I kveld var både fysikken og psyken på lag og jeg fikk plutselig lyst til å gå en liten tur. Satte meg noen delmål, korte avstander i tilfelle angsten skulle trenge seg på.
Gikk fint til første mål, så da gikk vi litt til. Gikk bra til neste også så da gikk vi enda litt til. Må jo gå og tenke på å puste så jeg ikke glemmer det, men det går fint 🙂
Det hjelper å ta bilder. Da blir fokuset på andre ting enn at hjernen prøver skru av alle funksjoner i kroppen.
Det er fint her i Aurskog. Kjenner det er godt å være tilbake og gå de samme veiene jeg gikk hver dag for 17 år siden. Savner å gå med unga da, en eller flere av dem var nesten alltid med <3
Sambo`n Ole er også fin å gå med 🙂
Plutselig var vi fremme ved senteret og det hadde gått fint hele veien. Både vondten i kneet og angsten var snille og holdt seg litt på avstand.
Sånn…da var det handlet ferdig og som vanlig måtte jeg gå ut da vi kom til kassa. Angsten slo seg ordentlig på. Ole gjorde ferdig det som måtte gjøres der og jeg måtte gå ut 🙂 Ikke noe stress og da roer det seg fortere.
Livet skjer…og noen ganger går kropp og hode i lås. Jeg er heldigvis kommet dit at jeg ikke blir stresset når det skjer, men lar prosessen gå sin gang.
Det er som regel ord som blir sagt til meg som er koden til min lås. Eller låser…jeg har mange.
Ord fra andre er som en fjernkontroll som smekker igjen alle låsene på en gang og alt stenger ned.
Alle har forskjellige koder som må finnes igjen…det tar tid når lappene de sto skrevet på er revet i biter og kastet utover.
Dette tror jeg er den beste og ærligste boka jeg har hørt. Bør leses av alle.
Redsel for nesten alt. Alltid kjenne frykten klore rundt inne i kroppen.
Og den dårlige samvittigheten. For de rundt meg som jeg skulle vært mer aktiv og sosial for. Og for meg selv…fordi jeg så veldig gjerne vil. Jeg vil gjøre det jeg liker aller best. Være sammen med andre mennesker, snakke og lære.
Men frykten for at ordene jeg sier kanskje vil såre eller smekke igjen andre sine låser stopper meg.
Jeg orker ikke tanken på at jeg skal gjøre så en eller flere andre skal måtte kjenne låsene sine smekker igjen. At de skal høre lappene med kodene bli revet i stykker og bli kastet rundt.
Jeg vet hvor vondt det er og den frykten er umulig for meg å glemme, trykke ned, overse.
Når en frykt er at man kanskje ikke er den man alltid har trodd man er fordi ord om hvordan man er blir sagt til en flere ganger. Da setter ordene seg fast og blir til en litt større hengelås med vanskeligere kode for hver gang.
Dette er hovedangsten min…også baller det jo på seg med mange andre angster å da siden i de aller fleste settinger så møter man andre mennesker 🙂
Hadde ett håp om at det å flytte skulle gjøre ting litt lettere, men nei da…Fryktene sneik seg med på flyttelasset og ble med den gitt.
Jaja…Sånn er det og sånn blir det 🙂
Det positive er at jeg ikke er deprimert da 🙂 Jeg kjenner glede over det meste og har det bra med det livet jeg har…Veldig fornøyd med det.
Sånn…
Da var den tanken skrevet ned.
Så til noe koseligere 🙂
Vi har flyttet…Kjøpt oss leilighet, alt på ei flate og 1. etg. Kan det bli bedre 🙂
Jeg er blitt Urskauing igjen. Trodde aldri det skulle skje, men det kjennes godt.
Pia fant fort plassen sin i vinduet 🙂
Noen må jo følge med på parkeringsplassen og naboene 😀
Også fikk vi lov til å nette inn hele terrassen så nå kan Pia og Susi går ut og inn som de vil. Det er godt å slippe de dumme selene og bånd.
De storkoser seg ute i sol og regn. Tak over hele terrassen så de kan være ute i all slags vær.
Vi fikk to nye katter da vi kom hit til Aurskog. De har ikke vært så gode venner og helst holdt seg unna hverandre i Hvittingfoss. Men nå kan de ligger sammen. De løper etter hverandre ute og inne og leker. De hilser på hverandre med nuss 🙂
Ikke bare vi menneskene som hadde godt av å få ett nytt sted å bo.
Vi skal utvide nettet litt så de får den plenbiten bak stolen ved putekassa også. Tror de savner gress. Det er godt med litt natur under føttene, både for to og firbeinte 🙂
Vi storkoser oss her alle 4 🙂 Stue/kjøkken i ett, 2 soverom, bod og bad med dusj…Det er godt det. Det er ingenting vi ønsker forandre på her, fargene passer oss helt perfekt.
Her kan vi bo til vi ikke kan bo hjemme lenger 🙂
Så, da var noen bilder og tanker delt igjen. Nå er det bare å komme seg ut utgangsdøra for å se om det er noen fine bildemotiver rundt på feltet her. Det er begrenset hvor mange motiver jeg finner på terrassen 😀
Da ønsker jeg deg en fortsatt fin Fredag og en riktig god helg 🙂
Hører boka til Audun Myskja, Finn din indre kraft.
Trekk pusten dypt inn gjennom nesa…pust ut med munnen. Pust inn lys og gode energier, pust ut alt du ikke trenger bære på. Hvordan i alle dager gjør man det da. Jeg greier ikke se for meg hva jeg puster inn og ut. Det er luft som kommer inn, og det er luft som går ut…Oksygen og karbondioksid.
Lyset blir igjen utenfor og mørket holder seg godt fast på innsiden.
Jeg har ingen fantasi til å se noe mer enn det.
Han snakker om tankefeltterapi. Tapping på forskjellige punkter på kroppen for å fjerne blokkeringer og løsne på det som er stengt inne i kroppen. Det gjør meg jo livredd. Tenk om det løsner alt og alt jeg ikke husker kommer ut. Jeg har jo mann og katter i huset og kan ikke få totalt sammenbrudd…Kunne ikke fått det om jeg hadde vært alene heller. Jeg hadde jo vært tilstede. Det er like ille som om andre er det.
Hvis jeg kunne gått ut også, da kunne jeg brutt sammen. Eller gjort andre ting, som å jobbe med følelsene som er i meg og få en reaksjon på de..
Han snakker om meditasjon og at man skal slappe helt av og gå langt inn i seg selv. Ikke tenke på noe, bare la det som kommer komme. Jeg er livredd for det som kan komme. Jeg aner ikke hvem jeg har vært eller hvem jeg er, og er livredd for å møte på den personen. Siden den personen har slettet nesten hele livet mitt fra minnet, tenk om den bestemmer seg for å beholde meg der inne i meg selv. Jeg kan ikke stole på at jeg slipper meg ut igjen hvis jeg dykker dypt inn i meg selv.
Jeg har ikke lyst til å bli der inne og måtte forholde meg til meg resten av livet.
Tanken på å skulle gjøre disse tingene gir en følelse av å ha klatret opp ett høyt fjell. Ikke ha noe pust igjen eller styrke i kroppen. Også stuper man rett ut i ingenting for så å lande langt utpå havet. Med hodet først, helt uten pust og kraft.
Men jeg dør ikke, det vet jeg jo. Så jeg blir liggende der under vann.
Ikke død…Ikke levende.
Nå kom en annen tanke…
Det er lenge siden jeg stupte ut fra det fjellet. Har ligget det under vann i mange år.
Det er livet
Det var tankene som rotet til konsentrasjonen mens jeg hørt på boka.
Konklusjon…
Slutt og høre på selvhjelpsbøker og bøker om personlig utvikling…De bare roter det til enda mer i hodet mitt 🙂
Da skal jeg høre ferdig boka, sånn ca 1 time igjen. Skumlere en å høre på krim 🙂
Ønsker deg en fortsatt god kveld, en god natt og en riktig god dag i morgen.
Nyt helga og husk deg selv i alt du skal rekke å gjøre.
Vi er også så heldige at vi er nesten naboer med lokalet så det trengs ikke så lange tiden på å komme seg dit 🙂 Og det var bra. Kom plutselig på sånn ved 15 tiden at…Oj, vi skal på konsert kl 19 i kveld…
Gikk tidlig så jeg kunne komme først inn døra og finne plassen jeg må ha 🙂
Ytterst på raden og kort vei til utgang.
Langt fremme. Tredje rad var veldig bra…
Ble litt og vente. Da var det bare å holde fokuset på at utgangen var rett ved siden av og jeg hadde mulighet til å gå ut 🙂
Ser at jeg kanskje burde holdt kjeft da bildet ble tatt 😀 Er ikke god på redigering så den tunga greide jeg ikke fjerne.
De slutta jo og synge og da kom angsten tilbake for full kraft…Enten blir jeg sur eller jeg skravler…Kunne jo ikke bli sur her med så mye folk og disse to ved siden av meg…Så da gikk skravla…Aner ikke om hva 😀
Husker jeg spurte om de to andre skulle komme og være med på bilder. Men de drev og rigget ned…Skulle gjerne hatt de med å. De ga meg en “ut av meg sjæl opplevelse” med tromme og gitarsolo 🙂
Også jula her hjemme 🙂
Ønsker deg en riktig god jul 🙂
Ta godt vare på deg selv og dine.
Husk at alt trenger ikke være perfekt.
Sitt ned, trekk pusten, se rundt deg og kjenn på hvor godt du har det 🙂 Sett pris på alt smått som skjer.
Det er ofte de små tingene som skaper de største minnene og gledene. Vi må bare ta oss tid til å se dem.
Jeg har forstått at hvis man skal være aktiv på blogg, så må man gjøre noe aktivt for å få noe å skrive om 🙂 Der har jeg ett problem. For jeg gjør ingenting. Husarbeide, sove og spise er ikke er så interessant, derfor blir der sjelden noe her.
Jaja…
Jeg lever, er frisk og har det veldig bra 🙂
Denne uka har det jo skjedd litt da.
Lørdag formiddag fikk jeg mld av ei venninne fra folkehøyskolen om at hun og mannen skulle gjennom bygda her og stoppe på butikken rett over veien for oss. Hvis jeg orket og ville så ville de si hei. Trengte ikke komme hit, hvis jeg orket kunne jeg komme bort til bilen.
Fyttirakkern…
Det er sinnsykt hvor mange følelser…eller grader av følelser det finnes i en kropp. Og at de kan komme fram alle sammen på en gang 🙂 Det er ikke bare følelsene, men alle gradene av dem.
Full eksplosjon.
Jeg sa jo selvfølgelig ja til at de kunne komme hit. Har ikke sett henne på flere år og mannen hadde jeg aldri hilst på.
Satt og så det kjørte forbi en bobil, sendte mld og spurte om det var dem. Det var det. Da gikk jeg ut og møtte dem ved butikken. Sa at nå hadde jeg vært stressa og sint….
“Jeg visste det” sa hun og da gikk det greit. Veldig takknemlig for at jeg kan si akkurat hva jeg føler også blir det ikke noe mer med det. Sånn er det bare og da går det over 🙂
Det var kjempekoselig og jeg er så glad de for at de kom innom.
Søndag fikk vi besøk av mora og søstra mi.
For noen dager siden fikk jeg se en hadde lagt ut på facebook at han eier og pusser opp barndomshjemmet til mora mi ikke langt unna oss her. Jeg tenkte litt på om det var frekt og spørre om vi kunne få komme en tur og se på det. Så tok jeg sjansen og sendte en mld. Han sier jo bare nei hvis han ikke vil.
Mannen var ikke noe farlig i det hele tatt. Han sa ja og velkommen med en gang 🙂
Så på Søndag kom de og vi reiste bort der. Ble møtt av en kjempehyggelig mann.
Mor hadde veldig blanda følelser etterpå. Mye er forandret både med hus og naturen rundt. Men hun er så glad hun har fått vært der igjen, det hadde hun ikke trodd hun skulle få.
Så tusen takk til eieren for at han svarte ja og velkommen med en gang 🙂
Så bestilte vi middag fra restauranten og spiste hjemme.
I dag har vi hatt besøk av mamman til sambo`n og to til.
Koste oss på verandaen med marsipankake som de hadde med for å feire sambo`n som har hatt bursdag 🙂
Kjenner jeg er veldig takknemlig for alt og alle i livet mitt 🙂
Jeg har det ille godt.
Pia og Susi er blitt gode søsken. Leker og slåss.
Noen ganger blir det litt for mye aktivitet, bein og tenner på Susi, og da sier Pia klart i fra at nå holder det 😀
Sånn…
Det var de siste dagene i ord og bilder 🙂
Takk for at jeg fikk dele med deg.
Ønsker deg en fortsatt fin uke. Nyt dagene og ta godt vare på deg selv.
Pia er fortsatt ikke fortrolig med at Susi flyttet inn. Når hun er ute kan hun sitte på fanget mitt og kose, men hun vil ikke være inne. Vi prøver en stund til og håper det forandrer seg 🙂
Susi turte sitte litt på gulvet. Men da jeg gikk inn en tur kom hun i full fart inn døra 🙂 Problemet er bare at tauet ikke er langt nok så det ble bråstopp akkurat på terskelen.
Sambo`n har vært borte i helga. Så da har Pia mått gå tur med meg 🙂
Nå skulle jeg sittet på tog til Bergen sammen med sønnene for å besøke datter og barnebarn.
Men sånn gikk det ikke gitt.
Angsten kom for fullt med en gang de spurte om jeg ville være med. Og det ble bare verre og verre utover ukene. Jeg har prøvd å jobbe med det. Jeg har prøvd å fortrenge det og jeg har prøvd å jobbe med det igjen.
Ingenting hjalp.
Jeg bestilte billetter til oss, kjøpte noe å spise til turen og fant frem det jeg skulle ha med.
Alt var klart.
Men Lørdag var det bare å ringe Vy for å avbestille min billett.
Jeg ble bare dårligere og dårligere.
Hadde jeg ikke visst hva det var så hadde jeg bitt ordentlig redd.
Men så dumt som det er så ble jeg rolig med en gang jeg hadde avbestilt og sagt i fra til ungene.
Da var det bare en forferdelig dårlig samvittighet igjen…som da satt i magen som vanlig.
Da jeg våknet i dag og fikk tlf om at de ventet på toget ble det enda verre.
Var glad jeg lå i senga for jeg var sikker på at jeg skulle besvime og kaste opp.
Nå er gutta snart fremme og jeg sitter her i sofaen hjemme og irriterer meg over meg selv. Tenk å være så dum å la angsten vinne. For nå når jeg ikke har mulighet til å reise så vet jeg jo det at jeg hadde fått det fint 🙂
Det er ikke det at jeg er redd for reisa, for folk som er ute på tur de å eller sånne ting. Jeg er veldig glad i å reise, spesielt til Bergen. Der slapper jeg av og har det kjempefint. Og jeg er veldig glad i mennesker. Hvis de snakker til meg så har jeg ingen problemer med å prate tilbake.
Skravla går 🙂
Problemet mitt er meg…og bare meg.
Jeg har tenkt en del nå disse dagene og har kommet frem til at selvbildet mitt ligger på minus siden på skalaen. Jeg har på en måte vrengt meg selv og det er det jeg ser da som jeg ikke takler…Er ikke noe fan av utsiden heller, men innsiden plager meg mer.
Derfor i mitt hode og kropp skal jeg ikke plage andre med meg.
Ja,ja…
Sånn er det og det er bare å jobbe med det. Problemet er jo at jeg ikke kan gå tilbake i livet og se/kjenne på ting som har skjedd. Hadde jeg kunnet det så tror jeg det hadde vært mulig å finne løsningen. I hvertfall så pass at det hadde gått an å fungere normalt i hverdagen.
Sånn, det var litt klaging. Da er jeg ferdig 🙂 Så er det bare å dempe den dårlig samvittigheten og skuffelsen over meg selv. Er så heldig at jeg har en fin nabo som jeg har pratet en del med i helga. Takknemlig for at det finnes sånne mennesker 🙂 Det lettet på trykket som holdt på å ta helt overhånd.
Sender gode tanker til barna mine som må holde ut med en mamma som ikke greier reise for å være sammen med dem. Men sånn er angst. Den skiller ikke alltid på nær familie og andre 🙂
De har helt sikkert merket angsten min i oppveksten. Selv om jeg tror jeg har kamuflert den godt 🙂
Sambo`n er hjemme igjen så nå kan katter og kjærring slappe av. Normalen er tilbake i huset, så normalt det blir her i hvertfall 😀
Men…
uansett hvordan jeg har det og hva livet kaster mot meg
så
er jeg uendelig takknemlig for
alle mennesker og dyr som har vært, er og kommer til å komme inn i livet mitt.
Jeg er uendelig takknemlig for
fortiden, nåtiden og fremtiden.
Da ønsker jeg deg en fortsatt god kveld og en riktig god uke 🙂
Husk å samle på gode minner, små og store som du kan ta frem når det blir høst og mørkt.
20. Juni greide vi fange en liten kattunge som gjemte seg ute i hagen her.
Sambo`n hadde hørt mjauing i noen dager, men vi fant ingen. Sjekket garasjen og kjelleren til nabo`n og overalt ute her. Så ba sambo`n Albert (kattevennen til Pia) vise han hvor mjauingen kom fra. Han viste han rett til ei velta furu som ligger her ute. Og der innimellom og under lyste to bittesmå livredde øyne mot han 🙂
Vi satte ut litt mat både der og under ei hytte vi har ved siden av huset.
Maten under hytta forsvant fort og vi fylte på.
Vi la ut pledd og satte en pappeske oppå, med liten nok åpning til at de store kattene ikke kom inn og fikk spist maten.
Snakket med dyrebeskyttelsen.
De kom med felle 20. 6 og før damen hadde kjørt ut av bygda her så var kattungen i fella 🙂 Det gikk veldig fort.
Har du sett noe så nyedelig 🙂
Jeg fant ut at det var funnet en unge til her, vi regner med at det er broren til denne. Han ble fanget inn og fikk sitt “foreverhome” der 🙂
To heldige pusunger som slapp klare seg ute alene i verden. Håper det bare var de to som mest sannsynlig er dumpet her.
Det var vondt å se på kamera at denne lille drev på rundt hytta også fikk vi ikke tak i den. Heldigvis er det sommer og varmt.
Dyrlegen var her og chipet, vaksinerte og tok en helsesjekk. Dyrebeskyttelsen sjekket og trodde det var gutt, da fikk den navnet Balder. Så sjekket dyrlegen og det er jente 😀
Etter mye frem og tilbake landet vi på
Susi 🙂
Ser skremt ut, men tror det er veldig godt å ligge i senga om natta i stedet for ute alene under ei hytte 😀
Dyrlegen mente hun bare var 6-7 uker gammel.
Pia er ikke sånn kjempe fornøyd med ei lillesøster 🙂
Freser og slår.
Vi er fosterhjem inntil videre. Men kjenner at det blir forferdelig vanskelig å levere henne fra oss så jeg er nesten helt garantert sikker på at vi nå har to katter 🙂
Sambo`n bygde bur til dem så de kan være ute uten å måtte sloss med grevlingen. Og så de kan gå uten bånd begge to.
Pia syntes det var greit å være der, men ikke helt fornøyd med den ekle lille tingen som mjauet så ille 😀
Susi synte naturen og den store verden var for stor å være i 🙂
Albert stakkar forsto ikke hvorfor Pia plutselig var i fengsel.
Han hilste på Susi, men var ikke så interessert 🙂
De kan stå litt nærmere hverandre og spise, og Susi får lov til å spise litt av samme asjett som Pia.
Pia får voksenmat og Susi babymat. De smaker på det de får, også bytter de plass 😀
Andre kvelden de var der hadde vi fylt på med litt forskjellig. Venter på litt mer i posten som også skal inn der.
Pia viser at hun var her først og er sjefen 🙂
Også tok hun sjefsstolen med en gang 🙂
Ikke noe glad i å være alene. Hun kan ligge å sove i lang tid. Jeg går på ut av stua en liten stund, når jeg kommer tilbake er hun lys våken og leter. Når jeg setter meg ned kommer hun og kryper rundt på meg. Koser og mjauer, må oppi ansiktet mitt og kjenne godt etter at det virkelig er meg som kom hjem etter flere dagers tur borte 😀
I dag prøvde vi sele ute for første gang.
Hun var redd og fortet seg mot hytta for å gjemme seg under. Den er på andre siden av huset, men hun visste hvor “tryggheten” var og ville dit med en gang.
Pia har vært mye i og utenfor hytta etter vi fant Susi.
I dag forsto jeg hvorfor hun har vært så irritert på ungen som flyttet inn.
Hun fikk ikke med seg at vi fanget og tok inn Susi. Så jeg tror Pia fortsatt har trodd at det har vært en kattunge der under hytta.
Da hun så Susi der ute nå så kom hun bort og snuste, ingen fresing og ingen slag 🙂
Hun lå rolig da Susi gikk rundt henne. Det kan hende Pia syntes det var forferdelig at Susi flyttet inn når det fortsatt lå en liten kattunge gjemt under hytta 🙂
Pia <3
Da de kom inn satt de og spiste fra samme asjett og begge var helt rolige. Så kanskje det var dette som skulle til for at Pia vil akseptere Susi 🙂 At hun forstår at det er samme kattunge som var ute.
Jeg er blitt spurt om jeg vil samarbeide med posterstore igjen.
Veldig fornøyd med hvordan det ble på veggen 🙂
Jeg er så fornøyd med plakatene jeg har fått.
Er ikke så imponert over bildene jeg har tatt, det blir for mye skinn i dem. Men sånn er det når man har vinduer på alle kanter 🙂 Og jeg ikke har vært helt i form til å gå ut og finne en bedre plass.
Jeg har byttet ut en del av de bildene jeg hadde før. De fortalte livet mitt fra da det var tungt og til det begynte bli litt lysere. Nå ser jeg fremtiden som lys og lett og gleder meg over det 🙂
Gå inn på siden deres og se på alle de fine motivene de har 🙂
Det er mange fine tips til bildevegger der også. Fint å se hvilke motiver som passer sammen.
Du finner helt sikkert noe du liker. Og du kan få de i mange forskjellige størrelser.
Gul er “gledesfargen” min. så bildene nå gir meg god energi og glede 🙂
Rammene jeg har på veggen er i eik, også har jeg noen i sort tre. De har også i metall.
Vært litt ute sammen med Pia (katt) på morran. Det er ikke bare moro å være båndkatt, tror hun kjeder seg en del nå om sommeren. Albert (kameraten) går jo dit han vil uten å bli holdt igjen. Hun ville veldig gå tur. Men så er hun så redd for folk og biler at hun bare blir forferdelig stresset. Tror hun ble litt sur på meg da hun ikke fikk lov 🙂 Sambo`n går 2-3 turer med henne hver kveld etter butikken er stengt og det er lite trafikk. Da får hun gå nesten akkurat hvor hun vil, klatre i trær, se utover vannet og bare ligge i ro der hun vil så lenge hun vil 🙂 Og hun har 5 meter bånd på begge sider av huset. Så det er jo egentlig ikke synd på henne.
Albert og Pia på kveldsturen i går sammen med sambo`n. Her lå de lenge og så utover 🙂
Lukter nabopuser 🙂
Mye fint som vokser når man bare lar det gro 🙂
Fornøyd med meg selv. Klippet gresset i går kveld. Godt å få bort all vissen løvetann og alt annet som var blitt for langt. Men noen steder i hagen får det vokse fritt. Til glede for insekter og meg 🙂
Takk for turen 🙂
Ble bare en runde rundt i hagen, men det holder det.
Ønsker deg en fortsatt fin Tirsdag. Nyt dagen og samle gode minner. Husk deg selv 🙂
La det gode som skjer blande seg med det vonde.
Det vonde forsvinner ikke, men det blir litt lettere å bære <3
Frøet tenkte at her er en fin plass å vokse…ett ekte furubord.
I dag har det regna noe forferdelig, den står der like rett og fin 🙂
Den skal få stå der til den er litt større så tror jeg jeg løfter den forsiktig opp og lar den flytte over i ei potte. Har ikke hjerte til å bare kaste den nå når den har vist at den vil leve 🙂
Det kom ei forferdelig regnskur i dag så jeg gikk ut for å ta bilder. Ikke noe er som å gå i regnet å ta bilder 🙂 Men når jeg kom ut stoppet det og ble sol og fint.
I det jeg kom ut hørte jeg veldig til “roping”, litt kjefting. Og der kom Albert. Som han snakket til meg, gikk etter og ropte. Kliss blaut. Han hadde ligget på verandaen vår da det pøste ned.
Da jeg gikk inn lå han på verandaen igjen. Kikket ut da det kom en ny regnskur, da hadde han gått. Heldigvis, får så vondt når han er ute i dårlig vær 🙂
