Dette diktet er utrolig fint. Tenkte jeg skulle skrive noen fornuftig til deg om det å se andre mennesker. Men det var ikke lett 🙂 Det sier egentlig alt selv.
Husk å se litt lenger den det du ser. De som har opplevd mest er ofte de aller beste skuespillerne.
Er du sliten og har sovet dårlig i natt så prøv å sette deg rolig ned. Lukk øynene og tenk deg at du er en sommerfugl. Kjenn at du sprer vingene og kjenner luften rundt deg 🙂 Slipp hele sjelen fri ett liten øyeblikk, før du samler den inn igjen og lukker vingene dine rundt deg og fortsetter dagen.
Jeg tror det er viktig å bare være i deg selv en liten stund. Lukk lynene og kjenn at du strekker ut vingene og flyr. Ser alt fra en annen vinkel. Kanskje ser du løsningen på noe du har lurt på. Kanskje føler du deg sperret inne i hverdagen, og du trenger å føle deg fri. Det kan hende dette hjelper, prøv 🙂 Nå er klokka blitt 8.41 og det er på tide å tenne i ovnen kjenner jeg 🙂 Det er tåke og regn i dag. Kikker ut på trærne og det er litt spøkelsesstemning 🙂 Store grå bladløse grener som strekker seg ut i tåka. Det er fint å se . Furua står det, fortsatt stolt. Selv om den er litt herja etter vinden som har rusket i den.
Naturen er fin, selv om den er grå og trist 🙂 Om ikke lenge vil den glede oss med å vise at selv om vinteren har vært hard og vinden har vært kraftig. Så står den like sterk og stolt og tar tilbake livet sitt. Den gir seg ikke med å kjempe.
Det må du gjøre å. Kikk ut og se på naturen. Gjemt under rusk og rask som enten naturen selv eller vi mennesker har kastet fra oss. Så kanskje det er en bitteliten spire. Den gir ikke opp og fortsetter å vokse. Den strekker seg mot sola og tar i mot all hjelpen den får av den. En dag er den en ett strå, en blomst, en liten busk. Den står der og gleder mennesker og dyr 🙂
Sånn er du å. Hvis du tar i mot den hjelpen du kan få så vokser du deg sterk og kan stolt vise andre at du greide det. Du kan bruke dine erfaringer til å hjelpe andre opp fra rusket som er blitt lagt på dem. Du kan være til stor glede for andre <3
Ta godt vare på deg selv i dag. Ta deg en liten tur ut og se etter ett lite lysglimt. Ta det med deg videre i dagen.
Litt alvorlig tema nå som ikke så mange vil tenke på eller snakke om. Men jeg tror det er veldig viktig å gjøre det. Jeg er så glad for at mor, Hege (søster) og jeg greier prate om disse tingene…Når jeg er borte så finner dere det eller det der og der kan mor si. Eller Hege og jeg Når du dør så vil vi gjøre sånn eller sånn. Vi kan le og tulle litt.
Det samme gjør jeg med mine barn. Jeg har fortalt hva jeg ønsker etter jeg er død. Hva jeg vil/ønsker skal skje med meg. De gjør selvfølgelig det de mener er riktig for dem. De er 4 stykker som å prate sammen og bli enige. Men da har de litt å gå utifra.
Jeg har alltid tenkt at hvis jeg blir alvorlig syk. Det vil jo si kreft, som for meg og mange andre er det verste og som oftest forbindes med død.
Da vil jeg holde det for meg selv. Men jeg kjenner jo meg selv så godt at jeg vet jeg ikke hadde greid å holde munn 🙂
Jeg tenker jeg ville bedt samboeren om å flytte. Vil ikke at han skal måtte slite med å passe på, hjelpe og se på at jeg blir dårligere. Vil ikke plage han med det. Jeg vet det er en egoistisk tanke, det har jeg fått høre før. Ja den er egoistisk. Jeg er enig i det. Og jeg hadde ikke godtatt en sånn beskjed sjøl. Så antageligvis så kommer jeg ingen vei med det ønske der 🙂 Han får slite med meg….hvis han vil 😀 Jeg tenker at hvis jeg får demens/altzheimers og bosetter meg på ett gamle/sykehjem. Så vil jeg ikke at ungene skal føle seg pliktige til å besøke meg. Jeg vil ikke at de skal kjenne på den sorgen hver gang de er der over at jeg ikke vet hvem de er. Og jeg tror ikke jeg merker noen forskjell heller. På om de kommer eller ikke.
Jeg har også sagt ifra at jeg ikke vil de skal fortelle meg sannheten om det som har skjedd og skjer hver gang de ser meg. De kan jatte med meg i stedet. Tror jeg at det er 1983/84 og jeg går eller akkurat har gått på Bjerkely folkehøyskole (som jeg tror jeg kanskje kommer til å huske siden det er det året jeg var mest lik den jeg egentlig er). Så kan jeg få tro at det er det året. Jeg trenger ikke vite om at folk jeg kjenner er døde, eller om kriger og annet drama.Tror jeg at faren min som døde i 83 plutselig skal komme på besøk, så kan jeg få tro det. Jeg vil gjerne ljuges for hvis jeg sitter der og ikke vet hvem folk er og hvilket år det er 🙂
Og ungene skal få gjøre det med god samvittighet. De skal ha lov til å le av tullet jeg sier. De skal ha lov til å “baksnakke” meg til hverandre. De har lov til å ha det gøy på min bekostning. Sånn er livet og de skal ALDRI føle skyld for at de ikke besøker meg, for at de ler med/av meg. For at de ser morsomheten i hvordan mitt hode er blitt…:)
Det er alvorlig, men det er også mye glede. Drømmen min etter døden er å kremeres og strøs utover ett sted på Hardangervidda. Ved ett lite fjellvann. Tenk så deilig. Sveve rundt der en stund. Kjenne på friheten. Lande litt her og der 🙂
Eller langt ute på havet. Gjerne i litt uvær. Tenk så deilig å bli kastet rundt i bølgene. Ned i dypet og opp igjen. Se alt som bor langt nede på bunnen av havet. Tenke på den friheten.
Jeg vet dette ikke er mulig å få til. Lover og regler og sånt. Men……drømmen om det kan ingen ta fra meg. Og jeg vet ungene hadde gjort det for meg hvis de hadde hatt muligheten <3 Det teller mye og gir meg fred.
Jeg har fortalt ungene at jeg vil ikke ha sorg i begravelsen. Jeg vil ha billigste og enkleste kiste. Jeg vil ikke ha noen stor sermomi. Jeg vil ha blomster i alle farger og fasonger. De som er der skal ha på klær med farger. Er jeg så heldig å dø på sommeren så vil jeg de skal ha sommerklær. Kjoler, shorts og skjorter i sommerlige farger og mønstre.
Jeg vil ha glad og lett musikk. Har ikke tenkt så mye på det ennå. Så må snart finne litt forskjellig så ungene har noe å gå ut ifra.
Jeg vil ikke ha en dyr gravsten. Jeg vil ha en passe stor stein de finner ute i naturen selv. Hvis jeg ikke er så heldig å finne den selv på en av turene mine da. Ser jeg noe som jeg kjenner er meg så kommer jeg til å ta den med hjem og fortelle dem at dette er min gravstein. Den skal ikke pyntes med gull og glitter….Enkel sort skrift. Men jeg vil gjerne ha en hvit due på 🙂
Så når min livslenke ryker. Da håper jeg jeg har gitt ungene (for jeg håper jeg reiser før noen av dem) noen tips som gjør alle valgene de må ta rett etter blir lettere. Jeg håper de kan planlegge begravelsen med glede og tenke på at jeg har hatt ett storartet liv. Jeg møtte pappan deres og fikk de fire. Som igjen har gitt meg to barnebarn (håper jeg får oppleve flere). Jeg har fått være med dem i livet deres og sett at de har utviklet seg til sterke, fine mennesker. De skal tenke på at jeg kunne ikke vært stoltere og lykkeligere.
De gjorde livet mitt rikt. Og jeg håper minnene vi skapte sammen kan gjøre dem rike videre i livet.
En liten hilsen til faren min der han er nå.
Tror han er hos meg i blant 🙂
Husk unger……Jeg har sagt mange ganger at jeg ikke kommer til å gi slipp selv om jeg er død 😀 Ser jeg dere gjør noe jeg er uenig i så kommer jeg til å vise det. Ett lite klyp, en pust, en tanke eller en følelse. Og jeg kommer til å vise kjærlighet hver gang dere gjør noe jeg blir stolt av.
Har sagt jeg skal klype Knut i tærne hver gang han går uten sokker når jeg mener det er for kaldt på golvet til det…Han kommer til å gå med konstante blåmerker på føttene 😀
Det er trist å miste noen man er glad i. Og jeg mener ikke at de ikke skal få lov til å sørge….Men de skal få lov til å sørge med glede og latter. De skal få lov til å være seg selv og se meg som den jeg var. Jeg tar ikke meg selv så høytidlig, og da skal ikke de gjøre det etter jeg er borte heller.
Sånn…..dette var mine tanker om min død og begravelse og tiden etter. Mine ønsker 🙂 Jeg mener ikke at dette er noe alle burde eller må tenke. Så jeg håper jeg ikke har støtt noen med innlegget. Er så redd for å gjøre det med ting jeg skriver.
Hvis jeg har gjort det så ber jeg om unnskyldning.
Bare fordi du fortjener det 🙂 Kunne gitt en rose, men den visner så fort. Disse har en metallring i enden av trådene så du kan sette den bort i ett hjørne hvis du vil det. Se på den når du føler du trenger det 🙂
Så sender jeg deg som har hatt en vanskelig dag en pensel i tillegg. En magisk en…Som du kan male over det triste med. Du kan male det du vil, du bestemmer hvilket motiv som skal komme frem. Når livet føles grått. Så kan du ta penselen og starte forsiktig i en krok. Stryk penselen over og se hva som kommer frem. Det er ikke sikkert det blir så klare farger og bilde første gangen. Man må som regel grunne godt før man begynner å male en vegg. Ikke mal for mye om gangen. Når du er sliten så legger du penselen bort også kan du se litt på det du malte. Kanskje forandrer det seg mens du ser på det. Noen ganger kanskje det blir klarere, andre ganger kanskje det går tilbake til det grå. Men du har fått en liten kikk på det du kan få til. Hver gang du føler for det så tar du penselsen og maler noen strøk. Til slutt har du grunnet så godt at bildet blir sittende. Da kan du gå videre og male ett lite felt til. Ikke gi deg, selv om du føler deg dum. Eller er så sliten at du har lyst til å gi opp. Hvis man er nede i en depresjon så kan det være stor nok jobb det her. Å finne tilbake til fargene og bildene inni deg. Da skal du ikke stresse med å få til mer enn det. Du skal være kjempestolt av deg selv for hver bittelille fargeklatt du greier male 🙂 Du må bare begynne ett sted. Den lille kroken øverst til venstre er en fin plass å begynne.
Så vil jeg si TUSEN TAKK for at du er innom her og leser. Jeg blir så glad av alle kommentarer jeg får. Og selv om det står at man ikke skal henge seg så opp i statistikken på lesere. Så gjør man jo det allikevel. Jeg gleder meg stort over hver enkelt av dere som kikker innom 🙂 Ta godt vare på deg selv og husk du er verdifull. Ikke vær redd for ta i mot hjelp når noen tilbyr deg det. Du betyr alt for noen og de vil bare at du skal ha det beste. Ikke gi opp selv om det kjennes ut som alt butter i mot. Vet det er lett å si for oss som sitter utenfor. Men jeg har opplevd en del selv, jeg har angst og depresjon og PTSD. Jeg er full av gode råd og jeg vet innerst inne at det jeg sier er noe jeg burde følge selv. Men det er ikke lett.
Derfor takk igjen for at du er innom og leser. Du hjelper meg med å se hvordan jeg skal jobbe med mine problemer 🙂 Mine råd til deg blir mine råd til meg.
Jeg ønsker deg en riktig god natt. Husk å ta med deg ett lite minne fra dagen inn i drømmen. Og før du sovner så kan du jo prøve penselen du fikk 🙂
Rune har hjulpet meg i dag. Søkt og lest om hvorfor bloggen lastes ned så tregt. Det er godt å ha unger som gidder leite etter svar 🙂 Så da måtte jeg sette ned opplastningen eller noe på mobilen. Da blir det nok bedre etterhvert.
Venter på at Jasmin skal bli grønn og full av blomster. Og duften sprer seg. Hun er fin hun 🙂
Liten Pilfink satt og kvitret og viste seg frem. Også det viktigste…
HJEMME ER DER HVOR HJERTET DITT ER…. Det må du ikke glemme. Det er det samme hvor du er/bor. Hvis du kjenner en god følelse i hjertet så er du hjemme. Jeg har bodd mange steder. Men det er først her jeg bor nå jeg føler meg ordentlig hjemme. Selv om vi bare leier og ikke vet når vi kan få beskjed om å flytte.
Jeg har vel følt meg hjemme der vi har bodd før å. Fordi hjertet mitt (barna mine) har bodd med meg. Men jeg har ikke følt meg helt hjemme på stedene vi har bodd. Det er forskjell. Man skal føle seg hjemme der også. Trenger ikke ha så mye kontakt med folk. Men man må føle seg vel når man er ute i nærområdet. Det er også viktig.
Det er mye man kan lære og forstå hvis man tar seg tid til å lytte til både magen og hjertet. De forteller veldig mye om ting er rett eller galt. Lytt til dem først, også tar du med hjernen på en liten diskusjon til slutt 🙂
LIVET ER ETT VEIKRYSS VI GÅR TIL OG FRA.
Etter å ha diskutert litt med hjernen så må vi velge en vei å gå. Kjenner vi den ene veien er riktig så går vi dit. Enten så blir det bare positivt og vi blir på det stedet en stund. Eller det kan føles feil når vi kommer frem.
Da kan vi prøve å finne positive ting i det som er feil. Finne små lyspunkter. Etterhvert så kan det hende det viser seg at det stedet er det riktige allikevel.
Hvis det ikke blir riktig så må vi prøve å finne veien tilbake til krysset og velge en av de andre veiene. Vi må ta med oss lærdom fra der vi var og plukke opp mer lærsom på veien tilbake. Det kan vi bruke på det nye stedet vi kommer til.
Det kan hende vi må gå tilbake til krysset flere ganger. Vi forandrer oss. De vi er sammen med forandrer seg. Samfunnet forandrer seg. Selv om ett sted i livet føles helt riktig en stund, Så kan det forandre seg og plutselig føles feil. Forandringen kan være vår egen feil. Vi er slitne og begynner fokusere på det som er grått og trist rundt oss. Før vi begynner på veien tilbake til veikrysset må vi prøve å finne igjen fargene i livet. Vi må prøve huske hvorfor vi valgte veien til stedet vi er på nå.
Noen ganger får vi det til og andre ganger ikke.
Jeg tenker at ingen valg er feil.
Mange av mine valg i livet har vært feil. Men når jeg tenker etter nå så ser jeg at de egentlig var riktige. Selv om jeg ikke husker mye. Selv om livet ble fyllt av angst og depresjoner fra jeg var lita. Mye vondt har skjedd og det var mye redsel. Så kan jeg ikke si at noen av veiene jeg har gått har vært feil.
Som jeg har skrevet før i ett innlegg:
Uten de feile valgene jeg tok, så hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Jeg hadde ikke hatt styrken jeg har i meg og jeg hadde ikke hatt noe å gi til andre 🙂
Når du står der midt i krysset ditt. Lukk øynene øyeblikk og kjenn i kroppen din hva du føler er riktig. Så lenge du tar det helt med ro og lar deg selv bestemme. Så tror jeg du også kan se tilbake etterpå og tenke at…..Jo, det var kanskje feil valgt en stund. Men så viste det seg at det var riktig allikevel.
Det kan også hende du velger en vei. Underveis så skjer det ting og du lærer at det ble feil for livet ditt akkurat da…Da må du snu og gå tilbake og velge en annen vei.
Mitt veikryss ser ut som på bildet. Det er likt hver gang jeg kommer dit. Men veiene jeg velger forandrer seg utifra hva jeg trenger i livet mitt akkurat i den situasjonen jeg er i da.
Ta godt vare på deg selv. Og ikke vær redd for å velge. Veien du går er du med på å forme. Du møter mennesker og dyr på veien som er der for å lære deg. Kanskje noe om deg selv eller om andre. Lytt til dem. Ikke gå i forsvar og dytt dem fra deg.
Nå ønsker jeg deg en riktig god natt og håper du har noen små minner du tar med deg inn i drømmene 🙂
Mandagen er her og det er som de sier…nye muligheter. Jeg er ikke noe flink til å gripe de mulighetene som kanskje dukker opp. Ser dem heller ikke siden de antageligvis ikke kommer og ringer på døra her 😀 Men det gjør ikke noe. Trives med livet sånn det er akkurat nå. Og en dag…Da snur det..helt sikkert 🙂
Egnetlig så er det litt for lett å skylde på at vi bor på ett sted det er dårlige bussforbindelse. At det ikke finnes noe å finne på her. Men det er sant å. Det går 4 busser om dagen, siste hjem går kl 16. Ingen på Lørdag og Søndag. Kjenner jeg ønsker mer og mer å flytte til ett litt mer sivilisert sted. Men så trives jeg veldig godt her å. Kjenner jeg ville savnet de jeg kjenner her, selv om jeg sjelden prater med dem. Bare hvis jeg er på butikken eller tilfeldig møter en av dem ute. Allikevel er jeg blitt glad i de få jeg har litt kontakt med.
Jeg er redd for å ønske meg noe annet/mer enn det jeg har. Jeg er ikke så sikker på at ting vil bli bedre. At gresset er grønnere ett annet sted.
Ord som kommer i hodet da er..
Hvis, dersom, tenk om, jammen, det kan jo hende, hvisomatte….
Jeg tenker ikke lenger frem enn noen timer, drømmer ikke. Hvis jeg skulle ramle innom en drøm, så blir den kuttet ganske fort. Det er bedre å tenke seg det verste, at ting ikke skjer. Og bli glad hvis det skulle skje allikevel. Enn å bli skuffet fordi det ikke gikk som jeg håpet.
Jeg tenker og tror at det har noe med hva vi lærer i oppveksten. Hvor mange ganger vi er blitt sviktet, på en måte. Trenger ikke være alvorlige ting. Noen er bare mer sårbare og tar ting veldig lett innpå seg. Husker ikke om jeg noen gang har vært åpen, drømt og trodd alt vil gå bra. At alle rundt meg er der for alltid. Det kan hende, det får folk som husker meg fra “gamle dager” si noe om 😀
Hvordan jeg var som lita.
Mor fortalte at da jeg var ca 2 år så skulle jeg bli storesøster. Jeg gledet meg veldig og var med på forberedelsene. Mor dro på sykehuset og skulle komme hjem med baby. Jeg var hos tante og onkel. Hun kom hjem igjen….men det var ingen baby. Rune som han heter døde rett etter fødselen. Jeg hadde løpt inn på rommet der han skulle sove da jeg kom hjem. Så kom jeg ut igjen. Så på mor og sa…..Du hadde ikke med noen baby du….Også ville jeg ikke være hos henne.
Kanskje det formet meg allerede den gangen. Det var det største sviket jeg hadde opplevd i en alder av 2 år 😀 Kanskje troen på at mennesker snakker sant, troen på at mennesker mener det de sier til meg forsvant allerede da.
Det er rart å tenke på…
Kanskje den forferdelige dårlige samvittigheten jeg sliter med for alt og alle også formet seg i meg da. Jeg så jo hvor lei seg mor og alle de andre rundt var. Og at det ble verre fordi jeg ble sint.
Kanskje sinnet kapslet seg inn i den tiden etter Rune skulle kommet hjem, men ikke kom.
Det er rart å tenke på…
Man skal være veldig forsiktig med ett lite barnesinn. De oppfatter mye, men forstår ikke alt 🙂
Jeg tror ærlighet og åpenhet er det absolutt viktigste. Sitte ned sammen og forklare, prate og lytte. Samme hvor små de er. Jeg kjenner i meg at den opplevelsen da de voksne hadde lovet meg en baby og han ikke kom. Den la de første utrygge stenene i stien jeg har gått på i livet. Grunnen under er ujevn og stenene vakler. De voksne, tanter, onkler, kusine, far…og mor. De aller nærmeste. De kunne jeg ikke stole på. De lovet også holdt de det ikke.
Jeg har hatt ett veldig godt liv. Tror jeg. Kjenner det i meg, men husker ikke noe av det. Og jeg er utrolig glad for alt jeg har opplevd, positivt og negativt. Det har gjort meg til den jeg er i dag 🙂
Liker ikke meg selv, stoler ikke på andre..Men jeg også stolt av den jeg er og av at jeg tør være åpen og bruke mine erfaringer til å hjelpe andre hvis jeg kommer i en sånn situasjon. Det er godt å kunne brukes til noe 😀
Noen tanker en Mandag morgen 🙂
Må si da at to år etter Rune ble født og døde så fikk jeg ei lillesøster Hege. Og da gledet jeg meg visst like mye som første gang. Og var veldig glad da hun kom 😀
Ta vare på de aller minste. Se, prat og lytt til dem. Samme hvor små de er…..Små ting som skjer i livene til oss voksne kan være kjempestore ting i deres liv. Det kan gjøre stien de skal gå på resten av livet utrygg. Vær med dem og gjør grunnen under stenene solid og jevn 🙂
Ønsker deg en strålende fin Mandag. Det er egentlig en helt grei dag. Ikke la deg stresse av at du ikke orker gjøre noe i dag. Ikke bry deg om at du ikke orker gå ut og gjøre det som forventes av deg. Gjør det du greier og det du liker å gjøre. I morgen er sikkert alt bedre. Hvis ikke trenger du en dag til for å gjøre ingenting 🙂
Ta godt vare på deg selv. Husk du er mest sannsynlig ikke skyld i at livet er blitt som det er blitt selv. Små ting i fortiden kan ha gjort skade. Hvis du ikke husker. Snakk med de som var sammen med deg da du var liten. Kanskje du kan få en aha opplevelse…JA, sånn var det. Da kan det bli lettere å forandre på hverdagen også 🙂
Man kan kjenne glede og har det helt fint på alle måter. Men allikevel kjennes sorgen i hjertet. Gråten sitter helt oppe i halsen og det kjennes ut som det ikke skal noe til før den bryter ut.
Følelsen av å miste kontrollen hvis man gråter er større enn befrielsen over å la de renne.
Man kan bli så lei seg av en tanke, en hendelse, en bok eller en film at man ikke greier holde tilbake. Og det er utrolig godt. Helt til man kjenner kontrollen slippe taket. Da stenges døra med ett smell og man kan nesten kjenne nøkkelen vris om.
Jeg tenker hjertet mitt som ett hus med mange rom.
Jeg har ett rom til de menneskene jeg er mest glad i. Familien min og noen veldig få gode venner. Jeg har ett rom til andre venner som jeg ikke har så god kontakt med. I de rommene så er døra lukket men ikke låst. Så har jeg ett rom som alltid står åpent til de jeg kommer til å møte i fremtiden. Dette er enkle og fine rom, ingen problemer.
Men så har jeg rommene som følelsene bor i. Sorg, glede, sinne. Det er vanskelige rom. Mørke samtidig som det er masse farger og alltid i bevegelse. Litt som en vannpytt med masse olje i. Man kan skimte farger som flyter rundt i mørke.
Rommet til sinnet er låst og nøkkelen er borte. Det rommet blir aldri åpnet. Vet ikke hva som skjuler seg der inne og er livredd for å finne det ut.
Rommet med glede og rommet med sorg har dør mellom seg. Sorgen og gleden flyter sammen og det blir vanskelig å skille dem. De klamrer seg til hverandre. Livredde for å slippe. Hva skjer hvis sorgen får stå alene og vise hvem den er, og det samme med gleden…..
Hva vil skje?
Hvis jeg lar sorgen slippe til, vil gleden da forsvinne inn i seg selv og ikke tørre komme frem igjen?
Det kjennes ut som kroppen er full av tårer. Det må være i tillegg til alt vannet vi har i kroppen fra før. For det er det samme hvor mye jeg tisser og svetter. Vannstanden i tanken med tårer blir aldri mindre.
Ordentlig glede kan jeg ikke huske hvordan er.
Hvordan skal jeg oppføre meg da, hvis jeg ikke har sorgen i tillegg?
Hvem er jeg uten den?
Jeg sier jeg kjenner meg selv veldig godt…Men når jeg sitter her og skriver og kjenner etter så kjenner jeg meg ikke så godt. Jeg kjenner meg med mer sorg enn glede. Jeg kjenner meg som ei som tenker mye, på absolutt ingenting. Fordi hodet er så fullt at det kjennes tomt ut. Tankene har ikke mer plass, så kommer det en ny inn så må noe annet kastes ut. Derfor en forferdelig dårlig hukommelse.
Man kan ha det gøy, le og synge. Men så kommer den dårlige samvittheten og følelsen av at det er feil. Så blir den gleden lagt bakerst igjen.
Jeg vet det kalles depresjon. Ting skjer i livet. Hvis man ikke får hjelp med å bearbeide det så tar sorgen over. Til slutt er den det trygge, det man vet hva er. Den man kan stole på. Den som alltid er der.
Merkelige greier..
Man vet at det ikke er sånn det skal være, allikevel så sparer man på de følelsene. Men man vil ikke vise den til andre. Man blir utrolige god skuespiller. Ofte vet ikke familien og gode venner om hvordan man har det. Man føler seg som flere personer. Man er ekte, men samtidig forferdelig falsk.
Dette ble mye om hvordan jeg har det veldig ofte. Det føles veldig ensomt og man tenker man er alene om å ha det sånn. Men jeg vet at det er mange der ute som veldig gjerne vil sette bort sorgen litt og bare kjenne på gleden….Men det er kanskje det vi gjør feil.
Vi tror det er sorgen som må settes på vent så gleden kan bli sterkere..Tanken kom nå…..Kanskje det er sorgen som blir sterkere når den får ligge i bakgrunnen og ulme. Gleden blir ikke sterkere før vi finner ut hvor sorgen kommer fra, hva som mater den…
Jeg håper du som har det som meg søker hjelp og tar i mot all den hjelpen du kan få. Ikke gi deg 🙂 Vi vet alle at vi er mer enn det vi er. Ikke la det gå for lang tid.
Ta godt vare på deg, selv om sorgen kjennes stor og du kanskje ikke vet hvorfor den er der. Bagateller kan få den til å blusse opp. Bagateller kan også få den til å dempe seg…Titt litt rundt deg så kanskje du ser en liten ting som gjør deg glad, kanskje du fikk ett smil av noen i dag, kanskje noen sa noe som var fint.
Tenk på det dere som ikke har det sånn.
Når dere ser en annen person. Gi ett smil og kanskje ett hei….De to små tingene kan være det som forandrer hele dagen til den personen 🙂 Er ikke det en god tanke?
Er forståelsen av rett og galt medfødt eller innlært?
Jeg mener det ligger ett lite frø i alle mennesker. Så spørs det på de de vokser opp sammen med om det frøet får lov til å gro og bli til en god og snill personlighet. Eller om det blir knust og personligheten mørk.
Jeg mener man kan finne noe pent i alle. Bare man tar seg tid til å se etter. Det kan være mange årsaker til at man gir ett dårlig førsteinntrykk. Noen må man la få tid til å tørre stole på at de kan vise hvem de virkelig er. Kanskje de er blitt såra og brukt så mange ganger at de ikke tør la noen komme for nær.
Vi mennesker har for lett for å dømme. For lett for å bare se det gale andre gjør. Vi tenker ikke på at det kanskje er en grunn for at de sier og gjør som de gjør. De fleste mennesker. Noen få har ikke sperrer, de greier ikke se at det de gjør er galt. Men de aller aller fleste gjør det.
Når de kommer hjem og sitter der alene, da tror jeg tankene på hva de har sagt og gjort kommer. Da kommer angeren og dårlig samvittighet. Kanskje det eneste de ønsker er å ta tilbake det de har gjort, men det er umulig.
Jeg tenker på at disse tingene ofte starter i barne og ungdomstiden. Ikke alle har voksne som fanger dem opp og forstår dem. Hjelper dem gjennom det de sliter meg og gir dem en sjanse til å bli bedre. Når de er blitt voksne selv og har levd det livet i mange år så er det nesten umulig å komme seg ut av det igjen. Det er ingen der for dem. Jo mer galt de gjør, jo mer ensomme blir de.
Men jeg tror…
Hvis de hadde fått sjansen til å forandre seg. Hvis noen hadde brukt tid på dem, ikke gitt opp hvis de ikke åpnet seg med en gang. Hvis noen hadde tatt seg tid til å gi litt vann til det bittelille frøet som ligger der i hjertet deres. Knust, men fortsatt i live.
Da tror jeg det går an å forandre seg. Det går an for det frøet å bli helt igjen. Det greier samle nok krefter til at en spire kan begynne å gro.
Hvis noen da ikke gir opp, men fortsetter å vanne…
Fortsetter å gi håp og tro på at det er noe bedre enn det personen opplever.
At det er en mulighet til å prøve gjøre godt igjen det de har gjort feil.
Vi må være sterke og ikke velge letteste vei…….Og overgi de “slemme” til seg selv. Vi må starte i barnehagen, på barneskolen. I noen tilfeller på helsestasjonen når barna er bittesmå. Helsesøstre og lærere må bli flinkere til å fange opp de som ikke har det så bra hjemme. Det må bli ett samarbeid mellom helsestasjon, skole og foreldre. Ikke bare ta enkleste løsningen og fjerne barna fra foreldrene. De må også ha hjelp. De må også bli hørt. De har kanskje ikke hatt det så godt i sin barndom og lever med traumer…
Jeg håper systemet med hjelpetiltakene rundt barn og deres familier som sliter blir bedre her i landet. Jeg håper at jeg og alle andre blir flinkere til ikke å dømme for fort. At vi kan begynne å SE mennesket bak det som blir sagt og gjort.
Hjelpe frøet å gro. Spire og bli til ett stort, flott LIVETS TRE i mennesker <3
Leste i avisa i dag om en 3 barns far som måtte servere Grandiosa på julaften…
Syns det holder nå med folk som står frem i avisene og klager på akkurat det. Det er unødvendig og absolutt ikke noe man MÅ gjøre. Maten på julaften kan man gjøre noe med hvis man vil. Det er mye annet resten av året som man ikke greier gjøre noe med og trenger hjelp med.
Blir så irritert. Det er IKKE noe problem å lage til en fin jul og lage masse gode minner selv om man har dårlig råd. Jeg har aldri hatt god råd, men vi har hatt ordentlig julemiddag og gaver allikevel. Jeg følger med i tilbudsblader og kjøper ei ribbe med en gang jeg ser det er tilbud. Det er alltid tilbud på det man trenger fra tidlig i November. Jeg kjøper litt og litt. Bruker mye First Price, det er billigere enn merkevarene og smaker like godt. Vi voksen bør kunne omstille oss og glede oss over å ha mat på bordet, selv om det er billigvarer. Jeg tror ikke barn tenker på det i det hele tatt. De ser på helheten og koser seg uansett, hvis vi foreldre ikke henger oss opp i det vi ikke har. Vi må snakke med unga om at vi ikke har så mye penger, men også om at vi har det vi trenger og lære dem å glede seg over det de har. Unga mine har aldri fått dyre gaver, men de blir glad for de gavene de får. Det er ofte ting de trenger. Jeg kjøper mange små billige ting, enn en stor dyr en. For å gjøre det litt mer spennende så finner jeg på andre måter å pakke inn på. En gang pakket jeg pakkene til alle 3 gutta inn i en stor eske. Under treet var det veldig stusselig ut. Men å se ansiktet til minstemann da han åpnet den store esken og så alle de små pakkene som lå i den, det var LYKKE 🙂 Og han sier enda at det var den beste gaven..Sokker, underbukser og litt annet de trengte. Når man sier at man MÅ spise Grandiosa på julaften…Da blir jeg sur, det er det største tullet jeg hører. Grandiosa er dyrt. De som gjør det kunne kjøpt mye mat for den summen de bruker på pizza. Hvis de tenker litt og starter tidlig å handle inn. Er det helt umulig så går det også an å ta seg en tur på NAV og spørre etter hjelp. Det er som regel ikke så vanskelig å få hvis man er helt ærlig og forteller hvordan det er. Det har jeg måttet gjøre mange ganger. Det er flaut og absolutt ikke moro, men man må tenke på ungene. Og da går det. Nå må folk begynne å bruke hue og ikke gjør ting så mye verre enn det de er… Prat med ungene om familiens økonomi. Livet er vondt for oss som er voksne og sliter med penger, men ikke la de store problemene gå utover ungene. Når alt er betalt her så har ikke vi så mye penger igjen å leve for. Men vi greier oss. Vi har aldri dyre middager. Vi kjøper det meste på tilbud. Vi bruker veldig mye av billigmerkene. Vi kjøper det vi trenger, en gang i blant hvis vi har litt ekstra så kjøper vi også litt ekstra og koser oss med. Vi greier aldri å spare penger. Mye fordi de sjeldne gangene jeg har litt ekstra penger så går det til noe vi kan kose oss med, glede oss over. Vi kjøper klær når vi trenger det, ikke bare fordi vi har lyst på. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg eide ett hus så ungene kunne ha ett sted de visste var vårt, ett sted å komme hjem til som de visste er der uansett. Når man leier så vet man aldri når det er ett nytt hjem. Plutselig så må man flytte og begynne på nytt. Det er ikke moro. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde en ny, god og trygg bil. Så jeg kan kjøre hvor jeg vil, og kjøre ungene dit de vil. Men vi har alltid brukt beina eller buss. Det er ikke noe problem, hvis man ikke lager ett problem av det. Nå bor jeg på Hvittingfoss, er akkurat blitt aleine og har absolutt ikke mye penger. Jeg har ikke bil, og det er forferdelig dårlige bussforbindelser. Så jeg kommer meg ikke til andre butikker enn de som er her for å handle inn til jul. MEN……Jeg gleder meg allikevel. Jeg synes jeg er veldig heldig som har Spar rett over veien. Det er en dyr butikk, men når jeg følger med på når de har tilbud på ribba som er det dyreste jeg trenger til julemiddagen. Vi dropper pinnekjøttet i år, det har jeg ikke penger til. Jeg venter på tilbud på julepølsa, så får vi se hvor mye det er for innmatpølse om jeg har penger til den. Medisterkakene lager jeg selv av vanlig medisterdeig. Poteter og annet tilbehør trenger ikke koste allverden det heller. Så skal jeg sette meg og kikke litt på nett om jeg finner småting til julegaver. Det er alltid noe de trenger. Dere foreldre som bare ser det som IKKE er bra. Vær så snill og se litt på ungene deres. Snakk med dem. Lær dem å glede seg over de små tingene. Lær dem at selv om dere ikke har alt det ALLE andre har (det er egentlig veldig få som har alt) så har dere det dere trenger. Kjøp inn tidlig og billigvarer, Gjør det beste ut av det, dekk bordet, tenn lys og sitt sammen. Smil og snakk sammen. Se på ungene deres, jeg er helt sikker på at dere kommer til å se lys i øynene deres. At dere kommer til å høre glede i stemmen deres….. Akkurat den dagen så MÅ du legge bort de økonomiske problemene og bare se de små tingene som skjer rundt deg. Kos deg sammen med familien din. Når ungene har lagt seg kan du ta frem bekymringene dine igjen….Men tenk også på ungene dine som ligger med verdens beste følelse i kroppen. De har hatt en fin dag sammen med deg. Selv om smilet ditt kanskje ikke har nådd helt frem til øynene. Selv om sorgen over problemene alltid sitter som en klump i magen. Selv om du vet at når du blåser ut lysene og det blir stille i huset så kommer tankene til å slå deg rett i bakken…….Du MÅ ikke la det ødelegge dagen for ungene dine…. Når ting blir mørkt og tungt så kan du ta frem bildene og minnene om jula. Ikke tenk på alt du hadde inni deg, legg merke til alt du hadde utenfor. Se de små tingene, se gleden i barna dine. Julaften er den dagen i året du virkelig kan “glemme” økonomiske problemer…..Det kommer ikke post med regninger og inkassovarsler i postkassa….Ingen kreditorer ringer og sier du skylder så og så mye og hvor mye kan du betale i mnd. Butikkene stenger tidlig og du trenger ikke gå ut blant andre og føle at de ser på deg at du ikke er “normal” Du kan bare være hjemme sammen med de som betyr aller aller mest for deg….Bare det og tenne noen lys rundt i stua og sette på litt julemusikk får livet til å føles bittelitt bedre. Jeg ønsker alle sammen en riktig god jul og håper alle greier slappe av og legge bekymringene litt til side i adventtiden og spesielt på selve julaften. Ta godt vare på deg selv og familien din <3 Husk at du er verdifull og den eneste som kan gjøre julaften til verdens beste dag for ungene dine….og deg selv 🙂 Du har lov til å kose deg og glede deg….Selv om du ikke har orden på økonomien din. Masse klemmer fra meg som virkelig gleder meg, selv om jeg vet at jeg aldri har hatt penger til mer enn det vi absolutt trenger. Og som må snu på hver eneste krone, og regne over alt som skal handles inn til jul…Men jeg vet vi kommer til å få en fin julaften 🙂
Hva med alle som trenger hjelp her i landet som ikke blir tatt bilde av og lagt ut i media.
Hva om alle frivillige og bedrifter hadde hjulpet de som sliter her.
Alle barn som trenger noen å lene seg på i en vanskelig familiesituasjon. Barn som ikke har ett hjem de kan ta med venner til. De som går ute nesten hele døgnet fordi de ikke kan gå hjem.
Foreldre som ikke har penger til å kjøpe inn mat til familien hver dag. Som ikke har råd til å la barna gå i bursdager eller feire sine egne. Som ikke kan være med på fritidsaktiviteter.
Alle barn som bor på barnehjem og ikke får lov til å ha kontakt med familiene sine.
Gamle som sitter alene og ikke har noen å prate med. Som ikke greier komme seg ut for å kjøpe inn det de trenger av mat og andre ting.
De som sitter alene på sykehjem/gamlehjem uten noen som besøker dem. Uten å komme seg ut.
Tenk om alle de som har stått frem i avisene og andre medier nå hadde sett de som sliter her i landet også.
Flere sier de kan ta imot flyktninger i sine hjem..Hva med å la ungdom som har problemer med å få sted å bo få leie billig…Hva med å la eldre som er alene få bo der og kunne kjenne at de er verdt noe og at noen trenger dem…Hva med å la ett barn som bor på barnehjem få komme og feire høytider i en familie.
Hva med alle bedrifter som nå stiller opp med mat og alt annet.
Hvorfor ikke åpne en butikk og restaurant hvor de som bare har råd til det aller nødvendigste kan komme og få handle som alle andre. Bare billigere, halv pris og noe enda billigere kanskje. En restaurant hvor det blir lagd retter av det som butikker ikke kan selge igjen dagen etter.
Tenk hvor mye bedre livene til de som virkelig sliter her i landet kan bli hvis de kan få muligheten til å leve som “normale” mennesker gjør. Uten å måtte vri og vende på kronene hver gang det mangler noe.
Og det burde finnes flere steder i landet, ikke bare i storbyene. Tror nok det er mange som sliter i bygdene også, men det er mer hemmelig. Man skal ikke ha det vondt og leit i Norge…..Ett av verdens beste land å bo i…..Jeg er ikke helt enig i det…Det er det bildet som vises ut i verden, men virkeligheten er ikke sånn.
Stordalen som sier han kan huse 1000 flyktninger….Hvorfor kan ikke han og andre hotelleiere gi noen som trenger å komme seg bort fra livet litt en helg på hotell, med alt tilbehør. Hvis det er så enkelt å finne husrom og å gi millioner til hjelp. Så burde han greie sette seg litt inn i hvordan mennesker her har det, og hjelpe de også.
Hva om dere som har nok penger til å dele ut til flyktningene nå hadde gitt litt til de som sliter veldig økonomisk her i landet. Som har masse gammel inkasso og ikke føler de kan leve normalt.
Jeg mener vi må hjelpe våre egne i vårt land før vi kan ta inn masse andre og hjelpe de. Det er ikke bare å ta inn flest mulig. De skal følges opp og få all den behandling og hjelp de trenger i mange år etter de kommer.
Ta vare på hverandre og se litt nærmere deg enn det du ser på tv og i andre media. Det er ikke alltid det vi leser og ser er sannheten heller.
Det skal ikke så mye til for å gjøre livene til noen mye mye bedre.
Jeg vet….Sliter veldig selv og vet hva jeg hadde behøvd for at mitt liv skulle blitt litt bedre. Det er ikke så mye 🙂
Jeg begynte å tenke på hvor vanskelig det må være å være barn/ungdom.
Jeg mener det er feil at barn/ungdom har masse plikter hjemme. De kan lære å hjelpe til hvis man spør om det.
Jeg mener en skoledag er mer slitsom enn en 8 timers arb.dag.
Tenk på all informasjonen de må ta inn hver dag. Hodet skal være åpent og ta imot hele dagen. I en jobb så er mye av det allerede lært og det er rutine i mye at det vi gjør. Vi kan høre på radio og prate sammen mens vi jobber. En elev på skolen må sitte rolig og følge med hele tiden på det som blir sagt. Hvis ikke mister de informasjon som de trenger til senere læring.
De skal være på skolen 100 % i flere timer. Når de kommer hjem skal de gjøre lekser, som veldig mange sliter med og ikke får til. Ikke fordi de ikke gidder, men fordi de kanskje ikke her greid å følge med hele tiden i timene. De skal gjøre pliktene foreldrene har sagt de skal gjøre. Og de skal ha forskjellige fritidsaktiviteter som også kreves av dem.
De må jo ha noen å drive med i fritiden. Felleskap og nettverk med andre enn familien. Der skal de også prestere bra. Barn/ungdom har liksom ikke lov til å bli slitne og lei innimellom. De kan ikke si ifra at nå holder det, jeg trenger en fridag til ikke å gjøre noen ting..
Tenk på alle valgene de må ta.
Veien går ikke bare rett fram for oss voksne..Da gjør det ihvertfall ikke det for en ungdom. De blir dratt i alle retninger av foreldre, lærere, presse, venner og uvenner. Alle vil ha dem til å gjøre noe. Alle har noe å si om hva de bør gjøre eller gjør.
Det er ikke rart de velger litt feil noen ganger. Og det er lov det, alle gjør det.
Det er det som er livet. Hvis vi voksne rundt barna/ungdommen har gitt dem en god og sterk grunnmur så gjør det ikke noe om veggene raser litt innimellom.
Livet er ett pusslespill.
Vi voksne må legge brikkene utover og sette sammen ramma rundt. Hvis vi gjør det riktig så er mye av oppveksten sikra og det går som regel bra.
Brikkene ligger der og det er bare for barna og pussle litt og litt sammen. Noen ganger legger de brikker på feil sted. Er ikke sikkert de skjønner det med en gang. Livet kan være humpete og vanskelig å forstå. Til de ser brikken som ligger feil og retter på den.
Da går livet lett en periode framover. Vi voksne må ikke legge pusslespillet for dem.
De skal legge det selv.
Prøve og feile.
Legge på nytt igjen.
Hvis vi merker at de har fjerna en brikke fra kanten rundt så skal vi hjelpe dem med å legge den på plass igjen. Men resten må de gjøre selv.
Vi er her for å veilede og være der når ting ikke går helt som de hadde tenkt. Det kommer helt sikkert til å skje, mange ganger i livet.
Brikker havner på feil plass.
Vi kan snakke med dem og prøve og lede dem til der brikken ligger. Vise dem hvor det gikk feil. Vi kan hjelpe dem med å fjerne brikken, men de må finne den riktige selv og legge den på plass.
Uansett hva som skjer eller hva de gjør så må vi være der. Det hjelper ikke å bli fly sint, kjefte og true. Men sitte rolig ned og prate sammen. Ikke glemme og lytte. Barn og ungdom trenger å bli hørt og sett. Ikke bare når ting går fint og de oppfører seg bra. Enda viktigere tror jeg det er hvis de har gjort noe galt, stort eller smått.
Vi må se og høre dem.
Ikke presse dem for mye til å gjøre ting de ikke orker. Lære oss å se litt bak den sure ungdomsmasken mange har og høre det som ikke blir sagt i det som blir sagt. Spør hvis du mistenker at det er noe og si hva du mistenker hvis det passer seg sånn. Det kan hende de håper du skal legge merke til det og forteller deg hva det er. Barn og unge går ikke i stykker fordi du bryr deg. Og det er bedre å bry seg en gang for mye enn en gang for lite 🙂 Det er jobben vår det. Husk dette alle barn og ungdommer der ute.
Du er verdifull og du betyr masse for noen. ♥
Ta vare på deg selv..
Prøv og snakke med de voksne rundt deg. Fortell hva DU vil gjøre og hvorfor. Snakk med noen som kan hjelpe deg med å snakke med de du kanskje synes er vanskelige å snakke med. Få hjelp med å bli sett og hørt.
