Taxi ut i den store verden…

Hei hei 🙂

Vært en tur ut i verden i dag 😀

Har vært utenfor sentrum her en gang siden før covid kom i fjor og det var i Juli da vi var og fikk første dose vaksine 🙂 Da trenger man ikke dra så langt for å føle man er ute i verden 😀

Fint over brua på Efteløt 🙂

Er så glad for at vi fikk taxi til og fra. Angsten min hadde nok med å forholde seg til ett rom fullt av mennesker. Det hadde vært vanskelig å skulle tatt buss og hatt flere timer venting i tillegg. Hadde gjort det hvis jeg måtte. Men da hadde jeg vært ødelagt hele helga.

Så takk for at vi har det helsevesenet vi har og at vi for det meste får den hjelpen vi trenger 🙂

Fant litt høst da vi satt ute å ventet på at klokka skulle bli 11.

Jeg savner veldig å gå turer nå når høsten er her og naturen pynter seg med fine farger 🙂 Men det ene kneet vil ikke bli bra. Trener beina nesten hver dag og har smurt med votarol. Det vil visst ikke ut på turer, gir seg ikke med å verke når det blir brukt 🙂

Jeg får greie meg med høsten som er rundt huset her, det er fint det å 🙂

At en sånn liten ting skulle virke og gjøre angsten roligere. Fin oppfinnelse 🙂

Stryke fingrene på den og kjenne teksturen. Og ha den rundt fingeren til det begynner gjøre litt vondt, bytte finger og gjenta. Glemte litt alle som satt i samme rom.

Dose to tatt, vente 20 min.

Liker hvordan det er her. Blir fulgt inn i ett rom og der sitter man til man er helt ferdig. Ei sto og fulgte med på tiden og ga beskjed når det hadde gått 20 min. For meg som blir stressa hvis det er mye frem og tilbake og ting jeg må følge med på selv så var dette helt perfekt 🙂 Min oppgave var å rulle opp genserermet og huske på å puste 😀

Også hjalp det å spille mens jeg ventet, da forsvant menneskene rundt 🙂

Fant litt høst da jeg gikk til apoteket å 🙂

Taxi kjørte oss helt til Kiwi døra, det var god service 🙂 Alltid forberedt, handlet det vi trenger i helga bare sånn i tilfelle det kommer noen bivirkninger og slår oss ut. Tenker vi er så gamle at det ikke blir noe…Men min katastrofetenkning sier at hvis jeg ikke forbereder meg på det verste så kommer det til å skje. Derfor er jeg alltid klar for verste 😀

Da skjer det sjelden noe 🙂

Da er det blitt kvelden og snart middag, ostepølse i lompe.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god helg 🙂

Klem fra meg <3

Nyte våren før det kanskje kommer snø….

Hello 🙂

Det har vært sol og fint vær i dag. Fant ut at vi måtte gå en liten tur med Pia (katten) nå for i morgen kveld og noen dager fremover er det meldt snø. Kan komme opp mot 20 cm.

Tenker at det ikke er helt greit.

Er vi heldige så holder det seg oppe i fjellene og lar oss som ikke er født med ski eller skøyter på beina få nyte at våren er her 😀

Det er ikke så fint, men det er noe godt med det. At det nye grønne titter frem blant vissent og grått 🙂

Pia liker å gå ned til vannet og sitte litt og se utover på små bølger og sola som glitrer i vannet 🙂

Kjenner at jeg begynner bli lei av angsten nå. Den er blitt verre i det siste. Måtte gå fra Ole og Pia etter å ha vært med bare ett lite stykke.

Blir svimmel og “lam” i korsryggen. Beina blir kjempetunge å flytte på.

Hjernen har nok med å konsentrere seg om å ikke koble helt ut.

Vi møtte bare en mann og han gikk rett forbi, så kan ikke skylde på mennesker 🙂

Det er det samme når jeg går på butikken. Går fint mens vi handler, men når vi kommer ut og skal hjem. Da kommer “lammelsen” i korsryggen og jeg har bare lyst til å sette meg ned og bli der på gangveien 🙂

Hyperventilerer mer og mer jo nærmere jeg kommer huset.

Alt går i slow motion og det føles som jeg har gjort alt i en ekstrem fart 🙂

En stund på sofaen for å få pusten, hjertet og hjernen tilbake i normal rytme så er alt som det skal være 🙂

Men

jeg kjenner at nå når det har begynt å gå utover hverdagen er jeg litt lei.

Jaja, sånn er det og sånn blir det 🙂

Ønsker deg en fortsatt god helg.

Klem fra meg <3

Pus, frost og litt klaging…

Heihei 🙂

Skjer ikke så mye her gitt. Hue er i vakum og kroppen har ikke lyst til å gjøre noe 🙂

Pia blir så fortvila. Hun hører mus, men kommer inn bak lista så hun får fanget dem 🙂

I dag kl 630 var det 4 minus ute. Det er litt fint med rimet rundt om kring 🙂

Fint med lysene på senteret og juletreet 🙂

Nå er all julematen kjøpt, mangler bare tilbehøret. Så godt å vite at det ligger i fryseren.

Det er litt tunge dager for tiden. Hue er i vakum og kroppen orker ingenting.

Klær ligger i maskinen og venter på å henges opp, nå er de vasket to ganger. Får ta meg sammen og henge opp i dag så de ikke behøver vaskes for tredje gang 🙂 Klær skal sorteres og brettes sammen. Det må jeg gjøre før jeg får satt opp stativet og hengt opp. Støv skal tørkes og gulv vaskes. Jeg skulle trent, gått tur, begynt å bake litt til jul m.m.

Blææææ…

Orker ikke, gidder ikke, vil ikke…

Sånn er det noen ganger.

Hodet orker ikke tenke på det og kroppen er full av sukk og vil ikke følelse 🙂

Depresjon bryr seg ikke noe om man har det bra eller ikke, for jeg har det veldig bra på alle måter. Når den har bestemt seg for vise seg så gjør den det. Den bare titter opp over kanten og passer på at jeg ikke fylles med energi og lyst til å reise meg fra sofaen. Og hvis jeg overser den og gjør som jeg vil. Som å gå på butikken, gå en tur eller bare går på do. Da er den der med en gang og roter det til. Henger lodd rundt om kring på kroppen så det er vanskelig å bevege seg. Det verker og alt blir ett tiltak og tungt.

Jaja…

Sånn er det i blant 🙂 Heldigvis ikke hele tiden. Jeg er takknemlig for at jeg kjenner symptomene og tillater meg selv å jobbe med å finne tilbake til energien igjen.

Nå skal jeg reise meg og gå på kjøkkenet og lage meg litt mat. Ikke så mye som frister, men er sulten.

Også skal jeg få tatt de klærne, klappe meg selv på skulda og være fornøyd med det. Også skal jeg tilbake til sofaen og lydboka igjen 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin Fredag, nyt den og gled deg over å leve 🙂

Husk deg selv i tillegg til alt annet du må huske.

Klemmer fra meg <3

Dag 70…tur og litt angst…

Hei 🙂

I dag var det endelig sol og fint vær, godt og varmt…Beste høsten, håper den varer lenge, lenge 🙂

Sola ga oss lyst til å gå en tur.

Da vi kom ut satt fineste nabo`n og sjekket ut fuglene i hagen vår 🙂 Nydelig katt, så kosete. Trekker seg sammen til en ball når vi klapper.

Nypebusken er helt gul nå, lyser så fint opp og sprer varm glede 🙂

Kråka hilste med høye kra.


Ikke akkurat overskyet. Dette var eneste skyen på himmelen.

Turen gikk veldig fint. Det er den runden jeg er trygg på og kan gå uten problemer.

Men…

Så stoppet vi og pratet med ei og ble stående en stund der, ca 30 min tenker jeg. Både damen og praten er/var kjempekoselige 🙂 Men fordi vi ble stående en stund og prate. Så begynte hjernen min å jobbe litt utenfor det vi pratet om. Den analyserte alt jeg sa og fortalte musklene at nå må dere stramme dere og forberede dere på å gå. Alle nervene rundt om fikk beskjed om å lage så mye ubehag som mulig..Kjente svetten begynte å renne fra hodet og ned i øynene, armen sovnet og begynte stikke. Kjente det ble mer og mer problemer med å konsentrere meg fordi hjernen jobbet på egenhånd i tillegg til de bevisste ordene som skulle bli setninger ut av munnen.

Da vi sa hadet og snudde oss og gikk, trengte ikke hjernen tenke selv lenger og musklene kunne slappe av igjen. Da kom hyperventileringen, frosten og kvalmen.

Måtte bruke siste rest av energi på å greie gå hjem og inn til sofaen.

Sparket av skoene, vrengte av jakka og fikk lagt meg 🙂 Etter noen få sekunder så roet det seg ned og jeg pustet normalt igjen. Etter noen få minutter så roet hjernen seg og la seg til ro der den skal være der inne i hodet. Litt piping i halsen og hoste, også var jeg grei igjen 🙂

Glemte sette på gps da vi gikk så målingen startet litt seint, skulle startet ved den røde rundingen 🙂 Det lille hakket på venstre side er da vi stoppet og pratet. Så det var ikke lange turen derfra og hjem, helt uten bakker. Så det var ingen grunn til at kroppen skulle bli så sliten at den ikke orket mer…Psyken er noe herk når den lager sånt stress for ingenting 🙂

Jeg tenker jeg er veldig glad for, på en måte at jeg har levd i så mange år med denne angsten at jeg greier overkjøre den mens jeg gjør noe psyken bli stresset for. Selv om kroppen jobber i full fart med å slå meg i bakken så greier jeg kontrollere den nesten til jeg er i tryggheten hjemme igjen.

I det jeg lukker døra bak meg så gjør det forferdelig vondt, overalt…Men det gjør ikke noe. Så lenge jeg ikke kjemper i mot så gir det fort slipp.

Jeg håper du som også kanskje sliter med sosial angst også kan lære deg å kontrollere den litt. Ikke kjemp i mot når du kjenner anfallet kommer. Sånn er det i hvertfall for meg. Kjemper jeg i mot så tar angsten bedre tak og holder lenger.

Det er veldig vondt mens det står på.

Men det er en enda bedre følelse etterpå når det slipper og man kjenner at det ikke skremte som før og tok all makten 🙂

Husk at du ikke er alene. Vi er mange som har det på samme måte, i større eller mindre grad.

Start smått med å utfordre angsten. Start med å åpne vinduet og kikk ut. Åpne døra og se på hva som er der ute. Sett deg litt rett utenfor, så lenge som du tør sitte der.

Hvis dette er det du får til så er det kjempebra, vær stolt av det og gi deg selv en klapp på skulderen.

Ikke alle dager er like. Så en dag holder det kanskje å åpne vinduet, en annen dag kanskje du får til å gå ut og en liten tur. Jeg har min runde over Haugen. Det er hus langs hele veien, men av en eller annen grunn så er jeg trygg der. Bortovervei, oppover, nedover og bortovervei igjen, akkurat passe for meg…tar ca 30 min å gå, litt kortere uten fotografering  🙂 Men hvis jeg tenker på å gå motsatt vei over Haugen, da får jeg panikk.

Finn ut hva som passer deg best og ikke bry deg om hva andre sier. Du kjenner din kropp og din psyke best.

Jaja

dette ble mye psyke…igjen 🙂 Det har lett for å bli det når jeg skriver. Men det hjelper meg og kanskje det er noen der ute som også finner litt ro og hjelp i det jeg skriver 🙂

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Samle gode minner og gjør noe som gir deg glede.

Nå skal jeg spise sjokoladepudding og vaniljesaus 🙂

Klemmer fra meg <3

 

Dag 51…Litt angst, men mye bedre…

Heihei 🙂

Har tenkt den siste uka at det er forferdelig irriterende at angsten skulle ødelegge turen vi gikk forrige Mandag. Står om den her

Skrev et notat til meg selv sist…Ikke tenk den tanken igjen 😀

Tanken var at jeg hadde lyst til å gå Grøtterudrunden.

Men så er det det da. Jeg har så lett for å glemme lese notater jeg skriver. Så da tenkte jeg tanken igjen da vettu, og vi gikk 😀

Jeg mente jeg kunne greie gå den runden uten å tenke at jeg kommer til å dø. 

Det spirer i nabohuset som brant i fjor 🙂

Fint å ha med han her på tur <3

Passer på at lufta ikke blir for frisk 😀

Første stedet jeg trodde jeg skulle dø forrige Mandag. I dag gikk vi fint forbi 🙂

Her måtte jeg sitte lenge sist.

I dag gikk vi forbi 🙂

Tok en liten pause her. Snutt her 

Mandag trodde jeg vi måtte ringe etter taxi her fordi jeg ikke greide fokusere synet, puste og flytte beina samtidig.

I dag var det ikke noe problem 🙂

Selv om turen gikk mye bedre i dag så må jeg si jeg ble glad da jeg så åpningen i gjerdet og Best 🙂

Har tenkt mye siden forrige tur for å prøve analysere og finne ut hvorfor den ble så vond.

Det startet rett utenfor huset. Jeg hadde tatt en dose astmamedisin, det holdt ikke. Så jeg måtte ta en til. Da begynte jeg å stramme meg og stresse med pusten.

Så fokuserte jeg for mye på at jeg kjenner folk som bor bortover veien. Tenk om noen var ute. Plutselig hilste Ole på noen jeg ikke så med en gang..Det satt en på en stol ikke langt fra veien…Husker jeg sluttet å puste ett øyeblikk og hilste.

Da var egentlig turen ødelagt og jeg blokkerte meg og gikk på autopilot resten, bare fordi jeg måtte komme meg hjem. Tok bilder og gikk, men så ikke rundt meg. Hadde nok med å fokusere på føttene mine og veien. Å snu var ikke i tankene mine. De var så fokusert på å gå runden at ingen andre tanker slapp til i hjernen.

Når noe har vært vondt og tungt kan det være lurt å tenke over det etterpå. Prøve finne ut hva som skjedde og hvorfor. For meg hjelper det meg med å ikke være sint og skuffa over meg selv 🙂

Det er noe utenfor meg selv som skjer, noe jeg ikke kan kontrollere. Men jeg kan sette meg inn i det og lære meg å leve med det.

For en uke siden var det bare skallet mitt som gikk turen, i dag var hele meg med 🙂 Selv om jeg hadde 2-3 ganger jeg hyperventilerte og sleit med å fokusere. Så tok jeg en liten pause og det roet seg fort.

Da vi kom til trappa her så kom en ekstra reaksjon. Naboen satt ute og jeg ble stående litt ute mens døra ble låst opp. Da var jeg usikker på om jeg skulle greie komme meg inn til sofaen. Holdt på å besvime da jeg kom inn i gangen og lukket døra.

Ille at mennesker skal ha sånt grep om livet til oss med sosial angst. Hun er jo bare koselig og ikke farlig i det hele tatt…allikevel så kaster angsten seg på…

Jaja…

Nå sitter jeg i sofaen og er helt rolig.

Og

veldig fornøyd med at jeg gikk turen en gang til.

For å bevise for meg selv og andre at det var en annen grunn til at turen sist ble så vond 🙂 Ikke bare latskap og dårlige unnskyldninger for ikke å gå så langt igjen.

Takknemlig for at jeg er trassig og ikke så god på å tenke at “sånn er det bare” 😀

Ha en strålende kveld og tenk på hva dagen har gitt deg av små og store gleder og utfordringer 🙂 De er med på å gjøre deg til den du er og livet ditt til akkurat ditt.

Klemmer fra Hanne <3

 

Dag 49 og angstanfall…

Heihei 🙂

I dag fikk vi endelig gjort noe jeg har hatt lyst til å gjøre i hele sommer…

Gå en litt lengre tur, noe som heter Grøtterudrunden.

Startet godt forberedt og med godt humør 🙂

Tatt smertestillende og astmamedisin. Hadde til og med tatt med astmamedisinen i veske, sånn i tilfelle. Og det var bra, måtte stoppe borti veien her og ta ei dose til 🙂 Og jeg hadde plastret en Nikken magnet på kneet.

Spreking 😀

Ble mye venting og litt frem og tilbake for han.

Det skulle vært benker og sitte på langs veien…Fant en stubbe jeg kunne sitte på så jeg fikk stabilisert hodet litt.

Skummelt å være liten og måtte over veien når det tramper store føtter og biler forbi 🙂

Snutt her 

En pause til 🙂

Måtte sette meg i grøfta litt. Det er ikke lett når kroppen er vondt og uten styrke. Greit å komme seg ned, men opp er verre 🙂

Snutt her 

Endelig en benk å sitte på.

Det er fint å se utover. Vi bor på en utrolig fin plass 🙂

Her hadde jeg det ikke godt. Ole kom med noen morsomheter, men det orket jeg ikke forholde meg til 🙂 Hadde mer enn nok med å ikke besvime.

Fikk plutselig se dette fine hjertet mens jeg satt og så i bakken <3

Det ga litt energi 🙂

Klukkende vann, det gir ro i sjelen 🙂

Snutt her 

Nå gjør tanken på å gå videre bare vondt…

All fokus er på å greie sette ett ben foran det andre og ikke besvime.

Satt en stund her.

Tror aldri jeg har vært så glad for å se Kiwi (til venstre) og åpningen i gjerdet langt der fremme 😀

Skulle egentlig stoppe og kjøpe noe drikke, men det turte jeg ikke. Usikker på om jeg hadde greid mobilisere hodet til å gå den lille biten hjem hvis jeg stoppet 🙂

Fineste Best og Hvittingfoss sentrum 😀

Kom meg inn på sofaen. Fikk en kald klut og lukket øynene…

Guri meg så godt å kjenne hjertet slå lettere slag, hjernen bli kjølt ned så alt som rører seg der inne begynner gå i ett roligere tempo. Hevelsen i hendene trekker seg tilbake..

Men…

Jeg gjennomførte det 😀

Og lærte at man skal IKKE alltid skal gjøre alt man har lyst til 😀

I fjor da vi gikk runden var det ikke noe problem, da var det bare koselig og jeg hadde det helt fint.

I år…

Kunne slått meg selv mesteparten av veien for å være så dum å tro at det er koselig å gå 😀

Det ble noen skritt. Skjedde noe underveis som gjorde at ruta ikke ble dokumentert på kart, men jeg kjenner jeg har gått så det er greit 😀

Der har`a kommet seg ut av kluten og fått satt seg halvveis opp og alt er bra igjen 😀

Og hu er veldig fornøyd og glad for at hun greide gjennomføre. Selv om det var en liten tanke om å ringe etter taxi ett sted der på veien 😀

Veldig glad jeg ikke gjorde som jeg tenkte for noen dager siden da ingen orket bli med å gå den runden…Tenkte jeg skulle gå alene.

Notat til meg selv…

Tenk ALDRI den tanken igjen 😀

Jaja, sånn har dagen vært her..Nå skal jeg sitte i sofaen resten av kvelden, og håpe jeg ikke må på do før jeg skal legge meg 😀

Ønsker deg en fin kveld og håper du har samle gode minner i løpet av dagen 🙂

Klemmer fra Hanne <3

 

Øver på å høre på musikk igjen…

Hei igjen 🙂

Nesten hjemme alene 🙂

Samboer er borte, 2 sønner og en katt er oppe i andre etasje.

Sitter her med perlebroderi og hører musikk.

Trent masse i dag.

Ikke fysisk

men

psykisk.

Det er rart hvordan man kan glemme når livet butter i mot og det er vanskelig å finne noe å glede seg over.

I dag har jeg øvd på å høre på musikk.

Høre uten ørepropper.

Lyd rett ut i rommet.

Fordi jeg ikke har hørt musikk de siste 10-12 årene så kjennes lyden forferdelig høy. Kjenner angsten griper tak i hjertet og magen. Sier at ikke alle liker musikken jeg liker, og at jeg skal koble til øreproppene.

Jeg må ta tak i den tanken med en gang den kommer og knipse den vekk..Fortelle meg selv at jeg er alene her. Grunnen til at gleden ved musikken forsvant er ikke tilstede lenger. Ingen kommer til å fortelle at det er dårlig og ikke til å høre på.

Når man har hørt det mange nok ganger så setter det seg fast og det blir sittende hardt fast.

Samboer er borte så i dag har jeg trent masse.

Det er ikke han som har ødelagt gleden med musikken 🙂

Men jeg må være alene for å greie ha lyd på ut i huset.

Nå har jeg vært igjennom de fleste følelser ved å høre på og synge med.

Først var jeg bare nervøs. Så ble jeg sint. Holdt på å begynne gråte. Så sang jeg litt med og nå “danser” jeg med.

Min form for dans er å stramme lårmusklene litt og trampe takta med stortoa, og nikke med hodet 😀

Har aldri turt å danse, hverken alene eller sammen med andre.

Før var musikken glede, trøst, flukt m.m

Kanskje det er derfor alle følelser strømmer på nå etter å ha blitt fortrengt i mange år.

Jeg får fortsette å trene 🙂

Har du det på samme måte med ett eller annet i livet. Noe som før gav deg glede, men som noe eller noen ødela.

Hvis det føles rett for deg så øv deg når du er alene.

Gjør det som gjorde deg glad. La alle følelser som kommer komme og gå. De blir ikke sittende hvis du ikke holder de fast.

Etterhvert tror jeg gleden kommer tilbake 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god natt.

Klemmer fra Hanne <3

Trodde han bare var tull og tøys…men…

Hei 🙂

Har sveipet innom han her flere ganger. Men jeg trodde det var bare tull og tøys det han sier. Der tok jeg jammen meg feil 🙂

Noe sa meg at jeg skulle søke litt rundt på navnet og der dukket det opp, snap, pod, blogg, bøker han har skrevet m.m.

Leste litt om han og det han driver med. Gikk inn på podcasten hans på spotify. Og der var det jo seriøse ting jo 🙂

Har hørt de 3 episodene jeg deler her og jeg er blitt glad i mannen allerede. Stemmen, måten han forteller på. Jeg hører ordene han sier og kjenner de legger seg i krokene oppe i hjernen. Jeg kjenner han mener det han sier og at det er kloke ord. Tar tid å forstå dem helt og la de hjelpe til med å forandre meg og livet mitt.

Men det gjør ikke noe om det tar tid 🙂

Noen bruker tid på å tørre ta frem alle ordene og la de ta litt styringen over alle de vante, trygge tankene. Som jeg vet innerst inne ikke er bra for meg 🙂 Og sikkert du å, tenker du vet at du ikke har godt av de tankene som roter til hjernen og følelsene dine.

Livet…Selvbilde

Livet…Angst

Livet…Livet

Nå har jeg hørt disse 3 episodene. Jeg tenker jeg skal høre de hver dag en stund fremover. Føler på meg at det er lurt for meg 🙂 Han sier ord jeg vet er bra for meg. Ord som vil inn og hjelpe meg med å rydde opp i hodet. Som vil hjelpe meg med å finne igjen meg selv, følelsene mine. Ikke bare litt trist, litt irritert og litt glad.

Gruer meg å. Mange års grums som prøver å komme seg ut av boksen i magen. Hengelåsen begynner å bli svak kjenner jeg.

Jeg tror ordene til

Magnus J Krogh 

kan være til hjelp for meg og dere andre som ikke har det så godt med dere selv 🙂

Takk for podcasten og alt det andre du legger ut. Du fikk ei “gammal” kjærring på 53 til å tenke seg litt om 😀

Klem fra Hanne <3

 

Takknemlig og trist…

I dag er jeg takknemlig og veldig trist. Takknemlig fordi folk har fått øynene opp for psykisk helse. At de som ser ut til å være vellykkede og glade. Kanskje ikke har det sånn. Takknemlig for at familien til Ari Behn valgte å gå ut i pressen og fortelle at han tok selvmord.

ØYNE KAN SMILE, MUNNEN KAN LE, MEN SORGEN I HJERTET KAN INGEN SE 

Så ufattelig trist for at han måtte dø for at folk skal begynne forstå.

Jeg håper regjering og helsevesen også tar det på alvor og ser menneskene inni smilene og latteren. At venner og familie tar seg tid til å se, lytte og spørre. At vanlige små mennesker skal få oppmerksomhet….Før de tar det samme skrittet….Før det er for sent.

Facebook: I dag er jeg takknemlig for…

Bursdagsgave i posten…

Hei 🙂

Dette er vel reklame, selv om det er ubetalt og noe jeg ville gjøre helt av meg selv…Forsikkerhetsskyld så skriver jeg Reklame 🙂

Jeg var så heldig å få feire en bursdag til. Har fått leve helt fra i fjor til i år, og hatt det godt 🙂 Det er viktig å tenke på. Får ikke panikk ved tanken på å bli eldre. Men kjenner på gleden over å få leve og være så og si frisk. Er i den alderen hvor deler blir slitt og vondter kommer her og der. Men de er ikke verre enn at de er til å leve med 🙂

Tenk 53 år, det er lang tid det.

Pakka fra ungene kom i posten i går. Den som jeg fikk vite at jeg ønsket meg, men ikke visste at jeg ønsket meg 😀 Og som veide 9 kilo…

Jeg har tenkt og tenkt og gjettet. Men var langt unna det det var 😀

Ble så glad da jeg åpnet og så hva det var….Og ja….Jeg har ønsket meg det, men jeg visste det ikke.

Nå er jeg den heldige eier av ei Vektdyne 🙂

Gledet meg til å legge meg i går kveld. Jeg har skikkelig lakenskrekk og sliter med å få sove. Klokka er altfor ofte både 3 og 4 før jeg er trøtt nok og kroppen er rolig nok til å få sove.

Da jeg la meg i går tenkte jeg det ville bli det samme. Men jeg hadde ikke ligget lenge før jeg ble rolig og trøtt 🙂 Sovnet fort og har ikke vært våken annet enn når jeg har snudd meg.

Jeg bruker våkne ofte i løpet av natta og det er vanskelig å roe ned igjen.

Denne dyna ligger godt rundt kroppen. Ingen gløpper rundt som kald luft sniker seg inn i. Føttene har holdt seg godt under dyna hele natta. Den lå godt nedpå selv om jeg rørte på meg. Trygt å kjenne tyngden mot kroppen.

Stresset i kroppen slapp taket og jeg følte meg trygg 🙂

Da jeg våknet i dag tidlig var jeg rolig. Jeg har hatt forferdelig vondt i kneet i noen uker. Grudd meg til å bøye det og å gå på benet. I dag var det greit å bøye det før jeg sto opp. Og det har ikke vært så vondt. Tror ikke dyna reparerer skader og fjerner smerter. Men jeg tror at fordi jeg følte meg trygg under dyna og var roligere i kroppen. Musklene har slappet av. Så blir også vondtene i kroppen mindre. Mesteparten av vondtene mine kommer av psykisk stress. Alle nerver og muskler er i høystpent hele døgnet. I natt har de fått ligge i ro og slappe av.

Gleder meg til å legge meg i kveld igjen 🙂 Spent på fremtiden sammen med vektdyna mi.

Jeg har verdens beste unger <3

Skriv Vektdyne på ønskelisten din til jul hvis du har psykiske og/eller fysiske vondter. Jeg tror den kan hjelpe deg å 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god uke 🙂 Ta vare på deg selv og gi deg selv tid til å gjøre noen “har lyst til å gjøre ting” innimellom alle “må gjøre ting”.

Klemmer fra Hanne <3