Hei igjen 🙂

Håper du har hatt en fin dag i dag.

Her har våren virkelig vært i dag. Det var 20 pluss i kjøkkenvinduet.

I går fikk jeg lyst til å gå tur til senteret i dag. Sa ingenting til sambo…jeg vet at sånne lyster plutselig forandrer seg 🙂 Da er det greit å ikke si noe høyt før jeg vet om det varer.

Jammen meg var den her da jeg våknet i dag også. Så da slapp jeg ordene ut av munnen 😀

Måtte vente til kattene hadde fått kost seg ute i sola en stund. Endelig er all snø borte og det var godt og varmt, verandadøra åpen og de kunne gå ut og inn 🙂

Beste dagen deres på mange år…eller noen mnd siden det bare har vart i vinter 😀

Katter regner tid på litt forskjellig måte enn mennesker.

Tok en smertestillende og teipet kneet også gikk vi.

Ved sykehjemmet var det masse hestehov, sommerfugler og andre små flyvedyr 🙂

Noe så fint…Medisin for sjelen.

Ett hjerte lå der i veien også <3

Vi koste oss med Napoleonskake på kafeen. Var innom Nille og coop extra…Da vi skulle på Kiwi måtte jeg vente utenfor. Da var strikken tøyd nok og jeg måtte samle meg litt 🙂

Da vi kom inn på kafeen snakket ei dame til meg. Jeg måtte spørre hvem hun var…Da hun sa det så kjente jeg henne igjen…

Kjempekoselig. Så glad hun kjente meg igjen og snakket til meg…Men da jeg satte meg igjen fosset svetten fra hodet og hendene ristet.

Det var godt det ikke var suppe vi skulle spise 😀

Og at sambo hadde tatt med servietter til bordet…

Sambo kjøpte det vi skulle ha på Kiwi også ruslet vi hjem.

Da vi bodde i Hvittingfoss fikk jeg alltid angstanfall da vi var på vei hjem igjen når vi gikk tur.

Her har jeg merket at det har snudd.

Her er jeg kjempestresset og virker helt utslitt bare etter noen meter. Så blir det roligere etter hvert. Når vi nærmer oss hjemme så er jeg nesten helt rolig igjen.

Det må vel kanskje bety at her hjemme er nå er akkurat der jeg skal være 🙂

Takknemlig for å ha funnet mitt foreverhome 🙂

Og tilslutt en liten glede jeg følte på formiddagen i dag…

Sambo reiste seg opp for å gjøre ett eller annet. Så fikk jeg se han rettet på duken som ligger foran tv i det han gikk forbi.

Da jeg så det kjente jeg en bølge av glede skylle gjennom hjertet.

Vet ikke hvorfor, men det bare skjedde 🙂

Så da sa jeg…

“Vet du hva, skal jeg forteller deg noe.

Det du gjorde nå ga meg glede”

Han så veldig forvirret ut og skjønte ikke hva jeg mente.

“Du rettet på duken ved tv”

😀

Han mente jeg er litt rar.

“Jeg er ikke vanskelig å glede da” sa jeg…

Det er kanskje noe vi kan tenke litt på alle sammen. Det er ikke så mye som skal til for å glede andre. Noen dager skal det ikke mer til enn en sånn liten ting til for at noen skal kjenne på glede.

Også må vi tenke på at livet ikke skal gå så fort at vi ikke legger merke til de små tingene.

Senk farten litt og la deg glede av ting du ser og opplever 🙂

Det er viktig.

Både for kropp og sjel.

Ha en strålende ny uke.

Klem fra Hanne <3

 

Heihei 🙂

Nå tenkte jeg at jeg skulle prøve å finne blogger jeg kan lese. Jeg er forferdelig dårlig på det. Konsentrasjonen flyr fort i alle retninger 🙂

Det er jo noen som leser min og noen legger igjen kommentar. Det gir masse glede 🙂

Jeg får litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke leser andre sine.

Må skjerpe meg 🙂

Derfor begynte jeg å skrolle gjennom topplista, veldig mange blogger…100 stykker. Det er noen jeg har fulgt i mange år som jeg fant igjen og skal lese.

Så på plass nr 99 fikk jeg se at noen har kopiert min bloggtittel…bilderogtanker…

Ble litt irritert og lurte på om det var lov…Tror ikke der er noen lov om det og at det kommer opp at tittelen er tatt 😀 Så roet meg fort. Klikket inn for å se hvem som har tenkt likt som meg…

Det var jo meg jo 😀

Jeg var på plass nr 99…

Aner ikke hvor mange blogger som finnes på blogg.no. Eller hvor mange lister…Det er det samme…Jeg er veldig fornøyd med å være på ei liste 😀

Og det var ikke på sisteplass…

Glede 😀

Fredag var det 2 uker siden operasjonen…de har vært fine.

Ikke hatt noe vondt.

Bare ett press i underlivet når jeg skulle tisse og bæsje. Det var litt vondt og jeg måtte på do med en gang jeg kjente jeg måtte. Hvis ikke ble det vondere og vondere.

Nå er det bra og alt nesten tilbake til normalen 🙂

Jeg er ikke så god på usikkerhet og venting. Hodet vil gjerne være aktiv. Gå turer og finne på noe å gjøre…Men kroppen setter seg helt på bakbeina hver gang hodet tenker de tankene 🙂

Kroppen har nok med å forholde seg til at det fortsatt kan være kreft igjen inni den og redselen for hva som skal skje videre.

Om 1-2 uker får jeg innkallelse til Radiumhospitalet for å få den endelige dommen.

Hva skjer videre?

Det kan bli cellegift og/eller stråling.

Jeg er ikke noe god på uforutsette ting og takler dårlig å ikke vite.

Vet at dagene frem til timen på Radium kommer til å bli tyngre og tyngre…Hjernen har så lyst til å planlegge forskjellige måter samtalen vil foregå på…hvilke følelser jeg skal føle i de forskjellige samtalene…Hva jeg skal si hvis legene sier det eller det…Hvordan jeg skal oppføre meg…Planlegge hvordan de forskjellige utfallene av samtalen skal fortelles til barna mine…og resten av familien…

Hvis det er positivt så er det jo ikke så vanskelig 🙂

Blir fortsatt sliten av hjernen min…og det er kroppen min også 😀

Også er det en annen tanke som popper inn i hjernen med ujevne mellomrom…

Jeg føler jeg har lurt alle. Blåst opp denne kreft diagnosen alt for mye…Jeg er jo ikke syk i det hele tatt…Alt har skjedd så fort og vært så enkelt at jeg har ikke fått tid til å kjenne på noe…Også er jeg forferdelig god på å fortrenger det som skjer med meg…Veldig flink til å skru alt over til at det ikke er så ille…ikke så farlig…Ta deg sammen og ikke gjør ting verre enn det det er…

Jeg tenker det er en god egenskap.

Men…

noen ganger er det ikke bra heller…

Man blir for sterk og alt det som fortrenges legger seg jo ett eller annet sted i kroppen…

Nå forsto jeg hvorfor kroppen absolutt ikke ønsker være med på det hjernen ønsker…Alt som er fortrengt igjennom 57 år har fylt opp alle rom som er i kroppen…Det er ikke plass igjen til kreften, redselen og alt det andre som følger med den diagnosen 🙂

Så nå sier kroppen at det holder…

Dette her er noe du må tenke på og tenke logisk og fornuftig på…hjernen er jo ikke vant til det…Den er jo vant til at kroppen bare har tatt i mot alt hjernen har stappet ned i den…Så nå der det en liten krig mellom de to…

Det hadde vært veldig fint om jeg kunne lagt meg og sovet til de to var ferdig med å krangle og var blitt enige 😀

Men jeg får vel holde meg i nærheten og mekle når det blir for voldsomt 😀

Jaja…

Sånn er livet inni meg 😀

Men jeg har det kjempebra og stortrives.

Veldig takknemlig for livet jeg har her levd og lever…Det skjer ikke mye. For meg er det perfekt 🙂

Takker hver dag for

fortiden, nåtiden og fremtiden.

og for

alle mennesker og dyr

som har vært, er og kommer til å komme inn i livet mitt <3

Da er det middag og tv tid her 🙂

Jeg ønsker deg en fredelig helg.

Ta vare på deg selv og bruk dagene til noe du liker å gjøre. Er det ingenting du har lyst til å gjøre…så gjør du det 🙂

Jeg er glad du finnes og for at du kikket inn her <3

Klemmer fra meg <3

 

Heihei 🙂

Håper du har en avslappende god påske.

I går hadde vi besøk av mor, søster og niese med familie. Kjempekoselig <3

Fikk så fine påskeroser.

Må også skryte litt av duken, vasen og bollen. Yngste sønnen lagde det på skolen for flere år siden…Jeg er så glad i det <3

Var veldig urolig i brystet og magen i går kveld. Var kjempetrøtt. Begynte nesten å bli redd for hjerteinfarkt. Men bare nesten 😀 Vet det er dumt…men jeg diagnostiserte det med litt dårlig mating i løpet av dagen, litt stress pga besøk og litt mer sukker enn vanlig…

Tanken på kvinnelig hjerteinfarkt og hvordan det kan føles i kroppen dyttet jeg bakover og gikk og la meg…Men skal jo ikke gjøre sånn…Og jeg vet jo det…Men man kan jo ikke dra til legevakta fordi man har blitt veldig redd for det meste som skjer i kroppen etter kreftoperasjonen.

Nervene sitter i magen og tamen…

Jeg tenkte det hjelper å sove på det 🙂

Det gjorde jo det da. Sovnet rundt 24 og sove til ca 930…

Dagen i dag føles bedre…Hadde ikke lyst til å kle på meg så i dag har jeg hatt på nattkjole hele dagen 🙂 Jobber med å gjøre det jeg føler er rett for meg akkurat her og nå og ikke hva som er vanlig og forventes av voksne mennesker…

Jeg har levd med psykisk stress og i forsvar hele livet…kjenner jeg begynner bli litt lei…

Fikk en tanke da jeg pusset tennene i dag tidlig…Det er ikke en stor tanke eller en stor ting…Men det gir meg en kjempeutfordring…

Jeg skal begynne gå litt tur igjen. Men siden jeg ikke orker få angstanfall og det som skjer når jeg går litt vekk fra tryggheten min her hjemme. Så skal jeg gå noen rundet på parkeringsplassen her…Det er jo egentlig helt greit. Da kan jeg gå inn hvis det blir for mye og jeg begynner hyperventilere og blir lam i beina…

Den største utfordringen er egentlig at jeg tenker jeg skal gå sent på kvelden. Bare ta ei bukse under nattkjolen og slitte crocs og rusle ut…For noen er sikkert ikke det en stor ting…Men for meg er det stort den dagen det skjer 🙂

I min verden som jeg har levd i nå i 57 år så betyr det frihet, mot og styrke

Det er ikke sikkert det kommer til å skje…jeg har litt anstendighet 😀

Tur på parkeringa skal jeg gå da, men kanskje ikke i nattkjole og crocs 🙂

Kanskje det holder å bare skrive det her…at tanken og lysten er der…vi får se 😀

Sånn ellers så har jeg det helt fint…

Mor sa i går…”Så godt å se, du er akkurat den samme” 😀

Det er jo bra…Jeg ljuger ikke når jeg sier jeg har det bra 🙂

Ønsker deg og dine en fortsatt god påske 🙂

Klem fra Hanne <3

Heihei 🙂

Fikk så fin blomst på døra i går 🙂

Ble så glad. Gleder meg til gule påskeliljer vokser opp mellom gåsungene. Det blir fint det.

Gul er favorittfargen min…den gir glede og varme <3

 

I går var det en litt tung dag…psykisk og fysisk.

Ble redd av alle små vondter som som kom og gikk. Magen protesterte på mat. Redd for blodpropp og kjente på alle vondter som var i høyrebenet…Vet ikke hvorfor fokuset var på høyrebenet, men sånn var det 😀

Vondt øverst i ryggen og hofta…hjernen fikk det for seg at det kunne være spredning til lungene og skjelettet…

Gikk med masse energi på å forsikre hjernen om at det ikke var noen fare for blodpropp og at ct og mr ikke viste spredning til lunger og skjelett 🙂

At det skal være så vanskelig for hjernen å forstå…Den sender jo sinnsykt masse varsler til nervesystemet helt unødvendig. Og setter hele kroppen i beredskap.

Kvalm, svimmel, ustø når jeg skulle gå m.m.

Helt unødvendig…

Den har nok brukt natta på å analysere det jeg fortalte den i går, for i dag har den tatt det helt med ro 🙂

Ingen vondter som har kommet og gått har gått inn på den. Nå er den tilbake til å tenke…Jaja, så gjør det litt vondt der ja…det går over, ikke noe å stresse med…:)

Så i dag har jeg slappet godt av…både psykisk og fysisk.

Jeg sover godt om natta og spiser. Magen har tålt maten bedre i dag. Så jeg er fornøyd 🙂

Å den blodfortynnende sprøyta…den er da ikke noe problem…skjønner ikke hva jeg stresset med den for heller 😀

Litt rart at helsepersonell har lov til å gi noen minutters opplæring i å sette sprøyte til ikke utdannede 😀 Klem huden, stikk sprøytespissen helt inn, ikke rett ned og ikke helt flatt, trykk ned, ikke for fort da svir det mer, trekk ut, ikke gnu på stikket….Sånn….da kan kan du reise hjem og gjøre det alene neste gang…Grøss og gru…

4. dagen nå og det er ikke noe problem 😀

Fortsatt forundret og veldig glad for hvor “enkel” kikkhullsoperasjon er og hvor fort man kommer seg etterpå. Jeg har i hvertfall vært veldig heldig og er kjempetakknemlig for at det er som det er 🙂

Dagene har gått med til å ta det helt med ro og høre lydbok. Ikke bestevalget i bok akkurat nå kanskje. Damen fikk kreft og ligger for døden…Det skjedde i dag da, når det er en time igjen av boka 🙂

Det verste var da hun måtte fortelle det til barna sine…Det er nok det verste jeg har gjort noen gang også…

Barna min er hjertet mitt…alle seks…fire barn og to barnebarn <3

Ønsker deg en riktig god natt og en fredelig påske.

Ta godt vare på deg selv og nyt fridagene…håper du får sol og varme.

Klemmer fra Hanne <3

 

Heihei…

Venter på taxi for å dra til innleggelse på Radiumhospitalet 21.3.

Var veldig urolig og hadde det ikke så godt.

Litt snakking med sykepleier, lege og kirurg.

Veldig hyggelige mennesker alle sammen.

Greide slappe av etter samtalen med kirurgen. Hun fortalte at det ikke er funnet spredning til skjelett, lunger og annet de har tatt bilder av. Da lettet det veldig på nervene 🙂

Det lå ei dame på rommet da jeg kom. Hun dro i går. Da jeg kom opp etter operasjonen lå det ei annen dame der. Hun dro hun også…

Jeg var så heldig å få ett 4 manns rom helt for meg selv i natt og i dag 🙂

Kan ikke klage på sykhusmaten lenger tenker jeg da…Man får det man vil og kjøkkenet er åpent hele tiden.

Ta det man vil når man vil.

Kost meg jeg 🙂

Jeg ble trillet ned til operasjon i går ved 8 tiden. Tror de startet rundt 9, da sov jeg godt 🙂 Tror det første jeg spurte om da jeg våknet var “hvor mye er klokka” 🙂 Den var 12 ett eller annet…Så kastet jeg opp og lå og småsov litt. Kom opp på rommet rundt 14. Etter det sov jeg mesteparten. Sønnen kom på besøk ved 19 tiden og datter var med på høytaler mobil. det hjalp litt på trøttheten. Men da de ble borte sov jeg igjen. Ba om en sovetablett for å være sikker på at jeg skulle sove rolig hele natta.

Natta kom ved 22 tiden og varte helt til nattevakt skulle måle blodtrykk, blodsukker og annet ved 7 tiden. Så sov jeg en times tid til.

Veldig fornøyd med det 🙂

Jeg føler meg veldig takknemlig fordi det bare ble kikkhullsoperasjon. 5 hull på magen. De fjernet livmor og eggstokker. Også måtte de ta litt flere lymfer enn de hadde tenkt. En var litt større enn den skulle være. De fant ikke vaktpostlymfene. Det kan være fordi jeg er overvektig. Håper på det. Men kan også være at det er kreft i dem. Den som var for stor kan være det fordi den har reagert på stress og operasjon…

Krysser alt jeg har og ber om at det er det og ikke kreft i dem 🙂

De skal analyseres også får jeg vite om 3-4 uker.

Sykehussenga er veldig god å ligge i for å sove. Men absolutt ikke god å tilbringe våken tilstand i. Så jeg fant meg en god sofa ute i gangen som jeg spiste frokost i. Og skrev litt i dagboka jeg lagde meg. Fort gjort å glemme det som blir sagt og det som skjer.

I dag er jeg i veldig fin form. Har ikke annet vondt enn litt kolikk pga gassen som er fylt inn i magen. Kjenner også litt til såret i navlen når jeg setter meg eller reiser meg.

Ellers merker jeg ingenting.

Sengepost 3A på Radium var ett trygt sted å være. Alle sykepleiere og de andre jeg var borti var veldig koselige. Svarte på spørsmål og beroliget. Tusen takk til alle sammen 🙂

Så var alle venefloner fjernet, blodprøver tatt og godkjent, taxi bestilt.

Vi var hjemme igjen ved 13 tiden i dag 23.3.

Tusen takk for alle gode tanker og bønner. Jeg er helt sikker på at dere alle har hjulpet til med at dette har gått så fint som det gikk <3

Det er en ting jeg ikke gleder meg til da…å ta den blodfortynnende sprøyta. Tok den selv på sykehuset i går kveld, men da satt jo sykepleieren ved siden av meg…I kveld må jeg stole bare på meg selv…Det er skummelt det 🙂

Jaja…

Sånn er det.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god helg.

Klem fra Hanne <3

Hei igjen…

Hvordan har du det?

Nå er siste undersøkelsen tatt og i morgen faller dommen…tror jeg.

Jeg var sikker på at jeg ikke ville vite noe før etter operasjonen, men så er jeg ikke helt sikker allikevel 🙂

Jeg er så nysgjerrig og liker ikke overraskelser så godt…da er det kanskje like greit å få vite alt med en gang…

Vi får se…se an legemenneskene jeg skal snakke med…Kjenne litt på energiene og følelsene når jeg sitter der 🙂

Glede nr 1 🙂

Jeg ser de som driver med scrapbooking river i papir…har prøvd og funnet ut at jeg absolutt ikke er en river 😀 Får helt angst av ikke rette rufsete kanter. Har en liten bit i boka som er revet. Det er så dumme ark så det går ikke an å ta det ut igjen…Biten blir en på minnelse om at jeg er en klipper 😀

Klistret på noen viktige ord jeg må huske på fremover nå.

Jeg vet det kommer mye smerte fremover. Både pyskiske og fysiske…

Vær så snill. Nyt den uunngåelige smerten. 

De ordene blir viktige å huske på fremover.

Glede nr 2 🙂

Denne har vokst masse siden vi flyttet. Den blomstret i Hvittingfoss, jeg var litt redd den ikke skulle gjøre det når den ble flyttet.

Men nå har den kommet med en stilk med fine gule blomster 🙂

I går kveld var det ct med kontrast.

Glede nr 3.

Ble møtt av verdens hyggeligste dame…Eller jente. De ser jo ut som de nettopp har gått ut av ungdomsskolen alle disse sykehusmenneskene nå 🙂

Da jeg la meg ned på benken og kikket opp i taket så var det ett kjempefint bilde av himmel med skyer og trær der…Det var som å ligge under åpen himmel. Noe så fint 🙂

Så var det å vente i 20 min pga kontrasten…også ferdig.

Dette likte jeg…Så disse fotsporene da jeg gikk inn men leste ikke hva det sto. Da jeg skulle gå igjen gikk det ei foran meg som stoppet opp og tråkket på…Da leste jeg og de er jo der for å åpne dørene…Så smart 🙂

Rakk akkurat å sette meg ned for å vente på taxi da han ringte og sa han sto utenfor 🙂

Glede nr 4.

Da vi stoppet utenfor her begynte jeg å skjelve. Gikk ut av bilen og det ble bare verre og verre. Greide nesten ikke gå inn. Jeg mistet helt kontroll på kroppen. Kjevene rista så jeg nesten ikke greide snakke. Hele kroppen rista, hver eneste muskel vibrerte…

Ble litt urolig for at var en reaksjon på kontrasten. Men det var så lenge etter, og hun som satte den hadde sagt at hvis man fikk en reaksjon så kom den som regel med en gang.

Jeg fikk hakket frem at Ole sambo skulle hente vektdyna mi og legge over meg…

Så da lå jeg på sofaen under teppe og vektdyne i ca 30 min og rista…

Ole putta i meg en sjokoladebit sånn i tilfelle det var som mr kontrasten at den kunne virke på blodsukkeret.

Det var veldig ubehagelig da det sto på. Jeg har aldri mistet sånn kontrollen…

Jeg er veldig glad for at det skjedde. Kroppen sa i fra at nå har jeg vært sterk og gjennomført alt jeg skulle, så nå lar jeg musklene slippe taket og slappe litt av igjen…

Veldig glad den valgte å gjøre det av seg selv. For jeg tror jeg hadde glemt det hvis jeg skulle huske å be den om det 😀

Når Susi høre jeg setter føttene i gulvet om morgenen kommer hun i full fart og opp i senga for å stjele til seg varmen før den forsvinner 🙂

Dagen startet veldig bra i dag å.

Våknet ved 8 tiden og lå våken til rundt 9. Så sovnet jeg igjen…Da jeg våknet var klokka 1045…Det trengte jeg 🙂

Så ringte ei venninne. Jeg sendte mld og sa jeg skulle ringe tilbake. Bare stå opp først 🙂

Rakk akkurat å slippe ut ei katte så ringe det på døra…og der sto hun <3

Det var glede nr 2 og klokka var ikke 12 ennå 🙂

Snakker med henne i tlf nesten hver dag, men det var en glede og se henne igjen også…Og hun hadde med masse gaver. Det ble boller til frokost…Så blir det nok Napoleonskake til lunsj 😀 Kylling eller pølser til middag og sjokolade til dessert…

Ikke den sunneste dagen…men jammen meg så synes jeg vi fortjener det både sambo og jeg nå. Det kommer nok dager etter i morgen som ikke blir så gode 🙂

Da ønsker jeg deg en fortsatt god Onsdag. Stopp litt opp og se deg rundt. Samle gode minner og små gleder 🙂

Klem fra Hanne <3

Heihei 🙂

Husker ikke når jeg skrev sist, men tror det var før den lengste, kaldeste og mest snørike vinteren kom.

Neida, det har ikke vært så ille. Men den føles som den har vart noe forferdelig lenge 🙂

Nå er sola kommet tilbake og det grønnes. Energien og livet vender tilbake.

Glede 🙂

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve meg på scrapbooking. Det ser artig og avslappende ut. Kjøpte litt utstyr på Temu og fant noe gammelt jeg hadde liggende.

Ja…Jeg vet det står valentinsdagen der…vet det er feil 🙂

Skuddårsdagen er dagen da jeg fikk en grunn til å lage meg en scrapbook dagbok.

Bak gardinene i vinduet står det…

I dag fikk jeg beskjed om at de fant kreftceller i livmora. 

Jeg er ikke redd for å ta den siste flyturen.

Men jeg har ille lyst til å vente mange år til før jeg setter meg på det flyet 🙂

På vei til Gardermoen for samtale med lege der.

Kjente roen senke seg da jeg gikk inn her.

Veldig fint sykehus.

Legen var veldig fin.

Hun sa jeg har en spesiell form for kreft som ikke kan opereres på Ahus. Hva spesiell betyr vet jeg ikke.

Derfor blir det operasjon på Radiumhospitalet.

Kanskje de må ta flere lymfeknuter og kanskje det blir cellegift etterpå.

Ventespill på mobilen.

Det er mange som synes det er for mye mobil og at alle sitter med nesa nedi den.

For noen av oss er det den som hindrer oss fra å eksplodere.

Dette er min nervemedisin på venteværelsene til leger og annet jeg skal til som jeg gruer meg veldig til.

Jeg velger nesa nedi mobilen og dette spillet i stedet for ett skikkelig angstanfall 🙂

Så var det blodprøve.

Og vente på taxi hjem 🙂

Så takknemlig for pasientreiser.

Litt trøstespising er lov 🙂

Fikk beskjed rett før jul at jeg har fått diabetes 2. Men jammen meg…den får bare vente nå. Mens jeg venter på svar på hvordan dette blir så skal jeg søren meg kose meg.

Jeg var flink fra jeg fikk vite jeg har diabetes 2 til jeg fikk vite jeg har kreft…Kuttet ut nesten alt sukker og annet som ikke var bra…

Men nå nyter jeg melkesjokolade med havsalt og røde fisker med hele meg 🙂

Når alle svar er klare…da er det tilbake til å kose meg med kokesjokolade 70 prosent igjen.

Så var det kvinnedagen og MR undersøkelse på Ahus.

Ole sambo venter ute på taxi hjem 🙂

Det er så langt vi er kommet til nå 🙂

I morgen er det CT og den 14. samtale på Radiumhospitalet med overlege og anestesi.

Så da får vi se hva som skjer.

Alt går så fort at jeg ikke helt greier henge med. Det startet med at ultralyden viste kul i livmor 23. Februar.

Jeg er ikke redd for å dø.

Jeg tror at livet er bestemt før vi blir født…Og jeg tror livet består av ting vi skal lære og lære bort. Og jeg tror det er noe etter døden.

Så akkurat det å dø er jeg ikke redd for 🙂

Men jeg har jo ett eneste ønske i det livet jeg har og det er å leve mange mange år her i leiligheten vi akkurat har kjøpt sammen med sambo og kattene. Og å få følge barna og barnebarna i mange mange år til i deres liv.

Men akkurat nå så forholder jeg meg til at…

Jeg har kreft. Jeg vet ikke noe om den ennå annet enn at den er spesiell. Jeg ønsker heller ikke å vite noe mer før etter operasjonen. Det holder for meg å vite dato og klokkeslett for den.

Så kan de fortelle og forklare meg alt når jeg våkner igjen.

Jeg kjenner meg selv godt. Og vet at nå er kroppen i så mye stress som den kan tåle at den ikke trenger mer. Om det er spredning eller ikke, hva og hvordan de skal fjerne ting og hvor mye. Hva slags behandling som trengs etterpå…Det har ingen hast. Jeg regner med å våkne etter operasjonen og da kan de få fortelle meg det 🙂

Tror hovedproblemet mitt er at jeg er vant til å ha kontroll på meg og livet mitt. Jeg er vant til å klare meg sjøl og ikke be om hjelp før jeg absolutt må.

Nå har jeg absolutt ikke noe jeg skulle sagt.

Noe skal jeg ha kontroll på…og det er hva som blir fortalt meg før operasjonen 🙂

Sånn…

livet gjør noen krumspring man ikke er helt forberedt på. Da må man prøve å ikke kjenne helt på skrekken med en gang. Så lange man ikke har klare svar på ting så kan det være både positivt og negativt…Man vet ikke.

Jeg lever her og nå og nyter hver dag…Jobber med å holde de negative redde tankene litt på avstand. Har mange lange samtaler med Gud, Jesus og alle der ute i universet som orker høre på 🙂 Det anbefales…Lytt med kropp og sjel så får man svar også.

Jaja…

I morgen får jeg pakke fra Temu med mer scrapbooking ting, det gleder jeg meg til 🙂

Ønsker deg en fortsatt god Mandag…

Må jo slenge på da…

Husk å gå til lege og sjekk bryster, livmor og prostata.

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3

Heiigjen 🙂

Hvordan er dagen din…håper du nyter dagen.

Vi har vært ute på tur. Gikk til senteret…bare fordi jeg fikk lyst 🙂

Fine høsten er her med de fine fargene sine 🙂

Gikk fint å gå gjennom senteret og innom noen butikker bare for å se hvordan psyken taklet det.

En liten pause på benken utenfor senteret for å samle meg litt før jeg går inn.

Psyken taklet butikkene helt fint…så da ble det premie på kafeen 🙂

Home sweet home <3

Ønsker deg en fortsatt god dag.

Legg merke til de små tingene i hverdagen og samle deg gode minner 🙂

Klemmer fra meg <3

 

Heihei…

I kveld var både fysikken og psyken på lag og jeg fikk plutselig lyst til å gå en liten tur. Satte meg noen delmål, korte avstander i tilfelle angsten skulle trenge seg på.

Gikk fint til første mål, så da gikk vi litt til. Gikk bra til neste også så da gikk vi enda litt til. Må jo gå og tenke på å puste så jeg ikke glemmer det, men det går fint 🙂

Det hjelper å ta bilder. Da blir fokuset på andre ting enn at hjernen prøver skru av alle funksjoner i kroppen.

Det er fint her i Aurskog. Kjenner det er godt å være tilbake og gå de samme veiene jeg gikk hver dag for 17 år siden. Savner å gå med unga da, en eller flere av dem var nesten alltid med <3

Sambo`n Ole er også fin å gå med 🙂

Plutselig var vi fremme ved senteret og det hadde gått fint hele veien. Både vondten i kneet og angsten var snille og holdt seg litt på avstand.

Sånn…da var det handlet ferdig og som vanlig måtte jeg gå ut da vi kom til kassa. Angsten slo seg ordentlig på. Ole gjorde ferdig det som måtte gjøres der og jeg måtte gå ut 🙂 Ikke noe stress og da roer det seg fortere.

Langt der borte bor vi 🙂

Heldige oss.

Veldig fornøyd med meg selv 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag og god Søndag.

Klem fra meg <3

Hei igjen 🙂

Nå er det lenge siden jeg har logga meg inn her og hatt lyst til å dele både ord og bilder.

Litt alvor med en gang. Men bare så det er sagt så er dette noe jeg lever med hver dag og er blitt “vant til” 🙂

Jeg lever med det og aksepterer det.

Livet skjer…og noen ganger går kropp og hode i lås. Jeg er heldigvis kommet dit at jeg ikke blir stresset når det skjer, men lar prosessen gå sin gang.

Det er som regel ord som blir sagt til meg som er koden til min lås. Eller låser…jeg har mange.

Muskler, ledd, stemmebånd, tanker, følelser, magen/tarm, nervetråder…

Alle har sin store, rustne hengelås.

Ord fra andre er som en fjernkontroll som smekker igjen alle låsene på en gang og alt stenger ned.

Alle har forskjellige koder som må finnes igjen…det tar tid når lappene de sto skrevet på er revet i biter og kastet utover.

Dette tror jeg er den beste og ærligste boka jeg har hørt. Bør leses av alle.

Redsel for nesten alt. Alltid kjenne frykten klore rundt inne i kroppen.

Og den dårlige samvittigheten. For de rundt meg som jeg skulle vært mer aktiv og sosial for. Og for meg selv…fordi jeg så veldig gjerne vil. Jeg vil gjøre det jeg liker aller best. Være sammen med andre mennesker, snakke og lære.

Men frykten for at ordene jeg sier kanskje vil såre eller smekke igjen andre sine låser stopper meg.

Jeg orker ikke tanken på at jeg skal gjøre så en eller flere andre skal måtte kjenne låsene sine smekker igjen. At de skal høre lappene med kodene bli revet i stykker og bli kastet rundt.

Jeg vet hvor vondt det er og den frykten er umulig for meg å glemme, trykke ned, overse.

Når en frykt er at man kanskje ikke er den man alltid har trodd man er fordi ord om hvordan man er blir sagt til en flere ganger. Da setter ordene seg fast og blir til en litt større hengelås med vanskeligere kode for hver gang.

Dette er hovedangsten min…også baller det jo på seg med mange andre angster å da siden i de aller fleste settinger så møter man andre mennesker 🙂

Hadde ett håp om at det å flytte skulle gjøre ting litt lettere, men nei da…Fryktene sneik seg med på flyttelasset og ble med den gitt.

Jaja…Sånn er det og sånn blir det 🙂

Det positive er at jeg ikke er deprimert da 🙂 Jeg kjenner glede over det meste og har det bra med det livet jeg har…Veldig fornøyd med det.

Sånn…

Da var den tanken skrevet ned.

Så til noe koseligere 🙂

Vi har flyttet…Kjøpt oss leilighet, alt på ei flate og 1. etg. Kan det bli bedre 🙂

Jeg er blitt Urskauing igjen. Trodde aldri det skulle skje, men det kjennes godt.

Pia fant fort plassen sin i vinduet 🙂

Noen må jo følge med på parkeringsplassen og naboene 😀

Også fikk vi lov til å nette inn hele terrassen så nå kan Pia og Susi går ut og inn som de vil. Det er godt å slippe de dumme selene og bånd.

De storkoser seg ute i sol og regn. Tak over hele terrassen så de kan være ute i all slags vær.

Vi fikk to nye katter da vi kom hit til Aurskog. De har ikke vært så gode venner og helst holdt seg unna hverandre i Hvittingfoss. Men nå kan de ligger sammen. De løper etter hverandre ute og inne og leker. De hilser på hverandre med nuss 🙂

Ikke bare vi menneskene som hadde godt av å få ett nytt sted å bo.

Vi skal utvide nettet litt så de får den plenbiten bak stolen ved putekassa også. Tror de savner gress. Det er godt med litt natur under føttene, både for to og firbeinte 🙂

Vi storkoser oss her alle 4 🙂 Stue/kjøkken i ett, 2 soverom, bod og bad med dusj…Det er godt det. Det er ingenting vi ønsker forandre på her, fargene passer oss helt perfekt.

Her kan vi bo til vi ikke kan bo hjemme lenger 🙂

Så, da var noen bilder og tanker delt igjen. Nå er det bare å komme seg ut utgangsdøra for å se om det er noen fine bildemotiver rundt på feltet her. Det er begrenset hvor mange motiver jeg finner på terrassen 😀

Da ønsker jeg deg en fortsatt fin Fredag og en riktig god helg 🙂

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra Hanne <3