Hvis jeg hadde funnet en ånd i flaske og fått 3 ønsker…

Hei igjen 🙂

Håper du har hatt en fin jul og en god start på det nye året.

Denne vinteren er første på over 30 år uten barn for meg.

Og denne vinteren er første jeg ikke har vært ute og satt pris på snøen og kulda…Eller egentlig satt pris på gleden ved å komme inn igjen og kjenne varmen spre seg i kroppen og at det prikker i kinnene og fingrene når kulda trekker seg tilbake 🙂

Jeg kan telle på ene hånda hvor mange ganger jeg har vært ute. Denne vinteren har blitt brukt på å prøve finne igjen meg selv. Har ikke funnet meg ennå. Jeg dukker opp også forsvinner jeg igjen med en gang. Ett sted langt der inne i meg så gjemmer jeg meg. Det er noe med meg som jeg ikke vil at jeg skal bli kjent med.

Jeg blir mer og mer fokusert på meg og hva jeg gjemmer.

Det går utover søvnen. For når sambo`n og katten legger seg og jeg slukker lysene og det blir stille. Så blir jeg sittende oppe, eller legger meg. Det er ikke så mye tankekjør og stress som holder meg våken. Jeg har bare ikke lyst til å sove. Det er noe som presser på innenfra, men jeg får ikke tak i det. Hvis jeg sitter oppe litt til og ikke tenker på noe så kanskje det greier presse seg helt ut 🙂

Det har ikke skjedd ennå…selv om klokka er både 4 og 5 før jeg er så trøtt at jeg sovner.

En dag…da løsner det.

Må ha trua på det. Gruer meg og tror det kanskje bli bra etterpå…kanskje 🙂

En tanke jeg har hatt noen netter i det siste når jeg sitter/ligger og venter er…

Hva hadde jeg ønsket meg hvis jeg hadde funnet en krukke eller noe med en sånn ånd som gir 3 ønsker 🙂

Jeg ønsker

å få så mye penger at jeg kunne gitt alle 4 ungene nok til å komme seg inn på boligmarkedet.

Det trengs jo litt da til 4 stykker og siden den ånden muligens ikke finnes så leverer jeg lottokupong hver uke 🙂

Når jeg tenker etter så er det vel like stor sjans for å vinne i lotto som å finne den ånden.

Men det er mitt første og høyeste ønske 🙂

Jeg ønsker

å få ett minne av at jeg har levd sammen med familien min…Den jeg vokste opp med.

Mor,far og søster.

Jeg vet de er familien min…mine aller nærmeste…De jeg har bodd i samme hus med, vært i de samme rommene med. I huset mor, far og jeg flyttet inn i før søster ble født. Der jeg bodde fra ca 70 taller til 85 (tror jeg) da jeg flytter på hybel…I huset mor bygde etter far døde i 83 og jeg bodde sammen med henne og søster fra ca 85 til 88…

Jeg ønsker meg ett minne av at jeg har bodd der sammen med dem. Ikke bare minne om hvordan huset så ut og romfordelingen.

Men…

jeg ønsker å huske at jeg har gått gjennom rommene. Sitter sammen med familien min og spist middag, feiret en jul, bursdagselskap, hatt en samtale. Huske at jeg har hatt ett eget rom. Hvordan det så ut. Hva slags møbler jeg hadde, hva som pyntet opp rommet…Hadde jeg venner, var de på besøk…Har jeg noen gang snakket med familien min?

Jeg ønsker meg ett minne jeg helt sikkert kan si at….ja dette skjedde virkelig…Jeg har fysisk vært i disse husene…sammen med familien min og vi gjorde det eller det sammen…

Jeg prøver se for meg at jeg er i husene…prøver gå gjennom rommene. Men føttene mine vil ikke være på gulvet og jeg bare svever opp og over dem. Ser ned på tomme rom uten innbo og mennesker…

Jeg ser på bilder og hører mor og venninne fortelle om hendelser.

Det er helt tomt og det sier meg absolutt ingenting…

Jeg ønsker

minner fra Bjerkely folkehøyskole som jeg bodde på i 83/84.

Jeg husker internatene, hovedbygget og området rundt. Veien til Kvesetmoen der vi handlet og tok toget (tror jeg)

Jeg husker alle menneskene, hva de heter og hvor de kom fra.

Men…

jeg har ingen minner av at jeg noen gang har snakket med dem eller vært i samme rom som dem. Jeg har ingen minner om hva vi gjorde i fagene på skolen eller på fritiden…

Jeg har masse bilder og snakker med venninna mi som også gikk der. Hun forteller masse og det sier meg

absolutt ingenting.

Det er helt tomt.

Siden andre sier det var ett veldig godt år for meg og at jeg hadde det så fint der. At jeg endelig var meg selv…Selvstendig og utadvendt.

Jeg var trygg og fikk mange gode venner…

Det hadde vært fint å fått minner om det året 🙂

Det siste ønsket hadde gitt meg noe ekstra også.

Siden sambo`n og jeg gikk på Bjerkely sammen og i følge andre var veldig mye sammen der…

Så hadde det vært fint å huske noe av det vi gjorde. Føle nærheten vi hadde.

Selv om vi nå har bodd sammen i 6 år har det ikke dukket opp ett eneste minne om at jeg har kjent han før han flyttet inn…Selvfølgelig visste jeg at jeg har bodd på Bjerkely med han da jeg spurte om vi kunne møtes en gang jeg var i Bergen (han bodde der)

Men jeg husket bare navnet hans og hvor han hadde hadde bodd før…

Jeg hadde/har ingen minner om at vi noen gang har sett hverandre før eller snakket sammen…

Sånn…

Det var mine 3 ønsker hvis en dag ånden skulle dukke opp 🙂

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg vet at ungene mine har trygge steder å bo som er deres..

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg har vokst opp med en familie. Jeg har bodd sammen med dem og snakket med dem. Fordi jeg kan se dem for meg sammen med meg i familiesituasjoner fra da jeg var lita/ung.

Ett ønske om å kjenne gleden i hjertet og følelsen i magen fordi jeg var så heldig å komme inn på Bjerkely. For alle menneskene som bodde der sammen med meg. For alt jeg opplevde sammen med dem. Jeg vet jeg bodde på rom med Linda og jeg ønsker så veldig å huske noe fra tiden vi hadde sammen.

Minner om sambo`n og meg da vi møttes første gang på Bjerkely og kontakten andre sier vi hadde der.

Jaja…

Da ble det enda ett innlegg om disse minnene mine som jeg ikke finner tilbake til. Jeg vet de er i meg, ett eller annet sted…Men forstår ikke hvorfor jeg har gjemt dem som forferdelig godt bort…

Ett sånt totalt hukommelsestap kan da ikke være normalt.

Nå har jeg fått skrevet ut tankene som har surret de siste nettene så kanskje det blir lettere å sovne til mer normal tid nå 🙂

Ønsker den en fortsatt god helg. Ta godt vare på deg selv og de rundt deg.

Klem fra Hanne <3

 

2 kommentarer
    1. Enkelte minner man har lyst å ikke huske, noen minner vil vi ha. Rart at du ikke husker noe…kanskje du bør snakke med legen?

      1. Det er sant 🙂 Det hadde vært fint å huset om jeg at jeg har hatt familie jeg har bodd med og venner 🙂
        Jeg har prøvd å snakke med psykologer om det. Men bare fått beskjed om at…”det er ikke sikkert du skal huske alt”…også er det ikke blitt gjort noe mer med det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg