Bildet har datteren min tatt.

En tanke slo plutselig ned i meg nå og jeg kjenner veldig at jeg må skrive det ned 🙂 Kanskje noen trenger høre tanken. 

Jeg har lagt merke til i mange blogginnlegg og i andre sammenhenger at folk ber om unnskyldning. 

Unnskyld for at jeg ikke…

– kommer til å skrive på en stund….

– skriver hver dag…

– kom når du ba meg…

– sa det du ville høre….

– er den du tenker at jeg er…

– er med på ting du mener jeg bør være med på….

Vi kommer hele tiden med unnskyldninger til andre. Mange av oss føler nesten konstant skyld for ett eller annet. Skyld for at vi ikke greier være sånn som de rundt oss vil vi skal være….

Eller….

Sånn som vi TROR de rundt oss vil vi skal være. 

Så kommer tanken som plutselig ramlet ned i all tomheten i hjernen min….Tror jeg har skrevet før en gang om at hjernen min er så full av tomhet at det ikke er plass til mer. Tankene er blitt en mølje av grums som ikke er til noe egentlig 🙂 Men noen ganger plopper det en fornuftig tanke opp av grumset og det kommer ett aha i en liten boble etter 🙂 

Tanken jeg fikk er sånn….

hva om vi som er fulle av skyld for alle andre snur skylden til oss selv….

Hvis jeg kjenner etter så er det egentlig ikke alle andre jeg tenker på når jeg føler skyld. 

Når jeg tenker tilbake så er det egentlig meg selv jeg føler skyld ovenfor….Det er meg selv jeg burde bedt om unnskyldning.

Unnskyldning for at jeg aldri….

– turte si ifra at jeg ikke hadde det bra på skolen…

– turte si nei når noen ba meg om noe…

– turte vise hva jeg følte….

– har vært meg selv fullt ut…

– har tatt vare på meg selv og mine behov…

Det er mye lettere å føle skyld ovenfor andre enn for oss selv..Lettere å be andre om unnskyldning enn oss selv. Det er også mye lettere å gi andre tilgivelse for ting de ber om unnskyldning for enn å gi oss selv tilgivelse. 

Hvordan skal man tilgi seg selv etter mange år uten å tenke på seg selv og sine egne behov? 

Det vet jeg ikke….Tanken kom og det er lett å skrive det her så du kan få lese den…Og det er lett å forstå at det er en riktig tanke, både for meg og for andre. 

Men…

fra å tenke tanken, skrive den ned  og på en måte forstå at den er riktig..til å gjøre noe med det…det er vanskelig…Etter mange år med å fortrenger hvem man egentlig er og hvordan man er så har man blitt veldig flink til å klippe av tanker som føles ubehagelige å tenke på. Sånn som tanken på oss selv og hva vi trenger…

Jeg håper du som leser dette og som kanskje har det på samme måte greier tenke tanken helt ut og greier be deg selv om unnskyldning for det du føler du har gjort eller sagt som har vært urettferdig ovenfor deg selv. Som du på en eller annen måte har straffet deg selv for. Som ikke tillater uroen i kroppen og mørket som svever rundt deg sånn til og fra å gi slipp. 

Kanskje det forsvinner litt og litt hvis vi greier be oss selv om unnskyldning en gang i blant. Tror ingen av oss er så lettlurte at vi tror på unnskyldningen sånn med en gang…Men etterhvert…Så kanskje vi tror på det og forstår at vi virkelig mener det. At det er oss selv vi har følt skyld ovenfor hele livet. At vi har trykket oss selv ned for å gjøre andre rundt oss fornøyde. 

Tror tanken var ferdig tenkt nå og jeg håper du kanskje har hatt litt nytte av den <3 

Slipp inn lyset i hjertet ditt og ta godt vare på deg selv 🙂 

Samboeren ba meg skrive noe på speilet en gang…

…HER SER DU DEN VIKTIGSTE PERSONEN I LIVET DITT…

Det er egentlig veldig sant og så utrolig vanskelig å forstå. 

Klemmer fra Hanne <3