Vår, sol…livet har gjort noen krumspring og livet er godt…

Heihei 🙂

Husker ikke når jeg skrev sist, men tror det var før den lengste, kaldeste og mest snørike vinteren kom.

Neida, det har ikke vært så ille. Men den føles som den har vart noe forferdelig lenge 🙂

Nå er sola kommet tilbake og det grønnes. Energien og livet vender tilbake.

Glede 🙂

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve meg på scrapbooking. Det ser artig og avslappende ut. Kjøpte litt utstyr på Temu og fant noe gammelt jeg hadde liggende.

Ja…Jeg vet det står valentinsdagen der…vet det er feil 🙂

Skuddårsdagen er dagen da jeg fikk en grunn til å lage meg en scrapbook dagbok.

Bak gardinene i vinduet står det…

I dag fikk jeg beskjed om at de fant kreftceller i livmora. 

Jeg er ikke redd for å ta den siste flyturen.

Men jeg har ille lyst til å vente mange år til før jeg setter meg på det flyet 🙂

På vei til Gardermoen for samtale med lege der.

Kjente roen senke seg da jeg gikk inn her.

Veldig fint sykehus.

Legen var veldig fin.

Hun sa jeg har en spesiell form for kreft som ikke kan opereres på Ahus. Hva spesiell betyr vet jeg ikke.

Derfor blir det operasjon på Radiumhospitalet.

Kanskje de må ta flere lymfeknuter og kanskje det blir cellegift etterpå.

Ventespill på mobilen.

Det er mange som synes det er for mye mobil og at alle sitter med nesa nedi den.

For noen av oss er det den som hindrer oss fra å eksplodere.

Dette er min nervemedisin på venteværelsene til leger og annet jeg skal til som jeg gruer meg veldig til.

Jeg velger nesa nedi mobilen og dette spillet i stedet for ett skikkelig angstanfall 🙂

Så var det blodprøve.

Og vente på taxi hjem 🙂

Så takknemlig for pasientreiser.

Litt trøstespising er lov 🙂

Fikk beskjed rett før jul at jeg har fått diabetes 2. Men jammen meg…den får bare vente nå. Mens jeg venter på svar på hvordan dette blir så skal jeg søren meg kose meg.

Jeg var flink fra jeg fikk vite jeg har diabetes 2 til jeg fikk vite jeg har kreft…Kuttet ut nesten alt sukker og annet som ikke var bra…

Men nå nyter jeg melkesjokolade med havsalt og røde fisker med hele meg 🙂

Når alle svar er klare…da er det tilbake til å kose meg med kokesjokolade 70 prosent igjen.

Så var det kvinnedagen og MR undersøkelse på Ahus.

Ole sambo venter ute på taxi hjem 🙂

Det er så langt vi er kommet til nå 🙂

I morgen er det CT og den 14. samtale på Radiumhospitalet med overlege og anestesi.

Så da får vi se hva som skjer.

Alt går så fort at jeg ikke helt greier henge med. Det startet med at ultralyden viste kul i livmor 23. Februar.

Jeg er ikke redd for å dø.

Jeg tror at livet er bestemt før vi blir født…Og jeg tror livet består av ting vi skal lære og lære bort. Og jeg tror det er noe etter døden.

Så akkurat det å dø er jeg ikke redd for 🙂

Men jeg har jo ett eneste ønske i det livet jeg har og det er å leve mange mange år her i leiligheten vi akkurat har kjøpt sammen med sambo og kattene. Og å få følge barna og barnebarna i mange mange år til i deres liv.

Men akkurat nå så forholder jeg meg til at…

Jeg har kreft. Jeg vet ikke noe om den ennå annet enn at den er spesiell. Jeg ønsker heller ikke å vite noe mer før etter operasjonen. Det holder for meg å vite dato og klokkeslett for den.

Så kan de fortelle og forklare meg alt når jeg våkner igjen.

Jeg kjenner meg selv godt. Og vet at nå er kroppen i så mye stress som den kan tåle at den ikke trenger mer. Om det er spredning eller ikke, hva og hvordan de skal fjerne ting og hvor mye. Hva slags behandling som trengs etterpå…Det har ingen hast. Jeg regner med å våkne etter operasjonen og da kan de få fortelle meg det 🙂

Tror hovedproblemet mitt er at jeg er vant til å ha kontroll på meg og livet mitt. Jeg er vant til å klare meg sjøl og ikke be om hjelp før jeg absolutt må.

Nå har jeg absolutt ikke noe jeg skulle sagt.

Noe skal jeg ha kontroll på…og det er hva som blir fortalt meg før operasjonen 🙂

Sånn…

livet gjør noen krumspring man ikke er helt forberedt på. Da må man prøve å ikke kjenne helt på skrekken med en gang. Så lange man ikke har klare svar på ting så kan det være både positivt og negativt…Man vet ikke.

Jeg lever her og nå og nyter hver dag…Jobber med å holde de negative redde tankene litt på avstand. Har mange lange samtaler med Gud, Jesus og alle der ute i universet som orker høre på 🙂 Det anbefales…Lytt med kropp og sjel så får man svar også.

Jaja…

I morgen får jeg pakke fra Temu med mer scrapbooking ting, det gleder jeg meg til 🙂

Ønsker deg en fortsatt god Mandag…

Må jo slenge på da…

Husk å gå til lege og sjekk bryster, livmor og prostata.

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

I dag fikk jeg det til…fornøyd med meg selv…

Heihei…

I kveld var både fysikken og psyken på lag og jeg fikk plutselig lyst til å gå en liten tur. Satte meg noen delmål, korte avstander i tilfelle angsten skulle trenge seg på.

Gikk fint til første mål, så da gikk vi litt til. Gikk bra til neste også så da gikk vi enda litt til. Må jo gå og tenke på å puste så jeg ikke glemmer det, men det går fint 🙂

Det hjelper å ta bilder. Da blir fokuset på andre ting enn at hjernen prøver skru av alle funksjoner i kroppen.

Det er fint her i Aurskog. Kjenner det er godt å være tilbake og gå de samme veiene jeg gikk hver dag for 17 år siden. Savner å gå med unga da, en eller flere av dem var nesten alltid med <3

Sambo`n Ole er også fin å gå med 🙂

Plutselig var vi fremme ved senteret og det hadde gått fint hele veien. Både vondten i kneet og angsten var snille og holdt seg litt på avstand.

Sånn…da var det handlet ferdig og som vanlig måtte jeg gå ut da vi kom til kassa. Angsten slo seg ordentlig på. Ole gjorde ferdig det som måtte gjøres der og jeg måtte gå ut 🙂 Ikke noe stress og da roer det seg fortere.

Langt der borte bor vi 🙂

Heldige oss.

Veldig fornøyd med meg selv 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og god Søndag.

Klem fra meg <3

Ord som setter seg fast og låser og masse glede…

Hei igjen 🙂

Nå er det lenge siden jeg har logga meg inn her og hatt lyst til å dele både ord og bilder.

Litt alvor med en gang. Men bare så det er sagt så er dette noe jeg lever med hver dag og er blitt “vant til” 🙂

Jeg lever med det og aksepterer det.

Livet skjer…og noen ganger går kropp og hode i lås. Jeg er heldigvis kommet dit at jeg ikke blir stresset når det skjer, men lar prosessen gå sin gang.

Det er som regel ord som blir sagt til meg som er koden til min lås. Eller låser…jeg har mange.

Muskler, ledd, stemmebånd, tanker, følelser, magen/tarm, nervetråder…

Alle har sin store, rustne hengelås.

Ord fra andre er som en fjernkontroll som smekker igjen alle låsene på en gang og alt stenger ned.

Alle har forskjellige koder som må finnes igjen…det tar tid når lappene de sto skrevet på er revet i biter og kastet utover.

Dette tror jeg er den beste og ærligste boka jeg har hørt. Bør leses av alle.

Redsel for nesten alt. Alltid kjenne frykten klore rundt inne i kroppen.

Og den dårlige samvittigheten. For de rundt meg som jeg skulle vært mer aktiv og sosial for. Og for meg selv…fordi jeg så veldig gjerne vil. Jeg vil gjøre det jeg liker aller best. Være sammen med andre mennesker, snakke og lære.

Men frykten for at ordene jeg sier kanskje vil såre eller smekke igjen andre sine låser stopper meg.

Jeg orker ikke tanken på at jeg skal gjøre så en eller flere andre skal måtte kjenne låsene sine smekker igjen. At de skal høre lappene med kodene bli revet i stykker og bli kastet rundt.

Jeg vet hvor vondt det er og den frykten er umulig for meg å glemme, trykke ned, overse.

Når en frykt er at man kanskje ikke er den man alltid har trodd man er fordi ord om hvordan man er blir sagt til en flere ganger. Da setter ordene seg fast og blir til en litt større hengelås med vanskeligere kode for hver gang.

Dette er hovedangsten min…også baller det jo på seg med mange andre angster å da siden i de aller fleste settinger så møter man andre mennesker 🙂

Hadde ett håp om at det å flytte skulle gjøre ting litt lettere, men nei da…Fryktene sneik seg med på flyttelasset og ble med den gitt.

Jaja…Sånn er det og sånn blir det 🙂

Det positive er at jeg ikke er deprimert da 🙂 Jeg kjenner glede over det meste og har det bra med det livet jeg har…Veldig fornøyd med det.

Sånn…

Da var den tanken skrevet ned.

Så til noe koseligere 🙂

Vi har flyttet…Kjøpt oss leilighet, alt på ei flate og 1. etg. Kan det bli bedre 🙂

Jeg er blitt Urskauing igjen. Trodde aldri det skulle skje, men det kjennes godt.

Pia fant fort plassen sin i vinduet 🙂

Noen må jo følge med på parkeringsplassen og naboene 😀

Også fikk vi lov til å nette inn hele terrassen så nå kan Pia og Susi går ut og inn som de vil. Det er godt å slippe de dumme selene og bånd.

De storkoser seg ute i sol og regn. Tak over hele terrassen så de kan være ute i all slags vær.

Vi fikk to nye katter da vi kom hit til Aurskog. De har ikke vært så gode venner og helst holdt seg unna hverandre i Hvittingfoss. Men nå kan de ligger sammen. De løper etter hverandre ute og inne og leker. De hilser på hverandre med nuss 🙂

Ikke bare vi menneskene som hadde godt av å få ett nytt sted å bo.

Vi skal utvide nettet litt så de får den plenbiten bak stolen ved putekassa også. Tror de savner gress. Det er godt med litt natur under føttene, både for to og firbeinte 🙂

Vi storkoser oss her alle 4 🙂 Stue/kjøkken i ett, 2 soverom, bod og bad med dusj…Det er godt det. Det er ingenting vi ønsker forandre på her, fargene passer oss helt perfekt.

Her kan vi bo til vi ikke kan bo hjemme lenger 🙂

Så, da var noen bilder og tanker delt igjen. Nå er det bare å komme seg ut utgangsdøra for å se om det er noen fine bildemotiver rundt på feltet her. Det er begrenset hvor mange motiver jeg finner på terrassen 😀

Da ønsker jeg deg en fortsatt fin Fredag og en riktig god helg 🙂

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

Selvhjelpsbøker og personlig utvikling…

Hei…

Ser at nå er det lenge siden jeg har tenkt litt 🙂

Så nå kommer det en tanke eller to…

Jo, jeg tenker…og har tenkt ganske lenge.

Hører boka til Audun Myskja, Finn din indre kraft.

Trekk pusten dypt inn gjennom nesa…pust ut med munnen. Pust inn lys og gode energier, pust ut alt du ikke trenger bære på. Hvordan i alle dager gjør man det da. Jeg greier ikke se for meg hva jeg puster inn og ut. Det er luft som kommer inn, og det er luft som går ut…Oksygen og karbondioksid.

Lyset blir igjen utenfor og mørket holder seg godt fast på innsiden.

Jeg har ingen fantasi til å se noe mer enn det.

Han snakker om tankefeltterapi. Tapping på forskjellige punkter på kroppen for å fjerne blokkeringer og løsne på det som er stengt inne i kroppen. Det gjør meg jo livredd. Tenk om det løsner alt og alt jeg ikke husker kommer ut. Jeg har jo mann og katter i huset og kan ikke få totalt sammenbrudd…Kunne ikke fått det om jeg hadde vært alene heller. Jeg hadde jo vært tilstede. Det er like ille som om andre er det.

Hvis jeg kunne gått ut også, da kunne jeg brutt sammen. Eller gjort andre ting, som å jobbe med følelsene som er i meg og få en reaksjon på de..

Han snakker om meditasjon og at man skal slappe helt av og gå langt inn i seg selv. Ikke tenke på noe, bare la det som kommer komme. Jeg er livredd for det som kan komme. Jeg aner ikke hvem jeg har vært eller hvem jeg er, og er livredd for å møte på den personen. Siden den personen har slettet nesten hele livet mitt fra minnet, tenk om den bestemmer seg for å beholde meg der inne i meg selv. Jeg kan ikke stole på at jeg slipper meg ut igjen hvis jeg dykker dypt inn i meg selv.

Jeg har ikke lyst til å bli der inne og måtte forholde meg til meg resten av livet.

Tanken på å skulle gjøre disse tingene gir en følelse av å ha klatret opp ett høyt fjell. Ikke ha noe pust igjen eller styrke i kroppen. Også stuper man rett ut i ingenting for så å lande langt utpå havet. Med hodet først, helt uten pust og kraft.

Men jeg dør ikke, det vet jeg jo. Så jeg blir liggende der under vann.

Ikke død…Ikke levende.

Nå kom en annen tanke…

Det er lenge siden jeg stupte ut fra det fjellet. Har ligget det under vann i mange år.

Det er livet

Det var tankene som rotet til konsentrasjonen mens jeg hørt på boka.

Konklusjon…

Slutt og høre på selvhjelpsbøker og bøker om personlig utvikling…De bare roter det til enda mer i hodet mitt 🙂

Da skal jeg høre ferdig boka, sånn ca 1 time igjen. Skumlere en å høre på krim 🙂

Ønsker deg en fortsatt god kveld, en god natt og en riktig god dag i morgen.

Nyt helga og husk deg selv i alt du skal rekke å gjøre.

Klem fra Hanne <3

Angsten tok valget…

Hei 🙂

Håper du har en fin sommer.

Pia er fortsatt ikke fortrolig med at Susi flyttet inn. Når hun er ute kan hun sitte på fanget mitt og kose, men hun vil ikke være inne. Vi prøver en stund til og håper det forandrer seg 🙂

Susi turte sitte litt på gulvet. Men da jeg gikk inn en tur kom hun i full fart inn døra 🙂 Problemet er bare at tauet ikke er langt nok så det ble bråstopp akkurat på terskelen.

Sambo`n har vært borte i helga. Så da har Pia mått gå tur med meg 🙂

Nå skulle jeg sittet på tog til Bergen sammen med sønnene for å besøke datter og barnebarn.

Men sånn gikk det ikke gitt.

Angsten kom for fullt med en gang de spurte om jeg ville være med. Og det ble bare verre og verre utover ukene. Jeg har prøvd å jobbe med det. Jeg har prøvd å fortrenge det og jeg har prøvd å jobbe med det igjen.

Ingenting hjalp.

Jeg bestilte billetter til oss, kjøpte noe å spise til turen og fant frem det jeg skulle ha med.

Alt var klart.

Men Lørdag var det bare å ringe Vy for å avbestille min billett.

Jeg ble bare dårligere og dårligere.

Hadde jeg ikke visst hva det var så hadde jeg bitt ordentlig redd.

Men så dumt som det er så ble jeg rolig med en gang jeg hadde avbestilt og sagt i fra til ungene.

Da var det bare en forferdelig dårlig samvittighet igjen…som da satt i magen som vanlig.

Da jeg våknet i dag og fikk tlf om at de ventet på toget ble det enda verre.

Var glad jeg lå i senga for jeg var sikker på at jeg skulle besvime og kaste opp.

Nå er gutta snart fremme og jeg sitter her i sofaen hjemme og irriterer meg over meg selv. Tenk å være så dum å la angsten vinne. For nå når jeg ikke har mulighet til å reise så vet jeg jo det at jeg hadde fått det fint 🙂

Det er ikke det at jeg er redd for reisa, for folk som er ute på tur de å eller sånne ting. Jeg er veldig glad i å reise, spesielt til Bergen. Der slapper jeg av og har det kjempefint. Og jeg er veldig glad i mennesker. Hvis de snakker til meg så har jeg ingen problemer med å prate tilbake.

Skravla går 🙂

Problemet mitt er meg…og bare meg.

Jeg har tenkt en del nå disse dagene og har kommet frem til at selvbildet mitt ligger på minus siden på skalaen. Jeg har på en måte vrengt meg selv og det er det jeg ser da som jeg ikke takler…Er ikke noe fan av utsiden heller, men innsiden plager meg mer.

Derfor i mitt hode og kropp skal jeg ikke plage andre med meg.

Ja,ja…

Sånn er det og det er bare å jobbe med det. Problemet er jo at jeg ikke kan gå tilbake i livet og se/kjenne på ting som har skjedd. Hadde jeg kunnet det så tror jeg det hadde vært mulig å finne løsningen. I hvertfall så pass at det hadde gått an å fungere normalt i hverdagen.

Sånn, det var litt klaging. Da er jeg ferdig 🙂 Så er det bare å dempe den dårlig samvittigheten og skuffelsen over meg selv. Er så heldig at jeg har en fin nabo som jeg har pratet en del med i helga. Takknemlig for at det finnes sånne mennesker 🙂 Det lettet på trykket som holdt på å ta helt overhånd.

Sender gode tanker til barna mine som må holde ut med en mamma som ikke greier reise for å være sammen med dem. Men sånn er angst. Den skiller ikke alltid på nær familie og andre 🙂

De har helt sikkert merket angsten min i oppveksten. Selv om jeg tror jeg har kamuflert den godt 🙂

Sambo`n er hjemme igjen så nå kan katter og kjærring slappe av. Normalen er tilbake i huset, så normalt det blir her i hvertfall 😀

Men…

uansett hvordan jeg har det og hva livet kaster mot meg

er jeg uendelig takknemlig for

alle mennesker og dyr som har vært, er og kommer til å komme inn i livet mitt.

Jeg er uendelig takknemlig for

fortiden, nåtiden og fremtiden.

Da ønsker jeg deg en fortsatt god kveld og en riktig god uke 🙂

Husk å samle på gode minner, små og store som du kan ta frem når det blir høst og mørkt.

Klem fra Hanne <3

 

Funnet trigger og sinnet mitt…

Heihei 🙂

Håper dagen din har vært god mot deg og gitt deg gode minner.

Min har vært bra.

Fikk stor pakke fra Amazon som jeg har gledet meg veldig til…Akkurat nå vil ikke kroppen min forstå hvorfor jeg gledet meg, men etterhvert så tror jeg svaret kommer 🙂

Jeg fikk plutselig lyst for en stund siden å prøve male. Har prøvd før men ikke fått det til, har ikke greid på farge på lerretet i det hele tatt.

Men nå kom det til meg at tiden er inne og jeg kjøpte akrylmaling, lerret, penser og annet jeg tenkte jeg trengte…Smarte meg tenkte at hvit…det er bare hvit som er ingenting. Det trenger jeg ikke…Joa, forsto jo fort at hvit er veldig viktig den 🙂

Jeg har ingen plan og ingen følelse av at dette er noe for meg, men kjenner at det er noe jeg må.

Jeg må øve på at ikke alt har en klar, glatt farge. Alt trenger ikke være symmetrisk og alt trenger ikke være innafor noen streker som lager ett klart bilde.

Jeg har jo lurt på hvordan jeg skal få hull klumpen i meg som jeg har samlet på over 40 år med alle negative følelser som finnes…

Nå har jeg funnet triggeren til det 🙂

Maling.

Fyttirakkern så sint jeg blir, og lei meg.

Kroppen rister både utenpå og inni. Hjertet hamrer i ujevnt tempo. Alt smått og stort i kroppen klør og irriterer. Hver eneste celle vibrerer. Musklene står i høyspenn.

Jeg er kjempesint og har bare lyst til å trøkke penslene i maling og presse dem ned på lerretet. Knekke dem.

Det er jæskla vanskelig å ikke gi opp og bare kaste alt sammen kjenner jeg…Mitt høyeste ønske nå er å gjøre akkurat det 🙂

Før pakka kom kjente jeg på følelsen av å glede meg til noe for første gang. Jeg er veldig god på å glede meg på andres vegne. Men å glede meg for bare min egen skyld..det har jeg ikke lov til å gjøre..det er en ny følelse…

Jeg var absolutt ikke forberedt på at jeg også skulle få kjenne på en annen ny følelse jeg ikke kan huske jeg har følt på før…

Sinne…

Det er jeg veldig god på å fortrenge og samle i klumpen inni meg.

Det nye sinnet jeg føler nå kjenner jeg legger seg uten på klumpen og gnager seg innover til det gamle…Kanskje planen er å spise opp det gamle etter hvert som det kommer fram så jeg ikke trenger bry meg om det lenger. Det er jo gammelt og siden jeg har hukommelsestap så husker jeg jo ikke hvorfor det gamle sinnet er i meg. Da er det heller ingen vits i å gå rundt å bære på det.

Jaja…

Sånn er det her 🙂

Jeg har bestemt meg for at denne gangen skal jeg ikke gi opp og kvitte meg med alt…Jeg har bestill enda mer maling og pensler. Det kan jo hende jeg ødelegger dem hvis jeg ikke greier styre lysten til å kjøre penselen ned i lerretet. Tror muligens det ikke er sånn man skal gjøre det og at de da blir ødelagt 😀

Men, kanskje det er det jeg skal gjøre nå for å få ut sinnet jeg føler. Kanskje det er min måte å utagere på. Må jo si det er en helt grei måte, ikke så dyr heller…Det hadde vært verre om jeg hadde følt for å hive serviser og annet i gulvet 😀

Det er en så merkelig blanda følelse i meg nå at jeg føler meg på bristepunktet…Jeg er så full av sinne og sorg. Samtidig som jeg kjenner en enorm glede fordi jeg kjenner på de to andre følelsene…Lysten til å gi opp, pakke bort alt og prøve få plass til de to følelsene i klumpen i meg som allerede er så full at den nesten sprekker. Og lysten til å ikke gi opp, men fortsette male og la det nye sinnet og sorgen fortsette gnage seg innover i klumpen…De to lystene kjemper en sinnsyk kamp i meg nå og ingen av dem vil gi seg. Jeg vet det å fortsette vinner, men jeg er livredd…

Livredd for hva som skjer etter at den har vunnet.

Jeg tror jeg har opplevd mye traumatisk og vondt i livet…Men dette her er ganske ille det å 🙂 Jeg greier ikke se for meg noe jeg kan male, ingen motiver. Det eneste jeg ser når jeg tenker på å gå tilbake til spisestuebordet der jeg maler er at jeg knekker alle pensler, tråkker på alle tubene så de blir ødelagte og knekker alle lerretene…Det gir litt tilfredstillelse det å, samtidig som det gjør vondt fordi jeg vet at det kan jeg ikke gjøre 🙂

Jaja…igjen

Litt fornøyd med disse her 🙂

En liten utblåsning, takk for at du leste 🙂

Klemmer fra Hanne <3

Ett flaut innlegg…og kanskje litt viktig…

Heihei 🙂

Joa, dette vet jeg er ett flaut innlegg. Men jeg tror det også er veldig viktig.

Det er kanskje ikke bare meg som har det sånn.

Aller først vil jeg takke Berit Hagbartsen for at hun tok seg tid til å prate med meg i mobilen på Torsdag. Hun hjalp meg veldig og jeg føler meg rolig og trygg 🙂

Facebook siden hennes heter Veien videre og den finner du her 

Denne trappa er mitt mareritt og det som er der oppe. Det føles som å gå opp rulletrappa på Tusenfryd, den som går nedover. Den blir bare lenger og lenger og det er nesten umulig å nå toppen. Det er ingenting der oppe. 2 soverom, 3 kott…også er det badet.

Jeg vet ikke hvorfor, men badet har jeg store problemer med.

Det er ikke så stort rom, langt og smalt. Ett skap som henger på veggen, en kommode, en stol, en do og dusjen i badekaret.

Av en eller annen grunn, jeg vet ikke hvorfor.

Som jeg har sagt før så husker jeg ingenting fra oppveksten min. Noe har kanskje skjedd meg på ett bad en gang, det dusjen var i badekaret.

Så det flaue…

Jeg har ikke turt å gå opp i 2. etg i over ett år nå…og av den grunn har jeg heller ikke dusjet på like lang tid. Det er jo ikke greit å si høyt så andre hører det, men sånn har det vært. Jeg har hatt så lyst til å gå opp og bli ordentlig rein. Men med en gang tanken og lysten har kommet har angsten slått til og klippet det av.

Hele kroppen gjør opprør. Og fordi jeg har levd med det i så mange år er jeg blitt veldig flink til å bare glemme alt.

Men…

Plutselig i kveld. Da kom lysten til å gå opp og dusje over meg. Jeg satt en stund og ventet på at kroppen skulle si i fra høyt og tydelig at det var en dum ide. Men det skjedde ingenting 🙂

Så da fant jeg fram det jeg trengte og prøvde meg på trappa. Kjente godt etter hvert trinn om kneet i hvertfall skulle nekte å gå opp, men det skjedde ikke det heller. Det var ikke vondt, og trappa var ingen rulletrapp som gikk andre veien 🙂

Tenkte først å ha døra åpen. Var redd lukket dør skulle trigge angsten. Men så tok jeg mot til meg å lukket den inntil, og det gikk helt greit.

Så da var det bare å sette i gang da. Gikk opp i badekaret og satte i gang dusjen. Alt i kroppen holdt seg helt rolig, og det var bare utrolig godt å kjenne det varme vannet renne fra hodet og ned 🙂 Såpet meg inn og skrubbet meg godt med børsten på bildet. Følte at mange år med angst og mye vondt ble vasket bort.

Kjente panikken da jeg vasket håret, lukket øynene og vannet sperret for ørene. Da måtte jeg forte meg å bli ferdig. Mistet kontrollen på det rundt meg.

Sier ikke at jeg kommer til å gå opp trappa flere ganger i uka, men hvis jeg greier gjennomføre det en gang i uka fremover. Så er jeg kjempe fornøyd 🙂

Jeg har hatt vann på kroppen den tiden jeg ikke har turt å gå opp trappa da, bare så det er sagt. Vi har vann, klut og såpe nede også 🙂

Jo, også gikk jeg inn på rommet til yngste sønnen som flyttet i sommer å…Da traff det meg litt at han virkelig har flytta. Rommet var jo så tomt 🙂

Også må jeg igjen anbefale sånne fidget toys til deg med angst og andre utfordringer. Jeg har med meg denne ringen når jeg er utenfor tryggheten hjemme. Nå har jeg hatt den med de siste gangene på butikken. I går kjente jeg angsten presse seg på da vi kom til kassa og skulle legge på varene. Tok meg en liten tur ut og trakk frisk luft. Trengte ikke så lange pausen. Da kunne jeg gå inn igjen å hjelpe med å pakke ned varene. Jeg fokuserer på følelsen av den ringen rundt fingrene. Jeg greide gå hele veien hjem uten pause, og jeg trengte ikke forte meg inn å legge meg på sofaen. Det holdt å sitte på en stol mens vi pakket ut varene 🙂

Fidget toys skulle vært utdelt hos alle psykologer, det er utrolig hvor mye ro disse små tingene gir.

Husk å ta en tur innom siden til Berit, Veien videre 

Jeg er helt sikker på at praten med henne er grunnen til at jeg har fått en ro i kroppen og frykten er borte. Må jo si det å da…at jeg har sovet 2 netter uten å ta smertestillende og beroligende 🙂

Jeg må fortsatt jobbe med psyken og prate mer, men føler meg tryggere på at jeg greier stoppe anfallene før de tar overhånd nå.

Jeg ønsker deg en fortsatt fin helg. Ta godt vare på deg selv.

Klemmer fra Hanne <3

 

Taxi ut i den store verden…

Hei hei 🙂

Vært en tur ut i verden i dag 😀

Har vært utenfor sentrum her en gang siden før covid kom i fjor og det var i Juli da vi var og fikk første dose vaksine 🙂 Da trenger man ikke dra så langt for å føle man er ute i verden 😀

Fint over brua på Efteløt 🙂

Er så glad for at vi fikk taxi til og fra. Angsten min hadde nok med å forholde seg til ett rom fullt av mennesker. Det hadde vært vanskelig å skulle tatt buss og hatt flere timer venting i tillegg. Hadde gjort det hvis jeg måtte. Men da hadde jeg vært ødelagt hele helga.

Så takk for at vi har det helsevesenet vi har og at vi for det meste får den hjelpen vi trenger 🙂

Fant litt høst da vi satt ute å ventet på at klokka skulle bli 11.

Jeg savner veldig å gå turer nå når høsten er her og naturen pynter seg med fine farger 🙂 Men det ene kneet vil ikke bli bra. Trener beina nesten hver dag og har smurt med votarol. Det vil visst ikke ut på turer, gir seg ikke med å verke når det blir brukt 🙂

Jeg får greie meg med høsten som er rundt huset her, det er fint det å 🙂

At en sånn liten ting skulle virke og gjøre angsten roligere. Fin oppfinnelse 🙂

Stryke fingrene på den og kjenne teksturen. Og ha den rundt fingeren til det begynner gjøre litt vondt, bytte finger og gjenta. Glemte litt alle som satt i samme rom.

Dose to tatt, vente 20 min.

Liker hvordan det er her. Blir fulgt inn i ett rom og der sitter man til man er helt ferdig. Ei sto og fulgte med på tiden og ga beskjed når det hadde gått 20 min. For meg som blir stressa hvis det er mye frem og tilbake og ting jeg må følge med på selv så var dette helt perfekt 🙂 Min oppgave var å rulle opp genserermet og huske på å puste 😀

Også hjalp det å spille mens jeg ventet, da forsvant menneskene rundt 🙂

Fant litt høst da jeg gikk til apoteket å 🙂

Taxi kjørte oss helt til Kiwi døra, det var god service 🙂 Alltid forberedt, handlet det vi trenger i helga bare sånn i tilfelle det kommer noen bivirkninger og slår oss ut. Tenker vi er så gamle at det ikke blir noe…Men min katastrofetenkning sier at hvis jeg ikke forbereder meg på det verste så kommer det til å skje. Derfor er jeg alltid klar for verste 😀

Da skjer det sjelden noe 🙂

Da er det blitt kvelden og snart middag, ostepølse i lompe.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god helg 🙂

Klem fra meg <3

Nyte våren før det kanskje kommer snø….

Hello 🙂

Det har vært sol og fint vær i dag. Fant ut at vi måtte gå en liten tur med Pia (katten) nå for i morgen kveld og noen dager fremover er det meldt snø. Kan komme opp mot 20 cm.

Tenker at det ikke er helt greit.

Er vi heldige så holder det seg oppe i fjellene og lar oss som ikke er født med ski eller skøyter på beina få nyte at våren er her 😀

Det er ikke så fint, men det er noe godt med det. At det nye grønne titter frem blant vissent og grått 🙂

Pia liker å gå ned til vannet og sitte litt og se utover på små bølger og sola som glitrer i vannet 🙂

Kjenner at jeg begynner bli lei av angsten nå. Den er blitt verre i det siste. Måtte gå fra Ole og Pia etter å ha vært med bare ett lite stykke.

Blir svimmel og “lam” i korsryggen. Beina blir kjempetunge å flytte på.

Hjernen har nok med å konsentrere seg om å ikke koble helt ut.

Vi møtte bare en mann og han gikk rett forbi, så kan ikke skylde på mennesker 🙂

Det er det samme når jeg går på butikken. Går fint mens vi handler, men når vi kommer ut og skal hjem. Da kommer “lammelsen” i korsryggen og jeg har bare lyst til å sette meg ned og bli der på gangveien 🙂

Hyperventilerer mer og mer jo nærmere jeg kommer huset.

Alt går i slow motion og det føles som jeg har gjort alt i en ekstrem fart 🙂

En stund på sofaen for å få pusten, hjertet og hjernen tilbake i normal rytme så er alt som det skal være 🙂

Men

jeg kjenner at nå når det har begynt å gå utover hverdagen er jeg litt lei.

Jaja, sånn er det og sånn blir det 🙂

Ønsker deg en fortsatt god helg.

Klem fra meg <3

Pus, frost og litt klaging…

Heihei 🙂

Skjer ikke så mye her gitt. Hue er i vakum og kroppen har ikke lyst til å gjøre noe 🙂

Pia blir så fortvila. Hun hører mus, men kommer inn bak lista så hun får fanget dem 🙂

I dag kl 630 var det 4 minus ute. Det er litt fint med rimet rundt om kring 🙂

Fint med lysene på senteret og juletreet 🙂

Nå er all julematen kjøpt, mangler bare tilbehøret. Så godt å vite at det ligger i fryseren.

Det er litt tunge dager for tiden. Hue er i vakum og kroppen orker ingenting.

Klær ligger i maskinen og venter på å henges opp, nå er de vasket to ganger. Får ta meg sammen og henge opp i dag så de ikke behøver vaskes for tredje gang 🙂 Klær skal sorteres og brettes sammen. Det må jeg gjøre før jeg får satt opp stativet og hengt opp. Støv skal tørkes og gulv vaskes. Jeg skulle trent, gått tur, begynt å bake litt til jul m.m.

Blææææ…

Orker ikke, gidder ikke, vil ikke…

Sånn er det noen ganger.

Hodet orker ikke tenke på det og kroppen er full av sukk og vil ikke følelse 🙂

Depresjon bryr seg ikke noe om man har det bra eller ikke, for jeg har det veldig bra på alle måter. Når den har bestemt seg for vise seg så gjør den det. Den bare titter opp over kanten og passer på at jeg ikke fylles med energi og lyst til å reise meg fra sofaen. Og hvis jeg overser den og gjør som jeg vil. Som å gå på butikken, gå en tur eller bare går på do. Da er den der med en gang og roter det til. Henger lodd rundt om kring på kroppen så det er vanskelig å bevege seg. Det verker og alt blir ett tiltak og tungt.

Jaja…

Sånn er det i blant 🙂 Heldigvis ikke hele tiden. Jeg er takknemlig for at jeg kjenner symptomene og tillater meg selv å jobbe med å finne tilbake til energien igjen.

Nå skal jeg reise meg og gå på kjøkkenet og lage meg litt mat. Ikke så mye som frister, men er sulten.

Også skal jeg få tatt de klærne, klappe meg selv på skulda og være fornøyd med det. Også skal jeg tilbake til sofaen og lydboka igjen 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Fredag, nyt den og gled deg over å leve 🙂

Husk deg selv i tillegg til alt annet du må huske.

Klemmer fra meg <3