Hei 🙂 

Dette bildet er det jeg ser når jeg ser rett frem…..Eller det er litt dere ikke trenger se på bildet å. Bilderedigering er en fin ting…Skar bort pc på stuebordet, noen kattematboller på gulvet og litt annet….:) 

Men det viktigste er med…

Mange små ting som gjør julen fullkommen, og gode minner jeg samler i hjertet…

Juletreet vi kjøpte i fjor. Vi kjøpte først ett som ikke var fint i det hele tatt. Samboeren dro for å bytte det. Fikk ikke tak i det han skulle i Kongsberg så han tok toget til Sandvika. Der kjøpte han tre, lys og stjerne. Så bussen hjem igjen. En lang tur…og det var verdt det. Er kjempefornøyd med alt 🙂 

Når man alltid har hatt lys som klypes fast til grenene….Det var fint det…Men når man har fått ledlys som ligger innimellom grenene og glitrer som diamanter..Det er lykke 🙂   

Nesten i toppen henger pynten jeg fikk av eldste sønnen i fjor. Den har hengt fremme hele året og det var det første jeg hang på treet. 6 julestrømper som henger på ei peishylle. Navnene til barna og barnebarna står på strømpene…Yngste sønnen og jeg kom til Riksen en dag før han skulle operere første lårbeinet. Den kvelden ble vi med eldste sønnen på julemarkedet i Spikersuppa..Der fikk jeg se pynten og hadde lyst på den, men kjøpte ikke. Glemte den fort igjen. På julaften så lå den i en pakke 🙂 

Innimellom kuler og annen kjøpepynt henger det hjertevarmere som barna har lagd på skolen 🙂 

En liten kule lagd av perler. De to eldste fikk en hver av mora mi da de var små 

3 lilla kuler med nupereller rundt som jeg kjøpte i julegave til alle barna og barnebarna av ei som lager masse fint i nupereller. 

Noen korte stumper med farget glitter ligger på en grein. Fått etter ei dame i familien som er død nå. 

Nissene under treet som jeg har fått av mora mi. 

Matta som treet står på som jeg har sydd selv for mange år siden. 

Lysene over viduet som vi hadde glemt at vi hadde 🙂 En stor glede da vi åpnet kassa og så dem. 

Mange små små ting som betyr absolutt ingenting for andre…..Men som betyr hele verden for meg 🙂 

Vi glemmer ofte å skru på taklyset om kvelden. Nå lyser juletreet og flere ledlys. Det er beste tiden når mørket kryper inn gjennom vinduene og gjør stua grå. Verden utenfor stopper og det er bare det gode man trenger tenke på. Lydene jeg hører gir ro og fred, det jeg ser rundt meg gir meg glede og varme. 

I tillegg til treet så ser jeg ett hvitt skap jeg har fått av datteren min. Jeg ser en seksjon og vitrineskap som jeg har fått av ei dame som ikke bor langt unna. Jeg ser gardinene jeg har kjøpt på loppemarked. Tv jeg arvet etter mormor. Lykter vi fikk av datteren og niesen min i 50 års gave. Blomster jeg har fått som små avleggere av mora mi, som nå er store mammablomster til andre blomster i nye potter. Malerier jeg arvet etter morfar som han har malt. 

Og masse andre småting jeg har fått av mennesker jeg er glad i og setter pris på. 

Når jeg ser rundt meg bare i de to rommene her, stua og spisestua. Så fylles hele meg med glede og varme 🙂 

Det synes ikke på bildet. Men utenfor vinduet så snør det…..Verdens fineste julekort 🙂 

Ta deg tid til å sette deg ned en liten stund. Se rundt deg og tenk på hva du har akkurat der du er. Selv om du ikke har så mye så kanskje det er en eller to ting der som gir deg fred og glede. 

Legger ut denne her igjen….Fordi jeg synes det er en nydelig sang og en veldig viktig tekst å tenke på. 

Bruk en liten tid hver dag til å tenke på hva du har og hva du føler gir deg glede. 

Jeg har aldri vært god på det å ønske Godt nytt år. Opplevelser i livet gjør at man etterhvert ikke tror på at det nye året skal bli så mye bedre enn det som var. Men jeg har ett ønske og ett håp om at…

..du som ikke har hatt det så godt i det året som har vært skal greie forandre på det. At du skal få trua på at du fortjener bedre. At du aldri gir opp trua på at ett sted der ute er det noen som vil hjelpe deg. At du skal tørre ta i mot den hånda som rekkes mot deg. At du skal greie åpne hjertet ditt og ta i mot kjærligheten som venter på deg. At uansett hva du sliter med så må du ikke gi opp håpet. 

Ta en dag av gangen. Bruk hver dag på å gjøre deg selv sterkere. En dag greier du rette ryggen. Rette blikket mot det vanskelige og si klart i fra hva det gjør med deg. Hvordan du har det. 

Åpne hjertet og sansene så du greier ta i mot signalene som blir sendt deg. Fra deg selv og fra de rundt deg som er klare til å stå bak deg den dagen du er klar for forandringene 🙂 

Jeg ønsker deg masse lykke til i det som skjer fremover i livet ditt og håper det nye året blir godt for deg 🙂 

Husk at det er de små øyeblikkene som kan gi størst forandring. 

Jeg ønsker deg som er innom meg og leser det jeg skriver en god siste kveld i 2017. Og takker for at du tar deg tid til å bli med inn i en del av mitt liv og mine tanker 🙂 

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg..Nyttårsaften og mye moro i natt. Ikke si eller gjør noe du vil angre på resten av livet, små ord og handlinger kan få store konsekvenser. 

Klemmer fra Hanne <3

Tenker på noe som skjedde for noen kvelder siden. 

Samboer`n sto på verandaen og så fikk han se ei ung jente som kom opp i gården her. Han så at hun gikk bak garasjen. Hun var full og hadde problemer med å gå. 

Vi gikk ut og hørte det knaket og raslet nedi skråningen mellom masse trær og buskas. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ringte politiet og fortalte hva som skjedde. Damen ville vi skulle gå ut og prøve få tak i henne. Jeg sa jeg syntes det var litt skummelt. Man vet jo aldri hvordan mennesker er nå om dagen. Og i hvertfall ikke i fylla. Men vi gikk ut og lyste for å se om vi så noe, og vi ropte. Så ingenting og fikk ikke svar. Bare hørte knaking og at hun ropte noe. 

Jeg satte meg på trappa for å se om hun kom tilbake. Det er elv bak der så jeg var litt redd hun skulle dette uti der. 

Plutselig sto hun ved siden av garasjen og visste ikke hvor hun skulle gå så jeg gikk bort og tok henne i hånda. Leide henne tilbake til trappa og fikk henne til å sette seg sammen med meg. 

Jeg fikk navnet hennes og hun hvilte litt mot fanget mitt. Hun fikk litt vann og jeg smurte inn armen hennes med aloe vera. Den var helt boblete etter at hun hadde gått gjennom brennesle. 

Hun ringte en hun kjente og jeg fikk snakke med han. Heldigvis så var han i nærheten så vi fulgte henne til der han møtte oss. 

Jeg ringte tilbake til politiet og sa ifra at hun var tatt vare på. 

Det jeg har tenkt mye på siden er….

Hun var ei nydelig jente som ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Hun visste ikke hvor hun skulle og hadde gått seg helt bort bak garasjen her. Litt lenger til høyre og hun kunne ramlet ned og ut i elva…

For det første….

Jeg forstår at ungdom (og voksne) har det moro når de drikker. Men jeg forstår ikke hvorfor de må drikke så mye at de ikke greier ta vare på seg selv. Det er skremmende. Tenk om ikke samboeren hadde sett at hun sjanglet ute her og gikk bak garasjen. Da hun kom opp igjen så var hun på vei til å gå mot elva. Jeg tror ikke det er så mye vann der, men det er nok til å drukne i. 

Jeg har også tenk på hvor lett det er å utnytte dem når de er så fulle. Hva om hun hadde kommet til noen som ikke ville henne noe godt. Som hadde fått henne inn. Mishandlet og misbrukt henne. 

Jeg får helt vondt når jeg tenker på hvor mange det skjer med. 

Hun lurte på hvorfor vi var så snille, vi måtte ikke være så snille….

Jeg sa at jeg har barn selv. Og at jeg håper at hvis en eller flere av de en eller annen gang kommer i samme situasjon. Så håper jeg noen gjør det samme for dem.. setter seg litt på trappa med dem…

At tør og tar seg tid til å prate og lytte. Hjelper dem hvis de har skadet seg, selv om det bare er brennesle som svir. At de hjelper dem med å få kontakt med kjente og blir med dem dit. Både fordi de ikke er i stand til å finne veien selv, og for å sjekke at personen de skal til ser og høres grei ut. 

At de ringer politiet og har dem i bakhånd hvis det skulle skje noe. 

Det er vondt å tenke på hva som kunne skjedd denne jenta. Og som skjer med barn, unge og voksne hele tiden. Bare fordi de drikker for mye, og andre benytter seg av det. Eller det skjer ulykker fordi de ikke har kontroll på seg selv og omgivelsene rundt.

Nå er det helg igjen og det er mye fest og moro rundt om kring. 

Vær så snill du som er ute. 

Tenk på hvor mye du drikker. Tenk på at du skal leve med det du gjør resten av livet. Tenk på familien og vennene dine hvis noe veldig alvorlig skulle skje deg. Vær så snill å ta godt vare på deg selv og ikke drikk så mye at du ikke har kontroll på deg selv. 

Og til deg som ser en person som ikke kan ta bare på seg selv. Som er ett sted h*n ikke burde være…Vær så snill og hjelp hvis du tør. Hvis det ser farlig ut så ring politiet med en gang. Få med deg flere så du ikke går bort alene. Ta deg tid til å sette deg ned sammen med personen. 

Det samme gjelder jo om det ikke er alkohol som gjør at personen syk. 

Ønsker deg en god helg 🙂 

Husk at du og de rundt deg skal leve med det du sier og gjør videre…Ord og handling kan få store konsekvenser. 

Og ikke alle tar vare på deg hvis de ser deg sjangle rundt uten å vite hvem du er eller hvor du skal. 

Klemmer fra Hanne <3 

Hei 🙂 

I dag leste jeg i avisa om en arb.giver som ville operere inn en chip i hånda til de som jobbet for han. Den skal være mellom tommel og pekefinger. Med den kan de åpne dører, betale, logge inn på jobbpc, dele ut visitkort m.m. 

Kjenner jeg er litt redd for fremtiden. Hvor lang tid tar det før vi alle får tilbud om å operere inn en sånn chip ett eller annet sted på kroppen. 

Jeg har sunget i kor, vært med i ungd.forening og gått på folkehøyskole. Alt har vært kristent. Da jeg var yngre så jeg på meg selv som kristen. Nå er jeg mer troende/tviler eller omvent…Jeg synes det med kristendom er veldig vanskelig. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har litt problemer med å greie tro på en stor, allmektig og god Gud. At det er er en Guds mening med alt som skjer. 

Hva er meningen med at små barn blir missbrukt og misshandlet? 

Hva er meningen med at små barn blir hardt skadet i ulykker eller får sykdommer og blir liggende med store smerter? 

Hva er meningen med at dyr blir plaget og misshandlet?

Hva er meningen med at noen få velger å bli terrorist og sprenger så 100 vis av uskyldige blir skadet og dør?  

Hva er meningen med at uskyldige blir straffet for andre sine synder?  

Hvorfor stopper ikke Gud det? Hvorfor gjør han ikke så det er de skyldige som blir straffet? 

Jeg tenker at hvis Gud er så god som vi lærte den gang jeg var ung. Da skulle han/hun spart de små som ikke har rukket gjøre noe syndig ennå.

Og de som gjør så godt de kan for å leve på riktig måte.

Det er greit vi mennesker har fått en fri vilje til å velge. Og vi bestemmer selv hvilken vei vil vil følge. Men hvorfor er det sånn at det ofte er de som fortjener det minst som opplever mest vondt? 

Jeg er en stor tviler. Men jeg tør ikke helt gi slipp på barnetroen og det jeg lærte den gang jeg var ung…Noen ganger når jeg begynner å tenke på dette så lurer jeg på om det jeg var med på av møter, kor og skolen var bra for meg….Noe fra den gang har satt en stor skrekk i meg. 

Jeg er livredd for mine egne følelser og tanker. 

I det de kommer til meg så analyseres de. Er dette en syndig tanke? Er dette en følelse jeg ikke har lov til å føle? Noen ganger sitter jeg nesten og venter på at lynet skal slå ned i nærheten av meg for å gi meg en skikkelig beskjed om at det ikke var lov. 

Hvor kommer denne frykten fra? Hva lærte de oss disse som holdt møter, var i koret og lærte oss på skolen? Er det bare jeg som har vært så nærtagende at jeg har sugd til meg alt om synd og straffedom 😀 

Tror ikke det da, og jeg tror kanskje ikke det var så ille heller…kanskje. Husker ikke noe. Det er bare noe som skjer når jeg tenker og føler. Er mer redd for straffen Gud/Jesus kan gi meg for det enn om jeg gjør en fysisk handling eller sier ord høyt til noen….

Det som er inni meg er ulovlig og burde straffes…

Når jeg skriver så tenker jeg litt mer…..Hvis jeg tviler på Gud…Hvorfor er jeg så forferdelig redd for straffen han burde gi meg? Hvorfor føler jeg at han burde straffe meg….

For meg er Gud en han…Stor og skummel som har makt til å ta fra meg alt og straffe meg for ting jeg tenker og føler….Og han kan belønne meg hvis jeg gjør som han sier og lever etter hans regler…

Han gir når han føler for det, og tar det like fort tilbake igjen. 

Ser nå at jeg har absolutt ikke hatt godt av barne og ungdomstidens kristendomsopplæring 🙂 

Huff…

Tilbake til avisinnlegget om chippen…

Jeg tviler på mye ang troen. 

Men noe husker jeg fra det jeg lærte….og det er om Jesu gjenkomst og hva som skal skje før da….

Tror det står om det i Johannes åpenbaring..

Dyrets tegn….Livredd for tallet og har problemer med å skrive, lese og i hvertfall si det 🙂 Så…det blir som Voldemort….Ett tall (navn) som ikke nevnes 😀 

Når jeg ser hvordan verden er i dag og har vært lenge så tror jeg på i hvertfall den delen av Bibelen der det står om Jesu gjenkomst…

Mye av det som står der har allerede skjedd og mye er på vei til å skje..

Jeg tror dyrets merke vi skal få er på vei med denne chippen…Det startet med strekkodene den gang de kom, husker jeg tenkte det da. At nå er det ikke lenge igjen. Det har jo tatt noen år. Men utviklingen går videre. 

Hvis det er som det står i Bibelen. At bare de som ikke har dyrets merke skal komme til himmelen, alle andre skal til helvete….Selvfølgelig vil jeg til himmelen. Hvor går grensen på hva som er dyrets merke? 

Er det minibankkortet? 

Er det chippen? 

Kommer det noe annet etter chippen som avgjør om man blir med dit eller dit? 

Det skal jo være noe som gjør det umulig å kjøpe ting….Litt forkortet versjon dette her ser jeg 😀 Husker ikke alt som står 😀 

Egentlig så skulle jo penger være det som bestemmer hvor vi skal. I det vi tok i bruk pengene så valgte vi bort himmelen…Vi får jo ikke kjøpt noe uten. Det skjedde ikke noe da…Så kom kortet og vi får ikke gjort noe uten det. Vi handler på nett og får alt i postkassa…

Nå kommer chippen…Er det det siste…Lurer på om det ikke står at det skal tatooeres på oss, så det er mulig vi får en sjanse til på å følge den rette vei. 

Jeg tenker på meg selv….Vil jeg være sterk nok, tørre og si nei til chip den dagen jeg får tilbud om det og beskjed om at fra nå av så må du ha det for å få utført forskjellige ting….Jeg har jo villig tatt i bruk både internett, minibankkort og andre ting som forenkler hverdagen…

Hva gjør jeg hvis jeg får vite at nå er det siste sjanse. Velger du feil nå så går det rett nedover…..Vil jeg greie velge den veien jeg ser er riktig hvis ikke barna og barnebarna blir med? Vil jeg tørre ta sjansen på å ikke følge flertallet og si nei…

Tenk om det jeg tror er rett er feil. 

En tanke sniker seg på også baller det på seg med tanker 😀 De spretter hit og dit og det blir egentlig ikke orden på noe…

Men, men…

En liten chip i hånda til noen arbeidere ett eller annet sted i verden (tror det var i Amerika) lagde tankekaos i hodet mitt en liten stund 🙂 Skal ikke så mye til for å sette hjernen i gang. 

Som jeg har skrevet før om ting jeg tenker og føler….Dette er ikke noe jeg går og er redd for hele tiden og bekymrer meg for…Det er bare noe som dukker opp hvis jeg leser eller hører noe 🙂 Bare sånn for å berolige de som tror jeg går og er livredd for Jesu gjenkomst hele tiden….

Kommer`n så kommer`n…Da er det for sent å gjøre noe allikevel…

Som mora mi sier når vi snakker om døden og hva vi ønsker den dagen det skjer..

“Døden kommer uansett og det er ikke noe vi får gjort med det samme hvor mye vi prøver….Det er det eneste vi kan være sikre på..Alle skal dø” 

Det samme er det med Jesu gjenkomst…

Hvis man tror på det, eller tviler litt i blant som meg så kommer det til å skje uansett og det er ikke noe vi får gjort med det…Har vi ikke gjort oss fortjent til å bli med opp så får vi godta det og dra ned….:) Vi vet vel hvordan vi har levd livet vårt selv og hva vi kan forvente oss. 

Jeg tror det viktigste budet vi kan følge er (Selv om det ikke er ett av de 10 bud)..

DET DU VIL AT ANDRE SKAL GJØRE MOT DEG SKAL DU GJØRE MOT DEM. 

Takk for at du ble med en liten tur inn i krimskramset i hjernen min 😀 Håper du fant veien ut igjen og at du ikke slet deg helt ut 😀 

Ønsker deg en fortsatt fin kveld. 

Nå skal jeg gå og skjære opp kyllingfileèt og steke det sammen med grønnsaker…Datteren snappet ett bilde av middagen deres i kveld og det så så godt ut av vi hermer og lager det samme 🙂 

Ta godt vare på deg selv. 

Klemmer fra Hanne <3

Mygglys er fint å ha. Usikker på om det virker, men koselig er det 🙂 

Vannet blomstene ute og da ville visst ikke denne lille her være på bakken lenger. Fikk se den hang i fingeren da jeg var ferdig med å vanne 🙂 Søt liten snegle. Facinerende dyr. At de ikke får gnagsår på magen 😀

Ha en god natt i natt. Håper du har noen gode minner å ta med deg inn i drømmen 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du som har hatt en litt strevsom dag. Prøv å legge fra deg tankene og strevet utenfor soverommet når du legger deg. Legg deg i senga, lukk øynene og tenk deg at alt du har opplevd i dag letter fra kroppen din. At det er en skygge med stress som svever opp og ut i universet. Der det forsvinner. I morgen eller over helga kan du ta tak i de tingene du ikke fikk gjort ferdig tidligere i uka. Starte på nytt og kanskje se en løsning hvis noe har låst seg. 

Det er viktig å være åpen både i hodet og hjertet for å greie se at ting kanskje kan gjøres på en annen måte enn det man først trodde. Det er fort gjort å bli låst fast i ett mønster. Tankene slår knute på seg og jo mer man tenker, jo mer knyter det seg. 

Noen ganger hjelper det å skrive ned tankene. Da ser man kanskje at det man tenkte ikke var så lurt. 

Det er sant som Ole Brumm sier:

Noen ganger høres ting veldig lurt ut inne i hodet. Men så greier man ikke finne løsningen på problemet allikevel. Da lønner det seg og enten skrive det ned så man ser det utenfor hodet. Eller si det til noen så man hører ordene. 

Da er det ofte at ordene som var inne i hodet får en annen mening 🙂 

Også er det det at når tankene låser seg fast i feil mønster så ender man bare opp med å føle seg dårlig og utilstrekkelig siden man ikke får til det man skulle fått til. Derfor er det viktig å få det ut og få høre andres tanker også. 

Har levd i mange år i ett sånt tankemønster en skikkelig hardknute. Så vet hva jeg snakker om 🙂 Det hjelper å snakke om det eller skrive det. Ikke være redd for å høre andres meninger og ta de til seg. 

Ole gikk ut for å ta en røyk. Så at mygglyset virker bedre enn vi trodde…..Det ligger en mygg drukna nedi stearinen 😀 

Sove godt og drømme søtt. Husk å ta med deg ett godt minne fra dagen inn i drømmen. 

Klemmer fra meg <3 

Jeg har fått en del kommentarer på at jeg skriver ukedagene med stor bokstav. Første gang en kommenterte det visste jeg ikke at det var helt feil. For meg har det alltid vært naturlig å gjøre det. Vi lærte nok ikke det på skolen, men den husker jeg jo ikke noe fra så da er jeg unnskyldt der 😀 

Ukedagene er for meg noe fint. Noe jeg setter stor pris på og som jeg føler fortjener stor bokstav 🙂 

Tenker på alt som skjer om dagen. Den står opp sammen med sola og er der for meg i 24 timer. Tenker på hvor heldig jeg er som får våkne til en ny dag hver eneste dag. Og legge meg igjen om kvelden og kjenne at jeg er fornøyd med hva dagen har gitt meg 🙂 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tenker på hvor heldig jeg er som får være så og si frisk. For at jeg lever og selv om jeg sjelden gjør noe spesielt med dagene. Så føler jeg at jeg opplever mye allikevel. 

Dagene gir meg: 

Gleden av å se sola skinne.

Gleden av å kjenne kalde snøfnugg mot huden.

Gleden av å kjenne kattepelsen og den kalde kattesnuta hver gang Tobias kommer og legger seg ved siden av meg og vil kose litt. Få gjemme ansiktet ett øyeblikk nede i pelsen hans og bare kjenne nærheten. 

Gleden av å se noe koselig noen har lagt ut på facebook, eller skrevet i en blogg. Se på fine bilder.

Gleden av å sitte sammen med samboeren uten å føle at jeg må si noe hele tiden. 

Gleden av unga mine. At jeg får lov til å oppleve dagene sammen med dem, selv om de bor langt unna. 

Gleden over å få være en del av fremtiden. Få oppleve alle forandringene som skjer både på godt og vondt. Ta del i all teknologien som utvikler seg, alt som får verden til å bli mindre. 

Hver dag gir mer glede enn sorger. De passer på meg og de gir meg frihet til å gjøre akkurat det jeg vil i dem. Når jeg våkner om morgene så strekker de armene ut og viser meg at dagen er helt åpen for meg. De slipper meg inn og holder armene beskyttende rundt meg. 

Det er mitt valg om jeg lar armene være der og holde meg der inne i dagens trygghet. Eller om jeg sloss mot armene og presser de bort, så jeg havner ute i utryggheten. 

Jeg velger å stole på dagen. Jeg gjør det jeg vil, men jeg vil også at dagen skal være i ballanse. At den skal fortsette å gi meg den tryggheten og roen jeg trenger for å ha det bra. 

Når jeg tenker på alt jeg har opplevd på hver enkelt ukedag de 50 årene jeg har levd. Alt dagene har gitt meg. Så er jeg så utrolig takknemlig. 

Jeg er ikke så opptatt av fremtiden og planlegging. 

Men jeg setter grenseløst pris på hver eneste morgen jeg våkner til en ny dag. Hver dag jeg får lov til å oppleve og lære nye ting. Hver eneste lille ting som skjer…

Jeg setter like stor pris på hver eneste kveld jeg kan få lov til å legge meg i min egen seng, med samboeren ved siden av meg. Vite at barn og barnebarn har det bra. Og resten av familien min. At dagen har vært god mot dem å. 

Vi har alle hatt vonde dager. Men vi kan ikke la de få gå utover alle de gode vi har fått oppleve. 

Så derfor føler jeg at hver eneste dag i mitt liv fortjener å skrives med stor forbokstav. Det er de livet mitt består av, gode og vonde dager…

Tusen takk for alle dagene som har vært….Og tusen takk for hver enkelt dag jeg får lov til å oppleve fremover <3 

En dag har livet gått tomt for dager. 

Takk til Mandag, Tirsdag, Onsdag, Torsdag, Fredag, Lørdag og Søndag….for alt dere har gitt meg og kommer til å gi meg 🙂 

Heihei og god morgen…eller formiddag er det blitt allerede. En time til ettermiddag 🙂 

Tok med pc, høytaler, youghurt ut i dag. 

Kom en pitteliten regnskur, bare så jeg skulle få høre den koselige lyden av at det traff markisa 🙂 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er ikke sommertemperatur, så det er helt greit med tykk genser…Litt sånn “out of bed look” ser jeg…Hårbørsten fikk fri i dag 😀 På tide å få i litt farge innerst å ser jeg…Jaja, en annen dag….:)

Ønsker deg en fortsatt strålende Lørdag 🙂

Ta det med ro og gjør ting du vil gjøre…Vil du ikke gjøre noen ting så er det helt greit. Du har lov til å gjøre absolutt ingenting, eller noe du har lyst til å gjøre….

Det er for mye i livet som MÅ gjøres. 

Det er lett for meg å si som har det godt og lever fredelig sammen med familien og kattene. På ett sted jeg trives og har det bra. 

Mens jeg sitter og skriver så kommer tankene på alle de som IKKE har det så godt som jeg. Som lever med større angst enn meg. Som lever i forhold med bare vold og trusler. Psykisk og fysisk.

Som av en eller annen grunn har frykten som en av sine nermeste. 

Det føles feil å skrive det jeg skriver mange ganger…

Du har ikke noe valg….Du kan ikke gjøre det du vil. Du er underlagt en annen person og dens vilje. Du må gjøre mye du ikke ønsker fordi du er redd for sitt eget liv. For dine barns liv. Du kan ikke gå ut og ta bilder som jeg skriver du skal. Du har ingen gode minner fra dagen å ta med seg inn i drømmene…Du drømmer ikke, fordi det er for farlig og sovne ordentlig. Du ligger alltid på vakt og vet aldri når noe skjer. 

Jeg vet hvordan du har det og jeg tenker mye på deg.  

Jeg vet at alle nervene dine er i alarmberedskap hele tiden. 

Jeg får dårlig samvitthet fordi jeg ber deg om å gjøre ting jeg vet bare er en fjern drøm for deg. Du har kanskje ikke mulighet til å åpne ett vindu eller døra for å slippe inn litt frisk luft…Eller om du har det så er frykten så tung rundt deg at vindpustet ikke greier trenge gjennom så du legger merke til det. 

Jeg ber deg tenke hvilken farge som gir deg glede. En gledesfarge du kan finne i småting rundt deg….Du har kanskje ikke mulighet til å se rundt deg. Du har ikke mulighet til å se mer enn det lille du har inne der du er…Hvis du greier det så prøv å finne en liten ting du kan holde fast ved. Lagre bildet av det i deg, og bruk det når alt er vondt. La det bildet være med å å holde spiren inne i deg i live. 

Jeg ber deg sette pris på det du har. Hvis du ikke har noe, hvordan skal du finne noe å sette pris på. 

Jeg tenker på deg lever i frykt….Pga psykisk/fysisk vold i familien. Frykten er stor og den dukker opp overalt. Har man først følt den rundt seg så slipper den ikke taket. Det er en stor jobb å greie jage den ut av livet sitt igjen….Frykten er sterk. Den gjemmer seg en stund….Holder seg i skyggene, følger med på deg…Venter til du slapper av og føler deg trygg…Da slår den til igjen. 

Ikke i dag, ikke i morgen, ikke denne mnd eller i år..

Det er så lett å si at man “bare” må gjøre sånn eller sånn…BARE slutte tenke på det..BARE overse det…Det er jo så lenge siden. Det skjer ikke noe nå etter så lang tid. Frykten bryr seg ikke om når det skjedde. Frykten vil ha makt. Frykten vil kontrollere deg. Den koser seg der den sitter og ser hvordan du faller sammen ved den minste lyd. Den nyter å se deg knekke sammen av den minste bevegelse. Den vokser av å se deg krympe sammen til nesten ingenting…

Det er sånn det føles. Det er sånn det er å leve med frykt.

Man forsvinner mer og mer. 

 Hvordan kan vi som ikke kjenner den frykten si at “det er bare”?  

Vi som ikke er i situasjonen kan ikke på noen måte greie sette oss inn i hvordan det er. Vi kan ikke på noen måte greie tenke oss hvor stor makt frykten har. 

Den frykten jeg kjenner, det er ingenting i forhold til hva mange andre føler. Så jeg har IKKE LOV til å si til noen at de BARE skal gjøre sånn eller sånn….

Frykten er absolutt ikke BARE….Frykten er alt, frykten styrer livet, frykten går ikke an å beskrive…

Så kjære du som kjenner den frykten…Jeg tenker på deg og jeg vet bittelitt om hvordan du føler deg…Men jeg kan aldri noen sinne greie sette meg helt inn i hvordan du har det. 

I tankene mine er jeg med deg, jeg legger armene rundt deg og holder deg….Sier ingenting, bare holder deg <3 

Klemmer fra Hanne <3 

Dette er en tekst jeg har fått lov til å kopiere av elisabethgimsoey

Jeg begynte å skrive ett innlegg før i dag, men fant ikke ordene. Så fikk jeg se ett innlegg på facebook, og der sto akkurat det jeg følte og som jeg hadde prøvd å få frem 🙂 

Jeg spørr deg ” Har du det bra?”
Du svarer ” Ja ,jeg har det bra!”
Jeg poengterer at jeg synes du er så stille, mer en vanlig. Du svarer meg “Nei , jeg er ikke stille” også smiler du.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er som at samtalen egentlig går på innsiden mellom oss. Men det gjør ikke det, jeg ønsker det. Men du har ikke den samtalen med meg. Den samtalen du har med meg er på utsiden. Jeg er ikke så flink til å ha disse samtalene som er på utsiden.
Jeg får deg litt på innsiden også faller du på utsiden igjen. Jeg når deg ikke.

Jeg lar deg være en stund.

Du får meg til å tenke på veldig mye, du får meg til å ville ønske meg å se mer av deg, se hva som egentlig rører seg inni deg med dine egne ord. Jeg vil høre deg si ting høyt, kanskje du hører deg selv. Kanskje du vil åpne opp en samtale for å være litt på innsiden..for en liten stund. Kanskje du liker å være der, kanskje du forstår litt mer av deg selv da. Kanskje det er en god plass å være..for deg!

Jeg skulle ønske så mye at du kunne åpnet ditt hjerte litt for deg selv og bli kjent med din egen stemme og leve ut ifra det. Bli kjent med ditt hjerte og deg selv.. Kjernen av hele livet! Som er deg!

I mens du bruker tiden din til å komme dit at du ønsker å være deg, så er jeg her for deg. Jeg ønsker å bruke tiden sammen med deg til tiden er riktig for deg. På samme vei, sammen. Om du faller så aldri bli redd, for jeg tar deg i mot og hjelper deg opp igjen og igjen og igjen..

Jeg vet du vil klare det, jeg vet du har styrken og jeg vet du har kjærligheten i deg. Dette klarer du!

I mens skal du bare fortsette å være stille , for plutselig en dag så ønsker du å høre deg selv , fra innsiden❤️

~ Jeg er her for deg ~ 

                                                      Tusen takk elisabethgimsoey 

Jeg føler jeg står utenfor meg selv. Jeg slipper ingen inn, ikke meg selv en gang. Jeg er innpakket i ett tykt lag med ett eller annet materiale. Og jeg har ikke redskapene til å komme meg gjennom. 

Jeg har gitt opp å prøve. Har godtatt at jeg er blitt borte. At jeg er ingenting. Vet ikke helt når jeg mistet meg, men tror det var i 83. Siste gang jeg vet jeg var glad sånn ordentlig inni meg var før da. Sammen med Anne Cecilie. Oss har jeg minner om som ikke er festet på ett fotografi. De er bare i meg. Følelsen av å gjøre noe, være noen, være glad. 

Etter det så har jeg blitt mer og mer alle andre, mens jeg har blitt dyttet mer og mer ut. Jeg er blitt fortalt hemmeligheter som ikke må fortelles videre. Jeg tror det ble sånn til slutt at jeg sluttet helt å si noe, så jeg ikke skulle glemme meg bort og fortelle noe jeg ikke skulle. Også hadde alle andre nok med seg og sitt, så jeg ikke ville plage med meg og mitt.

Jeg ble overflatisk og falsk. 

Tilslutt var meg og mitt glemt, helt borte. Både gammelt og nytt. Min glede og sorg forsvant. Når jeg tenker etter så husker jeg veldig mange minner, men de er ikke mine. Det er opplevelser andre har hatt og som de har fortalt til meg. Mennesker jeg har snakket med, kjente og ukjente. Minner som fyller meg har ingenting med meg å gjøre. Jeg har tatt bort ett og ett av mitt eget for å få plass til andre sine opplevelser. 

Hmm, har ikke tenkt på det sånn før. Det kjennes riktig ut at det er sånn. 

Kanskje det er derfor de fleste av minnene mine fra 83 da jeg begynte på Bjerkely folkehøyskole og til Tonje ble født i 89 gir en trist følelse. Minnene har ingen bilder, med de har masse triste følelser. De ligger rundt meg, i meg og presser på med flere tonn.

Jeg har forsvunnet lenger og lenger bort. Nå svever jeg langt utenfor meg selv og ser på det som skjer. Det lager ingen minner, for alt jeg opplever skjer ikke med meg.

Det skjer en annen person, en jeg ikke kjenner. 

Det er kanskje ikke jeg som er konstant trist. Det er kanskje alle andre sine fortellinger til meg som har gjort at jeg har måttet flytte ut av meg selv så de andre skulle få plass. 

Derfor lever jeg på utsiden. Derfor greier jeg ikke slippe noen inn…..ikke meg selv en gang…

Klemmer fra Hanne <3 

Det er vanskelig å svare på spørsmålet “hva er galt” 

når ingenting er riktig. 

Det er sant det. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når man vet at alt er som det skal, men alt føles feil. Eller tomt. Man prøver å tenke på noe, men det er ingen tanker der. Det er mange ord, men de formes ikke til setninger. De plopper opp ett og ett og gir ingen mening. Jeg trodde depresjon var å være lei seg. Men det er veldig mye mer. 

Jeg er ikke lei meg. Bare forstår ikke poenget med å bry meg. Jeg er ikke trist. Bare forstår ikke poenget med å le. Jeg kan se meg selv gå rundt omkring. Jeg ser meg rett i ryggen og med bestemte skritt. Men jeg er inne i en ballong. Føttene berører ikke gulvet. De tråkker i bare luft. Ballongen er mørk og gjennomsiktig. Folk kan se inn, men jeg ser ikke det utenfor. 

Det er mellomrom mellom ballongen og meg. Jeg kan bevege meg inne i ballongen, Sparke litt med bena, og vifte med armene. Men de er så tung. Greier ikke bevege meg ordentlig. Bare svever rundt i tomrommet. 

Det er ett lodd som ligger på nakken. Presser ansiktet ned så jeg ikke ser noen. Ser på de jeg møter, men ser dem ikke. Husker dem ikke. Smiler, ler….falskt….Snakker tomme ord. Forstår ikke ordene som blir sagt til meg, ordene jeg sier. Ordene treffer ballongveggen på hver side og spretter tilbake. De møtes aldri, blander seg ikke så de kan gi en mening. Der er dine ord og mine ord, de blir ingen samtale. 

Plutselig en dag skjer det noe og ballongen sprekker. Jeg står der og skjønner ikke helt hva som har skjedd. Dagene, ukene, mnd i ballongen forsvinner. Alt er som det skal og det som var er glemt. Forsvunnet. Lurer på hvor tiden er blitt av og hva som har skjedd. Hvorfor forsvant jeg inn i ballongen, og hva var det som gjorde at den sprakk….

Det er ett STORT spørsmål 🙂

 Vi møter ikke mennesker ved en feiltakelse. 

Det er bestemt at de skal krysse vår vei. Det er en mening med det. 

Jeg kaller dem engler. De jeg har møtt i livet mitt er mine engler.

Englene har fulgt meg på min vei. Noen en kort periode og noen lengre. Noen litt til og fra.

De har lært meg LIVET, på godt og vondt. Og jeg ville ikke vært noen av dem foruten 🙂 

Depresjon er manglende evne til å 

konstruere en fremtid. 

Det er å sant…Man greier ikke tenke fremover. Tror ikke jeg lever i fortiden heller. Bare er her og nå, fra dag til dag, time for time, minutt for minutt….Det holder i massevis. Tomheten fyller tiden. Tiden går, mens den står helt stille. Jeg ser en klokke der viserne snurrer rundt i full fart. Alt rundt meg snurrer rundt i full fart…..Mens livet mitt står nesten helt stille….Jeg ser meg selv stå i en sort/hvit verden som raser av sted. Mens jeg er i farger og snur meg sakte, sakte rundt i motsatt retning.

Det er alltid verre enn det ser ut som. 
Tenk på det neste gang du leser en “negativ” blogg, status på facebook, snakker med noen…Det kan høres negativt ut og som klaging. Men ofte så er sannheten pyntet veldig på og det du får høre er bare toppen av ett stort isfjell…

Men under alt det grå, alt som skjer og ikke skjer…..Langt der inne banker ett rødt og fint hjerte <3 Det gir ikke opp. Det vet at en dag så får livet samme fart og retning som resten av verden igjen. En dag så sprekker ballongen og loddet på nakken løftes av. En dag blir livet fylt av glede og farger igjen 🙂 

Så hjertet fortsetter å banke. Det fortsetter å slå for livet. For kjærligheten. For gleden over å være til <3 

Husk det at selv om alt er mørkt og tungt så har du ett rødt og varmt hjerte inni deg som slår. Det slår for deg 🙂 

Klemmer fra Hanne <3

Glemte fortelle hva som fikk meg til å smile og føle glede i dag. Vi satt og ventet på taxi på Tønsberg sykehus…Da gikk det forbi ei voksen dame med rullator…Og vet du…Hun hadde på seg lyse rosa ballerinasko, med en liten sløyfe på 🙂

Tusen takk til deg <3

Skoene dine fylte meg med en god og varm glede.

Nå er det snart natta for meg. Kjenner jeg var oppe 530  🙂 

Syrina har så fine klaser med knupper nå…Ikke lenge til den blomstrer og den gode parfymen sprer seg rundt ute her. 

En liten mini stemor blir stor i linsa…En av de fineste blomstene jeg vet 🙂

Også var det tunellen 🙂 Fant ett bilde jeg tok for lenge siden på pc. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En liten påminnelse til både deg og meg om at uansett hvor mørkt og trangt livet virker, så er det ett lys der fremme. Noen ganger langt fremme og andre ganger bare noen få skritt. 

Noen ganger føles det som vi er midt inne i en lang tunell hvor vi ikke ser endene. Vi går på en line midt i veien. Prøver holde ballansen.

Noen ganger faller vi ned. Vi blir oppgitt over oss selv og må kjempe for å komme opp igjen.

Vi kommer oss opp, noen ganger oppdager vi etter en stund at vi har gått tilbake. Vi må bruke litt tid på å snu. Det kan være vanskelig og skummelt. Men vi vet vi må den andre veien for å komme oss ut på den riktige siden. 

Noen ganger er det noe fra fortiden som tar oss igjen og prøver dytte oss ned av lina. Det røsker og river i oss og gjør alt for å få oss til å gi opp og bli der vi er. 

Noen ganger er det redselen for fremtiden som kommer og stopper oss. Den setter opp sperrer og gjør alt den kan for at vi skal holde oss i “tryggheten” der i mørket. 

Vi blir dratt mellom fortid og fremtid. Begge deler kan være like skummelt. Frykten er sterk og vinner lett. Vi blir ofte stående å svaie på lina. Går litt den ene veien for så å snu og gå litt den andre veien. Vi vet hvor vi skal og hvor lyset er, men vi tør ikke. 

Noen ganger er frykten vi føler der midt inne i tunellen den aller tryggeste plassen, for den vet vi hva er. Den pakker seg rundt oss og passer på oss. Den kjenner vi og har kjent veldig lenge. 

Vi må prøve finne får egen rytme. Gå i vår egen takt. Kjemper vi så blir det som kvikksand som drar oss ned, gir vi opp så pakker mørket seg rundt oss så vi ikke får puste. 

Finn din egen takt og gå i den. Jeg tror ikke det går an å glemme fortiden. Men vi kan la den sveve der utenfor oss. Vi kan la den komme uten å prøve kjempe i mot den. Da får den ikke tak i oss. Fremtiden vet vi ikke hvordan blir, men vi må tro at det er bedre enn det er der midt inne i tunellen. Vi må tro på at det ikke kan bli verre, samtidig som at vi er veldig forsiktige og ikke lar oss lure. 

Kjemp….ikke gi opp. Faller du, så klatre opp igjen…Går du feil vei så snu deg og fortsett å gå riktig vei…Ikke sloss mot fortid og fremtid. Vær deg selv her og nå <3

Ønsker deg en riktig god natt med fine drømmer. Ta med deg ett koselig minne fra dage inn i drømmen 🙂 

Klemmer fra Hanne <3 

1. Mai og våren er kommet med sol, varme og litt vind..Akkurat sånn den skal være….Synes jeg ser våren danse gjennom hagen her. Inn på verendaen og en liten tur inn på stua. 

Hun er lett på foten. Danser bortover med ballerinasko og bomstrete sommerkjole. Og en hvit lett strikkajakke, siden det ikke er helt varmt ennå. Hun stryker over huden min og gir meg lett gåshud. Hvisker “heihei, nå er jeg her” i øret mitt. Hører henne le en trillende latter i det hun svever ut døra igjen 🙂 Ser henne stryke seg inntil trær og busker, over gresset og innimellom alle de små husene til innsektene. Hun puster forsiktig på dem og gir dem god energi. Blåser varm vårluft inn i det nye livet som er på vei i naturen. Rusker litt i fjæra til småfuglene. Hun strekker armene i været og tar en piruett før hun svever videre 🙂 Sier ikke farvel, men på gjensyn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Epletreet til Stian (eldste sønnen). Han plantet en stein fra ett eple han spiste for noen år siden. Det var to, men ett døde i vinter. Jeg glemte å ta de inn da det ble kaldt…Heldigvis har det ene greid seg og kommer med masse nye fine skudd 🙂

Jeg har aldri sett ordentlig på Tujaen før. De har bare vært to store trær ute i hagen her. Med den nye linsa så oppdaget jeg den for første gang på ordentlig…Se så fin 🙂  Mange bittesmå blader er satt sammen og blir til grener på ett tre. De passer perfekt i hverandre.

Skinnende blanke.

Potta med Stemor har fått komme ut på verandaen og står der og soler seg…Våren pustet litt på den og blomstene begynner å strekke seg mot sola 🙂

Håper du har hatt besøk av våren i dag du å. At hun tok med seg sol og litt varme til deg. Lukk opp vindu og dør så tar hun seg en liten tur inn og stryker deg over kinnet 🙂 

Ønsker deg en fortsatt fin dag. 

Klemmer fra meg <3