Hei igjen 🙂
Nesten hjemme alene 🙂
Samboer er borte, 2 sønner og en katt er oppe i andre etasje.
Sitter her med perlebroderi og hører musikk.
Trent masse i dag.
Ikke fysisk
men
psykisk.
Det er rart hvordan man kan glemme når livet butter i mot og det er vanskelig å finne noe å glede seg over.
I dag har jeg øvd på å høre på musikk.
Høre uten ørepropper.
Lyd rett ut i rommet.
Fordi jeg ikke har hørt musikk de siste 10-12 årene så kjennes lyden forferdelig høy. Kjenner angsten griper tak i hjertet og magen. Sier at ikke alle liker musikken jeg liker, og at jeg skal koble til øreproppene.
Jeg må ta tak i den tanken med en gang den kommer og knipse den vekk..Fortelle meg selv at jeg er alene her. Grunnen til at gleden ved musikken forsvant er ikke tilstede lenger. Ingen kommer til å fortelle at det er dårlig og ikke til å høre på.
Når man har hørt det mange nok ganger så setter det seg fast og det blir sittende hardt fast.
Samboer er borte så i dag har jeg trent masse.
Det er ikke han som har ødelagt gleden med musikken 🙂
Men jeg må være alene for å greie ha lyd på ut i huset.
Nå har jeg vært igjennom de fleste følelser ved å høre på og synge med.
Først var jeg bare nervøs. Så ble jeg sint. Holdt på å begynne gråte. Så sang jeg litt med og nå “danser” jeg med.
Min form for dans er å stramme lårmusklene litt og trampe takta med stortoa, og nikke med hodet 😀
Har aldri turt å danse, hverken alene eller sammen med andre.
Før var musikken glede, trøst, flukt m.m
Kanskje det er derfor alle følelser strømmer på nå etter å ha blitt fortrengt i mange år.
Jeg får fortsette å trene 🙂
Har du det på samme måte med ett eller annet i livet. Noe som før gav deg glede, men som noe eller noen ødela.
Hvis det føles rett for deg så øv deg når du er alene.
Gjør det som gjorde deg glad. La alle følelser som kommer komme og gå. De blir ikke sittende hvis du ikke holder de fast.
Etterhvert tror jeg gleden kommer tilbake 🙂
Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god natt.
Klemmer fra Hanne <3
