Disse små kommer og setter seg på viduet og kikker inn. Får like dårlig samvittighet i år som før for at de må være ute i kulda og bare se på den gode varmen mi ovnene her inne 😀
Brødbit er godt. Henter mat på andre siden av huset også setter de seg i syrina og spiser. Trygt der inne blant greinene. Hauk og katter sliter med å få tak i dem 🙂
Så måtte vi på butikken en tur. Har brukt noen dager på å psyke meg opp.
Det er forferdelig vanskelig å gå ut nå.
Men nå var det nesten tomt i fryseren så vi måtte handle. Sambo`n sa han kunne gå alene, men jeg synes det er litt slemt. Skal jo spise maten jeg å 🙂
Vi er blitt veldig glad i trillebagen vi fikk i julegave av mora mi. Det er plass til veldig mye i den, og den var lett å trille i snø.
Det er litt jul ute her å 🙂 Koselig med lysene.
Sånn, dette var ett lite livstegn 🙂
Blir ikke så mange bilder eller noe å skrive om når man ikke er ute. Bare 5 mnd igjen nå så våkner jeg nok til igjen, hvis ikke våren kommer før.
Først må jeg informere om at dette er reklame med rabattkode og beklage for at bildene ikke er så bra 🙂 Jeg fikk ikke til å ta bilder uten at det skinner og reflekterer alt som er i stua her. Håper dere ser allikevel 🙂
Jeg har vært så heldig å bli spurt om jeg ønsker samarbeide med posterstore igjen. Det ville jeg, er veldig fornøyd og glad i det jeg fikk sist og ønsket legge til litt i det jeg fikk sist.
Veien fra det mørke, tunge til nå når det føles lysere og lettere.
Jeg er veldig glad i bilder som forteller noe og gir meg noe å tenke på. Derfor valgte jeg bilder herfra.
INHALE
EXHALE
I denne perioden hadde jeg nok med å puste ut og inn. Bildene viser kaoset som var i meg, jeg hadde mistet meg og gått meg vill i meg selv.
Så begynte jeg sakte å forstå at jeg ikke kunne bli der jeg var.
SHE NEEDED A HERO SO THATS WHAT SHE BECAME.
Jeg begynte lytte til meg selv.
Livet spiller mye musikk i forskjellige situasjoner, vi må ta oss til til å lytte. La tonene falle til ro og spre fred i oss.
THE EART HAS MUSIC FOR THOSE WHO LISTEN.
Livet ble lettere. Følelser og tanker var ikke så tunge å bære på.
I AM STILL LEARNING.
Det er ikke lett å forstå alt vi skal lære, det vanskelige er oss selv. Mange lag som må gjennomgås og sorteres. Vi samler på mye i løpet av livet som bare tar opp plass og lager uro.
YOU DON`T ALWAYS NEED A PLAN. SOMETIMES YOU JUST NEED TO BREATHE, TRUST, LET GO AND SEE WHAT HAPPENS.
Det er ikke lett når livet har stoppet opp og veien videre har rast ut.
LIFE ISN`T ABOUT WAITING FOR THE STORM TO PASS. IT`S ABOUT LEARNING TO DANCE IN THE RAIN.
Det vil alltid storme litt både inni og utenpå, men jeg er blitt flinkere til å ikke la stormen vokse seg så stor at jeg ikke greier håndtere den. Det er blitt lettere å ta stormen som den er og nyte det gode regnet som faller etterpå. Kjenne på at livet fortsatt er godt 🙂
Her er de siste årene.
Nå er jeg på en god plass i livet og i meg selv 🙂
Jeg har kvittet meg med mange lag som jeg har gått rundt og båret på fra gammelt av. Ting som bare har vært med på å gjemme bort alle følelser. Gjort at smil og latter har føltes så forferdelig falske, fordi jeg egentlig har hatt lyst til å skrike og gråte.
KEEP LIFE SIMPLE.
Det er viktig. Prøv å ikke gjøre problemene store…og ikke vær redd for å be om hjelp.
GO WHERE YOU FEEL MOST ALIVE.
Dette er også viktig. Vi må alle gjøre ting som ikke føles riktig og som vi ikke vil gjøre i løpet av livet. Derfor er det viktig å en gang i blant gjøre det du liker å gjøre, være sammen med mennesker du ønsker være sammen med. Ta deg tid til å bare være deg selv, enten alene eller sammen med andre <3
TAKE TIME TO DO WHAT MAKES YOUR SOUL HAPPY.
Kjenn etter i deg selv hva som gjør deg glad.
Tusen takk for at du ble med på en liten reise i livet mitt 🙂
Det er litt rart og ha det hengende på veggen, men også godt å se hvordan livet har forandret seg.
Pia sjekket kvaliteten på bildene og de ble godkjent 😀
Det er fine plakater, med fine rammer. Jeg valgte eik, men de har mange forskjellige .
Klikk deg inn på POSTER STORE og se om det er noe du kunne tenke deg. Kanskje du finner noe som forteller ditt liv 🙂
Du får 55 % på alt unntatt selection og rammer i dag.
Da var vi på nett igjen vettu. Blir ett savn det når den har vært borte i 2 dager 🙂 Egentlig bare tull for vi har mobildata som vi aldri bruker ellers så det har jo bare stått der og økt. Fortsatt mange giga igjen 🙂
Sov dårlig om natta og våknet etter noen få timer ristende som ett aspeløv. Skalv noe grusomt innvendig og hadde det absolutt ikke bra. Sto og ventet på bussen og ristet. Kvalm, svimmel og lyden av bilene holdt på å gjøre meg gal. Og for å gjøre det ekstra ille var bussen 15 min forsinket 🙂 Måtte tilslutt ta en beroligende tablett, hvis ikke hadde jeg ikke greid reise.
Skjelvingen ble roligere, men følte meg fortsatt dårlig. Husker ikke så mye av bussturen.
Det er så mange fine bygninger i Oslo.
Til sommeren håper jeg coviden er borte og at kroppen er litt mer på lag med meg. Da skal jeg ha en dag i Oslo. Gå rundt og ta bilder og en tur i Frognerparken.
Da er det sommer 🙂
Det innvendige roet seg ned da vi kom inn til Berit 🙂
Jeg var først inn i dag å siden jeg hadde vært så dårlig. Så satt jeg der med bena på en krakk mens Berit holdt i tærne mine.
Det skjedde ting i kroppen. Vi pratet og noe falt på plass, veien mellom hjerne, hjerte og mage åpnet seg. Jeg ble rolig, men da jeg var ferdig etter 2,5-3 timer frøys jeg noe forferdelig. Tullet meg inn i ett pledd og halvsov mens jeg ventet på sambo`n som satt like lenge som meg 🙂
Vi tok trikken tilbake til bussterminalen.
Jammen meg var ikke trikken forsinket også. Har aldri tenkt på at den kan bli det. Den går jo på skinner. At skinnene er i veien der biler og folk ferden, det har jeg ikke tenkt på 😀
Julemarkedet var på vei opp 🙂
Også satt vi her igjen og ventet på bussen 🙂
Hadde tenkt på gå litt rundt og kikke i butikker. Men alle lyder var så innmari høye og alt gikk så fort rundt meg. Var som å stå nesten rolig mens alt rundt gikk i full fart. Og lydene fylte hele kroppen, helt ut i hårtuppene 🙂
Så da kjøpte vi oss bolle og satt i ro og fred og ventet.
Er ikke verst å vente når man sitter under sånn fin stjernehimmel 🙂
Likte disse og den fine skyggen 🙂
Pyntet tak.
Sov nesten hele veien hjem. Kroppen var rolig og jeg slappet av. Tror jeg sovnet før vi var ute av Oslo og våknet rett før By the way over veien rett før man svinger av motorveien 🙂
Dagen hadde vært lang og det var veldig godt å se Best igjen 🙂
Home sweet home <3
Dagene som har gått siden Mandag har vært fine.
Kjenner irritasjonen/sinnet som har vært gjemt bort langt inne i kroppen ikke er så gjemt bort lenger 🙂 Den har ikke kommet fram, men føler den er på vei.
Siden vi var hos Berit sist så har jeg hatt en veldig tristhet inni meg. Det er blitt borte nå. Kjenner at det som er av glede og smil er ekte. Før føltes det falsk fordi jeg ikke har hatt det bra inni meg på mange mange år.
Å smile ble en “sykdom”. Munnen smilte selv om jeg ikke følte for det. Til og med når jeg lå i senga i mørket tok jeg meg i å smile. Da verket det i kinn og kjever av anstrengelsen det var å late som om alt var bra.
Nå gjør jeg ikke det lenger. Smiler fordi det føles riktig og jeg mener det 🙂
Jeg greier slappe av når jeg lukker øynene og ikke tenker på noe.
Jeg blir ikke sint av å fokusere på pusten min.
Jeg sovner fortsatt uten musikk og beroligende.
Konsentrasjonen er bedre.
I morgen skal vi en tur på Kiwi, da får vi se hvordan jeg har det når jeg kommer hjem 🙂
Vi skal sortere energiene. Sende tilbake det som ikke er vårt til de som skal ha det, også skal vi ta tilbake det som er vårt renset. Det hørtes veldig stressende ut å huske det når jeg føler meg sliten. Da gikk jeg litt i lås og syntes det var helt ille.
Å visualisere er noe jeg ikke alltid får til.
Men etter litt tenking så kom jeg på at jeg ber jo Fadervår flere ganger om dagen, og det er ikke noe stress. Da bør ikke sorteringa være det heller 😀
Bare forklare Fadervår litt å da kanskje 🙂
Bønnen ber jeg før jeg takker for smått og stort jeg selv opplever. Før jeg takker for ting jeg leser om at andre opplever. Før jeg ber om hjelp og trøst til meg og mine, og til andre jeg ser trenger det. Før jeg trekker kort og leser bilder.
Det gir meg trygghet om at ting blir bra. Og at det jeg trekker/leser blir riktig 🙂
Jo, også fikk vi julegave fra mor 🙂
Nå blir det enklere å handle mye. Sambo`n har sekk, men det blir alltid en pose eller 2 utenom.
Jaja, det var det 🙂
Takk for at du kikker innom. Ønsker deg en fredelig natt og en fin dag i morgen 🙂
Siden jeg er altfor skeptisk, ikke er så innmari glad i forandringer i meg selv og ikke har så forferdelig godt selvbilde så har jeg svingt veldig mellom nedstemthet, tvil, irritasjon og positivitet, tro og glede 🙂
Nå har jeg tenkt gjennom de siste dagene/nettene 🙂
Jeg har vært alene hjemme noen dager i helga som var. Siden vi har en katt som går i bånd så måtte jeg sette henne ut og hente henne inn igjen. Det har vært ett problem fordi nabo`n har hage nær oss og jeg slet med å gå ut i tilfelle de satt ute. Så alltid ut vinduet for å sjekke før jeg åpnet døra og gikk ut. Så jeg dem så ble jeg inne til jeg var sikker på at de ikke var der lenger. I helga så tenkte jeg ikke på å sjekke før jeg gikk ut. En dag satt hun der, men jeg kjente ikke det vanlige stresset 🙂
Siden jeg ikke bare godtar at ting blir bedre så tenker jeg at det også kan være fordi jeg ikke hadde noe valg. Det var ingen andre her som kunne gå ut, derfor kunne jeg ikke få noen reaksjon på det 🙂
Jeg var en tur på Spar og handlet. Det var ikke godt da jeg kom hjem. Angsten kom da jeg gikk inn døra, men det ble ga seg fort.
En forandring jeg tenker kommer av behandlingen er at jeg sovner uten Sobril (beroligende) og musikk. Nå er kroppen rolig, uroen spesielt i beina er borte og jeg slapper av i nakken. Nakken og hodet brukte ligge litt over puta og tennene ble bitt så hardt sammen hele natta at jeg var utslitt hele dagen. Smerter fra skulderen og opp i hodet på venstre side.
Det er borte 🙂
Etter veldig mange år på denne måten så tror jeg ikke det bare har forsvunnet av seg selv 🙂
Alle de halve setningene som har fylt opp hjernen min er også borte. Jeg sier jeg brukte tenke halve setninger, de stoppet ved ett komma. Også tenkte jeg aldri frem til punktum. Hjernen var helt full av uferdige tanker.
De er borte 🙂
Nå er det rolig i hodet og de tankene jeg tenker blir tenkt ferdig. Samme som uroen, etter så mange år tror jeg ikke det har forsvunnet av seg selv 🙂
Det er mer luft rundt kroppen. Huden kjennes ikke så hoven, stram og øm.
Mørket føles ikke så skummelt.
Konsentrasjonen er blitt bedre. Når jeg hører lydbok, ser ett program eller snakker med sambo eller i mobilen. Så er det rolig i hjernen og jeg trenger ikke bruke masse energi på å holde fokuset. Tankene er der de skal være og flyr ikke rundt overalt.
Øynene er sjelens speil.
Og det er den sjelen langt der inne jeg har problemer med.
Min sjel er noe jeg ikke har hatt ønske om å bli kjent med. Jeg har fundert på det der med diagnosen sosial angst, og jeg tror ikke jeg har det. Ikke sånn jeg tror sosial angst er i hvertfall. Jeg har angst for å plage andre med meg. Siden jeg ikke greier forholde meg til meg, så kan jeg heller ikke tro at andre har lyst til det. Fordi noen kan få en dårlig dag pga noen jeg sier eller gjør, eller bare fordi de får en dårlig følelse når jeg er i nærheten. Så er det best å holde meg unna folk 🙂
Men nå etter AuraTransformasjon™ har jeg tenkt at kanskje jeg må starte langt der inne i meg selv.
Hvorfor føler jeg så sinne og hat når jeg snakker om det der inne?
Hvis det er sjelen så er den en gråsvart masse som ikke betyr noen ting. Den er verdiøs.
Spent på balanseringstimen til uka og hva som skjer etter den 🙂
Håpet mitt er at jeg skal forstå hvorfor den grå massen er låst inne og hvorfor jeg føler så sinne ovenfor den.
Også håper jeg at jeg skal huske noe fra fortiden.
Det hadde vært fint å få ett minne av at jeg har vært i samme rom/hus som min egen mor og søster, og at jeg har snakket med dem.
Jeg vet de er de de er. Jeg husker huset og rommene vi har bodd i. Men jeg har ingen minner av å ha vært der sammen med dem, eller at jeg har snakket med dem.
Det gjelder ikke bare dem, men alle mennesker jeg har kjent. Jeg vet hvem de er, hva de heter. Men jeg har aldri snakket med noen eller vært i samme rom som dem.
Jaja 🙂
Håper og tror det skal skje noe der oppe i hjernen og i sjelen etterhvert. Angrer ikke på at jeg takket ja til AuraTransformasjon™ for det har skjedd noe i meg. Det er bare jeg som er utålmodig og synes det tar for lang tid. Jeg vil liksom at større ting skal skje 😀 Men når jeg tenker etter så er jeg ikke klar for det heller tror jeg 🙂
Da ønsker jeg deg en fredelig natt og en god dag i morgen 🙂
Vi sto opp tidlig og tok bussen. Kjente jeg var veldig glad for at jeg ikke har bil og kjørte selv da bussen dro forbi all køen. Så kjedelig å stå sånn og vente.
Første jeg så da vi kom frem var disse to som var på tur. Tenker mann og kone. Hun strenet i vei foran og han kom pipende etter 😀
Oslo er en fin by.
Fant trikken vi skulle ha og kom frem.
Jeg greier ikke forklare så mye om hva AuraTransformasjon™ er, men du kan lese om det hvis du trykker på det blå 🙂
Det som skjedde da jeg var inne var at Berit holdt på tærne mine også pratet vi om hva hun så/følte og hva jeg følte. Jeg er veldig stengt og har få eller ingen minner fra før 1989. Men jeg kjente noe skjedde i kroppen.
Anspente deler i kroppen myknet. Jeg hadde øynene igjen og så Bolla (katt) som døde for noen år siden gå mot meg på gress. Så kjente jeg Pia (katt) vi har nå lande på ene låret mitt. Hun sto litt og dyttet panna mot ansiktet mitt så ble hun borte.
Det var noen som sa…Du skal bare ha 40, du skal bare ha 40…
Og det kom ett bilde/film inn fra venstre som jeg ikke ville se. Ble veldig kvalm og svimmel og ville besvime. Veldig nysgjerrig på hva det var som ga meg den reaksjonen 🙂
Det skjedde ting i kroppen underveis.
Da jeg satt og ventet på at sambo`n var inne og fikk sin behandling så kom jo jeg frem igjen da vettu, tvilen og troen sloss om plassen i hodet 🙂
Grunnen til at jeg følte det var litt for liten virkning er fordi de 4 barna mine ga meg pengene det kostet + ekstra til hotell hvis vi ikke rakk bussen hjem. Jeg følte at jeg ikke fortjente å få så mye av dem også kunne jeg ikke gi dem noe bevis på at jeg har brukt pengene på noe nyttig.
Jeg ble slitt mellom vond samvittighet fordi jeg hadde tatt i mot pengene og dårlig samvittighet for at jeg eventuelt skulle vipse pengene tilbake og virke utakknemlig 🙂
Snakket med alle 4 i går og nå har jeg landet og er bare utrolig takknemlig.
De ga meg så mye mye mer enn pengene.
De ringte meg sammen på Verdensdagen for psykisk helse og de sa at de ville gi meg pengene til dette.
At jeg har tatt meg av dem i alle år så nå er det tid for å ta meg av meg selv <3
Jeg har jo tenkt den tanken selv nå etter sistemann flyttet ut, men trodde jeg var alene om å tenke det 🙂
Så nå har prosjekt meg selv startet og jeg har trua på at jeg skal bli fikset 🙂
Denne her må man vel ta bilde av når man er i Oslo 🙂 Fin er`n.
Også er jeg litt fascinert av flammer, så disse måtte spares i ett bilde 🙂
Det var litt venting på bussen hjem. Mens jeg satt her så kom mer og mer følelsen av at ingenting hadde skjedd, og samvittigheten ovenfor barna holdt på å knekke meg.
Vi kom hjem og jeg kledde av meg sko og jakke i gangen. Gikk på stua og begynte ringe barna med en gang. Snakket med en etter en og pratet om at jeg følte det ikke hadde skjedd noe og at jeg helst ville gi pengene tilbake og blablabla 😀
Så sier sambo`n at han merket en forandring han også gikk han. Kom tilbake med en klut og spurte om jeg ville ha dem på panna. Det tok ett sekund før jeg forsto.
Når jeg har vært på Kiwi rett borti veien her en liten tur så starter angsten å presse på når vi kommer til kassa. Jeg må ha pauser på vei hjem fordi jeg ikke får puste. Og kler av meg jakke og sko på vei inn til sofaen. Der må jeg ligge en god stund, helst med en kald klut over panna 🙂 Mens jeg fokuserer på å ikke besvime og å huske å puste.
Vi reiste til Oslo ved 830 med buss og var hjemme igjen 2130 med buss. Hadde tatt trikk to ganger og gått i Oslo, ventet lenge i tillegg til å “besøke” ei jeg ikke har sett på mange, mange år.
Også er jeg ikke sliten en gang når jeg kommer hjem…og skravla går som ett uvær til alle 4 ungene 😀
Jeg må jo si meg enig i at det er en stor forandring som kanskje ikke har kommet helt av seg selv 🙂 For angstanfallet kommer hver gang på Kiwi og kom før coronaen da det hendte vi var i Kongsberg eller andre steder.
Skal teste med Kiwi tur senere i uka 🙂
Jo, også det med “du skal bare ha 40”. Da jeg fortalte Berit det sa hun at “står det ikke noe i bibelen om 40”. Jeg søkte på det mens jeg ventet på sambo`n. Og det sto at 40 symboliserer prøvelser. Da vi kom hjem snakket vi om det og prøvde tolke. Enten er jeg ferdig med 40 år prøvelser, eller så starter de nå. Så kom sambo`n på den jeg likte og det er at det blir 40 dager med prøvelser i følelsene som er gjemt bort i meg. Det må opp og ut før jeg kan bli meg 🙂
Har ett håpe om finne tilbake til den jeg var før da jeg var ung/ung voksen. Er ikke så veldig begeistra for den jeg er blitt den siste tiden 🙂 Jobber med det.
Og i dag lå dette mosehjertet foran meg da jeg gikk ut med Pia 🙂
Det må jo være positivt 🙂
Føler du at du ikke kommer videre i livet, at det er uro og rot i deg selv så anbefaler jeg deg å ta en prat med Berit. Jeg kjenner at hun har hjulpet meg med å begynne prosessen i meg selv for å få det bra med meg selv.
Ønsker deg en fortsatt fin kveld og fredelig natt.
Sambon kaster veden inn i skjulet. Prøvde seg på å “lure” noen til å gjøre det ved å legge ut innlegg på facebook om gratis trening. Men det var ikke noen respons gitt 😀 Så han må nok gjøre jobben sjøl.
Er så glad i skråningen ved Spar som har disse fine røde lyene innimellom alt det grønne 🙂
Her gikk vi forbi en sprek kar som satt på rullator og hvilte knea sine. Koste seg i det fine været og med turer før det blir vinter og snø sa han. Fortalte at han er 96 år og rullatoren er den beste oppfinnelsen 🙂
En liten koselig prat 🙂
Stoppet på Best og kjøpte oss is. Rart at det kan kjennes så fredelig ut å sitte der. Mitt i trafikken/rundkjøringa og med folk ved de andre bordene 🙂
Så innom Kiwi og handle litt.
En liten hvil da vi kom hjem før jeg greide gjøre det jeg har bestemt meg for 🙂 Dusje hver Lørdag.
Med det ønsker jeg deg en fortsatt fin kveld og en god helg 🙂
Har vært utenfor sentrum her en gang siden før covid kom i fjor og det var i Juli da vi var og fikk første dose vaksine 🙂 Da trenger man ikke dra så langt for å føle man er ute i verden 😀
Er så glad for at vi fikk taxi til og fra. Angsten min hadde nok med å forholde seg til ett rom fullt av mennesker. Det hadde vært vanskelig å skulle tatt buss og hatt flere timer venting i tillegg. Hadde gjort det hvis jeg måtte. Men da hadde jeg vært ødelagt hele helga.
Så takk for at vi har det helsevesenet vi har og at vi for det meste får den hjelpen vi trenger 🙂
Fant litt høst da vi satt ute å ventet på at klokka skulle bli 11.
Jeg savner veldig å gå turer nå når høsten er her og naturen pynter seg med fine farger 🙂 Men det ene kneet vil ikke bli bra. Trener beina nesten hver dag og har smurt med votarol. Det vil visst ikke ut på turer, gir seg ikke med å verke når det blir brukt 🙂
Jeg får greie meg med høsten som er rundt huset her, det er fint det å 🙂
At en sånn liten ting skulle virke og gjøre angsten roligere. Fin oppfinnelse 🙂
Stryke fingrene på den og kjenne teksturen. Og ha den rundt fingeren til det begynner gjøre litt vondt, bytte finger og gjenta. Glemte litt alle som satt i samme rom.
Dose to tatt, vente 20 min.
Liker hvordan det er her. Blir fulgt inn i ett rom og der sitter man til man er helt ferdig. Ei sto og fulgte med på tiden og ga beskjed når det hadde gått 20 min. For meg som blir stressa hvis det er mye frem og tilbake og ting jeg må følge med på selv så var dette helt perfekt 🙂 Min oppgave var å rulle opp genserermet og huske på å puste 😀
Også hjalp det å spille mens jeg ventet, da forsvant menneskene rundt 🙂
Fant litt høst da jeg gikk til apoteket å 🙂
Taxi kjørte oss helt til Kiwi døra, det var god service 🙂 Alltid forberedt, handlet det vi trenger i helga bare sånn i tilfelle det kommer noen bivirkninger og slår oss ut. Tenker vi er så gamle at det ikke blir noe…Men min katastrofetenkning sier at hvis jeg ikke forbereder meg på det verste så kommer det til å skje. Derfor er jeg alltid klar for verste 😀
Da skjer det sjelden noe 🙂
Da er det blitt kvelden og snart middag, ostepølse i lompe.
Jeg ser opp på en blå himmel. Det flyr en stor fugl der oppe. En ørn med sort vingespenn. Den beveger vingene sakte opp og ned, rolig og behersket. Jeg føler den lager skygge over meg. Det blir litt kaldt, men ingen urolig kulde. Den er trygg og varsom. Den bøyer hodet og ser ned på meg, følger meg der jeg går. Passer på meg, beskytter meg 🙂
Den lander foran meg, legger vingene rundt meg og hodet på skulderen min. Den er stor og gjemmer meg inne i vingene sine, der er jeg trygg. Blokadene i kroppen revner og alt jeg har gjemt på renner ut. Jeg kjenner at hver gang jeg er redd og urolig så kan jeg se opp og kalle på ørnen. Da vil den komme, holde om meg. Den er sterk nok til å ta i mot sorgen som finnes inni meg.
Nå forstår jeg at ørnen er mitt kraftdyr.
Da vi skulle flytte hit vi bor nå og jeg kjørte bakken ned mot bygda her. Da så jeg ett stort ørnehode på himmelen. Nebbet pekte ned mot bakken. Og jeg visste at her var jeg hjemme og trygg 🙂
Og til slutt følte jeg at jeg skulle trekke ett kort fra Budskap fra dine engler kortene mine.
Dette falt ut da jeg stokket. Kanskje det er en eller flere av dere som trenger disse ordene akkurat nå 🙂
Nå er klokka snart 5 så jeg får vel prøve å sove litt 🙂
Jeg ønsker deg en riktig god Mandag og en rolig uke. Husk deg selv.
Det fine med å være pensjonist er at de kan fortsette jobbe litt noen år til. Så det har jeg planer om å gjøre. Har likt meg så godt i den mammajobben at jeg vil fortsette ta på meg oppdrag hvis de skulle trenge meg 🙂
Jeg kjenner jeg er ganske stolt av å ha greid den jobben i så mange år. Det er det ingen garanti for at man skal.
Selv om jeg har feilet mange ganger i måten jeg har utført mammapliktene på. Så ser jeg nå at jeg må ha gjort noe riktig også 🙂
Jeg er superstolt mamma til de beste voksne menneskene jeg vet om <3 Og like stolt mormor til de fineste barnebarna som finnes.
Det kan sikkert diskuteres med andre mammaer og mormorer…men det tenker jeg at jeg ikke orker akkurat nå 😀
Nå som det ikke er noen barn som må følges opp og passes på lenger. Selv om de egentlig har passet på seg selv lenge allerede. Men de har vært en unnskyldning for å ikke bry seg om meg selv. Nå har jeg ikke den unnskyldningen lenger og det er rart. Jeg som etter mange år med angst er blitt ekspert på å finne unnskyldninger for ikke å gjøre ting jeg ikke tør. Kjenner nå at det ikke finnes noen for ikke å gå inn i meg selv og mine egne undertrykte følelser.
Det er skummelt 🙂
Øver litt her dag på å skru av lydboka som er en flukt vekk fra mitt eget hode.
Også har jeg gitt oppvaskmaskinen en velfortjent lang ferie 🙂
Nå er det tilbake til gamlemetoden. For meg er det meditasjon å vaske opp. Da zoomer jeg ut og bare er. Lar det varme vannet og boblene rense sjel og sinn 🙂
Dette bildet gir meg virkelig god glede 🙂
Vi var på Spar og handlet i dag. Der hadde de to av denne nydelige Orkideen. Jeg har ikke hatt denne fargen før så måtte bare kjøpe 🙂
Også hadde de solsikker 🙂
De måtte jeg også bare ha.
Jaja…
Det var litt herfra denne Fredag kvelden 🙂
Håper du har hatt en fin uke og har noe du gleder deg til i helga. Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Ikke gjør noe du kommer til å angre på. Husk at små ord og handlinger kan gi store konsekvenser…både gode og vonde 🙂
