Så en av disse tellerne jeg har på bloggen og fant ut at jeg har hatt en leser langt uti havet i dag 😀 Stakkar…Eller, det er jo koselig for meg…tenker det er en på en ubåt, ett skip eller kanskje en som bare svømmer seg en tur 😀
Takk til dere alle (og en ekstra stor takk til deg der ute i vannet) for at dere er innom og leser. Og for alle fine kommentarer jeg har fått. Blir så glad for det 🙂
Like overrasket hver dag over at så mange har vært innom 🙂
Kan man være glad for lite,
har man mye å være glad for…
Det er riktig. Tenk på det og sett pris på det du har. Det er ikke alltid det som koster mest penger, som er størst og finest er det som betyr mest. Som gir mening og som gir de største forandringene.
For meg nå så ligger det en ispinne på bordet. Egentlig bare søppel, men akkurat nå når jeg så på den så ga det glede. Ole (samboeren) gikk på bensinstasjonen og kjøpte is til oss i dag 🙂 Ble glad da jeg fikk isen, og da jeg så pinnen på bordet nå så kjente jeg gleden igjen 🙂
Det skal ikke så mye til for å kjenne glede i hjertet, hvis man prøver å tenke litt etter og kjenner på følelsene..
Viktig å sette pris på de små tingene også. Vi har så lett for å tenke verdi utifra hvor mye penger ting koster. Vi glemmer at noe en person sier eller gjør kan ha større verdi enn alt annet…
For å greie glede seg ordentlig over livet så må vi greie regne verdi i annet enn penger 🙂
Den største rikdommen har vi i hjertet og hjernen vår. I form av følelser og minner. Ta godt vare på de og ikke gjem det bort. Selv om vi opplever vonde ting. Så har det sikkert vært gode ting også, blandet med det vonde. Det er ikke lett, men for din egen skyld så håper jeg du greier la det gode få mer plass enn det vonde. Ikke la det vonde få for mye makt.
Du er verdt så mye mer, enn ett liv i vonde minner og mørke tanker <3 Ønsker deg en god natt med fine drømmer. Ta med deg ett lite godt minne fra dagen inn i drømmen. Og mal litt med penselen og farge sjelen din med de fargene og maleriene du liker. Tenk deg ett fargekart med lyse farger og dypp penselen i de fargene du liker…Velg en og en farge, eller dypp den i flere før du maler….Det tror jeg blir fint 🙂
Det ser ut som jeg fikk vilja mi i dag. Tror det blir sol og fint vær i dag 🙂 Litt vind ennå, men det gjør ikke noe, bare regn og snø holder seg borte.
I natt bestemte jeg meg for at hvis jeg våkna ca kl 8 i dag så skulle jeg stå opp med en gang. Ikke tro jeg bare skal ligge litt til også sove til 10…Da er det umulig å få lagt seg på kvelden..
Så da jeg våknet var jeg fornøyd og tenkte at det var snillt gjort av den som stryrer søvnen….Var ikke like fornøyd da jeg så på klokka og den bare var 630 🙂 Men hadde jeg bestemt meg så hadde jeg det, så jeg sto opp….Blir nok tidlig kvelden i kveld…håper jeg 🙂
Kløverbladet er blitt litt større i dag…Men det er bare ett ennå. Håper resten av løkene også har overlevd vinteren…Hvis ikke blir det ett veldig ensomt blad i den store potta i sommer 🙂 Det skal være tett av blader og hvite blomster.
Gikk ut for å se om jeg fant noen regndråper fra i går….Rakk bare å ta bilde av dråpene på hagebenken…Så hørte jeg ett forferdelig katteslagsmål hos naboen….En grusom lyd når to katter virkelig er uvenner…
Det var Tigern som var på nabokatten sin tomt og trodde han kunne være sjef…..Kom meg bort dit i “out of bed look” og nattkjole utenpå buksa….Sikkert ett syn, håper begge naboene sov og tror ikke det kjørte noen biler forbi akkurat da 😀
Nabokatten forsvant under en bil. Tigeren turte heldigvis ikke gå under der så jeg dytta han i rompa hjemover. Mens han fresa og spytta….En ordentlig hissigpropp gammer`n 😀 Han tusla foran meg hjem og måtte bli med inn. Prøvde seg og ville ut igjen men fikk beskjed om at “når du går ned på nabotomta og lager bråk, da får du ikke lov til å gå ut igjen på en stund”…
Lå og furtet litt også gikk han på soverommet og la seg 🙂
Mikado. Spillet med masse pinner man slipper på bordet i en haug. Så skal man fjerne en pinne om gangen uten å røre ved de andre..En pinne har mer poeng enn de andre.
Sånn er livet…..Det består av mange pinner på kryss og tvers, i alle retninger. De ligger filtret i hverandre og må fjernes en og en. Noen ganger greier man fjerne flere uten at andre rører på seg. Andre ganger så holder det nesten bare å tenke på at man skal fjerne en før den er borti en annen og det stopper opp…
Man blir sjelven og det blir vanskeligere å spille.
Livet kan føles som ett virrvarr av pinner som stenger for det man tenker, føler, ønsker, bør og må. Vi må fjerne en og en. Være forsiktige så vi ikke tar bort feil pinne. Den som rører borti en annen, eller som raser ned andre så en nye sperrer dukker opp..Det er ofte sånn. Vi må ikke gi opp. Det er mange pinner i spillet, men det er ikke umulig å få fjernet alle og få den med mest poeng.
Innerst i livets haug med pinner ligger det ett lys…Det gir mange poeng og glede i livet..Du kan se det der inne i haugen. Det er dit du skal, dit du må jobbe for å komme. Ha alltid blikket på det lyset. Vit at når du får fjernet mange av pinnene så kan du kjenne varmen der inne. Og det blir lettere å fjerne de siste.
Frokosten spist og vaskemaskinen surrer og går….nå skal jeg gå og vaske opp også er klokka bare 8 ennå 🙂 Alenetiden om morgenen er god.
Ta godt vare på deg selv og ha en fin dag. Kos deg der du er og i det været du har…Håper du får sol og varme, det fortjener du 🙂
Samle noen gode minner du kan ta med deg videre og se de små tingene rundt deg. Det er ofte de som gir de beste minnene og som gir de største forandringene.
I dag skinner sola her. Deilig 🙂 Tobias måtte bare kose litt 🙂
Også er pc så god og varm og sitte på 😀 Tusen takk for kosen sa han og lot meg ta ett ordentlig nærbilde 😀 Dette er Kløver. Blir fine burgunder kløverblader og hvite blomster. Fikk noen bittebittesmå løker av mora mi for flere år siden. Den står ute i gangen og får ikke vann hele vinteren. Jorda er knusktørr og det er ikke liv. Så får den komme på stua og får en skvett vann på våren. Etter 2-3 dager så begynner den å spire 🙂 Vet andre planter også er sånn. Men jeg legger ikke merke til de som står ute..Denne er lettere å se forandringene fra dag til dag 🙂 I går var det ikke liv i det hele tatt. I dag er denne lille stilken på vei opp <3 Bare det blir varmere i været så skal den få komme ut og pynte på hagebordet. Lykke er å sitte og se ut på furua som står utenfor verandaen. Det blinker i rødt og gult hver gang Rødstruper, Bokfinker og Gulspurver setter seg ned for en liten hvilepause 🙂 Noen ganger lyser det ordentlig opp i rødt når Dompapen setter seg ned litt.
Ønsker deg en fortsatt fin dag. Gjør noe du har lyst til å gjøre 🙂
Ta vare på deg selv. Er du sliten og ikke orker noe, så husk at det er lov det å 🙂 Når man leser alt andre greier få til i løpet av en dag. Og alle disse “gode rådene” som står på face og andre steder. Alt man må gjøre for å få et “bra liv”….Så føles det litt som at det ikke er lov å ha en tung dag en dag bare med seg selv. Man må være sosial, ha en jobb og fylle fritiden sin med masse aktiviteter…..Tror ikke på det jeg da. At man får ett så mye bedre liv da…Det eneste som skjer er at man overkjører tankene og følelsene sine. Noen ganger MÅ man sette seg ned og bruke litt tid på seg selv. På det som er vanskelig å dele med andre. Jeg tror mange rømmer fra seg selv. Men den eneste du aldri kan rømme fra er deg. Deg selv sitter rolig og venter. Venter på at du skal roe ned. På den dagen du sitter for deg selv og det er stille rundt deg. Da kommer deg selv frem og prøver fortelle deg hva den tenker på.
Du kan godt prøve å rømme igjen ved å gå å en tur. Ringe noen. Du gjør alt for ikke å være alene med deg selv. Men du slipper ikke unna. Deg selv er der. Er tålmodig, trekker seg tilbake og venter. Deg selv maser ikke, bare prikker deg på skulderen i blant for å vise at den er der. Spør forsiktig “har du tid til meg…Vil du høre litt på meg nå”…
Hvis du lukker øynene og lytter så kan du høre en tynn, sår liten gråt inni deg…Du kan se deg selv sitte langt der inne, i mørket. Naken med knærne trukket opp, armene rundt leggene og hodet gjemt mellom knærne..Du kan se deg selv riste…Deg selv er kald og ensom og savner deg veldig…
Ta deg tid en dag og sett deg ned…Legg armene rundt deg selv der langt inni deg og lytt til hva deg selv har å fortelle..Gi deg selv varme, litt lys. Legg ett teppe av kjærlighet rundt den lille kroppen inni deg.
Lytt med hjertet.
Du har lov til å føle du har ett godt liv…Helt alene med deg selv 🙂
Kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv? Kan du atter skimte våren gjennom høstens gule løv? Kan du glemme sorg og smerte, spott og urett , hån og svik? Uten bitterhet i hjertet er du meget , meget rik…
Jeg føler jeg har levd livet mitt sånn, men jeg kan ikke si det har gitt bare rikdom.
Jeg har fått 4 barn og 2 barnebarn, som er den største rikdommen av alt. Jeg ble kjent med Ole på folkehøyskolen og møtte han igjen etter 32 år, det er og en stor rikdom i livet.
Og uten alt jeg har opplevd i livet så hadde jeg ikke hatt den rikdommen i livet mitt nå. Så det er jeg veldig takknemlig for.
Men….
Jeg kan ikke si jeg ikke har bitterhet i hjertet.
Selvfølgelig er jeg bitter på alt jeg har opplevd. Både det jeg husker og det jeg bare fornemmer som andre har fortalt meg. Selvfølgelig tenker jeg straffer og hevn.
Jeg er ikke så ordentlig at de tankene aldri kommer. Men jeg har lært meg å fortrenge dem. Tanken kommer og jeg kutter den av med en gang. Jeg kjenner den igjen på første ordet og den får ikke lov til å komme frem. De svever rundt der inne i mørkeste delen av hjernen. De sender lyn som lager hull i veggene rundt dem. Jeg forter meg å dytte den vonde tanken inn igjen og tetter veggen. Det er lapp på lapp etter mange år med fortrengelse.
Etter år med å smile og late som.
Jeg er redd det en dag skal revne helt og alt skal komme ut….Redd jeg ikke skal greie stoppe tanken før den får form og blir hel. Tanken om hevn og straff. Mørke tanker.
Tanker om å fortelle hva forskjellige ord har gjort med meg. Og handlinger jeg ikke husker har gjort med meg.
Jeg liker ikke mørke i hjernen min, den skremmer meg.
Redd for hva som skjer den dagen det åpner seg….Hva har det å smile gjennom tårer gjort med meg. Det å alltid se en vår når alt har vært trist. Det å glemme sorg og smerte, spott og urett…
Hva skjer når det ikke er plass til alle de opplevelsene lenger?
Hva skjer når hjernen sier at nå gidder jeg ikke mer, nå må du bare se på alt og forholde deg til det?
Det er den mest skremmende tanken jeg noen gang har tenkt. Det mest skremmende jeg kan tenke meg i livet, foruten at det skal skje noe med barna/barnebarna min…..
Jeg har en tanke om at den dagen den mørke delen i meg åpner seg så vil det være som en tsunami, ett jordskjelv og den sterkeste stormen noen noen gang har opplevd.
Jeg er redd…
Vi hører bestandig at hvis noe er vanskelig, hvis livet går oss i mot og alt føles mørkt….
Tenk positivt, smil og vær glad, ikke la det gå innpå deg, du kommer deg gjennom dette, stå på og lat som ingenting og masse andre fine ord..
Men har du kjent ordentlig etter…hva gjør det med deg at du glemmer, smiler og ikke lar det gå inn på deg…Greier du det?
Jeg vet at jeg ikke har greid det, selv om jeg har borti 40 års erfaring….Jeg har aldri greid å mestre det. Det sies at man kan tilgi men ikke glemmer…Jeg kjenner at innerst inne i meg så er ingenting tilgitt. Hverken stort eller smått, gammelt eller nytt..
Hjernen har fortrengt mye,
Men følelsene glemmer aldri og de kommer tilbake i forskjellige situasjoner. De ligger der og venter på å bryte ut. De greier jeg ikke smile bort, se lyset gjennom, glemme. Følelsene er ødelagt. Evnen til å ta inn over meg ord og handling.
Jeg er ufattelig rik, men jeg er også uendelig fattig.
For hvis morgendagen aldri kommer Og jeg stille sovner inn Hvilke minner vil du ha igjen Hva husker du meg for Inn i fremtiden Hvilke bilder ville brennes fast Og bli til glede eller til last Hvis livet dømte meg med strengeste dom Og morgendagen aldri kom
Får en til å tenke på hva man har utrettet i livet sitt. Hva man har gjort for å minnes.
Er jeg flink nok til å legge merke til andre mennesker. Til å se det de gjør. Til å legge merke til de små tingene som kanskje ikke betyr så mye akkurat der og da. Men som jeg vil savne hvis de blir borte.
Er jeg flink nok til å gi andre de små tingene.
Ett smil…Si til noen at “i dag var du fin på håret” eller ” den genseren kledde du”.
Spørre “hvordan har du det i dag” og vise at jeg er interessert i å høre hvordan personen har det. Ta meg tid til å stoppe opp en stund og lytte.
Jeg tenker at…“Det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem” er en viktig leveregel.
Men greier jeg følge det selv…
Jeg vet ikke, men håper 🙂
Hvis morgendagen min ikke kommer….hva vil jeg bli husket for…
Minner er vel like forskjellige som det finnes mennesker. Det går ikke an å si noe om det tror jeg. Men vi kan tenke på hva vi vil andre skal huske og prøve leve etter det.
Være blide og greie. Ikke baksnakke og sladre. Ikke snakke nedsettende til andre. Gi en fin kommentar enten på nett eller virkeligheten. Tenke på hva vi ønsker andre skal gi oss av gode minner om dem, også må vi gi andre de gode minnene vi vil de skal ha om oss.
Den dagen jeg er borte så håper jeg ingen sitter igjen med så altfor mange vonde minner om meg. Jeg tror selv jeg for det meste er grei og snill. Men det er ikke alltid lett å se hvordan egen personlighet og oppførsel er. Tror vi har litt lett for å pynte på det i våre egne hoder 🙂 Det er ikke lett å finne middelveien….Ikke for snill og ikke for slem….Bare akkurat passe av begge deler.
Jeg tror det er noe vi trenger tenke på en gang i blant…
Hvis morgen dagen ikke kommer…
Hva vil du huskes for da?
Ønsker deg en riktig god natt. Husk å ta med deg ett lite godt minne fra i dag inn i drømmen. Og mal litt med penselen for å få frem farger i livet ditt. Mal sjelen din, tankene dine. Mal gårfargen/mørket inni deg i farger du liker, motiver du har lyst til å se 🙂
I en melkekartong med karse kan man finne mange store små undre.
Ett virrvarr av bittesmå planter.
Men zoomer man inn så ser man små liv som kjemper seg ut av harde frø. Blader som sprenger skallet og strekker seg mot lyset. Små liv som står i skyggen av litt større liv. Liv som må kjempe litt hardere for å komme seg opp til lyset. Noen liv ligger der som frø ennå. Noen skal ikke bli mer enn ett frø. Liv som får hvile under andre sine blader så de kan leve videre i ett minne om noe som ikke ble. Tynne nesten gjennomsiktige planter og frø som blir til grønne fine bittesmå trær og minner på en bakke av hvit bomull 🙂
Ditt sinn monne flyve så vide omkring, det er som du glemmer de nære ting, det er som du aldri en time har fred, du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå, hva er det du søker, hva venter du på? Når aldri du unner deg rast eller ro, kan ingen ting vokse og intet gro.
Gå inn i din stue, hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær. På ropet i skogen skal ingen få svar, finn veien tilbake til det du har.
Den lykken du søker bak blånende fjell, kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting.
Har ikke så mye mer å si i kveld enn……Les teksten over. Se ordene og se hva de vil fortelle.
Hvordan lever du livet ditt?
Leter du hele tiden etter noe?
Går du rundt og prøver finne det du mangler?
Har du prøvd å bli hjemme en stund. Har du prøvd stå eller sitte i ditt eget hjem og se rundt deg.
Kanskje det du leter etter er akkurat der…hjemme hos deg selv….
I deg selv…
Sett deg ned. Se på det som er rundt deg. Er det noe der du kjenner du setter pris på at er der? Som du er glad for å eie.
Sett deg ned for deg selv, med deg selv. Se på hvem du er. Spør deg selv “hva leter du etter”?
Leter du etter noe som kan fylle tomrommet i deg?
Leter du etter bekreftelse på at det du gjør er bra?
Leter du etter følelsen av å høre til?
Jeg tror det er viktig å være alene med seg selv i blant. Ikke være redd for sitt eget selskap. Kjenne en tilhørighet med seg selv. La sjelen finne plassen sin i livet ditt.
Mange er avhengige av å ha andre rundt seg. De greier ikke slappe av hjemme hos seg selv med seg selv. En gang i fremtiden så tror jeg kroppen bare må ha litt fred og sier ifra at nå holder det. Nå må du la meg bli kjent med meg og finne ut hvem jeg er. Hvis ikke orker jeg ikke mer og jeg blir syk.
Jeg tror du må fylle tomrommet i deg selv, med deg selv.
Jeg tror du må gi deg selv bekreftelse på at det du gjør er bra.
Jeg tror du må la deg selv få kjenne at du hører til sammen med deg.
Andre utenfor kan også gi deg det. Men du må også gi deg selv muligheten til å kjenne det, bare for din skyld.
En dag du føler deg tom og stresset, prøv å gi deg selv litt tid. Ikke røm inn i jobb, spill, venner og moro. Gi deg selv tid til å bare være stille, med deg selv.
Du trenger det 🙂
Ta godt vare på deg selv. Se de små, nære tingene. Det er ofte de som gir mest mening og størst forandring.
Ta med deg ett lite godt minne fra dagen inn i drømmen 🙂
Eldste sønnen lagde tomatsalat med koriander, hvitløk og lime. Den er kjempegod.
Er litt tom i hodet i kveld, bare fullt av susing 🙂 Noen kvelder er verre enn andre. Høres ut som en gresshoppesvern i blant 😀
Får litt ekkel følelse når jeg leser i avisa om at leger har funnet forskjellige insekter i nese og ører på folk…Grøss…Tenk om susingen kommer av ett dyr som har kravlet inn i en av åpningene og kommet seg opp i hodet….Fysj 😀
Jeg satser heller på at det er tinitus jeg…
Nå koser jeg meg med lyden av musikk, prat og masse lyder fra andre etg 🙂 Det er så godt å høre gutta der oppe. Atmosfæren i huset og blant oss har forandret seg masse siden før jul i 15. Tenk at om en person er her eller ikke kan gjøre så stor forskjell 🙂
Tenker på det at mye blir ødelagt av å være i ett forhold som ikke fungerer. Det går utover alle i huset. Merker det på kattene til og med at det er lettere her. De er mer kosete og “prater” mer.
Det er latter og musikk i huset igjen.
Det er ingen høylydte diskusjoner. Stemmer som hever seg for å bli hørt. Alle snakker rolig og jeg tror alle blir hørt 🙂
Når ting går for langt og man blir for sliten av å skjule, lappe over ting og forsvare forholdet og personen man er sammen med. Så ser man ikke hvordan ting er. Man merker lokket som legger seg over alt og alle i huset når personen kommer hjem. Men man orker ikke gjøre noe med det.
Man ser rot og støv, men man orker ikke fjerne det. Man mister matlysta og det er en kamp med seg selv å greie tenke ut middager og lage dem. Sofaen og pc blir bestevennene og man rømmer inn i medier og spill for å slippe forholde seg til personen man bor med og ting som blir sagt og gjort.
Man føler seg grå, vissen og usynlig.
Det er utrolig hvor lenge man greier finne unnskyldninger for oppførselen. Hvor lenge man overbeviser seg selv om at “joda, hold ut litt til. Det forandrer seg nok snart. Det skjedde bare denne gangen, alle fortjener en sjanse til”. Problemet er at det er mange sjanser man gir personen. Man finner hele tiden unnskyldninger. Hjernen forstår at håpet er ute, men hjertet vil ikke helt gi slipp ennå.
Hvorfor er vi sånn?
Hvorfor plager vi oss selv på den måten?
Vi forstår jo at etter å ha sagt i fra at det eller det ikke er grei oppførsel. Eller det er ikke greit å si sånn eller sånn. Når vi har sagt ifra det og fortalt hva det gjør med oss, hva vi føler 3….4…5 ganger…Da blir det ikke bedre. Da er ikke personen i stand til å forstå og ville forandre på noe.
Jeg kjenner nå at jeg er sjeleglad for at jeg greide se hvor ille det var her. Hvor tungt det ble når nøkkelen ble vridd om i døra og personen kom inn.
Jeg sier ikke at det bare var han sin skyld at det ble som det ble. Det er alltid to sider og noen ganger flere i en sak. Jeg vet at jeg ikke alltid er like lett å bo med jeg heller, pga angst som ga fysisk vondt i hele kroppen. Så jeg vet jeg skulle gjort mer her hjemme. Ting tok så lang tid for meg. Så det så vel ikke ut som jeg gjorde noe. På slutten var jeg så sliten at jeg sov mye.
Trøttheten og sovingen gikk over da han flyttet. Energien kom litt etter litt tilbake og nå er det ikke noe problem å gjøre det som skal gjøres 🙂
Hvis du er i ett forhold der du kjenner mørket legge seg som ett lokk i huset når personen er hjemme. Hvis du føler du ikke blir vist kjærlighet på annen måte enn seksuelt. Hvis du opplever at personen ikke tar ett nei for ett nei. Hvis du merker at du har masse å fortelle om dagen, men vet at personen ikke bryr seg om hva som har hent deg. Fordi den er mer opptatt av å fortelle om seg. Så du svelger ordene som var på vei ut og nikker til det personen sier.
Da bør du vurdere en gang til om det er verdt det. Om du har det godt. Om du virkelig tror det kommer til å forandre seg.
Hvis du ikke tror det og du kjenner du er innesluttet og usynlig, så bør du vurdere å starte på nytt alene. Det kan ikke bli verre enn det det er. Det tar tid, men det blir bedre 🙂
Har du barn så må du se på de å. Er de store nok til å forstå så snakk med dem. Hør hvordan de har det og hva de synes om situasjonen. Deres tanker og følelser er veldig viktige. De skal kunne føle seg trygge og vite at mamma/pappa har det godt og tør være seg selv.
Tenk gjennom hvordan du har det…Se rundt deg og se om det er noe du vet du skulle gjort som du ikke orker fordi du er helt nedbrutt pga samboer/ektefelle.
Jeg tror ikke noen hverken barn eller voksen har det godt i ett forhold der ikke alle er like mye verdt. Der det ikke er gjensidig respekt og tillit.
Er det det i ditt forhold, din familie?
Hva tenker du om det, er det viktig for deg?
Ta vare på deg selv og de rundt deg. SE deg selv, hva du føler og tror på…Det er viktig.
Vi sparer på smertefølelsen vi kjenner når vi fysisk skader oss. Papercut, knivkutt, klor, stikk. Det er ufrivillige skader, som vi villig bruker senere.
Vi sparer på nedsettende tanker om oss selv. Noe har vi hørt andre si om oss, andre sier vi om oss selv. Vi tar de frem når vi føler vi fortjener det. Eller når vi hører noe positivt om oss selv. Eller kanskje en sjelden gang er stolte over noe vi har gjort. Da tar vi frem de negative tankene og skader oss selv….om og om igjen. Vi bruker de for å forsvare oss.
Vi er eksperter på å analysere og sortere følelser.
Vi lider i hemmelighet. Samtidig som det ikke føles som å lide. Det gir en god og trygg følelse å kjenne det vonde vi har kjent mange ganger før. Det vonde blir det trygge. Og vi føler oss sterke som greier “lure” de rundt oss.
De ser ikke sårene og arrene. Hadde de kunnet se inni oss så hadde de fått sjokk. Feite ruglete arr på kryss og tvers. Noen åpne sår.
Jeg tror vi er mange som har det sånn på innsiden.
Vi er psykiske selvskadere. Tar ingen hensyn til noe mens vi holder på å plage oss selv med gamle tanker og handlinger. Vi visuelt klorer, klyper og skjærer oss selv i sjelen og hjertet.
Det gir ikke like stor fysisk smerte, men det gjør like stor skade, hvis ikke større.
Det demper både glede og sorg. Det er mye følelse som demper følelser.
Vi lapper over hull vi får i sjelen av ord og handlinger rundt oss med lapper og store sting. Vi syr og lapper selv, for vi kan ikke vise andre hvor ødelagte vi er….
I år fant jeg ut at jeg har vært en selvskader i mange mange år. Føler ikke noe negativitet i forhold til det. Er egentlig fornøyd med meg selv som har fortstått det 🙂 Nå vet jeg hva jeg driver med og da er det ikke så interessant å gjøre det lenger. De negative tankene og følelsene mister sin makt. Og det gir ikke så mye å bruke de lenger 🙂
Sparer ikke på smerten jeg kjenner hver gang jeg skjærer meg i fingeren lenger ( og det skjer ofte). Smerten er der og forsvinner igjen. Jeg trenger den ikke til senere bruk.
Ord og handlinger som er skjedd i livet er vanskeligere å få til å forsvinne. De setter seg fast og dukker opp når som helst og hvor som helst. Vi kan ta dem frem når vi trenger dem. De gir trygghet.
Men med tid og en del jobb så tror jeg det går 🙂
Jeg tror de også kan miste makten sin litt etter litt.
Legg merke til følelsene dine når du har det vondt. Er det en følelse du har fordi du har opplevd noe nå nettopp. Eller er den en følelse du har hatt i deg lenge og tar frem når du føler du trenger den.
Legg merke til ordene i tankene dine. Er det dine ord om deg selv og det rundt deg. Eller er det ord du har hørt andre si, enten til deg eller andre.
Føler du det du føler og tenker du ordene fordi de gir deg en slags trygghet?
Fordi du føler du fortjener det?
Får du det bedre når du har det sånn, fortjener du det virkelig?
Jeg tror ikke det. Du fortjener ikke å skade deg selv på den måten. Du fortjener ikke sårene og arrene.
Kjenn ordentlig etter 🙂
Prøv å bytte ut selvskadingen med noe som gir deg lys og glede. Når du føler tankene og følelsene får for stor makt igjen så tar de frem den tingen, varme følelsen eller gode tanken. Etterhvert så kanskje det gode tar over for det vonde 🙂
De tror de må skrike høyt, slå i bordet, true og være størst i rommet.
Det er feil.
Du er sterkest når du snakket rolig og tydelig. Når du sitter med hendene pent i fanget eller på bordet. Når du har satt deg ordentlig inn i det du skal kjempe for.
Lytt.
Da er du størst og sterkest. Så hvis du har en sak du kjemper for.
Vær alltid ærlig. Ikke pynt på tingene. Har du det vondt og føler alt går i mot. Så fortell det. På en rolig og saklig måte. Ikke sutre og klag.
Les om det du skal kjempe for. Skriv ned så du har det foran deg når du er der du skal snakke om det. Det er fort gjort å glemme og å stokke om på ting uten.
Vi mennesker har så lett for å gå i forsvar med en gang noen sier oss i mot. Ikke gjør det. Vis at du er villig til å høre på hva den andre sier. La personen snakke ferdig. Hvis du er i mot personen så snakker du rolig og sier hva du tenker og mener. Hvis du lytter så kan det hende du forstår hva den andre snakker om og ser at det er ikke så ille som du først trodde.
Jeg har kjempet flere kamper de siste årene og jeg har lært meg at jeg kommer ingen vei ved å krangle og ikke lytte. Ikke ved å rope og ikke vite hva jeg snakker om.
Jeg har lært at det beste er å lære om saken, for og i mot. Lære hva jeg har rett til og ikke rett til. Lærdom om saken er det viktigste. Da kan de ikke sette deg fast eller lure deg.
Jeg har lært at jeg skal se personen jeg snakker med inn i øynene. Vise styrke ved å være rett i ryggen, ikke være redd for å se på de som er der.
Jeg skrev ned alt jeg ville si. Alle punkter. Det jeg tenkte og det jeg mente. Skrev på dato og klokkeslett og skrev under med navnet mitt. Kopierte til alle som kom og ga alle en hver. Da kan ingen komme etterpå og si at de ikke har hørt det du sa. Eller at det er missforstått.
Jeg har lært meg at jeg ikke kan stole på referatene etter ett møte. Jeg ber alltid om å få lese igjennom før det blir sendt til de som skal ha det. Så jeg kan sjekke om det står det som er blitt sagt sånn som det er blitt sagt. De som er på sånne møter er som regel flinke til å skrive det som ble sagt på en litt annen måte enn det det ble sagt. Det kan være ett ord eller en setning som er annerledes. Og da blir meningen det motsatte. Ikke vær redd for å si ifra det som er feil, strek under. Hvis det blir rettet uten protester så har du rett.
Aldri skriv under på noen papirer uten at du og gjerne andre har lest nøye gjennom..Det kan være små ord med liten skrift som kan få store konsekvenser for deg. Helst få papirene hjem og sitt i fred og ro og les.
Du har alltid lov til å ta med deg en person hvis du skal i ett vanskelig møte. Det er lurt hvis du føler deg usikker. Det er lettere å få med seg det som blir sagt når man er to. Det er lettere å få sagt det man trenger si når man er to.
Husk du er sterk i deg selv.
Vær ærlig så kan ingen ta deg på noe senere.
Tja….Dette var det jeg følte jeg skulle skrive i kveld. Kanskje du skal i ett vanskelig og viktig møte i morgen…Eller senere i uka. Husk du er ikke alene og du er sterkere enn du tror. Møt forberedt og du får frem mer enn du trodde du kunne få frem 🙂
Tenker på deg og holder deg i hånda. Lukk øynene og pust rolig før du går inn.
