Når ett forhold er vondt bør man gjøre en forandring….

Middagen ble god 🙂

Eldste sønnen lagde tomatsalat med koriander, hvitløk og lime. Den er kjempegod. 


Er litt tom i hodet i kveld, bare fullt av susing 🙂 Noen kvelder er verre enn andre. Høres ut som en gresshoppesvern i blant 😀 

Får litt ekkel følelse når jeg leser i avisa om at leger har funnet forskjellige insekter i nese og ører på folk…Grøss…Tenk om susingen kommer av ett dyr som har kravlet inn i en av åpningene og kommet seg opp i hodet….Fysj 😀 

Jeg satser heller på at det er tinitus jeg…

Nå koser jeg meg med lyden av musikk, prat og masse lyder fra andre etg 🙂 Det er så godt å høre gutta der oppe. Atmosfæren i huset og blant oss har forandret seg masse siden før jul i 15. Tenk at om en person er her eller ikke kan gjøre så stor forskjell 🙂 

Tenker på det at mye blir ødelagt av å være i ett forhold som ikke fungerer. Det går utover alle i huset. Merker det på kattene til og med at det er lettere her. De er mer kosete og “prater” mer. 

Det er latter og musikk i huset igjen. 

Det er ingen høylydte diskusjoner. Stemmer som hever seg for å bli hørt. Alle snakker rolig og jeg tror alle blir hørt 🙂 

Når ting går for langt og man blir for sliten av å skjule, lappe over ting og forsvare forholdet og personen man er sammen med. Så ser man ikke hvordan ting er. Man merker lokket som legger seg over alt og alle i huset når personen kommer hjem. Men man orker ikke gjøre noe med det. 

Man ser rot og støv, men man orker ikke fjerne det. Man mister matlysta og det er en kamp med seg selv å greie tenke ut middager og lage dem. Sofaen og pc blir bestevennene og man rømmer inn i medier og spill for å slippe forholde seg til personen man bor med og ting som blir sagt og gjort. 

Man føler seg grå, vissen og usynlig. 

Det er utrolig hvor lenge man greier finne unnskyldninger for oppførselen. Hvor lenge man overbeviser seg selv om at “joda, hold ut litt til. Det forandrer seg nok snart. Det skjedde bare denne gangen, alle fortjener en sjanse til”. Problemet er at det er mange sjanser man gir personen. Man finner hele tiden unnskyldninger. Hjernen forstår at håpet er ute, men hjertet vil ikke helt gi slipp ennå. 

Hvorfor er vi sånn? 

Hvorfor plager vi oss selv på den måten? 

Vi forstår jo at etter å ha sagt i fra at det eller det ikke er grei oppførsel. Eller det er ikke greit å si sånn eller sånn. Når vi har sagt ifra det og fortalt hva det gjør med oss, hva vi føler 3….4…5 ganger…Da blir det ikke bedre. Da er ikke personen i stand til å forstå og ville forandre på noe. 

Jeg kjenner nå at jeg er sjeleglad for at jeg greide se hvor ille det var her. Hvor tungt det ble når nøkkelen ble vridd om i døra og personen kom inn. 

Jeg sier ikke at det bare var han sin skyld at det ble som det ble. Det er alltid to sider og noen ganger flere i en sak. Jeg vet at jeg ikke alltid er like lett å bo med jeg heller, pga angst som ga fysisk vondt i hele kroppen. Så jeg vet jeg skulle gjort mer her hjemme. Ting tok så lang tid for meg. Så det så vel ikke ut som jeg gjorde noe. På slutten var jeg så sliten at jeg sov mye. 

Trøttheten og sovingen gikk over da han flyttet. Energien kom litt etter litt tilbake og nå er det ikke noe problem å gjøre det som skal gjøres 🙂 

Hvis du er i ett forhold der du kjenner mørket legge seg som ett lokk i huset når personen er hjemme. Hvis du føler du ikke blir vist kjærlighet på annen måte enn seksuelt. Hvis du opplever at personen ikke tar ett nei for ett nei.  Hvis du merker at du har masse å fortelle om dagen, men vet at personen ikke bryr seg om hva som har hent deg. Fordi den er mer opptatt av å fortelle om seg. Så du svelger ordene som var på vei ut og nikker til det personen sier.  

Da bør du vurdere en gang til om det er verdt det. Om du har det godt. Om du virkelig tror det kommer til å forandre seg. 

Hvis du ikke tror det og du kjenner du er innesluttet og usynlig, så bør du vurdere å starte på nytt alene. Det kan ikke bli verre enn det det er. Det tar tid, men det blir bedre 🙂 

Har du barn så må du se på de å. Er de store nok til å forstå så snakk med dem. Hør hvordan de har det og hva de synes om situasjonen. Deres tanker og følelser er veldig viktige. De skal kunne føle seg trygge og vite at mamma/pappa har det godt og tør være seg selv. 

Tenk gjennom hvordan du har det…Se rundt deg og se om det er noe du vet du skulle gjort som du ikke orker fordi du er helt nedbrutt pga samboer/ektefelle. 

Jeg tror ikke noen hverken barn eller voksen har det godt i ett forhold der ikke alle er like mye verdt. Der det ikke er gjensidig respekt og tillit. 

Er det det i ditt forhold, din familie? 

Hva tenker du om det, er det viktig for deg? 

Ta vare på deg selv og de rundt deg. SE deg selv, hva du føler og tror på…Det er viktig. 

Klem fra Hanne <3 

6 kommentarer
    1. snuskelasken: Ja hvis man har det vondt i forholdet så er det nok best å skille seg. Men ikke uten å ha prøvd fikse det. Mange gir opp for lett.
      Det er nok mange barn som håper på det.

      Ha en fin dag i dag 🙂

    2. Nora Piscopo: Du skal ikke skjemmes over det. Det er helt naturlig. Man er jo glad i personen man er sammen med. Følelsene forsvinner ikke med en gang, selv om det kanskje er veldig mye vondt som skjer.
      Vi har en evne til å leve på de gode dagene og håpe på at det skal bli flere av de igjen. Det kan være mye sinne og redsel, men det er også mye kjærlighet 🙂

      Så ikke skjemmes over følelsene dine. Har du følt ekte kjærlighet så er sorgen over å miste eller ikke greie holde på forholdet noe du også må gjennom. Selv om personen ikke var god for deg 🙂

      Vær stolt av deg selv <3
      Klem.

    3. Tusen takk for dette innlegget. Setter virkelig ting i perspektiv på det jeg føler akkurat nå. Det er for tiden veldig vanskelig å se at det kan bli bedre på sikt, men jeg skjønner rasjonelt at det kan bli det. Nå er det bare følelsene som må hoppe etter å tenke det samme.
      Hun jeg var med var jo ikke bra for meg. Det er jeg rasjonelt klar over, men alle følelsene mine i hele kroppen savner henne så klart.
      Kjenner meg også veldig godt igjen med det å ha en type angst som går veldig tungt utover kroppen fysisk. Det er noe jeg sliter veldig mye med selv også.
      Tusen takk for dette innlegget Hanne. Det var veldig bra skrevet.

    4. megogminpsyke: Åh, så fint å høre at mine “dårlige” erfaringer hjelper noen. Jeg er litt redd jeg skriver for mye om negative ting 🙂

      Hodet er mye smartere enn hjertet 🙂

      Det forstår at det ikke var bra og at det egentlig er fint det er over. Men hjertet sørger over tapet av en man trodde var den ene og over at man ikke greide ta vare på forholdet.

      Hjernen må være sterk for å få hjertet til å forstå. Det tar tid, og den tiden må du gi det. Problemet er som jeg så du skrev i går eller når det var. At mange rundt ikke forstår at du ikke er over det etter så mange uker.
      En sorg må bearbeides, samme hva den kommer av.
      For noen tar det noen uker, for andre måneder.

      Jeg tror smertene i kroppen din vil gå over litt etter litt når hjertet og hjernen begynner å jobbe litt sammen igjen. Og du greier tenke på henne uten sorg og kanskje litt sinne.

      Men du må gi det tid, samtidig som at du ikke lar det ta over alt 🙂

      Jeg synes du skal være stolt av deg selv som greier være så åpen. Jeg synes du er en fin person med mange bra tanker. Er glad du skriver dem ned og deler dem 🙂

      Ha en fin kveld videre og tusen takk til deg å som ga meg en så god kommentar 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg