Hei 🙂

I dag var det endelig sol og fint vær, godt og varmt…Beste høsten, håper den varer lenge, lenge 🙂

Sola ga oss lyst til å gå en tur.

Da vi kom ut satt fineste nabo`n og sjekket ut fuglene i hagen vår 🙂 Nydelig katt, så kosete. Trekker seg sammen til en ball når vi klapper.

Nypebusken er helt gul nå, lyser så fint opp og sprer varm glede 🙂

Kråka hilste med høye kra.

Ikke akkurat overskyet. Dette var eneste skyen på himmelen.

Turen gikk veldig fint. Det er den runden jeg er trygg på og kan gå uten problemer.

Men…

Så stoppet vi og pratet med ei og ble stående en stund der, ca 30 min tenker jeg. Både damen og praten er/var kjempekoselige 🙂 Men fordi vi ble stående en stund og prate. Så begynte hjernen min å jobbe litt utenfor det vi pratet om. Den analyserte alt jeg sa og fortalte musklene at nå må dere stramme dere og forberede dere på å gå. Alle nervene rundt om fikk beskjed om å lage så mye ubehag som mulig..Kjente svetten begynte å renne fra hodet og ned i øynene, armen sovnet og begynte stikke. Kjente det ble mer og mer problemer med å konsentrere meg fordi hjernen jobbet på egenhånd i tillegg til de bevisste ordene som skulle bli setninger ut av munnen.

Da vi sa hadet og snudde oss og gikk, trengte ikke hjernen tenke selv lenger og musklene kunne slappe av igjen. Da kom hyperventileringen, frosten og kvalmen.

Måtte bruke siste rest av energi på å greie gå hjem og inn til sofaen.

Sparket av skoene, vrengte av jakka og fikk lagt meg 🙂 Etter noen få sekunder så roet det seg ned og jeg pustet normalt igjen. Etter noen få minutter så roet hjernen seg og la seg til ro der den skal være der inne i hodet. Litt piping i halsen og hoste, også var jeg grei igjen 🙂

Glemte sette på gps da vi gikk så målingen startet litt seint, skulle startet ved den røde rundingen 🙂 Det lille hakket på venstre side er da vi stoppet og pratet. Så det var ikke lange turen derfra og hjem, helt uten bakker. Så det var ingen grunn til at kroppen skulle bli så sliten at den ikke orket mer…Psyken er noe herk når den lager sånt stress for ingenting 🙂

Jeg tenker jeg er veldig glad for, på en måte at jeg har levd i så mange år med denne angsten at jeg greier overkjøre den mens jeg gjør noe psyken bli stresset for. Selv om kroppen jobber i full fart med å slå meg i bakken så greier jeg kontrollere den nesten til jeg er i tryggheten hjemme igjen.

I det jeg lukker døra bak meg så gjør det forferdelig vondt, overalt…Men det gjør ikke noe. Så lenge jeg ikke kjemper i mot så gir det fort slipp.

Jeg håper du som også kanskje sliter med sosial angst også kan lære deg å kontrollere den litt. Ikke kjemp i mot når du kjenner anfallet kommer. Sånn er det i hvertfall for meg. Kjemper jeg i mot så tar angsten bedre tak og holder lenger.

Det er veldig vondt mens det står på.

Men det er en enda bedre følelse etterpå når det slipper og man kjenner at det ikke skremte som før og tok all makten 🙂

Husk at du ikke er alene. Vi er mange som har det på samme måte, i større eller mindre grad.

Start smått med å utfordre angsten. Start med å åpne vinduet og kikk ut. Åpne døra og se på hva som er der ute. Sett deg litt rett utenfor, så lenge som du tør sitte der.

Hvis dette er det du får til så er det kjempebra, vær stolt av det og gi deg selv en klapp på skulderen.

Ikke alle dager er like. Så en dag holder det kanskje å åpne vinduet, en annen dag kanskje du får til å gå ut og en liten tur. Jeg har min runde over Haugen. Det er hus langs hele veien, men av en eller annen grunn så er jeg trygg der. Bortovervei, oppover, nedover og bortovervei igjen, akkurat passe for meg…tar ca 30 min å gå, litt kortere uten fotografering  🙂 Men hvis jeg tenker på å gå motsatt vei over Haugen, da får jeg panikk.

Finn ut hva som passer deg best og ikke bry deg om hva andre sier. Du kjenner din kropp og din psyke best.

Jaja

dette ble mye psyke…igjen 🙂 Det har lett for å bli det når jeg skriver. Men det hjelper meg og kanskje det er noen der ute som også finner litt ro og hjelp i det jeg skriver 🙂

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Samle gode minner og gjør noe som gir deg glede.

Nå skal jeg spise sjokoladepudding og vaniljesaus 🙂

Klemmer fra meg <3