En tanke jeg har hatt flere ganger er selvskading. Først i år forsto jeg at det er mer enn å gi seg selv fysisk skade. 

Det er ikke alle sår som blør. 

Det er ikke alle sår du ser utenpå.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Ikke alle arr som synes. 

Vi kan spare på ord, tanker og følelser. 

Vi sparer på smertefølelsen vi kjenner når vi fysisk skader oss. Papercut, knivkutt, klor, stikk. Det er ufrivillige skader, som vi villig bruker senere. 

Vi sparer på nedsettende tanker om oss selv. Noe har vi hørt andre si om oss, andre sier vi om oss selv. Vi tar de frem når vi føler vi fortjener det. Eller når vi hører noe positivt om oss selv. Eller kanskje en sjelden gang er stolte over noe vi har gjort. Da tar vi frem de negative tankene og skader oss selv….om og om igjen. Vi bruker de for å forsvare oss. 

Vi er eksperter på å analysere og sortere følelser. 

Vi lider i hemmelighet. Samtidig som det ikke føles som å lide. Det gir en god og trygg følelse å kjenne det vonde vi har kjent mange ganger før. Det vonde blir det trygge. Og vi føler oss sterke som greier “lure” de rundt oss. 

De ser ikke sårene og arrene. Hadde de kunnet se inni oss så hadde de fått sjokk. Feite ruglete arr på kryss og tvers. Noen åpne sår. 

Jeg tror vi er mange som har det sånn på innsiden. 

Vi er psykiske selvskadere. Tar ingen hensyn til noe mens vi holder på å plage oss selv med gamle tanker og handlinger. Vi visuelt klorer, klyper og skjærer oss selv i sjelen og hjertet. 

Det gir ikke like stor fysisk smerte, men det gjør like stor skade, hvis ikke større. 

Det demper både glede og sorg. Det er mye følelse som demper følelser. 

Vi lapper over hull vi får i sjelen av ord og handlinger rundt oss med lapper og store sting. Vi syr og lapper selv, for vi kan ikke vise andre hvor ødelagte vi er….

I år fant jeg ut at jeg har vært en selvskader i mange mange år. Føler ikke noe negativitet i forhold til det. Er egentlig fornøyd med meg selv som har fortstått det 🙂 Nå vet jeg hva jeg driver med og da er det ikke så interessant å gjøre det lenger. De negative tankene og følelsene mister sin makt. Og det gir ikke så mye å bruke de lenger 🙂 

Sparer ikke på smerten jeg kjenner hver gang jeg skjærer meg i fingeren lenger ( og det skjer ofte). Smerten er der og forsvinner igjen. Jeg trenger den ikke til senere bruk. 

Ord og handlinger som er skjedd i livet er vanskeligere å få til å forsvinne. De setter seg fast og dukker opp når som helst og hvor som helst. Vi kan ta dem frem når vi trenger dem. De gir trygghet. 

Men med tid og en del jobb så tror jeg det går 🙂 

Jeg tror de også kan miste makten sin litt etter litt. 

Legg merke til følelsene dine når du har det vondt. Er det en følelse du har fordi du har opplevd noe nå nettopp. Eller er den en følelse du har hatt i deg lenge og tar frem når du føler du trenger den. 

Legg merke til ordene i tankene dine. Er det dine ord om deg selv og det rundt deg. Eller er det ord du har hørt andre si, enten til deg eller andre. 

Føler du det du føler og tenker du ordene fordi de gir deg en slags trygghet?

Fordi du føler du fortjener det? 

Får du det bedre når du har det sånn, fortjener du det virkelig? 

Jeg tror ikke det. Du fortjener ikke å skade deg selv på den måten. Du fortjener ikke sårene og arrene. 

Kjenn ordentlig etter 🙂

Prøv å bytte ut selvskadingen med noe som gir deg lys og glede. Når du føler tankene og følelsene får for stor makt igjen så tar de frem den tingen, varme følelsen eller gode tanken. Etterhvert så kanskje det gode tar over for det vonde 🙂 

Ta vare på deg selv og ha en fortsatt fin kveld 🙂 

Klem fra meg <3