Heihei 🙂 

Tenker litt på hvordan vi tenker 🙂 

Det er så lett å tenke…I kveld er det Søndag og i morgen startet en ny uke, huff. Noen synes de har for mye å gjøre, for mye de skal, for mye de må. Noen tenker på en uke til med vondter her og der. Med rot både ute og inne, ting som skulle vært gjort. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hvis man snur litt på tanken…

I kveld er det Søndag og en uke har gått. Tenk hvor heldig jeg er som har fått oppleve den uka. Det har vært vondter og rot. Ting jeg ikke har fått ordnet opp i. Jeg har hatt mye å gjøre. 

Men jeg har fått leve en uke til. Jeg har fått oppleve ting selv om det ikke er store tingene. 

I uka som var har jeg hatt mange fine samtaler med samboer og sønnene <3 Jeg har to gode venner jeg gikk på folkehøyskolen som ringer meg. Selv om jeg aldri ringer til dem…De vet jeg har telefonskrekk og godtar meg som jeg er..Jeg har en mor som ringer, selv om jeg aldri ringer henne heller. Jeg har datter og barnebarn i Bergen som sender meg snapper og som jeg kan prate med <3 Jeg har en sønn i Oslo som kommer på besøk i blant og jeg kan prate med <3 Jeg har ett hus, selv om vi bare leier. Jeg har mat, en seng, dyne og pute. Jeg har alt jeg trenger og mer til for å føle meg bra. Jeg bor på ett sted der jeg trives. Får jeg lyst og får det til så kan jeg gå ut og gå en tur, kort eller lang. Jeg møter mennesker. Noen gir en klem og prater litt. Andre bare smiler og hilser 🙂 Jeg har en hage med masse planter, trær og blomster og masse ugress. I det som regnes som ugress kryr det av insekter..:) Jeg har to katter som også passer på at jeg har det bra <3 

Jeg har noen vondter, både psykisk og fysisk. De psykiske er ptsd, sosial angst og depresjon. I følge psykologen som utredet meg på dps så er det blitt kronisk, så da er ikke det noe å henge seg opp i. De kommer og går. Litt som mennesker man ikke helt liker, men man tar dem i mot hvis de kommer på besøk 🙂 Man har fått kontakt med dem av forskjellige grunner. Blir ikke kvitt dem så da er det bare å be de inn. Ikke bry seg så veldig om dem og la de gå når de er ferdig med det de skulle. Så går det en stund til de kommer tilbake. Noen ganger kan det ta lang tid andre ganger er de fort tilbake 🙂 

De fysiske er fibromyalgi og konstant stive muskler i hele kroppen…Mye av det kommer av ett liv med de 3 psykiske besøkende. Vondter rundt i kroppen blir man vant til. Noen sier man ikke skal jage etter diagnoser for alt. Men det hjelper litt å vite hva ting kommer av. Da er det lettere å akseptere. At man har vondt. At man trenger litt mer søvn og hvile. At man ikke greier gjøre alt man gjorde før i den farten man gjorde det. At man må bytte en lang, rask gå tur med en ikke så lang og i ett mye roligere tempo. At husarbeide som man gjorde i løpet av noen timer kanskje må fordeles utover hele uka. 

Mange tenker mye på at de er mye alene. Hvis man tenker tilbake på uka som gikk. Kanskje man har snakket med noen i tlf. Kanskje man har chattet med noen på facebook eller i andre medier. Kanskje man var en tur på butikken og snakket litt med noen der. Kanskje man har hatt besøk en dag av noen som stakk innom.

Jeg er lei av alle som skriver/sier…..Tenk positivt så blir alt bra…Det stemmer ikke i alle tilfeller. Og det er ikke lett å bare snu om tankeganen etter kanskje år i feil gate. Det var vel litt mange av disse “gode rådene” som legges ut på facebook med ujevne mellom rom og prat med mora mi som gjorde at disse tankene kom nå 🙂 

Både mor og jeg er veldig fornøyde med det vi har. Og vi snakker om det og er takknemlige for hver ny uke vi har fått lov til å være med på. De plagene vi har er der og de må vi leve med. Det er ikke så mye å gjøre med dem, så hvorfor la de styre livet. 

Jeg håper at du som kanskje sitter og gruer deg til den nye uka som kommer skal greie snu den tanken og tenke på den uka som har gått. Det er ikke sikkert det har skjedd noe spesielt godt den uka. Men hvis du tenker etter og prøver se bort i fra alt du ikke likte. Kanskje du finner noen småting som gjør at du får til å tenke at….hmm, uka var ikke så ille allikevel gitt 🙂 

Du kan sette deg ned hver kveld og tenke igjennom dagen….Gjerne skriv ned hvis du liker å ha ting på papiret 🙂 Se gjennom dagen og finn alle de fine tingene du har opplevd og sett. Se hva du kan glede deg til til neste dag. Kanskje du så en blomsterknupp. Da kan du glede deg til dagene som kommer og du kan gå ut og se knuppen forandre seg og bli til en blomst 🙂 Du kan fortsette og gå ut til blomsten og følge med på om det kanskje er noen insekter som også liker den. Kanskje du var på butikken. Noen der smilte og hilste på deg. Du kan glede deg til neste gang du skal på butikken. Kanskje du møter igjen den personen. Da kan du smile og si hei. En dag så kan det hende dere begynner å prate 🙂 

Det er lett å si dette jeg sier her, lett å skrive..Ikke alltid lett å forandre på…

Jeg tror de fleste har mye de setter pris på og er takknemlige for. Men det er vanskelig å vise det når livet butter i mot. Man kjenner på vondter både inni og utenpå. Jo mer man kjenner etter jo mer forsvinner livet og det gode i det. Man pakker inn lyset og varmen og lar redsel og kulde få for stor plass. 

I meg så sitter alt det psykiske og nervene i magen…Det er byller som alltid er der. En liten ting så vokser de og setter i gang kramper og smerter. Noen ganger vet jeg hva som gjør det, andre ganger bare skjer det. Hvis jeg forstår hva som utløser det og sier det høyt så hjelper det og byllen krymper igjen. Smertene gir seg. Hos meg så er det samvittigeheten som oftest styrer det. 

Prøv å tenke ut hva som gjør at du har det som du har det. Skriv det ned eller si det høyt. Hvis du skriver det ned så kan du enten gi det til noen så de kan lese det. Eller du kan brenne det. Det kan hende det bli blir en mindre bekymring da. Eller du kan si det til noen. 

Jeg har i alle år brukt masse energi og tid på å tenke ut unnskyldninger på hvorfor jeg ikke kan være med på ting eller bli med bort til noen…Det er forferdelig slitsomt..For noen år siden så orket jeg ikke mer og tenkte at nå er det nok. Nå skal jeg heller begynne si at jeg ikke tør. At jeg ikke klarer tanken på å gå på besøk. At jeg blir syk av det. At jeg gjerne vil, men jeg kan ikke si ja før dagen og tiden jeg skal være der….Hvis jeg sier ja så er jeg ødelagt fra det øyeblikket jeg sa ja til jeg skulle vært der. Det beste for meg er å fortrenge det jeg er invitert på til den dagen jeg skal dit, også må jeg bare bråbestemme meg. Som regel blir det nei. Men noen få ganger overrasker jeg meg selv med å si ja 🙂 Det er moro. 

Selv om livet mitt og den jeg er er vanskelig for meg. Alt fortrenges og jeg lever akkurat her og nå…Fremtiden min er i morgen, fortiden er i går…Noen ganger slipper det gjennom en fortid jeg nesten ikke husker, og en fremtid jeg helst ikke vil forholde meg til…..

Jeg trives aller best akkurat her jeg er akkurat nå 🙂 

Hvis jeg begynner å tenke på livet så synes jeg det er vanskelig å leve….Det får jeg ikke til..Jeg er i live, men må jobbe hardt med det å leve…Lete etter nøkkelen som låste låsen for mange år siden. 

Jeg vet at kanskje du sliter mer enn meg og jeg håper du i natt hvis du ikke får sove greier tenke gjennom dagen din. Og at du finner en liten ting som skjedde som du synes var koselig. Som fikk deg til å smile 🙂 Ta den tanken med deg inn i søvnen og videre inn i morgendagen. I morgen kanskje det er to ting du kan huske når du legger deg som blir med deg videre. Husken blir litt tynnslitt når man må jobbe hardt med psyken. Så skriv ned minnet, eller ta ett bilde av det. Så glemmer du det ikke 🙂 

Greier du forstå deg på psyken din så kan det også hende de fysiske plagene blir litt bedre å. Jeg tror de henger tett sammen. Når psyken ikke greier overtale deg til å ikke gjøre noe så overtaler den det fysiske til å gi vondter rundt om kring. Da må man jo høre. Tilslutt så jobber det psykiske og fysiske så godt sammen at man ikke helt forstår hvor og hva som er vondt. Du forstår ingenting, legene forstår ingenting og alt er bare trist og vondt..

Prøv å starte med tanken….Legg litt lys og fine farger til den triste tanken. Så kanskje det blir bedre, litt etter litt 🙂 

Mye skriverier og tenking i kveld 🙂 

Håper det er til hjelp for noen. Du er ikke alene og for noen betyr du mye. 

Klemmer fra Hanne <3