Hei igjen 🙂

Kjente jeg blodtrykket steg litt da jeg leste ett intervju i avisa.

Måtte skrive ett innlegg på facebook om hva jeg tenkte rundt det 🙂

————————————————————————————

Kjent situasjon. Snu på hver krone, velge bort noe for å ha råd til noe annet. Postkassa full av innkassoregninger. Brev og tlf fra namsmannen om plombering av utgangsdøra flere ganger. Strømmen stengt rett som det var. 4 barn som skulle ha det så normalt som mulig i forhold til hva andre hadde. Aldri kunne reise på ferie. Selge leilighet på tvangsauksjon fordi lånet ikke ble betalt. Alltid leie bolig, gamle, kalde hus med mus som samboere..Til sosialkontoret nesten hver helg for å be om krisehjelp.
Men…
Det går. Vi måtte få det til å gå…
Har heldigvis fått låne penger av mor når det har vært helt krise. Uten henne hadde det ikke gått <3 Vondt når man vet at hun ikke hadde overflod hun heller.
Mye av pengene ungene fikk i bursdager, jul, barnetrygd og når de begynte å tjene litt penger måtte lånes for at vi skulle få betalt en regning eller kjøpt mat og annet…
Det gikk akkurat rundt…og akkurat rundt det går 🙂
På en måte er jeg glad for at vi hadde det sånn. Det har gjort at vi setter mer pris på det vi har. Og vi tenker litt mer over hva vi trenger og hva det koster. Når jul nærmer seg så vet vi det koster penger og vi begynner tidlig å kjøpe inn maten. Det er ofte tilbud på både pinnekjøtt, ribbe og julepølse. Medisterkakene kan lages av vanlig kjøttdeig, bare krydre litt annerledes enn vanlige kjøttkaker. Man kan fint kjøpe nesten hele julemiddagen i First Price produkter, de er ofte billigere enn andre.
Det har aldri vært mange, store, dyre gaver under juletreet her. Det har vi aldri hatt penger til. Jeg har heller kjøpt inn mange små billige ting, for at de skulle få noe. De har kanskje blitt skuffet i blant, men de har aldri viste det <3 De har fått ha sine små tradisjoner hvert år og gledet seg til de. Kalenderen har bestått av små gaver, en liten sjokolade, en 3 pk sokker som blir 3 gaver, truser, griseflakslodd, og andre små ting som ikke koster så mye. Kan kjøpes inn litt og litt uten at man merker det så mye på økonomien. De har alltid fått julestrømpe med litt godteri i på julaften. Kjøpte noen få poser med forskjellig i som jeg delte i 4 strømper…
Det er ikke prisen på det man har i jula som bestemmer om det skal bli en god jul eller ikke. Det er vi menneskene som feirer og hva vi gjør den til som bestemmer.
Det samme med hverdagen ellers.
Vi må selv bestemme hvordan vi vil at den skal være.
Vi kan velge og innse at vi har lite penger og finne ut hva vi kan og bør bruke dem på. Vi trenger ikke alle tv kanaler, det beste internettet, den dyreste maten og de nyeste klærne. Det er noe jeg ikke forstår. Det med at det er tenkt penger til klær hver mnd. Ingen trenger kjøpe klær hver mnd…I mitt hode så trenger man kanskje nye klær til 17 mai og jul…Er man barn så er det moro med nye klær til første skoledag også..Ingen sliter så på klærne at de må kjøpe hver mnd.
Man må stå i det og kan ikke begynne tenke på alt man ikke har penger til…Man må tenke på hva man kan bruke det lille man har på. Man må nyte og sette pris på de få gangene man har litt ekstra og kan kjøpe en is eller ei bolle til unga. Man må glede seg over de små tingene man greier få til.
Det er ikke lett. Men man må ikke grave seg ned i den dårlige økonomien, man må prøve holde seg flytende i gjørma. Mye av tiden kjennes det ut som den er helt opp til nesa, men så er det ett lite lysglimt, noen få kroner man kan bruke på noe man egentlig ikke har råd til. Og da flyter man litt opp og den rekker bare opp til halsen.
Etter 30 år med dupping opp og ned i gjørma, og nesten drukne, er endelig økonomien blitt litt bedre og jeg har begynt å betale ned på masse gammel innkassogjeld. Lånene til mor er ferdig betalt. Vi har penger hvis det skulle skje noe uforutsett. Alle regninger blir betalt ofte før de skal….Det er utrolig deilig…og vanskelig å forstå…Redselen for økonomi, postkassa og telefonen sitter fortsatt godt fast i hele kroppen….Heldigvis kanskje. Det får meg til å ikke glemme hvordan fortiden var og at livet ikke alltid er en dans på roser 🙂
For mange må livet kjempes, det er en evig kamp om å overleve…Vi må kjempe for de rette tingene…For ungene, familien. For å gjøre hverdagen litt bedre for både oss selv og de rundt oss, med det lille vi har 🙂  

Jeg mener ikke å rakke ned på noen eller såre noen.

Men jeg tenker at vi må ta tak i oss selv når det butter i mot. Spesielt hvis vi har barn. Vi kan ikke la våre problemer gå utover dem og andre rundt oss. Det er mye jeg kan skylde på for at jeg har hatt de problemene jeg har hatt, men hvorfor skal jeg det. Det har skjedd og er ikke noe jeg kan få gjort noe med.

Jeg sliter fortsatt økonomisk. Betaler på gjeld fra 30 år tilbake, småregninger som har vokst seg store. Har drømt mange ganger om at noen skulle komme og si de betaler ut all gjelden min så jeg kan få bare en å betale til 🙂 Det er slitsomt å ha mange kreditorer man må forholde seg til. Og når depresjonen blomster så er det fort gjort å “glemme” bort noen. Også vokser de litt til.

Men sånn har livet mitt vært og det må jeg forholde meg til, og det må jeg ta konsekvensen av nå.

Jeg vet at jeg aldri kan få kjøpt meg ett sted å bo. Derfor finner jeg heller positive ting med det å leie. Kanskje vi finner ett litt nyere sted en gang, uten mus som spurter rundt i alle veggene 🙂 helst leilighet hvor vi slipper gressklipping og snømåking. Det er drømmen 🙂

Akkurat nå er jeg utrolig takknemlig for at jeg har kunnet begynne betale ned på all gjelden min. Jeg kan sende ungene noen kroner i blant bare fordi jeg har lyst til det 🙂

Jeg kan ikke…har ikke lov til å la økonomien få ta overhånd over livet. Det er greit jeg ikke kan gjøre alt jeg har lyst til, men jeg kan gjøre noe….og jeg har det godt 🙂

Ønsker deg en riktig god og fredelig advent. Kos deg og samle på gode minner. De er strødd rundt deg, ta deg tid til å finne dem 🙂

Klem fra Hanne <3