhospitalet for å få svar…

Heihei 🙂

Så var det helg igjen…

Vi ser på sommerhytta og da blir uka enda kortere enn vanlig. Det er veldig kort tid mellom ukesfinalene 😀

I går Torsdag var en veldig skummel dag…eller formiddag.

Vi ble hentet av taxi kl 12. Hadde time på Radiumhospitalet 13.15.

Nervene vibrerte, kvalm og ikke i form.

Det var en liten klar blå flekk på himmelen i Fetsund da vi kjørte forbi 🙂

Sambo kjøpte seg en kaffekopp og jeg vann så gikk vi opp i 3 etg.

Kom inn med en gang og var ute igjen 10 min etterpå. Sambo rakk ikke drikke opp kaffen en gang 😀

Legen spurte meg om hvordan jeg har hatt det og hadde det nå…

Da ble jeg enda litt mer nervøs.

Så sa hun at…

De hadde ikke funnet spredning til lymfene <3

 Jeg er frisk 🙂

Ikke noe mer behandling. Kontroll hver 3 mnd de 2 neste årene. Fikk ikke med meg resten av kontrollene etter det 🙂

Himmelen var blåere da vi dro hjem igjen 🙂

Sambo gikk rett på butikken da vi kom hjem for å kjøpe kake så vi kunne feire <3

Broren hans vipset oss penger nå for at vi skal feire med å bestille oss pizza i kveld <3

Susi hadde litt hurramegrundt på morran i dag 🙂

Det er mye lyd og fart i en sånn liten kropp 😀

Jeg er så takknemlig for at det ikke var spredning og jeg er frisk 🙂

Samtidig føler jeg på det at jeg har lurt alle sammen og at det ikke var så ille som jeg “latet” som…Vet det er dumt…Glad for hjernen jeg har…men jammen meg kunne den sortert alle disse tankene den tenker 😀

Også dukker det opp noen spørsmål som starter med hvorfor…

Det føles urettferdig at jeg nesten ikke har merket noe til kreften, mens for andre blir det veldig tøft…

Nå kan jeg søke på livmorkreft og lese om det. Jeg bruker søke opp alt med en gang noe oppstår. Men denne gangen har jeg ikke lest noen ting. Var helt bestemt på at det jeg trengte vite kom jeg til å få vite av legene når det var tid for det.

I går ettermiddag og i dag har vært litt i vakum…Det er kjempefint at det går så fort fra diagnose til behandling…Men det er ikke lett når hjerne og kropp ikke får tid til å bearbeide noe av det som skjer.

Plutselig en dag kan man kjenne døden puste en i nakken…Før den følelsen har lagt seg så er man ferdig behandlet og erklært frisk…Det har tatt nesten nøyaktig 1 måned…

Jeg er så takknemlig…

Nå kommer snart pizzaen. Vi skal kose oss og se om det er noe på tv i kveld.

Ønsker deg en fortsatt god kveld og helg 🙂

Klem fra Hanne <3

 

Besøk og noen tanker…

Heihei 🙂

Håper du har en avslappende god påske.

I går hadde vi besøk av mor, søster og niese med familie. Kjempekoselig <3

Fikk så fine påskeroser.

Må også skryte litt av duken, vasen og bollen. Yngste sønnen lagde det på skolen for flere år siden…Jeg er så glad i det <3

Var veldig urolig i brystet og magen i går kveld. Var kjempetrøtt. Begynte nesten å bli redd for hjerteinfarkt. Men bare nesten 😀 Vet det er dumt…men jeg diagnostiserte det med litt dårlig mating i løpet av dagen, litt stress pga besøk og litt mer sukker enn vanlig…

Tanken på kvinnelig hjerteinfarkt og hvordan det kan føles i kroppen dyttet jeg bakover og gikk og la meg…Men skal jo ikke gjøre sånn…Og jeg vet jo det…Men man kan jo ikke dra til legevakta fordi man har blitt veldig redd for det meste som skjer i kroppen etter kreftoperasjonen.

Nervene sitter i magen og tamen…

Jeg tenkte det hjelper å sove på det 🙂

Det gjorde jo det da. Sovnet rundt 24 og sove til ca 930…

Dagen i dag føles bedre…Hadde ikke lyst til å kle på meg så i dag har jeg hatt på nattkjole hele dagen 🙂 Jobber med å gjøre det jeg føler er rett for meg akkurat her og nå og ikke hva som er vanlig og forventes av voksne mennesker…

Jeg har levd med psykisk stress og i forsvar hele livet…kjenner jeg begynner bli litt lei…

Fikk en tanke da jeg pusset tennene i dag tidlig…Det er ikke en stor tanke eller en stor ting…Men det gir meg en kjempeutfordring…

Jeg skal begynne gå litt tur igjen. Men siden jeg ikke orker få angstanfall og det som skjer når jeg går litt vekk fra tryggheten min her hjemme. Så skal jeg gå noen rundet på parkeringsplassen her…Det er jo egentlig helt greit. Da kan jeg gå inn hvis det blir for mye og jeg begynner hyperventilere og blir lam i beina…

Den største utfordringen er egentlig at jeg tenker jeg skal gå sent på kvelden. Bare ta ei bukse under nattkjolen og slitte crocs og rusle ut…For noen er sikkert ikke det en stor ting…Men for meg er det stort den dagen det skjer 🙂

I min verden som jeg har levd i nå i 57 år så betyr det frihet, mot og styrke

Det er ikke sikkert det kommer til å skje…jeg har litt anstendighet 😀

Tur på parkeringa skal jeg gå da, men kanskje ikke i nattkjole og crocs 🙂

Kanskje det holder å bare skrive det her…at tanken og lysten er der…vi får se 😀

Sånn ellers så har jeg det helt fint…

Mor sa i går…”Så godt å se, du er akkurat den samme” 😀

Det er jo bra…Jeg ljuger ikke når jeg sier jeg har det bra 🙂

Ønsker deg og dine en fortsatt god påske 🙂

Klem fra Hanne <3

Fire dager siden operasjon og blomst på døra…

Heihei 🙂

Fikk så fin blomst på døra i går 🙂

Ble så glad. Gleder meg til gule påskeliljer vokser opp mellom gåsungene. Det blir fint det.

Gul er favorittfargen min…den gir glede og varme <3

 

I går var det en litt tung dag…psykisk og fysisk.

Ble redd av alle små vondter som som kom og gikk. Magen protesterte på mat. Redd for blodpropp og kjente på alle vondter som var i høyrebenet…Vet ikke hvorfor fokuset var på høyrebenet, men sånn var det 😀

Vondt øverst i ryggen og hofta…hjernen fikk det for seg at det kunne være spredning til lungene og skjelettet…

Gikk med masse energi på å forsikre hjernen om at det ikke var noen fare for blodpropp og at ct og mr ikke viste spredning til lunger og skjelett 🙂

At det skal være så vanskelig for hjernen å forstå…Den sender jo sinnsykt masse varsler til nervesystemet helt unødvendig. Og setter hele kroppen i beredskap.

Kvalm, svimmel, ustø når jeg skulle gå m.m.

Helt unødvendig…

Den har nok brukt natta på å analysere det jeg fortalte den i går, for i dag har den tatt det helt med ro 🙂

Ingen vondter som har kommet og gått har gått inn på den. Nå er den tilbake til å tenke…Jaja, så gjør det litt vondt der ja…det går over, ikke noe å stresse med…:)

Så i dag har jeg slappet godt av…både psykisk og fysisk.

Jeg sover godt om natta og spiser. Magen har tålt maten bedre i dag. Så jeg er fornøyd 🙂

Å den blodfortynnende sprøyta…den er da ikke noe problem…skjønner ikke hva jeg stresset med den for heller 😀

Litt rart at helsepersonell har lov til å gi noen minutters opplæring i å sette sprøyte til ikke utdannede 😀 Klem huden, stikk sprøytespissen helt inn, ikke rett ned og ikke helt flatt, trykk ned, ikke for fort da svir det mer, trekk ut, ikke gnu på stikket….Sånn….da kan kan du reise hjem og gjøre det alene neste gang…Grøss og gru…

4. dagen nå og det er ikke noe problem 😀

Fortsatt forundret og veldig glad for hvor “enkel” kikkhullsoperasjon er og hvor fort man kommer seg etterpå. Jeg har i hvertfall vært veldig heldig og er kjempetakknemlig for at det er som det er 🙂

Dagene har gått med til å ta det helt med ro og høre lydbok. Ikke bestevalget i bok akkurat nå kanskje. Damen fikk kreft og ligger for døden…Det skjedde i dag da, når det er en time igjen av boka 🙂

Det verste var da hun måtte fortelle det til barna sine…Det er nok det verste jeg har gjort noen gang også…

Barna min er hjertet mitt…alle seks…fire barn og to barnebarn <3

Ønsker deg en riktig god natt og en fredelig påske.

Ta godt vare på deg selv og nyt fridagene…håper du får sol og varme.

Klemmer fra Hanne <3

 

Innleggelse, operasjon og hjem…

Heihei…

Venter på taxi for å dra til innleggelse på Radiumhospitalet 21.3.

Var veldig urolig og hadde det ikke så godt.

Litt snakking med sykepleier, lege og kirurg.

Veldig hyggelige mennesker alle sammen.

Greide slappe av etter samtalen med kirurgen. Hun fortalte at det ikke er funnet spredning til skjelett, lunger og annet de har tatt bilder av. Da lettet det veldig på nervene 🙂

Det lå ei dame på rommet da jeg kom. Hun dro i går. Da jeg kom opp etter operasjonen lå det ei annen dame der. Hun dro hun også…

Jeg var så heldig å få ett 4 manns rom helt for meg selv i natt og i dag 🙂

Kan ikke klage på sykhusmaten lenger tenker jeg da…Man får det man vil og kjøkkenet er åpent hele tiden.

Ta det man vil når man vil.

Kost meg jeg 🙂

Jeg ble trillet ned til operasjon i går ved 8 tiden. Tror de startet rundt 9, da sov jeg godt 🙂 Tror det første jeg spurte om da jeg våknet var “hvor mye er klokka” 🙂 Den var 12 ett eller annet…Så kastet jeg opp og lå og småsov litt. Kom opp på rommet rundt 14. Etter det sov jeg mesteparten. Sønnen kom på besøk ved 19 tiden og datter var med på høytaler mobil. det hjalp litt på trøttheten. Men da de ble borte sov jeg igjen. Ba om en sovetablett for å være sikker på at jeg skulle sove rolig hele natta.

Natta kom ved 22 tiden og varte helt til nattevakt skulle måle blodtrykk, blodsukker og annet ved 7 tiden. Så sov jeg en times tid til.

Veldig fornøyd med det 🙂

Jeg føler meg veldig takknemlig fordi det bare ble kikkhullsoperasjon. 5 hull på magen. De fjernet livmor og eggstokker. Også måtte de ta litt flere lymfer enn de hadde tenkt. En var litt større enn den skulle være. De fant ikke vaktpostlymfene. Det kan være fordi jeg er overvektig. Håper på det. Men kan også være at det er kreft i dem. Den som var for stor kan være det fordi den har reagert på stress og operasjon…

Krysser alt jeg har og ber om at det er det og ikke kreft i dem 🙂

De skal analyseres også får jeg vite om 3-4 uker.

Sykehussenga er veldig god å ligge i for å sove. Men absolutt ikke god å tilbringe våken tilstand i. Så jeg fant meg en god sofa ute i gangen som jeg spiste frokost i. Og skrev litt i dagboka jeg lagde meg. Fort gjort å glemme det som blir sagt og det som skjer.

I dag er jeg i veldig fin form. Har ikke annet vondt enn litt kolikk pga gassen som er fylt inn i magen. Kjenner også litt til såret i navlen når jeg setter meg eller reiser meg.

Ellers merker jeg ingenting.

Sengepost 3A på Radium var ett trygt sted å være. Alle sykepleiere og de andre jeg var borti var veldig koselige. Svarte på spørsmål og beroliget. Tusen takk til alle sammen 🙂

Så var alle venefloner fjernet, blodprøver tatt og godkjent, taxi bestilt.

Vi var hjemme igjen ved 13 tiden i dag 23.3.

Tusen takk for alle gode tanker og bønner. Jeg er helt sikker på at dere alle har hjulpet til med at dette har gått så fint som det gikk <3

Det er en ting jeg ikke gleder meg til da…å ta den blodfortynnende sprøyta. Tok den selv på sykehuset i går kveld, men da satt jo sykepleieren ved siden av meg…I kveld må jeg stole bare på meg selv…Det er skummelt det 🙂

Jaja…

Sånn er det.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god helg.

Klem fra Hanne <3

Vår, sol…livet har gjort noen krumspring og livet er godt…

Heihei 🙂

Husker ikke når jeg skrev sist, men tror det var før den lengste, kaldeste og mest snørike vinteren kom.

Neida, det har ikke vært så ille. Men den føles som den har vart noe forferdelig lenge 🙂

Nå er sola kommet tilbake og det grønnes. Energien og livet vender tilbake.

Glede 🙂

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve meg på scrapbooking. Det ser artig og avslappende ut. Kjøpte litt utstyr på Temu og fant noe gammelt jeg hadde liggende.

Ja…Jeg vet det står valentinsdagen der…vet det er feil 🙂

Skuddårsdagen er dagen da jeg fikk en grunn til å lage meg en scrapbook dagbok.

Bak gardinene i vinduet står det…

I dag fikk jeg beskjed om at de fant kreftceller i livmora. 

Jeg er ikke redd for å ta den siste flyturen.

Men jeg har ille lyst til å vente mange år til før jeg setter meg på det flyet 🙂

På vei til Gardermoen for samtale med lege der.

Kjente roen senke seg da jeg gikk inn her.

Veldig fint sykehus.

Legen var veldig fin.

Hun sa jeg har en spesiell form for kreft som ikke kan opereres på Ahus. Hva spesiell betyr vet jeg ikke.

Derfor blir det operasjon på Radiumhospitalet.

Kanskje de må ta flere lymfeknuter og kanskje det blir cellegift etterpå.

Ventespill på mobilen.

Det er mange som synes det er for mye mobil og at alle sitter med nesa nedi den.

For noen av oss er det den som hindrer oss fra å eksplodere.

Dette er min nervemedisin på venteværelsene til leger og annet jeg skal til som jeg gruer meg veldig til.

Jeg velger nesa nedi mobilen og dette spillet i stedet for ett skikkelig angstanfall 🙂

Så var det blodprøve.

Og vente på taxi hjem 🙂

Så takknemlig for pasientreiser.

Litt trøstespising er lov 🙂

Fikk beskjed rett før jul at jeg har fått diabetes 2. Men jammen meg…den får bare vente nå. Mens jeg venter på svar på hvordan dette blir så skal jeg søren meg kose meg.

Jeg var flink fra jeg fikk vite jeg har diabetes 2 til jeg fikk vite jeg har kreft…Kuttet ut nesten alt sukker og annet som ikke var bra…

Men nå nyter jeg melkesjokolade med havsalt og røde fisker med hele meg 🙂

Når alle svar er klare…da er det tilbake til å kose meg med kokesjokolade 70 prosent igjen.

Så var det kvinnedagen og MR undersøkelse på Ahus.

Ole sambo venter ute på taxi hjem 🙂

Det er så langt vi er kommet til nå 🙂

I morgen er det CT og den 14. samtale på Radiumhospitalet med overlege og anestesi.

Så da får vi se hva som skjer.

Alt går så fort at jeg ikke helt greier henge med. Det startet med at ultralyden viste kul i livmor 23. Februar.

Jeg er ikke redd for å dø.

Jeg tror at livet er bestemt før vi blir født…Og jeg tror livet består av ting vi skal lære og lære bort. Og jeg tror det er noe etter døden.

Så akkurat det å dø er jeg ikke redd for 🙂

Men jeg har jo ett eneste ønske i det livet jeg har og det er å leve mange mange år her i leiligheten vi akkurat har kjøpt sammen med sambo og kattene. Og å få følge barna og barnebarna i mange mange år til i deres liv.

Men akkurat nå så forholder jeg meg til at…

Jeg har kreft. Jeg vet ikke noe om den ennå annet enn at den er spesiell. Jeg ønsker heller ikke å vite noe mer før etter operasjonen. Det holder for meg å vite dato og klokkeslett for den.

Så kan de fortelle og forklare meg alt når jeg våkner igjen.

Jeg kjenner meg selv godt. Og vet at nå er kroppen i så mye stress som den kan tåle at den ikke trenger mer. Om det er spredning eller ikke, hva og hvordan de skal fjerne ting og hvor mye. Hva slags behandling som trengs etterpå…Det har ingen hast. Jeg regner med å våkne etter operasjonen og da kan de få fortelle meg det 🙂

Tror hovedproblemet mitt er at jeg er vant til å ha kontroll på meg og livet mitt. Jeg er vant til å klare meg sjøl og ikke be om hjelp før jeg absolutt må.

Nå har jeg absolutt ikke noe jeg skulle sagt.

Noe skal jeg ha kontroll på…og det er hva som blir fortalt meg før operasjonen 🙂

Sånn…

livet gjør noen krumspring man ikke er helt forberedt på. Da må man prøve å ikke kjenne helt på skrekken med en gang. Så lange man ikke har klare svar på ting så kan det være både positivt og negativt…Man vet ikke.

Jeg lever her og nå og nyter hver dag…Jobber med å holde de negative redde tankene litt på avstand. Har mange lange samtaler med Gud, Jesus og alle der ute i universet som orker høre på 🙂 Det anbefales…Lytt med kropp og sjel så får man svar også.

Jaja…

I morgen får jeg pakke fra Temu med mer scrapbooking ting, det gleder jeg meg til 🙂

Ønsker deg en fortsatt god Mandag…

Må jo slenge på da…

Husk å gå til lege og sjekk bryster, livmor og prostata.

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

I dag fikk jeg det til…fornøyd med meg selv…

Heihei…

I kveld var både fysikken og psyken på lag og jeg fikk plutselig lyst til å gå en liten tur. Satte meg noen delmål, korte avstander i tilfelle angsten skulle trenge seg på.

Gikk fint til første mål, så da gikk vi litt til. Gikk bra til neste også så da gikk vi enda litt til. Må jo gå og tenke på å puste så jeg ikke glemmer det, men det går fint 🙂

Det hjelper å ta bilder. Da blir fokuset på andre ting enn at hjernen prøver skru av alle funksjoner i kroppen.

Det er fint her i Aurskog. Kjenner det er godt å være tilbake og gå de samme veiene jeg gikk hver dag for 17 år siden. Savner å gå med unga da, en eller flere av dem var nesten alltid med <3

Sambo`n Ole er også fin å gå med 🙂

Plutselig var vi fremme ved senteret og det hadde gått fint hele veien. Både vondten i kneet og angsten var snille og holdt seg litt på avstand.

Sånn…da var det handlet ferdig og som vanlig måtte jeg gå ut da vi kom til kassa. Angsten slo seg ordentlig på. Ole gjorde ferdig det som måtte gjøres der og jeg måtte gå ut 🙂 Ikke noe stress og da roer det seg fortere.

Langt der borte bor vi 🙂

Heldige oss.

Veldig fornøyd med meg selv 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og god Søndag.

Klem fra meg <3

Ord som setter seg fast og låser og masse glede…

Hei igjen 🙂

Nå er det lenge siden jeg har logga meg inn her og hatt lyst til å dele både ord og bilder.

Litt alvor med en gang. Men bare så det er sagt så er dette noe jeg lever med hver dag og er blitt “vant til” 🙂

Jeg lever med det og aksepterer det.

Livet skjer…og noen ganger går kropp og hode i lås. Jeg er heldigvis kommet dit at jeg ikke blir stresset når det skjer, men lar prosessen gå sin gang.

Det er som regel ord som blir sagt til meg som er koden til min lås. Eller låser…jeg har mange.

Muskler, ledd, stemmebånd, tanker, følelser, magen/tarm, nervetråder…

Alle har sin store, rustne hengelås.

Ord fra andre er som en fjernkontroll som smekker igjen alle låsene på en gang og alt stenger ned.

Alle har forskjellige koder som må finnes igjen…det tar tid når lappene de sto skrevet på er revet i biter og kastet utover.

Dette tror jeg er den beste og ærligste boka jeg har hørt. Bør leses av alle.

Redsel for nesten alt. Alltid kjenne frykten klore rundt inne i kroppen.

Og den dårlige samvittigheten. For de rundt meg som jeg skulle vært mer aktiv og sosial for. Og for meg selv…fordi jeg så veldig gjerne vil. Jeg vil gjøre det jeg liker aller best. Være sammen med andre mennesker, snakke og lære.

Men frykten for at ordene jeg sier kanskje vil såre eller smekke igjen andre sine låser stopper meg.

Jeg orker ikke tanken på at jeg skal gjøre så en eller flere andre skal måtte kjenne låsene sine smekker igjen. At de skal høre lappene med kodene bli revet i stykker og bli kastet rundt.

Jeg vet hvor vondt det er og den frykten er umulig for meg å glemme, trykke ned, overse.

Når en frykt er at man kanskje ikke er den man alltid har trodd man er fordi ord om hvordan man er blir sagt til en flere ganger. Da setter ordene seg fast og blir til en litt større hengelås med vanskeligere kode for hver gang.

Dette er hovedangsten min…også baller det jo på seg med mange andre angster å da siden i de aller fleste settinger så møter man andre mennesker 🙂

Hadde ett håp om at det å flytte skulle gjøre ting litt lettere, men nei da…Fryktene sneik seg med på flyttelasset og ble med den gitt.

Jaja…Sånn er det og sånn blir det 🙂

Det positive er at jeg ikke er deprimert da 🙂 Jeg kjenner glede over det meste og har det bra med det livet jeg har…Veldig fornøyd med det.

Sånn…

Da var den tanken skrevet ned.

Så til noe koseligere 🙂

Vi har flyttet…Kjøpt oss leilighet, alt på ei flate og 1. etg. Kan det bli bedre 🙂

Jeg er blitt Urskauing igjen. Trodde aldri det skulle skje, men det kjennes godt.

Pia fant fort plassen sin i vinduet 🙂

Noen må jo følge med på parkeringsplassen og naboene 😀

Også fikk vi lov til å nette inn hele terrassen så nå kan Pia og Susi går ut og inn som de vil. Det er godt å slippe de dumme selene og bånd.

De storkoser seg ute i sol og regn. Tak over hele terrassen så de kan være ute i all slags vær.

Vi fikk to nye katter da vi kom hit til Aurskog. De har ikke vært så gode venner og helst holdt seg unna hverandre i Hvittingfoss. Men nå kan de ligger sammen. De løper etter hverandre ute og inne og leker. De hilser på hverandre med nuss 🙂

Ikke bare vi menneskene som hadde godt av å få ett nytt sted å bo.

Vi skal utvide nettet litt så de får den plenbiten bak stolen ved putekassa også. Tror de savner gress. Det er godt med litt natur under føttene, både for to og firbeinte 🙂

Vi storkoser oss her alle 4 🙂 Stue/kjøkken i ett, 2 soverom, bod og bad med dusj…Det er godt det. Det er ingenting vi ønsker forandre på her, fargene passer oss helt perfekt.

Her kan vi bo til vi ikke kan bo hjemme lenger 🙂

Så, da var noen bilder og tanker delt igjen. Nå er det bare å komme seg ut utgangsdøra for å se om det er noen fine bildemotiver rundt på feltet her. Det er begrenset hvor mange motiver jeg finner på terrassen 😀

Da ønsker jeg deg en fortsatt fin Fredag og en riktig god helg 🙂

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

Selvhjelpsbøker og personlig utvikling…

Hei…

Ser at nå er det lenge siden jeg har tenkt litt 🙂

Så nå kommer det en tanke eller to…

Jo, jeg tenker…og har tenkt ganske lenge.

Hører boka til Audun Myskja, Finn din indre kraft.

Trekk pusten dypt inn gjennom nesa…pust ut med munnen. Pust inn lys og gode energier, pust ut alt du ikke trenger bære på. Hvordan i alle dager gjør man det da. Jeg greier ikke se for meg hva jeg puster inn og ut. Det er luft som kommer inn, og det er luft som går ut…Oksygen og karbondioksid.

Lyset blir igjen utenfor og mørket holder seg godt fast på innsiden.

Jeg har ingen fantasi til å se noe mer enn det.

Han snakker om tankefeltterapi. Tapping på forskjellige punkter på kroppen for å fjerne blokkeringer og løsne på det som er stengt inne i kroppen. Det gjør meg jo livredd. Tenk om det løsner alt og alt jeg ikke husker kommer ut. Jeg har jo mann og katter i huset og kan ikke få totalt sammenbrudd…Kunne ikke fått det om jeg hadde vært alene heller. Jeg hadde jo vært tilstede. Det er like ille som om andre er det.

Hvis jeg kunne gått ut også, da kunne jeg brutt sammen. Eller gjort andre ting, som å jobbe med følelsene som er i meg og få en reaksjon på de..

Han snakker om meditasjon og at man skal slappe helt av og gå langt inn i seg selv. Ikke tenke på noe, bare la det som kommer komme. Jeg er livredd for det som kan komme. Jeg aner ikke hvem jeg har vært eller hvem jeg er, og er livredd for å møte på den personen. Siden den personen har slettet nesten hele livet mitt fra minnet, tenk om den bestemmer seg for å beholde meg der inne i meg selv. Jeg kan ikke stole på at jeg slipper meg ut igjen hvis jeg dykker dypt inn i meg selv.

Jeg har ikke lyst til å bli der inne og måtte forholde meg til meg resten av livet.

Tanken på å skulle gjøre disse tingene gir en følelse av å ha klatret opp ett høyt fjell. Ikke ha noe pust igjen eller styrke i kroppen. Også stuper man rett ut i ingenting for så å lande langt utpå havet. Med hodet først, helt uten pust og kraft.

Men jeg dør ikke, det vet jeg jo. Så jeg blir liggende der under vann.

Ikke død…Ikke levende.

Nå kom en annen tanke…

Det er lenge siden jeg stupte ut fra det fjellet. Har ligget det under vann i mange år.

Det er livet

Det var tankene som rotet til konsentrasjonen mens jeg hørt på boka.

Konklusjon…

Slutt og høre på selvhjelpsbøker og bøker om personlig utvikling…De bare roter det til enda mer i hodet mitt 🙂

Da skal jeg høre ferdig boka, sånn ca 1 time igjen. Skumlere en å høre på krim 🙂

Ønsker deg en fortsatt god kveld, en god natt og en riktig god dag i morgen.

Nyt helga og husk deg selv i alt du skal rekke å gjøre.

Klem fra Hanne <3