Heihei

Nå er det lenge siden sist jeg hadde noe å skrive om.

Men nå har sambo`n og jeg diskutert litt

Denne vinteren har jeg ikke gjort mer enn jeg må gjøre, jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært ute av huset. Jeg har prøvd å jobbe med meg selv og finne ut hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor jeg ikke husker noe. Prøvd å finne meg selv langt der inne i meg som jeg absolutt ikke har noe ønske om å finne og bli kjent med…

Jeg har sovet lite fordi det er om natten i mørket alene det er lettest å komme i kontakt med meg og fortiden…Da det er lettest å “se og høre” følelsene.

Jeg har vært innom barneskolen, ungdomsskolen og 5 hus jeg har bodd i og kirken faren min er begravd ved. Og det har vært fint Jeg har fått kvittet meg med mye negativt. Ikke klare bilder av ting som har skjedd, men følelser kanskje. En grå, tung masse som har klemt om meg både inni og utenpå. I og utenfor kirken sammen med faren min var det bare positivt.

Det kjennes så dumt ut å fortelle om dette, det er bare ting som skjedde i mitt hode. Og jeg slites mellom at jeg virkelig opplevde det og at det bare skjedde fordi jeg ville det skulle skje…Jeg heller litt mot at jeg begynner bli bittelitt gal…men, det får så være

Også har jeg prøvd å sette meg litt inn i dette med det alternative. Det med evner man kan ha og hvordan komme i kontakt med seg sjøl og alt mulig annet de driver med.

Prøvd å høre på bøker på storytel om dette. Det gikk fint en stund, så ble det mer og mer snakk om energier. Også er det mye jeg og meg, da detter jeg ut. Jeg har ingen tanker om meg.

Sambo`n og jeg begynte prate. Har diskutert det før og vi blir ikke enige

Jeg blir super stressa, lei meg, sint og kjemperedd når jeg begynner tenke på og prate om disse alternative tingene…

Jeg kjenner jeg misliker veldig at jeg har en aura og chakraer…hvis det finnes. I mitt hode er det ingen beviser for det, så da tror jeg ikke helt på det, samtidig som jeg ikke kan avskrive at det er der.

Hvis det finnes så liker jeg ikke at jeg sprer mine energier hver gang jeg er i nærheten av andre mennesker, eller snakker med noen i telefonen eller chatter med noen…Eller skriver her i bloggen…

Det gjør meg redd.

Jeg søkte på hvordan man skrur av eller stenger inne disse energiene. Men det eneste som kommer opp er hvordan beskytte seg mot andres energier…Jeg blåser i det…Jeg vil beskytte andre mot mine energier.

Sambo`n kom med ett eksempel…

Hvis du kommer ny til ett sted med flere mennesker også er det en som ikke liker deg og ikke vil ha deg der…Han mener at den ene er problemet og at den ikke skal tas hensyn til. Man skal gå inn i gruppen og være høflig mot den ene personen, uten å forholde seg mer til den.

Jeg mener jeg er problemet og at jeg da må trekke meg tilbake og ikke presse meg på.

Jeg blir også mer og mer sikker på at jeg ikke har sosial angst som psykologen sa…De er ikke så gode på å stille diagnoser, de velger letteste løsningen. Eller de har kanskje ikke noen annen forklaring fordi de ikke snakker ordentlig med pasientene og finner ut av hva de egentlig føler.

Jeg er ikke redd for andre mennesker. Jeg har ikke problemer med å snakke med dem. Det er det jeg ubevisst gir disse menneskene jeg møter av negativitet jeg er livredd for.

Sambo`n leste at hvis man møter andre mennesker med positiv holdning og positive ord så vil de få en positiv følelse og ha det bra.

Men…

Det derre med disse energiene. Det er jo ubevisste utstrålinger. Da aner jo ikke jeg hva jeg sender ut. Det er en stor sjanse å ta, kanskje det går bra, kanskje ikke…

Samvittigheten min tillater meg ikke å ta sånne sjanser

Så, jeg har kommet fram til at jeg må lære meg å stenge disse energiene inne, aller helst skru dem av. Men da dør jeg visst i følge sambo`n. Det ville vært dumt, føler meg ikke helt klar for det ennå Da får jeg prøve trekke de inn i meg selv og stenge dem inne i stedet. I hvertfall hvis jeg skal ut av huset og risikerer å møte andre.

Jaja, sånn var kvelden her. Nå har sambo`n og katta gått og lagt seg. Jeg har for mye følelser i meg til at jeg får sove ennå, så jeg må prøve finne noe å roe ned på…En episode eller to av Friends kanskje…Det er min trygghetsserie. Den jeg kommer tilbake til når livet blir litt for stort for meg Følelsene lander igjen når jeg får meg selv og fortiden jeg ikke aner noe om på avstand. Og glemmer alt om disse energiene som visstnok skal fly rundt mellom alt og alle

Da prøver jeg trekke tilbake alle energier jeg har lagt inn i dette innlegget og ønsker deg en god natt hvis du ikke har sovnet alt, og en riktig god Søndag

Tusen takk for at du leser og er den du er.

Klem fra Hanne <3

Hei igjen

Håper du har hatt en fin jul og en god start på det nye året.

Denne vinteren er første på over 30 år uten barn for meg.

Og denne vinteren er første jeg ikke har vært ute og satt pris på snøen og kulda…Eller egentlig satt pris på gleden ved å komme inn igjen og kjenne varmen spre seg i kroppen og at det prikker i kinnene og fingrene når kulda trekker seg tilbake

Jeg kan telle på ene hånda hvor mange ganger jeg har vært ute. Denne vinteren har blitt brukt på å prøve finne igjen meg selv. Har ikke funnet meg ennå. Jeg dukker opp også forsvinner jeg igjen med en gang. Ett sted langt der inne i meg så gjemmer jeg meg. Det er noe med meg som jeg ikke vil at jeg skal bli kjent med.

Jeg blir mer og mer fokusert på meg og hva jeg gjemmer.

Det går utover søvnen. For når sambo`n og katten legger seg og jeg slukker lysene og det blir stille. Så blir jeg sittende oppe, eller legger meg. Det er ikke så mye tankekjør og stress som holder meg våken. Jeg har bare ikke lyst til å sove. Det er noe som presser på innenfra, men jeg får ikke tak i det. Hvis jeg sitter oppe litt til og ikke tenker på noe så kanskje det greier presse seg helt ut

Det har ikke skjedd ennå…selv om klokka er både 4 og 5 før jeg er så trøtt at jeg sovner.

En dag…da løsner det.

Må ha trua på det. Gruer meg og tror det kanskje bli bra etterpå…kanskje

En tanke jeg har hatt noen netter i det siste når jeg sitter/ligger og venter er…

Hva hadde jeg ønsket meg hvis jeg hadde funnet en krukke eller noe med en sånn ånd som gir 3 ønsker

Jeg ønsker

å få så mye penger at jeg kunne gitt alle 4 ungene nok til å komme seg inn på boligmarkedet.

Det trengs jo litt da til 4 stykker og siden den ånden muligens ikke finnes så leverer jeg lottokupong hver uke

Når jeg tenker etter så er det vel like stor sjans for å vinne i lotto som å finne den ånden.

Men det er mitt første og høyeste ønske

Jeg ønsker

å få ett minne av at jeg har levd sammen med familien min…Den jeg vokste opp med.

Mor,far og søster.

Jeg vet de er familien min…mine aller nærmeste…De jeg har bodd i samme hus med, vært i de samme rommene med. I huset mor, far og jeg flyttet inn i før søster ble født. Der jeg bodde fra ca 70 taller til 85 (tror jeg) da jeg flytter på hybel…I huset mor bygde etter far døde i 83 og jeg bodde sammen med henne og søster fra ca 85 til 88…

Jeg ønsker meg ett minne av at jeg har bodd der sammen med dem. Ikke bare minne om hvordan huset så ut og romfordelingen.

Men…

jeg ønsker å huske at jeg har gått gjennom rommene. Sitter sammen med familien min og spist middag, feiret en jul, bursdagselskap, hatt en samtale. Huske at jeg har hatt ett eget rom. Hvordan det så ut. Hva slags møbler jeg hadde, hva som pyntet opp rommet…Hadde jeg venner, var de på besøk…Har jeg noen gang snakket med familien min?

Jeg ønsker meg ett minne jeg helt sikkert kan si at….ja dette skjedde virkelig…Jeg har fysisk vært i disse husene…sammen med familien min og vi gjorde det eller det sammen…

Jeg prøver se for meg at jeg er i husene…prøver gå gjennom rommene. Men føttene mine vil ikke være på gulvet og jeg bare svever opp og over dem. Ser ned på tomme rom uten innbo og mennesker…

Jeg ser på bilder og hører mor og venninne fortelle om hendelser.

Det er helt tomt og det sier meg absolutt ingenting…

Jeg ønsker

minner fra Bjerkely folkehøyskole som jeg bodde på i 83/84.

Jeg husker internatene, hovedbygget og området rundt. Veien til Kvesetmoen der vi handlet og tok toget (tror jeg)

Jeg husker alle menneskene, hva de heter og hvor de kom fra.

Men…

jeg har ingen minner av at jeg noen gang har snakket med dem eller vært i samme rom som dem. Jeg har ingen minner om hva vi gjorde i fagene på skolen eller på fritiden…

Jeg har masse bilder og snakker med venninna mi som også gikk der. Hun forteller masse og det sier meg

absolutt ingenting.

Det er helt tomt.

Siden andre sier det var ett veldig godt år for meg og at jeg hadde det så fint der. At jeg endelig var meg selv…Selvstendig og utadvendt.

Jeg var trygg og fikk mange gode venner…

Det hadde vært fint å fått minner om det året

Det siste ønsket hadde gitt meg noe ekstra også.

Siden sambo`n og jeg gikk på Bjerkely sammen og i følge andre var veldig mye sammen der…

Så hadde det vært fint å huske noe av det vi gjorde. Føle nærheten vi hadde.

Selv om vi nå har bodd sammen i 6 år har det ikke dukket opp ett eneste minne om at jeg har kjent han før han flyttet inn…Selvfølgelig visste jeg at jeg har bodd på Bjerkely med han da jeg spurte om vi kunne møtes en gang jeg var i Bergen (han bodde der)

Men jeg husket bare navnet hans og hvor han hadde hadde bodd før…

Jeg hadde/har ingen minner om at vi noen gang har sett hverandre før eller snakket sammen…

Sånn…

Det var mine 3 ønsker hvis en dag ånden skulle dukke opp

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg vet at ungene mine har trygge steder å bo som er deres..

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg har vokst opp med en familie. Jeg har bodd sammen med dem og snakket med dem. Fordi jeg kan se dem for meg sammen med meg i familiesituasjoner fra da jeg var lita/ung.

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg var så heldig å komme inn på Bjerkely. For alle menneskene som bodde der sammen med meg. For alt jeg opplevde sammen med dem. Jeg vet jeg bodde på rom med Linda og jeg ønsker så veldig å huske noe fra tiden vi hadde sammen.

Minner om sambo`n og meg da vi møttes første gang på Bjerkely og kontakten andre sier vi hadde der.

Jaja…

Da ble det enda ett innlegg om disse minnene mine som jeg ikke finner tilbake til. Jeg vet de er i meg, ett eller annet sted…Men forstår ikke hvorfor jeg har gjemt dem som forferdelig godt bort…

Ett sånt totalt hukommelsestap kan da ikke være normalt.

Nå har jeg fått skrevet ut tankene som har surret de siste nettene så kanskje det blir lettere å sovne til mer normal tid nå

Ønsker den en fortsatt god helg. Ta godt vare på deg selv og de rundt deg.

Klem fra Hanne <3

Heihei

Da ble det jul her å…tilslutt.

Vi rakk akkurat å pynte treet før jula ringte inn kl 17.

Advent hadde med seg en lett depresjon til meg, og etterhvert som dagene gikk mot julaften har den blitt verre og verre. Ungene er ikke her og jeg har prøvd å overtale sambo`n i flere uker til å reise hjem til sine og feire.

Det går helt fint at ungene ikke er her. Vet de koser seg, gleder meg over at de er sammen og skaper sine tradisjoner og minner <3 Neste år er de kanskje her igjen

Sambo`n nektet å reise så han ble og har levd med ei kjærring som ikke ville ha jul i det hele tatt

I går var en helt grusom dag. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme gjennom dagene. Den dårlige samvittigheten holdt på å ta livet av meg. Magen tålte ikke noe mat og hodet, nakke og skuldre verket som fy.

Da sambo`n gikk å la seg i går var jeg så fortvilet.

Jeg stokket ene kortstokken jeg har, Transformasjon datt ut. Fikk beskjed om å legge gammelt bak meg og en del annet. Ble enda litt mer fortvilet fordi jeg ikke forsto hvordan det skulle gjøres. Det står ingen bruksanvisning på kortene om hvordan man går frem

Noe sa meg at jeg skulle sette meg i sofaen med føttene i gulvet og og hendene i fanget med håndflatene opp. Så da gjorde jeg det Lydighet har jeg da lært og gjør som jeg får beskjed om

Jeg hadde en samtale med Gud, Jesus, englene og universet. Ba om hjelp med å legge alt det gamle bak meg og bli kvitt depresjon, angst og alt mørkt, tungt, vondt og negativt.

Vet det høres helt merkelig ut at det kan skje, og det er kanskje bare trua som gjør det. Men så lenge det virker så er jeg lykkelig for det

Jeg fikk veiledning i hvordan jeg skulle rense meg selv for alt jeg ikke trenger bære på. Jeg tok av meg to kondomdresser med mørke og brant det opp i ovnen. Jeg har hatt et forferdelig press og trykk rundt overkroppen og opp i hodet. Så for meg en metallrustning som satt forferdelig stramt. Tok den av og tråkket på den før jeg la den i ovnen. Jeg tok ut den evighetskula i magen med masse negative følelser i, tråkket på den og knuste den. Det var skummelt.

Hvem er jeg uten den kula i magen der alt vondt er samlet, hva vil skje når den er borte?

Mens jeg holdt på kjente jeg at trykket i og rundt kroppen forandret seg. Lufta ble lettere og kaldere på en god måte.

Jeg ba om healing til de plassene i kroppen som trengte det. Og jeg kjente det kom energier inn i kroppen som gjorde at jeg måtte strekke på musklene over brystet, ryggen og nakken.

Da jeg følte jeg hadde fått all den hjelpen jeg trengte drakk jeg ei flaske imsdalvann og stokket kortstokken igjen. Da datt Nytt syn ut. Om å slippe opp og se verden i nytt lys

I det siste har jeg ikke greid slappe av og spesielt hodet og nakken har kjentes ut som de har ligget flere cm over puta. I natt har jeg ligget helt nedpå og sovet veldig godt

Da jeg sto og pusset tennene måtte jeg smile og det har jeg ikke følt for å gjøre på flere uker

Snakket med venninna mi i går, husker nesten ikke hva vi snakket om fordi jeg var så forferdelig langt nede. Men husker jeg sa at jeg ikke lyst til å gjøre noe som helst. Ikke pynte eller ha julemat, ingenting gledet. Da sa hun…

Kanskje det er det du trenger i år da…å ikke gjøre noen ting <3

Og det tror jeg jammen meg hun hadde rett i. For når jeg hadde fått hatt praten med Gud og de andre så falt den setningen på plass

Jeg sovnet med gode tanker og ett smil og var spent på hvordan det ville bli når jeg våknet. Hadde en drøm om at jeg var i noe krig av noe slag. Mange ble drept, jeg var med dem og trodde jeg var død. Gikk opp til ungene som var hjemme og skulle fortelle dem at jeg var død Forsto ikke at de ikke så det på meg og tok fram mobilen og så på meg selv…Er jeg ikke veldig hvit i ansiktet da sa jeg, men nei jeg var som jeg bruker. Så gikk jeg ned igjen og der satt ei med ei stor sprøyte, tykk lang nål. Åja, det er nå det skje sa jeg, nå skal jeg dø…Nei da hun de (vet ikke hvem) har bestemt seg for å bare ta blodprøver av deg sa hun. Også stakk hun meg i armen

Da våknet jeg og følte bare fred og glede.

Død betyr forandringer og jeg kjenner det er mye som skjer i meg

Så i dag har jula kommet hit til oss allikevel, selv om det så veldig mørkt ut.

Vi har tørka støv i dag, gulvene ser ikke ut for det har vi ikke stresset med. Juletreet ble pyntet 1650 i dag og middagen var ferdig en time på overtid

Det eneste vi har pyntet med er julekrybba som vi er veldig glad i. Også fikk vi julekort av tanta og onkelen til Ole med juleevangeliet i, kjempefint.

Jeg kjøpte to blomsterbuketter for å lage sånn oppsats som jeg bruker til jule. Men det var utsolgt for oasis så da står de i vaser i stedet

Vi har ikke dekket bordet, men tok maten på tallerken fra kjøkkenet og satt i sofaen og spiste.

Og ja Lisbeth <3 det er akkurat det jeg trengte i år.

Legge fra meg dårlig samvittighet fordi de rundt meg ikke får den jula de fortjener og er vant til. Jeg vet ungene har det fint med hverandre og sambo`n hadde valget helt til i dag tidlig om å reise hjem.

I dag har jeg gledet meg, kost meg med at vi pyntet treet og lagde mat sammen. Og maten smakte veldig godt

Dette ble en lang julefortelling gitt, jaja. Takk for at du leste

Så da ønsker jeg deg en fortsatt fredelig julekveld og og romjul.

Jeg håper du som sliter…litt eller mye prøver å ta en pause og bare fokusere på deg selv i deg selv. Lytt til og kjenn på beskjeder du får og følg dem. Hvis du føler du vil ha ett kort som kan du sende meg en mld så skal jeg stokke for deg. Jeg har englekort, gudinnekort og tarotkort

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg.

Juleklemmer fra Hanne <3

Heihei

Tenkte jeg skulle si litt om jeg merker noe i meg selv etter AuraTransformasjon™

For 10 dager siden var sambo`n og jeg i Oslo hos Berit

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Siden jeg er altfor skeptisk, ikke er så innmari glad i forandringer i meg selv og ikke har så forferdelig godt selvbilde så har jeg svingt veldig mellom nedstemthet, tvil, irritasjon og positivitet, tro og glede

Nå har jeg tenkt gjennom de siste dagene/nettene

Jeg har vært alene hjemme noen dager i helga som var. Siden vi har en katt som går i bånd så måtte jeg sette henne ut og hente henne inn igjen. Det har vært ett problem fordi nabo`n har hage nær oss og jeg slet med å gå ut i tilfelle de satt ute. Så alltid ut vinduet for å sjekke før jeg åpnet døra og gikk ut. Så jeg dem så ble jeg inne til jeg var sikker på at de ikke var der lenger. I helga så tenkte jeg ikke på å sjekke før jeg gikk ut. En dag satt hun der, men jeg kjente ikke det vanlige stresset

Siden jeg ikke bare godtar at ting blir bedre så tenker jeg at det også kan være fordi jeg ikke hadde noe valg. Det var ingen andre her som kunne gå ut, derfor kunne jeg ikke få noen reaksjon på det

Jeg var en tur på Spar og handlet. Det var ikke godt da jeg kom hjem. Angsten kom da jeg gikk inn døra, men det ble ga seg fort.

En forandring jeg tenker kommer av behandlingen er at jeg sovner uten Sobril (beroligende) og musikk. Nå er kroppen rolig, uroen spesielt i beina er borte og jeg slapper av i nakken. Nakken og hodet brukte ligge litt over puta og tennene ble bitt så hardt sammen hele natta at jeg var utslitt hele dagen. Smerter fra skulderen og opp i hodet på venstre side.

Det er borte

Etter veldig mange år på denne måten så tror jeg ikke det bare har forsvunnet av seg selv

Alle de halve setningene som har fylt opp hjernen min er også borte. Jeg sier jeg brukte tenke halve setninger, de stoppet ved ett komma. Også tenkte jeg aldri frem til punktum.  Hjernen var helt full av uferdige tanker.

De er borte

Nå er det rolig i hodet og de tankene jeg tenker blir tenkt ferdig. Samme som uroen, etter så mange år tror jeg ikke det har forsvunnet av seg selv

Det er mer luft rundt kroppen. Huden kjennes ikke så hoven, stram og øm.

Mørket føles ikke så skummelt.

Konsentrasjonen er blitt bedre. Når jeg hører lydbok, ser ett program eller snakker med sambo eller i mobilen. Så er det rolig i hjernen og jeg trenger ikke bruke masse energi på å holde fokuset. Tankene er der de skal være og flyr ikke rundt overalt.

Øynene er sjelens speil.

Og det er den sjelen langt der inne jeg har problemer med.

Min sjel er noe jeg ikke har hatt ønske om å bli kjent med. Jeg har fundert på det der med diagnosen sosial angst, og jeg tror ikke jeg har det. Ikke sånn jeg tror sosial angst er i hvertfall. Jeg har angst for å plage andre med meg. Siden jeg ikke greier forholde meg til meg, så kan jeg heller ikke tro at andre har lyst til det. Fordi noen kan få en dårlig dag pga noen jeg sier eller gjør, eller bare fordi de får en dårlig følelse når jeg er i nærheten. Så er det best å holde meg unna folk

Men nå etter AuraTransformasjon™ har jeg tenkt at kanskje jeg må starte langt der inne i meg selv.

Hvorfor føler jeg så sinne og hat når jeg snakker om det der inne?

Hvis det er sjelen så er den en gråsvart masse som ikke betyr noen ting. Den er verdiøs.

Spent på balanseringstimen til uka og hva som skjer etter den

Håpet mitt er at jeg skal forstå hvorfor den grå massen er låst inne og hvorfor jeg føler så sinne ovenfor den.

Også håper jeg at jeg skal huske noe fra fortiden.

Det hadde vært fint å få ett minne av at jeg har vært i samme rom/hus som min egen mor og søster, og at jeg har snakket med dem.

Jeg vet de er de de er. Jeg husker huset og rommene vi har bodd i. Men jeg har ingen minner av å ha vært der sammen med dem, eller at jeg har snakket med dem.

Det gjelder ikke bare dem, men alle mennesker jeg har kjent. Jeg vet hvem de er, hva de heter.  Men jeg har aldri snakket med noen eller vært i samme rom som dem.

Jaja

Håper og tror det skal skje noe der oppe i hjernen og i sjelen etterhvert. Angrer ikke på at jeg takket ja til AuraTransformasjon™ for det har skjedd noe i meg. Det er bare jeg som er utålmodig og synes det tar for lang tid. Jeg vil liksom at større ting skal skje Men når jeg tenker etter så er jeg ikke klar for det heller tror jeg

Da ønsker jeg deg en fredelig natt og en god dag i morgen

Husk deg selv i alt hverdagsmaset

Klem fra Hanne <3

Hei igjen

I går skrev jeg om redsel for å gå opp i andre etasje og å dusje…her.

I kveld tror jeg jeg har funnet ut hva grunnen er En av grunnene i hvertfall, det kan jo være flere. Men det finner jeg utav etter hvert

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I mange år har livet vært som å være i en evig karusell. Det har snurret rundt i full fart så ting ikke har funnet sin plass hverken i hodet eller ellers i kroppen.

Karusellen har hakket de siste årene, det har vært glimt av småting som har greid å trenge seg gjennom snurringen. Nå i sommer ble jeg pensjonert mamma

Og da fikk jeg plutselig…for det kom veldig plutselig på at yngste var blitt voksen og skulle flytte Men da hadde jeg ikke noen andre enn meg selv å fokusere på og da har karusellen snurret saktere og saktere.

Nå er jeg kommet dit at jeg kan tenke i fortid, nåtid og fremtid. Til nå har jeg bare levd i nuet, fra minutt til minutt. Fortiden husker jeg ikke, fortiden vet jeg ikke noe om. Og fortiden har vært alt som har vært foran meg…mye kan skje fra nå og ett minutt frem i tid, og det vet jeg ikke noe om. Derfor har jeg ikke greid å forholde meg til det.

Nå har livet delt seg og jeg vil gjerne huske fortiden…fordi den har noe med hvordan jeg er nå i nåtiden. Og hvis jeg greier finne noen svar så kan jeg gjøre fremtiden til det jeg ønsker for meg og mine

Det er en ille god følelse å kjenne på

I kveld har jeg snakket lenge med mora mi om fortiden, både min, hennes og litt mormor sin. Jeg ser helt klart at vi henger sammen som ringene i en kjetting.

Mine barn er også ringer i den kjettingen. Nå er det på tide å bryte den opp så vi kan få hver vår ring som er vår egen

Mor hadde lest innlegget mitt fra i går og da kom hun på noe som skjedde på badet i “gamlehuset” vårt. Jeg var 4-5 år og hun badet meg. Det var ett lite bad med ett lite vindu på veggen over badekaret. Dør inn til ett soverom og til do. Plutselig hadde strømmen gått og det ble kølsvart. Mor hadde bedt meg sitte helt rolig i badekaret mens hun skulle gå og sjekke sikringene. Da måtte hun gå gjennom en do og ut i gangen. Husker ikke om hun måtte inn i ett kott også, jeg har en følelse av at sikringsskapet var der inne. Glemte spørre mor om det. Jeg ble sittende igjen alene der i mørket.

Lyset kom tilbake og mor kom tilbake.

Men jeg kan tenke meg at for meg så var det så dramatisk at det har satt spor. Det føles helt riktig at det er i hvertfall en grunn til at jeg har den frykten for andre etasje og badekar

Dette treet står borte på torget og jeg synes det er så fint nå når høsten og mørket kommer

Det viser meg at selv om det er mørkt og kaldt så finnes det lys og varme der ute. Jeg må bare være åpen og tørre se det og ta i mot.

Jeg håper du finner ditt lys i mørket som gir deg visshet om at ett sted bak det tunge og triste så er det noe bedre. Hold fast i lysglimtene <3

Føler du deg fast i livets karusell. Prøv å finne ett punkt i kaoset som du kan fokusere på. Når du greier holde fast i det så vil du kjenne at karusellen snurrer roligere når du er på det stedet. Etter hvert greier du feste deg ved flere og flere punkter og du finner roen til å dele opp kaoset og begynne rydde i ett felt om gangen

Også håper jeg du har noen nær deg som du føler du kan snakke med. Som du kan spørre om det du lurer på. Som du kan si hva du tenker og føler til.

De er engler i hverdagen <3

For noen er du en engel <3

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

Heihei

Joa, dette vet jeg er ett flaut innlegg. Men jeg tror det også er veldig viktig.

Det er kanskje ikke bare meg som har det sånn.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Aller først vil jeg takke Berit Hagbartsen for at hun tok seg tid til å prate med meg i mobilen på Torsdag. Hun hjalp meg veldig og jeg føler meg rolig og trygg

Facebook siden hennes heter Veien videre og den finner du her 

Denne trappa er mitt mareritt og det som er der oppe. Det føles som å gå opp rulletrappa på Tusenfryd, den som går nedover. Den blir bare lenger og lenger og det er nesten umulig å nå toppen. Det er ingenting der oppe. 2 soverom, 3 kott…også er det badet.

Jeg vet ikke hvorfor, men badet har jeg store problemer med.

Det er ikke så stort rom, langt og smalt. Ett skap som henger på veggen, en kommode, en stol, en do og dusjen i badekaret.

Av en eller annen grunn, jeg vet ikke hvorfor.

Som jeg har sagt før så husker jeg ingenting fra oppveksten min. Noe har kanskje skjedd meg på ett bad en gang, det dusjen var i badekaret.

Så det flaue…

Jeg har ikke turt å gå opp i 2. etg i over ett år nå…og av den grunn har jeg heller ikke dusjet på like lang tid. Det er jo ikke greit å si høyt så andre hører det, men sånn har det vært. Jeg har hatt så lyst til å gå opp og bli ordentlig rein. Men med en gang tanken og lysten har kommet har angsten slått til og klippet det av.

Hele kroppen gjør opprør. Og fordi jeg har levd med det i så mange år er jeg blitt veldig flink til å bare glemme alt.

Men…

Plutselig i kveld. Da kom lysten til å gå opp og dusje over meg. Jeg satt en stund og ventet på at kroppen skulle si i fra høyt og tydelig at det var en dum ide. Men det skjedde ingenting

Så da fant jeg fram det jeg trengte og prøvde meg på trappa. Kjente godt etter hvert trinn om kneet i hvertfall skulle nekte å gå opp, men det skjedde ikke det heller. Det var ikke vondt, og trappa var ingen rulletrapp som gikk andre veien

Tenkte først å ha døra åpen. Var redd lukket dør skulle trigge angsten. Men så tok jeg mot til meg å lukket den inntil, og det gikk helt greit.

Så da var det bare å sette i gang da. Gikk opp i badekaret og satte i gang dusjen. Alt i kroppen holdt seg helt rolig, og det var bare utrolig godt å kjenne det varme vannet renne fra hodet og ned Såpet meg inn og skrubbet meg godt med børsten på bildet. Følte at mange år med angst og mye vondt ble vasket bort.

Kjente panikken da jeg vasket håret, lukket øynene og vannet sperret for ørene. Da måtte jeg forte meg å bli ferdig. Mistet kontrollen på det rundt meg.

Sier ikke at jeg kommer til å gå opp trappa flere ganger i uka, men hvis jeg greier gjennomføre det en gang i uka fremover. Så er jeg kjempe fornøyd

Jeg har hatt vann på kroppen den tiden jeg ikke har turt å gå opp trappa da, bare så det er sagt. Vi har vann, klut og såpe nede også

Jo, også gikk jeg inn på rommet til yngste sønnen som flyttet i sommer å…Da traff det meg litt at han virkelig har flytta. Rommet var jo så tomt

Også må jeg igjen anbefale sånne fidget toys til deg med angst og andre utfordringer. Jeg har med meg denne ringen når jeg er utenfor tryggheten hjemme. Nå har jeg hatt den med de siste gangene på butikken. I går kjente jeg angsten presse seg på da vi kom til kassa og skulle legge på varene. Tok meg en liten tur ut og trakk frisk luft. Trengte ikke så lange pausen. Da kunne jeg gå inn igjen å hjelpe med å pakke ned varene. Jeg fokuserer på følelsen av den ringen rundt fingrene. Jeg greide gå hele veien hjem uten pause, og jeg trengte ikke forte meg inn å legge meg på sofaen. Det holdt å sitte på en stol mens vi pakket ut varene

Fidget toys skulle vært utdelt hos alle psykologer, det er utrolig hvor mye ro disse små tingene gir.

Husk å ta en tur innom siden til Berit, Veien videre 

Jeg er helt sikker på at praten med henne er grunnen til at jeg har fått en ro i kroppen og frykten er borte. Må jo si det å da…at jeg har sovet 2 netter uten å ta smertestillende og beroligende

Jeg må fortsatt jobbe med psyken og prate mer, men føler meg tryggere på at jeg greier stoppe anfallene før de tar overhånd nå.

Jeg ønsker deg en fortsatt fin helg. Ta godt vare på deg selv.

Klemmer fra Hanne <3

Hei igjen  

Denne natten er god.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Kjenner litt mørke skyer rundt meg i natt.

Ikke så mørke og tunge at de trykker meg ned. Egentlig kjennes de myke og gode

Lukker øynene mens jeg skriver og kjenner på følelsene. De er en blanding av glede og sorg. Savn og ensomhet. Strekker frem hånda og tar på skyene. Kjenner de siles mellom fingrene og blir til røyk. Røyken legger seg rundt føttene.

Skyene løser seg opp og jeg kjenner det begynner regne. Myke dråper lander i håret og renner nedover ansiktet. Jeg strekker armene ut til siden og fanger regnet, lukker øynene, bøyer hodet bakover og kjenner jeg lever.

Regner stopper og jeg ser at jeg står midt i en stor blomstereng. Alle blomster i forskjellige farger og fasonger er rundt meg. Ett stykke borte ser jeg ett gammelt tre. Det er stamme opp, toppen bøyer seg til siden og lager skygge ved stammen.

Kjenner jeg vil gå bort, men noe holder meg igjen. Føttene står fast i bakken. Jeg kjenner sorg fordi jeg ikke greier gå bort til treet.

 Alt er så varmt og vakkert rundt meg. Jeg ser det og kjenner gleden over det. Men treet roper og sorgen over å ikke greie gå bort til det er sterkere.

Jeg vet hva som er der borte…Hva det representerer i livet mitt. Men jeg er redd for å gå bort…redd for hva det skal få frem av negative følelser i meg. Det er tryggest og bli stående der blant blomstene. Selv om jeg kjenner noen har torner og stikker. Jeg er redd for at det jeg vil møte der ved treet gjør mer vondt enn tornestikkene.

Jeg kjenner skriket i meg bobler opp fra magen. Prøver holde det inne , men greier ikke. Det presser seg opp og fyller hele meg. Jeg skriker og det er ett veldig ekko i fjellene rundt. Jeg skriker og skriker. Det er godt…og vondt…Mye skrik er samlet på i mange år.

Jeg slipper armene sakte ned og de henger langs siden. Knærne gir etter og jeg setter meg ned og gråter.

Stille gråt…hemmelig gråt…min gråt.

Jeg ligger på ryggen i en kornåker. Ser skyene dra forbi. Ser ei kråke. Den ser på meg skakker på hodet og bukker før den flyr.

Jeg reiser meg, kjenner meg tom og trist og lettet. Jeg går på en grusvei, det er en del hull der vannet har samlet seg. Jeg ser bilder i vannet.

Mønet på ett hus…to hender som holder i hverandre.

Jeg er på vei hjem. Det er ikke langt å gå, men det føles veldig langt. Skrittene blir tunge. Treet roper men jeg går motsatt vei.

Tja, det var det jeg så da jeg ikke så

Noen ganger er det fint å lukke øynene og la tankene flyte. Se inn i meg selv. Vet ikke om det hjelper for noe, men det kan jo hende det etter hvert låser opp det som blokkerer for stien bort til det treet.

Treet er fortiden min.

Ved det ligger årsaken til sorgen og sinnet inne i meg.

Den stille gråten.

Dette ble mørkt og trist

Det er en del av meg, men ikke hele meg. Jeg har masse glede i livet mitt.

Men noen ganger er det godt å la den triste følelsen få litt plass. Slippe ut litt og litt så det ikke renner helt over.

Likte det jeg så mens jeg skrev, det er første gangen. Nå vet jeg at treet står der og at det vokter kista jeg er redd for å åpne.

Jeg føler jeg fant veien hjem på den grusveien.

Nå vet jeg at jeg kan gå tilbake til blomsterenga og se treet når jeg vil. Jeg kan stå der og kjenne tornene,

Lukke øynene

Strekke armene i været

Bøye hodet bakover

og

SKRIKE.

En dag er det ikke mer skrik igjen i meg og da…

Da er jeg kanskje klar for ta skrittene bort til treet og åpne kista

Takk for at du leste <3

Ta godt vare på deg selv.

Finn din plass i deg selv der du kan slippe helt løs og skrike. En plass du kan gå tilbake til hver gang du føler kroppen blir for liten for følelsene dine

Jeg er glad du finnes og at du er akkurat den du er <3

Kokka er blitt 03.08.

Sove godt og drømme søtt. Ønsker deg en fredelig natt og en god dag i morgen.

Klem fra Hanne <3

Hei du

Det går fort fra helg til helg, denne uka blir det jo to Søndager å

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ugrasløvetann-gruppa (Ruderalia)

Tenk å kalle denne vakre vårblomsten for ugras.

For meg er den det fineste vårtegnet

Over skyene er himmelen alltid blå.

Det er godt å vite

Kjenner litt på skyene i dag.

Skulle vært på apoteket før i dag. Bestilte resepter, skrev ned det jeg skulle ha, satte over penger, kledde på meg…Kikket ut av vinduet og der…

satt naboene ute i sola.

Det er noen meter mellom trappa her og plattingen deres, men det føles som centimeter.

Da ble det til at samboeren gikk på apoteket

Det hender jeg glemmer å se ut av vinduet før jeg åpner døra.

Hvis en eller flere sitter der ute da så går kroppen i lockdown. I det jeg står nese mot nese (i mitt hode) så fryser kroppen fast. Noen ganger bare snur jeg, går inn og låser døra. Det er litt flaut, fordi jeg vet det bare er tull.

Andre ganger “tar jeg meg sammen” og går ut allikevel. Da er jeg ferdig med utetiden for den dagen

Jeg går helst ut døra når de ikke er ute i sin hage. Men når jeg kommer tilbake så kan det jo hende de har kommet ut mens jeg var borte. Og da er jeg jo like langt

Skulle være med på butikken nå, men de satt fortsatt ute.

Kjenner jeg savner veldig den høye, tette fine hekken som var mellom tomtene da vi flyttet inn

Har jo lært noe da. Det å bo tett på ett byggefelt, det er ikke noe for meg

Dette er fra i går da vi skulle gå tur.

Da vi skulle gå ned mot brygga så var det 4 barn der som lo og hadde det moro. Det ble bråstopp for Pia og hun strakk seg for å se ordentlig etter om det var farlig.

Da det kom ett annet menneske der nede som var på vei mot der vi sto. Da bråsnudde hun og fortet seg hjem Hadde ikke tid til å lukte på alt da nei. Trakk med seg Ole opp i den trygge hagen vår og ruslet rundt der i stedet

Det er ikke første gang det skjer.

Det ække bra når katta også har sosial angst

Disse fine har plutselig funnet ut at de vil bo under og mellom ripsbuskene

En liten en har begynt å blomstre i bedet

Blått ute

Hvitt inne

Sånn, det var Fredagen her

Nå skal jeg lage gryterett og rundstykker med hvitløksmør.

Ønsker deg en strålende helg og nyt de to Søndagene

Husk deg selv og ta vare på de rundt deg. Ikke gjør eller si noe du kommer til å angre på resten av livet. Husk at små ord og handlinger kan få store konsekvenser. Både gode og dårlige.

Klemmer fra Hanne <3

Hei igjen

Håper du har det fint og nyter at sola kikker frem innimellom. Det skal ikke så mange strålene til for at det fylles på med litt energi

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Var så heldig å få fint bilde av Flaggspetten for noen dager siden. Den er så fin, men bruker rømme av den miste lyd. Nå fikk jeg komme helt ut på verandaen og ta flere bilder og en film før den fløy

Stor fin måne i går kveld.

Siden jul kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært ute. Det er ikke pga corona, den er ingen grunn til å ikke være ute. Men depresjonen kom smygende på samtidig med snø og is. Det er jo fint å ha noe å skylde på…sånn som at det er glatt. Men det er ingen unnskyldning. Jeg har både brodder og staver

Men i kveld da Pia ville ut så kom plutselig lysten til å gå en tur tilbake

Så da gikk vi da.

Gjør ikke noe med snø når den ikke ligger i veien

I hvertfall ikke når den ønsker meg velkommen tilbake med ett hjerte rett utenfor

<3

da ble det lett å gå litt lenger enn rundt i hagen.

Takk for turen.

Gleder meg til det tiner ned mot brygga og rundt der, en tur dit er medisin for sjelen

Sånn ellers så har jeg det helt fint, selv om humøret har vært litt nedstemt noen mnd. Jeg er takknemlig for at jeg har mulighet til å bruke tid på å komme meg tilbake igjen. Ingen stresser meg med alt jeg burde og skulle gjort. Jeg kan sitte med lydbøkene mine og spille tanketomme spill, innimellom det jeg orker/må gjøre at husmorting

Jeg tenker det er noe alle skulle kunnet som sliter med depresjon og angst. Tid til å roe helt ned mens det står på. Da tror jeg det ikke blir så alvorlig og går fortere over. Og man får ikke følelsen av at det tapper en helt og gir dårlig samvittighet.

Sånn, da skal jeg høre litt bok før det er natten

Nå hører jeg på Fjellroser. Er bare på bok 3, men er allerede blitt glad i menneskene det handler om

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og en god Søndag i morgen.

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg

For noen vil du alltid være en vakker rose. Selv om du føler deg vissen og uten fargerike kronblader. Tenk deg at du setter deg selv i ett glass med vann. Ut fra stilken din vil det komme nye friske røtter. Når du føler deg klar for det så kan du gjøre noe du har savnet mens du sto der i vann. Gjør noe for deg selv. Tenk deg at du planter deg selv i jord. Der kan du stå mens du trekker til deg næring og kjenner energien kommer tilbake i kropp og sjel. Hver dag kan du gjøre noe du har lyst til å gjøre.

Plutselig en dag føler du deg sterk nok til å strekke deg mot sola og gå ut i verden utenfor igjen <3

Vær åpen og ærlig om hvordan du har det. Forklar at du ikke alltid vet hvorfor du føler deg som du gjør. Det gjør det lettere for de rundt deg og gi deg tid og rom til å leges.

Glad i deg <3

Klemmer fra Hanne <3

Hei igjen

Hvordan har du det?

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Kjente jeg ble litt stressa da jeg leste vaksineplanen til Kongsberg.

Akkurat nå ble sykelig overvekt ett problem

Med en BMI langt over normalen ble tenketiden frem til jeg antakeligvis får sms og spørsmål om jeg vil ta vaksinen eller ikke altfor kort

Aner ikke hva jeg vil…bør…skal gjøre.

Trenger litt tid på å tenke for og i mot…om jeg tør ta den eller ikke ta den.

Jaja…

sånn er det

Det ække greit med sånne uforutsette ting som plutselig skjer selv om vi har visst om at det vil komme i lang tid. Akkurat som den første snøen, den kommer alltid brått på for de fleste bilister

Jeg håper du har fine dager.

Husk deg selv i hverdagsmaset.

Klemmer fra meg <3