Det har vært sol og fint vær i dag. Fant ut at vi måtte gå en liten tur med Pia (katten) nå for i morgen kveld og noen dager fremover er det meldt snø. Kan komme opp mot 20 cm.
Tenker at det ikke er helt greit.
Er vi heldige så holder det seg oppe i fjellene og lar oss som ikke er født med ski eller skøyter på beina få nyte at våren er her 😀
Det er ikke så fint, men det er noe godt med det. At det nye grønne titter frem blant vissent og grått 🙂
Pia liker å gå ned til vannet og sitte litt og se utover på små bølger og sola som glitrer i vannet 🙂
Kjenner at jeg begynner bli lei av angsten nå. Den er blitt verre i det siste. Måtte gå fra Ole og Pia etter å ha vært med bare ett lite stykke.
Blir svimmel og “lam” i korsryggen. Beina blir kjempetunge å flytte på.
Hjernen har nok med å konsentrere seg om å ikke koble helt ut.
Vi møtte bare en mann og han gikk rett forbi, så kan ikke skylde på mennesker 🙂
Det er det samme når jeg går på butikken. Går fint mens vi handler, men når vi kommer ut og skal hjem. Da kommer “lammelsen” i korsryggen og jeg har bare lyst til å sette meg ned og bli der på gangveien 🙂
Hyperventilerer mer og mer jo nærmere jeg kommer huset.
Alt går i slow motion og det føles som jeg har gjort alt i en ekstrem fart 🙂
En stund på sofaen for å få pusten, hjertet og hjernen tilbake i normal rytme så er alt som det skal være 🙂
Men
jeg kjenner at nå når det har begynt å gå utover hverdagen er jeg litt lei.
Fuglene koser seg de å. De holder til rundt maten, men det minker ikke så mye på den. Kanskje de passer på så det ikke blir tomt i tilfelle vinteren skulle komme tilbake 🙂
Favorittstedet mitt 🙂
Var kjedelig å gå med Pia i dag. Altfor mye å lukte på og hun ville helst bare ligge i sola og kjenne varmen 🙂
Synes mosen på steinen er så fin når sola skinner. Da jeg kom hjem og så på bildene så oppdaget jeg hjertet som lå der 🙂
Hvitt og fint.
Ett godt tegn 🙂
Er så glad for båndet på 5 meter. Pia går i sele, men kan føle seg litt fri allikevel. Fordi vi ikke går helt oppå henne hele tiden 🙂
Håper du har det fint og nyter at sola kikker frem innimellom. Det skal ikke så mange strålene til for at det fylles på med litt energi 🙂
Var så heldig å få fint bilde av Flaggspetten for noen dager siden. Den er så fin, men bruker rømme av den miste lyd. Nå fikk jeg komme helt ut på verandaen og ta flere bilder og en film før den fløy 🙂
Stor fin måne i går kveld.
Siden jul kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært ute. Det er ikke pga corona, den er ingen grunn til å ikke være ute. Men depresjonen kom smygende på samtidig med snø og is. Det er jo fint å ha noe å skylde på…sånn som at det er glatt. Men det er ingen unnskyldning. Jeg har både brodder og staver 🙂
Men i kveld da Pia ville ut så kom plutselig lysten til å gå en tur tilbake 🙂
Så da gikk vi da.
Gjør ikke noe med snø når den ikke ligger i veien 🙂
I hvertfall ikke når den ønsker meg velkommen tilbake med ett hjerte rett utenfor
<3
da ble det lett å gå litt lenger enn rundt i hagen.
Takk for turen.
Gleder meg til det tiner ned mot brygga og rundt der, en tur dit er medisin for sjelen 🙂
Sånn ellers så har jeg det helt fint, selv om humøret har vært litt nedstemt noen mnd. Jeg er takknemlig for at jeg har mulighet til å bruke tid på å komme meg tilbake igjen. Ingen stresser meg med alt jeg burde og skulle gjort. Jeg kan sitte med lydbøkene mine og spille tanketomme spill, innimellom det jeg orker/må gjøre at husmorting 🙂
Jeg tenker det er noe alle skulle kunnet som sliter med depresjon og angst. Tid til å roe helt ned mens det står på. Da tror jeg det ikke blir så alvorlig og går fortere over. Og man får ikke følelsen av at det tapper en helt og gir dårlig samvittighet.
Sånn, da skal jeg høre litt bok før det er natten 🙂
Nå hører jeg på Fjellroser. Er bare på bok 3, men er allerede blitt glad i menneskene det handler om 🙂
Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og en god Søndag i morgen.
Ta godt vare på deg selv og de rundt deg 🙂
For noen vil du alltid være en vakker rose. Selv om du føler deg vissen og uten fargerike kronblader. Tenk deg at du setter deg selv i ett glass med vann. Ut fra stilken din vil det komme nye friske røtter. Når du føler deg klar for det så kan du gjøre noe du har savnet mens du sto der i vann. Gjør noe for deg selv. Tenk deg at du planter deg selv i jord. Der kan du stå mens du trekker til deg næring og kjenner energien kommer tilbake i kropp og sjel. Hver dag kan du gjøre noe du har lyst til å gjøre.
Plutselig en dag føler du deg sterk nok til å strekke deg mot sola og gå ut i verden utenfor igjen <3
Vær åpen og ærlig om hvordan du har det. Forklar at du ikke alltid vet hvorfor du føler deg som du gjør. Det gjør det lettere for de rundt deg og gi deg tid og rom til å leges.
Først må jeg vise frem den fine oppsatsen jeg fikk i går 🙂
Bursdagsgave fra barn og barnebarn <3
Så fine farger.
Det har vært veldig dårlig med rips i år. Men da jeg gikk forbi buska i dag så fikk jeg se klasen på den ene greina 🙂 Bæra hadde bare samlet seg og gjemt seg under bladene på baksiden av buska 😀
Ble en liten trimtur i kveld. Samboer skulle på Kiwi og da tenkte jeg at det er bare tull at jeg ikke blir med…så da gjorde jeg det 🙂 Vi gikk ned til brygga og langs Lågen rundt til butikken og hjem igjen.
Passe langt for meg.
Men fy så mørkt, ingen lys langs stien. Heldigvis er det lommelykt på mobilen så vi holdt oss på rett vei. Kunne jo havnet i vannet…brrrrr. 😀
Karlsvogna var fremme i kveld å 🙂
Se det, som jeg tenkte før vi gikk. Det er jo bare tull å ikke blir med på butikken 🙂
Nå er det snart natta her. Vi satt oppe til morran i dag og fulgte med på valget i USA. Helt unødvendig siden det ikke ble avgjort og kan ta flere dager til før det er en vinner…
Bryr meg ikke så mye om politikk og alle sånne valg. Men akkurat dette her gir meg en vond magefølelse…Den sier at for Amerika sin skyld, og hele verden sin skyld så må det komme en ny president.
I dag var det endelig sol og fint vær, godt og varmt…Beste høsten, håper den varer lenge, lenge 🙂
Sola ga oss lyst til å gå en tur.
Da vi kom ut satt fineste nabo`n og sjekket ut fuglene i hagen vår 🙂 Nydelig katt, så kosete. Trekker seg sammen til en ball når vi klapper.
Nypebusken er helt gul nå, lyser så fint opp og sprer varm glede 🙂
Kråka hilste med høye kra.
Ikke akkurat overskyet. Dette var eneste skyen på himmelen.
Turen gikk veldig fint. Det er den runden jeg er trygg på og kan gå uten problemer.
Men…
Så stoppet vi og pratet med ei og ble stående en stund der, ca 30 min tenker jeg. Både damen og praten er/var kjempekoselige 🙂 Men fordi vi ble stående en stund og prate. Så begynte hjernen min å jobbe litt utenfor det vi pratet om. Den analyserte alt jeg sa og fortalte musklene at nå må dere stramme dere og forberede dere på å gå. Alle nervene rundt om fikk beskjed om å lage så mye ubehag som mulig..Kjente svetten begynte å renne fra hodet og ned i øynene, armen sovnet og begynte stikke. Kjente det ble mer og mer problemer med å konsentrere meg fordi hjernen jobbet på egenhånd i tillegg til de bevisste ordene som skulle bli setninger ut av munnen.
Da vi sa hadet og snudde oss og gikk, trengte ikke hjernen tenke selv lenger og musklene kunne slappe av igjen. Da kom hyperventileringen, frosten og kvalmen.
Måtte bruke siste rest av energi på å greie gå hjem og inn til sofaen.
Sparket av skoene, vrengte av jakka og fikk lagt meg 🙂 Etter noen få sekunder så roet det seg ned og jeg pustet normalt igjen. Etter noen få minutter så roet hjernen seg og la seg til ro der den skal være der inne i hodet. Litt piping i halsen og hoste, også var jeg grei igjen 🙂
Glemte sette på gps da vi gikk så målingen startet litt seint, skulle startet ved den røde rundingen 🙂 Det lille hakket på venstre side er da vi stoppet og pratet. Så det var ikke lange turen derfra og hjem, helt uten bakker. Så det var ingen grunn til at kroppen skulle bli så sliten at den ikke orket mer…Psyken er noe herk når den lager sånt stress for ingenting 🙂
Jeg tenker jeg er veldig glad for, på en måte at jeg har levd i så mange år med denne angsten at jeg greier overkjøre den mens jeg gjør noe psyken bli stresset for. Selv om kroppen jobber i full fart med å slå meg i bakken så greier jeg kontrollere den nesten til jeg er i tryggheten hjemme igjen.
I det jeg lukker døra bak meg så gjør det forferdelig vondt, overalt…Men det gjør ikke noe. Så lenge jeg ikke kjemper i mot så gir det fort slipp.
Jeg håper du som også kanskje sliter med sosial angst også kan lære deg å kontrollere den litt. Ikke kjemp i mot når du kjenner anfallet kommer. Sånn er det i hvertfall for meg. Kjemper jeg i mot så tar angsten bedre tak og holder lenger.
Det er veldig vondt mens det står på.
Men det er en enda bedre følelse etterpå når det slipper og man kjenner at det ikke skremte som før og tok all makten 🙂
Husk at du ikke er alene. Vi er mange som har det på samme måte, i større eller mindre grad.
Start smått med å utfordre angsten. Start med å åpne vinduet og kikk ut. Åpne døra og se på hva som er der ute. Sett deg litt rett utenfor, så lenge som du tør sitte der.
Hvis dette er det du får til så er det kjempebra, vær stolt av det og gi deg selv en klapp på skulderen.
Ikke alle dager er like. Så en dag holder det kanskje å åpne vinduet, en annen dag kanskje du får til å gå ut og en liten tur. Jeg har min runde over Haugen. Det er hus langs hele veien, men av en eller annen grunn så er jeg trygg der. Bortovervei, oppover, nedover og bortovervei igjen, akkurat passe for meg…tar ca 30 min å gå, litt kortere uten fotografering 🙂 Men hvis jeg tenker på å gå motsatt vei over Haugen, da får jeg panikk.
Finn ut hva som passer deg best og ikke bry deg om hva andre sier. Du kjenner din kropp og din psyke best.
Jaja
dette ble mye psyke…igjen 🙂 Det har lett for å bli det når jeg skriver. Men det hjelper meg og kanskje det er noen der ute som også finner litt ro og hjelp i det jeg skriver 🙂
Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Samle gode minner og gjør noe som gir deg glede.
Nå skal jeg spise sjokoladepudding og vaniljesaus 🙂
I kveld ble det en koselig kveldstur sammen med gutta mine. Mellomste tok oss med ut for å se på stjernehimmelen.
Vi gikk til ett sted det ikke er kunstig lys, bare mørkt…
Og det var så fint der oppe på himmelen 🙂
Prøvde ta bilder av stjernene, men det er ikke lett med bare mobilen.
Men
knipset ett rett utenfor døra her og jammen meg ble det ett av Karlsvogna 🙂
Ole og Pia var med ett stykke. Men så var ikke Pia helt komfortabel med å gå en ukjent vei så da snudde hun og gikk hjemover…Ole fulgte med 🙂
De hadde gått den vanlige veien ned til brygga og litt rundt der.
Fornøyd med kveldens trim, ekstra koselig å gå sammen med gutta. Det er så sjelden de er her…Skulle ønske datteren og barnebarna var her å. Men det må vente til jul. Håper Covid ikke blusser så opp at busser, tog og fly stopper opp 🙂
Håper du har hatt en fin Lørdag og at du har husket deg selv litt i alt som har skjedd.
