Mygglys er fint å ha. Usikker på om det virker, men koselig er det 🙂 

Vannet blomstene ute og da ville visst ikke denne lille her være på bakken lenger. Fikk se den hang i fingeren da jeg var ferdig med å vanne 🙂 Søt liten snegle. Facinerende dyr. At de ikke får gnagsår på magen 😀

Ha en god natt i natt. Håper du har noen gode minner å ta med deg inn i drømmen 🙂

Du som har hatt en litt strevsom dag. Prøv å legge fra deg tankene og strevet utenfor soverommet når du legger deg. Legg deg i senga, lukk øynene og tenk deg at alt du har opplevd i dag letter fra kroppen din. At det er en skygge med stress som svever opp og ut i universet. Der det forsvinner. I morgen eller over helga kan du ta tak i de tingene du ikke fikk gjort ferdig tidligere i uka. Starte på nytt og kanskje se en løsning hvis noe har låst seg. 

Det er viktig å være åpen både i hodet og hjertet for å greie se at ting kanskje kan gjøres på en annen måte enn det man først trodde. Det er fort gjort å bli låst fast i ett mønster. Tankene slår knute på seg og jo mer man tenker, jo mer knyter det seg. 

Noen ganger hjelper det å skrive ned tankene. Da ser man kanskje at det man tenkte ikke var så lurt. 

Det er sant som Ole Brumm sier:

Noen ganger høres ting veldig lurt ut inne i hodet. Men så greier man ikke finne løsningen på problemet allikevel. Da lønner det seg og enten skrive det ned så man ser det utenfor hodet. Eller si det til noen så man hører ordene. 

Da er det ofte at ordene som var inne i hodet får en annen mening 🙂 

Også er det det at når tankene låser seg fast i feil mønster så ender man bare opp med å føle seg dårlig og utilstrekkelig siden man ikke får til det man skulle fått til. Derfor er det viktig å få det ut og få høre andres tanker også. 

Har levd i mange år i ett sånt tankemønster en skikkelig hardknute. Så vet hva jeg snakker om 🙂 Det hjelper å snakke om det eller skrive det. Ikke være redd for å høre andres meninger og ta de til seg. 

Ole gikk ut for å ta en røyk. Så at mygglyset virker bedre enn vi trodde…..Det ligger en mygg drukna nedi stearinen 😀 

Sove godt og drømme søtt. Husk å ta med deg ett godt minne fra dagen inn i drømmen. 

Klemmer fra meg <3 

Jeg har fått en del kommentarer på at jeg skriver ukedagene med stor bokstav. Første gang en kommenterte det visste jeg ikke at det var helt feil. For meg har det alltid vært naturlig å gjøre det. Vi lærte nok ikke det på skolen, men den husker jeg jo ikke noe fra så da er jeg unnskyldt der 😀 

Ukedagene er for meg noe fint. Noe jeg setter stor pris på og som jeg føler fortjener stor bokstav 🙂 

Tenker på alt som skjer om dagen. Den står opp sammen med sola og er der for meg i 24 timer. Tenker på hvor heldig jeg er som får våkne til en ny dag hver eneste dag. Og legge meg igjen om kvelden og kjenne at jeg er fornøyd med hva dagen har gitt meg 🙂 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tenker på hvor heldig jeg er som får være så og si frisk. For at jeg lever og selv om jeg sjelden gjør noe spesielt med dagene. Så føler jeg at jeg opplever mye allikevel. 

Dagene gir meg: 

Gleden av å se sola skinne.

Gleden av å kjenne kalde snøfnugg mot huden.

Gleden av å kjenne kattepelsen og den kalde kattesnuta hver gang Tobias kommer og legger seg ved siden av meg og vil kose litt. Få gjemme ansiktet ett øyeblikk nede i pelsen hans og bare kjenne nærheten. 

Gleden av å se noe koselig noen har lagt ut på facebook, eller skrevet i en blogg. Se på fine bilder.

Gleden av å sitte sammen med samboeren uten å føle at jeg må si noe hele tiden. 

Gleden av unga mine. At jeg får lov til å oppleve dagene sammen med dem, selv om de bor langt unna. 

Gleden over å få være en del av fremtiden. Få oppleve alle forandringene som skjer både på godt og vondt. Ta del i all teknologien som utvikler seg, alt som får verden til å bli mindre. 

Hver dag gir mer glede enn sorger. De passer på meg og de gir meg frihet til å gjøre akkurat det jeg vil i dem. Når jeg våkner om morgene så strekker de armene ut og viser meg at dagen er helt åpen for meg. De slipper meg inn og holder armene beskyttende rundt meg. 

Det er mitt valg om jeg lar armene være der og holde meg der inne i dagens trygghet. Eller om jeg sloss mot armene og presser de bort, så jeg havner ute i utryggheten. 

Jeg velger å stole på dagen. Jeg gjør det jeg vil, men jeg vil også at dagen skal være i ballanse. At den skal fortsette å gi meg den tryggheten og roen jeg trenger for å ha det bra. 

Når jeg tenker på alt jeg har opplevd på hver enkelt ukedag de 50 årene jeg har levd. Alt dagene har gitt meg. Så er jeg så utrolig takknemlig. 

Jeg er ikke så opptatt av fremtiden og planlegging. 

Men jeg setter grenseløst pris på hver eneste morgen jeg våkner til en ny dag. Hver dag jeg får lov til å oppleve og lære nye ting. Hver eneste lille ting som skjer…

Jeg setter like stor pris på hver eneste kveld jeg kan få lov til å legge meg i min egen seng, med samboeren ved siden av meg. Vite at barn og barnebarn har det bra. Og resten av familien min. At dagen har vært god mot dem å. 

Vi har alle hatt vonde dager. Men vi kan ikke la de få gå utover alle de gode vi har fått oppleve. 

Så derfor føler jeg at hver eneste dag i mitt liv fortjener å skrives med stor forbokstav. Det er de livet mitt består av, gode og vonde dager…

Tusen takk for alle dagene som har vært….Og tusen takk for hver enkelt dag jeg får lov til å oppleve fremover <3 

En dag har livet gått tomt for dager. 

Takk til Mandag, Tirsdag, Onsdag, Torsdag, Fredag, Lørdag og Søndag….for alt dere har gitt meg og kommer til å gi meg 🙂 

Heihei og god morgen…eller formiddag er det blitt allerede. En time til ettermiddag 🙂 

Tok med pc, høytaler, youghurt ut i dag. 

Kom en pitteliten regnskur, bare så jeg skulle få høre den koselige lyden av at det traff markisa 🙂 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er ikke sommertemperatur, så det er helt greit med tykk genser…Litt sånn “out of bed look” ser jeg…Hårbørsten fikk fri i dag 😀 På tide å få i litt farge innerst å ser jeg…Jaja, en annen dag….:)

Ønsker deg en fortsatt strålende Lørdag 🙂

Ta det med ro og gjør ting du vil gjøre…Vil du ikke gjøre noen ting så er det helt greit. Du har lov til å gjøre absolutt ingenting, eller noe du har lyst til å gjøre….

Det er for mye i livet som MÅ gjøres. 

Det er lett for meg å si som har det godt og lever fredelig sammen med familien og kattene. På ett sted jeg trives og har det bra. 

Mens jeg sitter og skriver så kommer tankene på alle de som IKKE har det så godt som jeg. Som lever med større angst enn meg. Som lever i forhold med bare vold og trusler. Psykisk og fysisk.

Som av en eller annen grunn har frykten som en av sine nermeste. 

Det føles feil å skrive det jeg skriver mange ganger…

Du har ikke noe valg….Du kan ikke gjøre det du vil. Du er underlagt en annen person og dens vilje. Du må gjøre mye du ikke ønsker fordi du er redd for sitt eget liv. For dine barns liv. Du kan ikke gå ut og ta bilder som jeg skriver du skal. Du har ingen gode minner fra dagen å ta med seg inn i drømmene…Du drømmer ikke, fordi det er for farlig og sovne ordentlig. Du ligger alltid på vakt og vet aldri når noe skjer. 

Jeg vet hvordan du har det og jeg tenker mye på deg.  

Jeg vet at alle nervene dine er i alarmberedskap hele tiden. 

Jeg får dårlig samvitthet fordi jeg ber deg om å gjøre ting jeg vet bare er en fjern drøm for deg. Du har kanskje ikke mulighet til å åpne ett vindu eller døra for å slippe inn litt frisk luft…Eller om du har det så er frykten så tung rundt deg at vindpustet ikke greier trenge gjennom så du legger merke til det. 

Jeg ber deg tenke hvilken farge som gir deg glede. En gledesfarge du kan finne i småting rundt deg….Du har kanskje ikke mulighet til å se rundt deg. Du har ikke mulighet til å se mer enn det lille du har inne der du er…Hvis du greier det så prøv å finne en liten ting du kan holde fast ved. Lagre bildet av det i deg, og bruk det når alt er vondt. La det bildet være med å å holde spiren inne i deg i live. 

Jeg ber deg sette pris på det du har. Hvis du ikke har noe, hvordan skal du finne noe å sette pris på. 

Jeg tenker på deg lever i frykt….Pga psykisk/fysisk vold i familien. Frykten er stor og den dukker opp overalt. Har man først følt den rundt seg så slipper den ikke taket. Det er en stor jobb å greie jage den ut av livet sitt igjen….Frykten er sterk. Den gjemmer seg en stund….Holder seg i skyggene, følger med på deg…Venter til du slapper av og føler deg trygg…Da slår den til igjen. 

Ikke i dag, ikke i morgen, ikke denne mnd eller i år..

Det er så lett å si at man “bare” må gjøre sånn eller sånn…BARE slutte tenke på det..BARE overse det…Det er jo så lenge siden. Det skjer ikke noe nå etter så lang tid. Frykten bryr seg ikke om når det skjedde. Frykten vil ha makt. Frykten vil kontrollere deg. Den koser seg der den sitter og ser hvordan du faller sammen ved den minste lyd. Den nyter å se deg knekke sammen av den minste bevegelse. Den vokser av å se deg krympe sammen til nesten ingenting…

Det er sånn det føles. Det er sånn det er å leve med frykt.

Man forsvinner mer og mer. 

 Hvordan kan vi som ikke kjenner den frykten si at “det er bare”?  

Vi som ikke er i situasjonen kan ikke på noen måte greie sette oss inn i hvordan det er. Vi kan ikke på noen måte greie tenke oss hvor stor makt frykten har. 

Den frykten jeg kjenner, det er ingenting i forhold til hva mange andre føler. Så jeg har IKKE LOV til å si til noen at de BARE skal gjøre sånn eller sånn….

Frykten er absolutt ikke BARE….Frykten er alt, frykten styrer livet, frykten går ikke an å beskrive…

Så kjære du som kjenner den frykten…Jeg tenker på deg og jeg vet bittelitt om hvordan du føler deg…Men jeg kan aldri noen sinne greie sette meg helt inn i hvordan du har det. 

I tankene mine er jeg med deg, jeg legger armene rundt deg og holder deg….Sier ingenting, bare holder deg <3 

Klemmer fra Hanne <3 

Dette er en tekst jeg har fått lov til å kopiere av elisabethgimsoey

Jeg begynte å skrive ett innlegg før i dag, men fant ikke ordene. Så fikk jeg se ett innlegg på facebook, og der sto akkurat det jeg følte og som jeg hadde prøvd å få frem 🙂 

Jeg spørr deg ” Har du det bra?”
Du svarer ” Ja ,jeg har det bra!”
Jeg poengterer at jeg synes du er så stille, mer en vanlig. Du svarer meg “Nei , jeg er ikke stille” også smiler du.

Det er som at samtalen egentlig går på innsiden mellom oss. Men det gjør ikke det, jeg ønsker det. Men du har ikke den samtalen med meg. Den samtalen du har med meg er på utsiden. Jeg er ikke så flink til å ha disse samtalene som er på utsiden.
Jeg får deg litt på innsiden også faller du på utsiden igjen. Jeg når deg ikke.

Jeg lar deg være en stund.

Du får meg til å tenke på veldig mye, du får meg til å ville ønske meg å se mer av deg, se hva som egentlig rører seg inni deg med dine egne ord. Jeg vil høre deg si ting høyt, kanskje du hører deg selv. Kanskje du vil åpne opp en samtale for å være litt på innsiden..for en liten stund. Kanskje du liker å være der, kanskje du forstår litt mer av deg selv da. Kanskje det er en god plass å være..for deg!

Jeg skulle ønske så mye at du kunne åpnet ditt hjerte litt for deg selv og bli kjent med din egen stemme og leve ut ifra det. Bli kjent med ditt hjerte og deg selv.. Kjernen av hele livet! Som er deg!

I mens du bruker tiden din til å komme dit at du ønsker å være deg, så er jeg her for deg. Jeg ønsker å bruke tiden sammen med deg til tiden er riktig for deg. På samme vei, sammen. Om du faller så aldri bli redd, for jeg tar deg i mot og hjelper deg opp igjen og igjen og igjen..

Jeg vet du vil klare det, jeg vet du har styrken og jeg vet du har kjærligheten i deg. Dette klarer du!

I mens skal du bare fortsette å være stille , for plutselig en dag så ønsker du å høre deg selv , fra innsiden❤️

~ Jeg er her for deg ~ 

                                                      Tusen takk elisabethgimsoey 

Jeg føler jeg står utenfor meg selv. Jeg slipper ingen inn, ikke meg selv en gang. Jeg er innpakket i ett tykt lag med ett eller annet materiale. Og jeg har ikke redskapene til å komme meg gjennom. 

Jeg har gitt opp å prøve. Har godtatt at jeg er blitt borte. At jeg er ingenting. Vet ikke helt når jeg mistet meg, men tror det var i 83. Siste gang jeg vet jeg var glad sånn ordentlig inni meg var før da. Sammen med Anne Cecilie. Oss har jeg minner om som ikke er festet på ett fotografi. De er bare i meg. Følelsen av å gjøre noe, være noen, være glad. 

Etter det så har jeg blitt mer og mer alle andre, mens jeg har blitt dyttet mer og mer ut. Jeg er blitt fortalt hemmeligheter som ikke må fortelles videre. Jeg tror det ble sånn til slutt at jeg sluttet helt å si noe, så jeg ikke skulle glemme meg bort og fortelle noe jeg ikke skulle. Også hadde alle andre nok med seg og sitt, så jeg ikke ville plage med meg og mitt.

Jeg ble overflatisk og falsk. 

Tilslutt var meg og mitt glemt, helt borte. Både gammelt og nytt. Min glede og sorg forsvant. Når jeg tenker etter så husker jeg veldig mange minner, men de er ikke mine. Det er opplevelser andre har hatt og som de har fortalt til meg. Mennesker jeg har snakket med, kjente og ukjente. Minner som fyller meg har ingenting med meg å gjøre. Jeg har tatt bort ett og ett av mitt eget for å få plass til andre sine opplevelser. 

Hmm, har ikke tenkt på det sånn før. Det kjennes riktig ut at det er sånn. 

Kanskje det er derfor de fleste av minnene mine fra 83 da jeg begynte på Bjerkely folkehøyskole og til Tonje ble født i 89 gir en trist følelse. Minnene har ingen bilder, med de har masse triste følelser. De ligger rundt meg, i meg og presser på med flere tonn.

Jeg har forsvunnet lenger og lenger bort. Nå svever jeg langt utenfor meg selv og ser på det som skjer. Det lager ingen minner, for alt jeg opplever skjer ikke med meg.

Det skjer en annen person, en jeg ikke kjenner. 

Det er kanskje ikke jeg som er konstant trist. Det er kanskje alle andre sine fortellinger til meg som har gjort at jeg har måttet flytte ut av meg selv så de andre skulle få plass. 

Derfor lever jeg på utsiden. Derfor greier jeg ikke slippe noen inn…..ikke meg selv en gang…

Klemmer fra Hanne <3 

Det er vanskelig å svare på spørsmålet “hva er galt” 

når ingenting er riktig. 

Det er sant det. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når man vet at alt er som det skal, men alt føles feil. Eller tomt. Man prøver å tenke på noe, men det er ingen tanker der. Det er mange ord, men de formes ikke til setninger. De plopper opp ett og ett og gir ingen mening. Jeg trodde depresjon var å være lei seg. Men det er veldig mye mer. 

Jeg er ikke lei meg. Bare forstår ikke poenget med å bry meg. Jeg er ikke trist. Bare forstår ikke poenget med å le. Jeg kan se meg selv gå rundt omkring. Jeg ser meg rett i ryggen og med bestemte skritt. Men jeg er inne i en ballong. Føttene berører ikke gulvet. De tråkker i bare luft. Ballongen er mørk og gjennomsiktig. Folk kan se inn, men jeg ser ikke det utenfor. 

Det er mellomrom mellom ballongen og meg. Jeg kan bevege meg inne i ballongen, Sparke litt med bena, og vifte med armene. Men de er så tung. Greier ikke bevege meg ordentlig. Bare svever rundt i tomrommet. 

Det er ett lodd som ligger på nakken. Presser ansiktet ned så jeg ikke ser noen. Ser på de jeg møter, men ser dem ikke. Husker dem ikke. Smiler, ler….falskt….Snakker tomme ord. Forstår ikke ordene som blir sagt til meg, ordene jeg sier. Ordene treffer ballongveggen på hver side og spretter tilbake. De møtes aldri, blander seg ikke så de kan gi en mening. Der er dine ord og mine ord, de blir ingen samtale. 

Plutselig en dag skjer det noe og ballongen sprekker. Jeg står der og skjønner ikke helt hva som har skjedd. Dagene, ukene, mnd i ballongen forsvinner. Alt er som det skal og det som var er glemt. Forsvunnet. Lurer på hvor tiden er blitt av og hva som har skjedd. Hvorfor forsvant jeg inn i ballongen, og hva var det som gjorde at den sprakk….

Det er ett STORT spørsmål 🙂

 Vi møter ikke mennesker ved en feiltakelse. 

Det er bestemt at de skal krysse vår vei. Det er en mening med det. 

Jeg kaller dem engler. De jeg har møtt i livet mitt er mine engler.

Englene har fulgt meg på min vei. Noen en kort periode og noen lengre. Noen litt til og fra.

De har lært meg LIVET, på godt og vondt. Og jeg ville ikke vært noen av dem foruten 🙂 

Depresjon er manglende evne til å 

konstruere en fremtid. 

Det er å sant…Man greier ikke tenke fremover. Tror ikke jeg lever i fortiden heller. Bare er her og nå, fra dag til dag, time for time, minutt for minutt….Det holder i massevis. Tomheten fyller tiden. Tiden går, mens den står helt stille. Jeg ser en klokke der viserne snurrer rundt i full fart. Alt rundt meg snurrer rundt i full fart…..Mens livet mitt står nesten helt stille….Jeg ser meg selv stå i en sort/hvit verden som raser av sted. Mens jeg er i farger og snur meg sakte, sakte rundt i motsatt retning.

Det er alltid verre enn det ser ut som. 
Tenk på det neste gang du leser en “negativ” blogg, status på facebook, snakker med noen…Det kan høres negativt ut og som klaging. Men ofte så er sannheten pyntet veldig på og det du får høre er bare toppen av ett stort isfjell…

Men under alt det grå, alt som skjer og ikke skjer…..Langt der inne banker ett rødt og fint hjerte <3 Det gir ikke opp. Det vet at en dag så får livet samme fart og retning som resten av verden igjen. En dag så sprekker ballongen og loddet på nakken løftes av. En dag blir livet fylt av glede og farger igjen 🙂 

Så hjertet fortsetter å banke. Det fortsetter å slå for livet. For kjærligheten. For gleden over å være til <3 

Husk det at selv om alt er mørkt og tungt så har du ett rødt og varmt hjerte inni deg som slår. Det slår for deg 🙂 

Klemmer fra Hanne <3

Glemte fortelle hva som fikk meg til å smile og føle glede i dag. Vi satt og ventet på taxi på Tønsberg sykehus…Da gikk det forbi ei voksen dame med rullator…Og vet du…Hun hadde på seg lyse rosa ballerinasko, med en liten sløyfe på 🙂

Tusen takk til deg <3

Skoene dine fylte meg med en god og varm glede.

Nå er det snart natta for meg. Kjenner jeg var oppe 530  🙂 

Syrina har så fine klaser med knupper nå…Ikke lenge til den blomstrer og den gode parfymen sprer seg rundt ute her. 

En liten mini stemor blir stor i linsa…En av de fineste blomstene jeg vet 🙂

Også var det tunellen 🙂 Fant ett bilde jeg tok for lenge siden på pc. 

En liten påminnelse til både deg og meg om at uansett hvor mørkt og trangt livet virker, så er det ett lys der fremme. Noen ganger langt fremme og andre ganger bare noen få skritt. 

Noen ganger føles det som vi er midt inne i en lang tunell hvor vi ikke ser endene. Vi går på en line midt i veien. Prøver holde ballansen.

Noen ganger faller vi ned. Vi blir oppgitt over oss selv og må kjempe for å komme opp igjen.

Vi kommer oss opp, noen ganger oppdager vi etter en stund at vi har gått tilbake. Vi må bruke litt tid på å snu. Det kan være vanskelig og skummelt. Men vi vet vi må den andre veien for å komme oss ut på den riktige siden. 

Noen ganger er det noe fra fortiden som tar oss igjen og prøver dytte oss ned av lina. Det røsker og river i oss og gjør alt for å få oss til å gi opp og bli der vi er. 

Noen ganger er det redselen for fremtiden som kommer og stopper oss. Den setter opp sperrer og gjør alt den kan for at vi skal holde oss i “tryggheten” der i mørket. 

Vi blir dratt mellom fortid og fremtid. Begge deler kan være like skummelt. Frykten er sterk og vinner lett. Vi blir ofte stående å svaie på lina. Går litt den ene veien for så å snu og gå litt den andre veien. Vi vet hvor vi skal og hvor lyset er, men vi tør ikke. 

Noen ganger er frykten vi føler der midt inne i tunellen den aller tryggeste plassen, for den vet vi hva er. Den pakker seg rundt oss og passer på oss. Den kjenner vi og har kjent veldig lenge. 

Vi må prøve finne får egen rytme. Gå i vår egen takt. Kjemper vi så blir det som kvikksand som drar oss ned, gir vi opp så pakker mørket seg rundt oss så vi ikke får puste. 

Finn din egen takt og gå i den. Jeg tror ikke det går an å glemme fortiden. Men vi kan la den sveve der utenfor oss. Vi kan la den komme uten å prøve kjempe i mot den. Da får den ikke tak i oss. Fremtiden vet vi ikke hvordan blir, men vi må tro at det er bedre enn det er der midt inne i tunellen. Vi må tro på at det ikke kan bli verre, samtidig som at vi er veldig forsiktige og ikke lar oss lure. 

Kjemp….ikke gi opp. Faller du, så klatre opp igjen…Går du feil vei så snu deg og fortsett å gå riktig vei…Ikke sloss mot fortid og fremtid. Vær deg selv her og nå <3

Ønsker deg en riktig god natt med fine drømmer. Ta med deg ett koselig minne fra dage inn i drømmen 🙂 

Klemmer fra Hanne <3 

1. Mai og våren er kommet med sol, varme og litt vind..Akkurat sånn den skal være….Synes jeg ser våren danse gjennom hagen her. Inn på verendaen og en liten tur inn på stua. 

Hun er lett på foten. Danser bortover med ballerinasko og bomstrete sommerkjole. Og en hvit lett strikkajakke, siden det ikke er helt varmt ennå. Hun stryker over huden min og gir meg lett gåshud. Hvisker “heihei, nå er jeg her” i øret mitt. Hører henne le en trillende latter i det hun svever ut døra igjen 🙂 Ser henne stryke seg inntil trær og busker, over gresset og innimellom alle de små husene til innsektene. Hun puster forsiktig på dem og gir dem god energi. Blåser varm vårluft inn i det nye livet som er på vei i naturen. Rusker litt i fjæra til småfuglene. Hun strekker armene i været og tar en piruett før hun svever videre 🙂 Sier ikke farvel, men på gjensyn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Epletreet til Stian (eldste sønnen). Han plantet en stein fra ett eple han spiste for noen år siden. Det var to, men ett døde i vinter. Jeg glemte å ta de inn da det ble kaldt…Heldigvis har det ene greid seg og kommer med masse nye fine skudd 🙂

Jeg har aldri sett ordentlig på Tujaen før. De har bare vært to store trær ute i hagen her. Med den nye linsa så oppdaget jeg den for første gang på ordentlig…Se så fin 🙂  Mange bittesmå blader er satt sammen og blir til grener på ett tre. De passer perfekt i hverandre.

Skinnende blanke.

Potta med Stemor har fått komme ut på verandaen og står der og soler seg…Våren pustet litt på den og blomstene begynner å strekke seg mot sola 🙂

Håper du har hatt besøk av våren i dag du å. At hun tok med seg sol og litt varme til deg. Lukk opp vindu og dør så tar hun seg en liten tur inn og stryker deg over kinnet 🙂 

Ønsker deg en fortsatt fin dag. 

Klemmer fra meg <3 

Heihei 🙂

Hvordan har dagen din vært? 

Så en av disse tellerne jeg har på bloggen og fant ut at jeg har hatt en leser langt uti havet i dag 😀 Stakkar…Eller, det er jo koselig for meg…tenker det er en på en ubåt, ett skip eller kanskje en som bare svømmer seg en tur 😀 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Takk til dere alle (og en ekstra stor takk til deg der ute i vannet) for at dere er innom og leser. Og for alle fine kommentarer jeg har fått. Blir så glad for det 🙂 

Like overrasket hver dag over at så mange har vært innom 🙂 

Kan man være glad for lite, 

har man mye å være glad for…

Det er riktig. Tenk på det og sett pris på det du har. Det er ikke alltid det som koster mest penger, som er størst og finest er det som betyr mest. Som gir mening og som gir de største forandringene. 

For meg nå så ligger det en ispinne på bordet. Egentlig bare søppel, men akkurat nå når jeg så på den så ga det glede. Ole (samboeren) gikk på bensinstasjonen og kjøpte is til oss i dag 🙂 Ble glad da jeg fikk isen, og da jeg så pinnen på bordet nå så kjente jeg gleden igjen 🙂 

Det skal ikke så mye til for å kjenne glede i hjertet, hvis man prøver å tenke litt etter og kjenner på følelsene..

Viktig å sette pris på de små tingene også. Vi har så lett for å tenke verdi utifra hvor mye penger ting koster. Vi glemmer at noe en person sier eller gjør kan ha større verdi enn alt annet…

For å greie glede seg ordentlig over livet så må vi greie regne verdi i annet enn penger 🙂 

Den største rikdommen har vi i hjertet og hjernen vår. I form av følelser og minner. Ta godt vare på de og ikke gjem det bort. Selv om vi opplever vonde ting. Så har det sikkert vært gode ting også, blandet med det vonde. Det er ikke lett, men for din egen skyld så håper jeg du greier la det gode få mer plass enn det vonde. Ikke la det vonde få for mye makt. 

Du er verdt så mye mer, enn ett liv i vonde minner og mørke tanker <3

Ønsker deg en god natt med fine drømmer. Ta med deg ett lite godt minne fra dagen inn i drømmen. Og mal litt med penselen og farge sjelen din med de fargene og maleriene du liker. Tenk deg ett fargekart med lyse farger og dypp penselen i de fargene du liker…Velg en og en farge, eller dypp den i flere før du maler….Det tror jeg blir fint 🙂 

Kanskje du har en regnbuesjel 🙂 

Penselen står det om i innlegget 27.3.17

Klemmer fra Hanne <3 

God morgen til deg 🙂 

Det ser ut som jeg fikk vilja mi i dag. Tror det blir sol og fint vær i dag 🙂 Litt vind ennå, men det gjør ikke noe, bare regn og snø holder seg borte. 

I natt bestemte jeg meg for at hvis jeg våkna ca kl 8 i dag så skulle jeg stå opp med en gang. Ikke tro jeg bare skal ligge litt til også sove til 10…Da er det umulig å få lagt seg på kvelden..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så da jeg våknet var jeg fornøyd og tenkte at det var snillt gjort av den som stryrer søvnen….Var ikke like fornøyd da jeg så på klokka og den bare var 630 🙂 Men hadde jeg bestemt meg så hadde jeg det, så jeg sto opp….Blir nok tidlig kvelden i kveld…håper jeg 🙂 

Kløverbladet er blitt litt større i dag…Men det er bare ett ennå. Håper resten av løkene også har overlevd vinteren…Hvis ikke blir det ett veldig ensomt blad i den store potta i sommer 🙂 Det skal være tett av blader og hvite blomster.

Gikk ut for å se om jeg fant noen regndråper fra i går….Rakk bare å ta bilde av dråpene på hagebenken…Så hørte jeg ett forferdelig katteslagsmål hos naboen….En grusom lyd når to katter virkelig er uvenner…

Det var Tigern som var på nabokatten sin tomt og trodde han kunne være sjef…..Kom meg bort dit i “out of bed look” og nattkjole utenpå buksa….Sikkert ett syn, håper begge naboene sov og tror ikke det kjørte noen biler forbi akkurat da 😀

Nabokatten forsvant under en bil. Tigeren turte heldigvis ikke gå under der så jeg dytta han i rompa hjemover. Mens han fresa og spytta….En ordentlig hissigpropp gammer`n 😀

Han tusla foran meg hjem og måtte bli med inn. Prøvde seg og ville ut igjen men fikk beskjed om at “når du går ned på nabotomta og lager bråk, da får du ikke lov til å gå ut igjen på en stund”…

Lå og furtet litt også gikk han på soverommet og la seg 🙂

Mikado. Spillet med masse pinner man slipper på bordet i en haug. Så skal man fjerne en pinne om gangen uten å røre ved de andre..En pinne har mer poeng enn de andre. 

Sånn er livet…..Det består av mange pinner på kryss og tvers, i alle retninger. De ligger filtret i hverandre og må fjernes en og en. Noen ganger greier man fjerne flere uten at andre rører på seg. Andre ganger så holder det nesten bare å tenke på at man skal fjerne en før den er borti en annen og det stopper opp…

Man blir sjelven og det blir vanskeligere å spille.

Livet kan føles som ett virrvarr av pinner som stenger for det man tenker, føler, ønsker, bør og må. Vi må fjerne en og en. Være forsiktige så vi ikke tar bort feil pinne. Den som rører borti en annen, eller som raser ned andre så en nye sperrer dukker opp..Det er ofte sånn. Vi må ikke gi opp. Det er mange pinner i spillet, men det er ikke umulig å få fjernet alle og få den med mest poeng. 

Innerst i livets haug med pinner ligger det ett lys…Det gir mange poeng og glede i livet..Du kan se det der inne i haugen. Det er dit du skal, dit du må jobbe for å komme. Ha alltid blikket på det lyset. Vit at når du får fjernet mange av pinnene så kan du kjenne varmen der inne. Og det blir lettere å fjerne de siste.  

Frokosten spist og vaskemaskinen surrer og går….nå skal jeg gå og vaske opp også er klokka bare 8 ennå 🙂 Alenetiden om morgenen er god. 

Ta godt vare på deg selv og ha en fin dag. Kos deg der du er og i det været du har…Håper du får sol og varme, det fortjener du 🙂 

Samle noen gode minner du kan ta med deg videre og se de små tingene rundt deg. Det er ofte de som gir de beste minnene og som gir de største forandringene. 

Ha en strålende dag i dag 🙂 

Klem fra Hanne <3 

God morgen fra meg 🙂 

I dag skinner sola her. Deilig 🙂 
Tobias måtte bare kose litt 🙂

Også er pc så god og varm og sitte på 😀

Tusen takk for kosen sa han og lot meg ta ett ordentlig nærbilde 😀

Dette er Kløver. Blir fine burgunder kløverblader og hvite blomster. Fikk noen bittebittesmå løker av mora mi for flere år siden. Den står ute i gangen og får ikke vann hele vinteren. Jorda er knusktørr og det er ikke liv. Så får den komme på stua og får en skvett vann på våren. Etter 2-3 dager så begynner den å spire 🙂 Vet andre planter også er sånn. Men jeg legger ikke merke til de som står ute..Denne er lettere å se forandringene fra dag til dag 🙂 I går var det ikke liv i det hele tatt. I dag er denne lille stilken på vei opp <3 Bare det blir varmere i været så skal den få komme ut og pynte på hagebordet.

Lykke er å sitte og se ut på furua som står utenfor verandaen. Det blinker i rødt og gult hver gang Rødstruper, Bokfinker og Gulspurver setter seg ned for en liten hvilepause 🙂 Noen ganger lyser det ordentlig opp i rødt når Dompapen setter seg ned litt. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ønsker deg en fortsatt fin dag. Gjør noe du har lyst til å gjøre 🙂 

Ta vare på deg selv. Er du sliten og ikke orker noe, så husk at det er lov det å 🙂 Når man leser alt andre greier få til i løpet av en dag. Og alle disse “gode rådene” som står på face og andre steder. Alt man må gjøre for å få et “bra liv”….Så føles det litt som at det ikke er lov å ha en tung dag en dag bare med seg selv. Man må være sosial, ha en jobb og fylle fritiden sin med masse aktiviteter…..Tror ikke på det jeg da. At man får ett så mye bedre liv da…Det eneste som skjer er at man overkjører tankene og følelsene sine. Noen ganger MÅ man sette seg ned og bruke litt tid på seg selv. På det som er vanskelig å dele med andre. Jeg tror mange rømmer fra seg selv. Men den eneste du aldri kan rømme fra er deg. Deg selv sitter rolig og venter. Venter på at du skal roe ned. På den dagen du sitter for deg selv og det er stille rundt deg. Da kommer deg selv frem og prøver fortelle deg hva den tenker på. 

Du kan godt prøve å rømme igjen ved å gå å en tur. Ringe noen. Du gjør alt for ikke å være alene med deg selv. Men du slipper ikke unna. Deg selv er der. Er tålmodig, trekker seg tilbake og venter. Deg selv maser ikke, bare prikker deg på skulderen i blant for å vise at den er der. Spør forsiktig “har du tid til meg…Vil du høre litt på meg nå”…

Hvis du lukker øynene og lytter så kan du høre en tynn, sår liten gråt inni deg…Du kan se deg selv sitte langt der inne, i mørket. Naken med knærne trukket opp, armene rundt leggene og hodet gjemt mellom knærne..Du kan se deg selv riste…Deg selv er kald og ensom og savner deg veldig…

Ta deg tid en dag og sett deg ned…Legg armene rundt deg selv der langt inni deg og lytt til hva deg selv har å fortelle..Gi deg selv varme, litt lys. Legg ett teppe av kjærlighet rundt den lille kroppen inni deg.

Lytt med hjertet.

Du har lov til å føle du har ett godt liv…Helt alene med deg selv 🙂

Klem fra meg <3