Hei 🙂

Håper du har en fin sommer.

Pia er fortsatt ikke fortrolig med at Susi flyttet inn. Når hun er ute kan hun sitte på fanget mitt og kose, men hun vil ikke være inne. Vi prøver en stund til og håper det forandrer seg 🙂

Susi turte sitte litt på gulvet. Men da jeg gikk inn en tur kom hun i full fart inn døra 🙂 Problemet er bare at tauet ikke er langt nok så det ble bråstopp akkurat på terskelen.

Sambo`n har vært borte i helga. Så da har Pia mått gå tur med meg 🙂

Nå skulle jeg sittet på tog til Bergen sammen med sønnene for å besøke datter og barnebarn.

Men sånn gikk det ikke gitt.

Angsten kom for fullt med en gang de spurte om jeg ville være med. Og det ble bare verre og verre utover ukene. Jeg har prøvd å jobbe med det. Jeg har prøvd å fortrenge det og jeg har prøvd å jobbe med det igjen.

Ingenting hjalp.

Jeg bestilte billetter til oss, kjøpte noe å spise til turen og fant frem det jeg skulle ha med.

Alt var klart.

Men Lørdag var det bare å ringe Vy for å avbestille min billett.

Jeg ble bare dårligere og dårligere.

Hadde jeg ikke visst hva det var så hadde jeg bitt ordentlig redd.

Men så dumt som det er så ble jeg rolig med en gang jeg hadde avbestilt og sagt i fra til ungene.

Da var det bare en forferdelig dårlig samvittighet igjen…som da satt i magen som vanlig.

Da jeg våknet i dag og fikk tlf om at de ventet på toget ble det enda verre.

Var glad jeg lå i senga for jeg var sikker på at jeg skulle besvime og kaste opp.

Nå er gutta snart fremme og jeg sitter her i sofaen hjemme og irriterer meg over meg selv. Tenk å være så dum å la angsten vinne. For nå når jeg ikke har mulighet til å reise så vet jeg jo det at jeg hadde fått det fint 🙂

Det er ikke det at jeg er redd for reisa, for folk som er ute på tur de å eller sånne ting. Jeg er veldig glad i å reise, spesielt til Bergen. Der slapper jeg av og har det kjempefint. Og jeg er veldig glad i mennesker. Hvis de snakker til meg så har jeg ingen problemer med å prate tilbake.

Skravla går 🙂

Problemet mitt er meg…og bare meg.

Jeg har tenkt en del nå disse dagene og har kommet frem til at selvbildet mitt ligger på minus siden på skalaen. Jeg har på en måte vrengt meg selv og det er det jeg ser da som jeg ikke takler…Er ikke noe fan av utsiden heller, men innsiden plager meg mer.

Derfor i mitt hode og kropp skal jeg ikke plage andre med meg.

Ja,ja…

Sånn er det og det er bare å jobbe med det. Problemet er jo at jeg ikke kan gå tilbake i livet og se/kjenne på ting som har skjedd. Hadde jeg kunnet det så tror jeg det hadde vært mulig å finne løsningen. I hvertfall så pass at det hadde gått an å fungere normalt i hverdagen.

Sånn, det var litt klaging. Da er jeg ferdig 🙂 Så er det bare å dempe den dårlig samvittigheten og skuffelsen over meg selv. Er så heldig at jeg har en fin nabo som jeg har pratet en del med i helga. Takknemlig for at det finnes sånne mennesker 🙂 Det lettet på trykket som holdt på å ta helt overhånd.

Sender gode tanker til barna mine som må holde ut med en mamma som ikke greier reise for å være sammen med dem. Men sånn er angst. Den skiller ikke alltid på nær familie og andre 🙂

De har helt sikkert merket angsten min i oppveksten. Selv om jeg tror jeg har kamuflert den godt 🙂

Sambo`n er hjemme igjen så nå kan katter og kjærring slappe av. Normalen er tilbake i huset, så normalt det blir her i hvertfall 😀

Men…

uansett hvordan jeg har det og hva livet kaster mot meg

så

er jeg uendelig takknemlig for

alle mennesker og dyr som har vært, er og kommer til å komme inn i livet mitt.

Jeg er uendelig takknemlig for

fortiden, nåtiden og fremtiden.

Da ønsker jeg deg en fortsatt god kveld og en riktig god uke 🙂

Husk å samle på gode minner, små og store som du kan ta frem når det blir høst og mørkt.

Klem fra Hanne <3

 

Hei igjen 🙂

20. Juni greide vi fange en liten kattunge som gjemte seg ute i hagen her.

Sambo`n hadde hørt mjauing i noen dager, men vi fant ingen. Sjekket garasjen og kjelleren til nabo`n og overalt ute her. Så ba sambo`n Albert (kattevennen til Pia) vise han hvor mjauingen kom fra. Han viste han rett til ei velta furu som ligger her ute. Og der innimellom og under lyste to bittesmå livredde øyne mot han 🙂

Vi satte ut litt mat både der og under ei hytte vi har ved siden av huset.

Maten under hytta forsvant fort og vi fylte på.

Vi la ut pledd og satte en pappeske oppå, med liten nok åpning til at de store kattene ikke kom inn og fikk spist maten.

Snakket med dyrebeskyttelsen.

De kom med felle 20. 6 og før damen hadde kjørt ut av bygda her så var kattungen i fella 🙂 Det gikk veldig fort.

Har du sett noe så nyedelig 🙂

Jeg fant ut at det var funnet en unge til her, vi regner med at det er broren til denne. Han ble fanget inn og fikk sitt “foreverhome” der 🙂

To heldige pusunger som slapp klare seg ute alene i verden. Håper det bare var de to som mest sannsynlig er dumpet her.

Det var vondt å se på kamera at denne lille drev på rundt hytta også fikk vi ikke tak i den. Heldigvis er det sommer og varmt.

Dyrlegen var her og chipet, vaksinerte og tok en helsesjekk. Dyrebeskyttelsen sjekket og trodde det var gutt, da fikk den navnet Balder. Så sjekket dyrlegen og det er jente 😀

Etter mye frem og tilbake landet vi på

Susi 🙂

Ser skremt ut, men tror det er veldig godt å ligge i senga om natta i stedet for ute alene under ei hytte 😀

Dyrlegen mente hun bare var 6-7 uker gammel.

Pia er ikke sånn kjempe fornøyd med ei lillesøster 🙂

Freser og slår.

Vi er fosterhjem inntil videre. Men kjenner at det blir forferdelig vanskelig å levere henne fra oss så jeg er nesten helt garantert sikker på at vi nå har to katter 🙂

Sambo`n bygde bur til dem så de kan være ute uten å måtte sloss med grevlingen. Og så de kan gå uten bånd begge to.

Pia syntes det var greit å være der, men ikke helt fornøyd med den ekle lille tingen som mjauet så ille 😀

Susi synte naturen og den store verden var for stor å være i 🙂

Albert stakkar forsto ikke hvorfor Pia plutselig var i fengsel.

Han hilste på Susi, men var ikke så interessert 🙂

De kan stå litt nærmere hverandre og spise, og Susi får lov til å spise litt av samme asjett som Pia.

Pia får voksenmat og Susi babymat. De smaker på det de får, også bytter de plass 😀

Andre kvelden de var der hadde vi fylt på med litt forskjellig. Venter på litt mer i posten som også skal inn der.

Pia viser at hun var her først og er sjefen 🙂

Også tok hun sjefsstolen med en gang 🙂

Ikke noe glad i å være alene. Hun kan ligge å sove i lang tid. Jeg går på ut av stua en liten stund, når jeg kommer tilbake er hun lys våken og leter. Når jeg setter meg ned kommer hun og kryper rundt på meg. Koser og mjauer, må oppi ansiktet mitt og kjenne godt etter at det virkelig er meg som kom hjem etter flere dagers tur borte 😀

I dag prøvde vi sele ute for første gang.

Hun var redd og fortet seg mot hytta for å gjemme seg under. Den er på andre siden av huset, men hun visste hvor “tryggheten” var og ville dit med en gang.

Pia har vært mye i og utenfor hytta etter vi fant Susi.

I dag forsto jeg hvorfor hun har vært så irritert på ungen som flyttet inn.

Hun fikk ikke med seg at vi fanget og tok inn Susi. Så jeg tror Pia fortsatt har trodd at det har vært en kattunge der under hytta.

Da hun så Susi der ute nå så kom hun bort og snuste, ingen fresing og ingen slag 🙂

Hun lå rolig da Susi gikk rundt henne. Det kan hende Pia syntes det var forferdelig at Susi flyttet inn når det fortsatt lå en liten kattunge gjemt under hytta 🙂

Pia <3

Da de kom inn satt de og spiste fra samme asjett og begge var helt rolige. Så kanskje det var dette som skulle til for at Pia vil akseptere Susi 🙂 At hun forstår at det er samme kattunge som var ute.

Sliten etter turen ute i den store verden 🙂

Klem fra meg <3