Hei

Håper du har en fin sommer.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Pia er fortsatt ikke fortrolig med at Susi flyttet inn. Når hun er ute kan hun sitte på fanget mitt og kose, men hun vil ikke være inne. Vi prøver en stund til og håper det forandrer seg

Susi turte sitte litt på gulvet. Men da jeg gikk inn en tur kom hun i full fart inn døra Problemet er bare at tauet ikke er langt nok så det ble bråstopp akkurat på terskelen.

Sambo`n har vært borte i helga. Så da har Pia mått gå tur med meg

Nå skulle jeg sittet på tog til Bergen sammen med sønnene for å besøke datter og barnebarn.

Men sånn gikk det ikke gitt.

Angsten kom for fullt med en gang de spurte om jeg ville være med. Og det ble bare verre og verre utover ukene. Jeg har prøvd å jobbe med det. Jeg har prøvd å fortrenge det og jeg har prøvd å jobbe med det igjen.

Ingenting hjalp.

Jeg bestilte billetter til oss, kjøpte noe å spise til turen og fant frem det jeg skulle ha med.

Alt var klart.

Men Lørdag var det bare å ringe Vy for å avbestille min billett.

Jeg ble bare dårligere og dårligere.

Hadde jeg ikke visst hva det var så hadde jeg bitt ordentlig redd.

Men så dumt som det er så ble jeg rolig med en gang jeg hadde avbestilt og sagt i fra til ungene.

Da var det bare en forferdelig dårlig samvittighet igjen…som da satt i magen som vanlig.

Da jeg våknet i dag og fikk tlf om at de ventet på toget ble det enda verre.

Var glad jeg lå i senga for jeg var sikker på at jeg skulle besvime og kaste opp.

Nå er gutta snart fremme og jeg sitter her i sofaen hjemme og irriterer meg over meg selv. Tenk å være så dum å la angsten vinne. For nå når jeg ikke har mulighet til å reise så vet jeg jo det at jeg hadde fått det fint

Det er ikke det at jeg er redd for reisa, for folk som er ute på tur de å eller sånne ting. Jeg er veldig glad i å reise, spesielt til Bergen. Der slapper jeg av og har det kjempefint. Og jeg er veldig glad i mennesker. Hvis de snakker til meg så har jeg ingen problemer med å prate tilbake.

Skravla går

Problemet mitt er meg…og bare meg.

Jeg har tenkt en del nå disse dagene og har kommet frem til at selvbildet mitt ligger på minus siden på skalaen. Jeg har på en måte vrengt meg selv og det er det jeg ser da som jeg ikke takler…Er ikke noe fan av utsiden heller, men innsiden plager meg mer.

Derfor i mitt hode og kropp skal jeg ikke plage andre med meg.

Ja,ja…

Sånn er det og det er bare å jobbe med det. Problemet er jo at jeg ikke kan gå tilbake i livet og se/kjenne på ting som har skjedd. Hadde jeg kunnet det så tror jeg det hadde vært mulig å finne løsningen. I hvertfall så pass at det hadde gått an å fungere normalt i hverdagen.

Sånn, det var litt klaging. Da er jeg ferdig Så er det bare å dempe den dårlig samvittigheten og skuffelsen over meg selv. Er så heldig at jeg har en fin nabo som jeg har pratet en del med i helga. Takknemlig for at det finnes sånne mennesker Det lettet på trykket som holdt på å ta helt overhånd.

Sender gode tanker til barna mine som må holde ut med en mamma som ikke greier reise for å være sammen med dem. Men sånn er angst. Den skiller ikke alltid på nær familie og andre

De har helt sikkert merket angsten min i oppveksten. Selv om jeg tror jeg har kamuflert den godt

Sambo`n er hjemme igjen så nå kan katter og kjærring slappe av. Normalen er tilbake i huset, så normalt det blir her i hvertfall

Men…

uansett hvordan jeg har det og hva livet kaster mot meg

så

er jeg uendelig takknemlig for

alle mennesker og dyr som har vært, er og kommer til å komme inn i livet mitt.

Jeg er uendelig takknemlig for

fortiden, nåtiden og fremtiden.

Da ønsker jeg deg en fortsatt god kveld og en riktig god uke

Husk å samle på gode minner, små og store som du kan ta frem når det blir høst og mørkt.

Klem fra Hanne <3

Heihei

Håper dagen din har vært god mot deg og gitt deg gode minner.

Min har vært bra.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Fikk stor pakke fra Amazon som jeg har gledet meg veldig til…Akkurat nå vil ikke kroppen min forstå hvorfor jeg gledet meg, men etterhvert så tror jeg svaret kommer

Jeg fikk plutselig lyst for en stund siden å prøve male. Har prøvd før men ikke fått det til, har ikke greid på farge på lerretet i det hele tatt.

Men nå kom det til meg at tiden er inne og jeg kjøpte akrylmaling, lerret, penser og annet jeg tenkte jeg trengte…Smarte meg tenkte at hvit…det er bare hvit som er ingenting. Det trenger jeg ikke…Joa, forsto jo fort at hvit er veldig viktig den

Jeg har ingen plan og ingen følelse av at dette er noe for meg, men kjenner at det er noe jeg må.

Jeg må øve på at ikke alt har en klar, glatt farge. Alt trenger ikke være symmetrisk og alt trenger ikke være innafor noen streker som lager ett klart bilde.

Jeg har jo lurt på hvordan jeg skal få hull klumpen i meg som jeg har samlet på over 40 år med alle negative følelser som finnes…

Nå har jeg funnet triggeren til det

Maling.

Fyttirakkern så sint jeg blir, og lei meg.

Kroppen rister både utenpå og inni. Hjertet hamrer i ujevnt tempo. Alt smått og stort i kroppen klør og irriterer. Hver eneste celle vibrerer. Musklene står i høyspenn.

Jeg er kjempesint og har bare lyst til å trøkke penslene i maling og presse dem ned på lerretet. Knekke dem.

Det er jæskla vanskelig å ikke gi opp og bare kaste alt sammen kjenner jeg…Mitt høyeste ønske nå er å gjøre akkurat det

Før pakka kom kjente jeg på følelsen av å glede meg til noe for første gang. Jeg er veldig god på å glede meg på andres vegne. Men å glede meg for bare min egen skyld..det har jeg ikke lov til å gjøre..det er en ny følelse…

Jeg var absolutt ikke forberedt på at jeg også skulle få kjenne på en annen ny følelse jeg ikke kan huske jeg har følt på før…

Sinne…

Det er jeg veldig god på å fortrenge og samle i klumpen inni meg.

Det nye sinnet jeg føler nå kjenner jeg legger seg uten på klumpen og gnager seg innover til det gamle…Kanskje planen er å spise opp det gamle etter hvert som det kommer fram så jeg ikke trenger bry meg om det lenger. Det er jo gammelt og siden jeg har hukommelsestap så husker jeg jo ikke hvorfor det gamle sinnet er i meg. Da er det heller ingen vits i å gå rundt å bære på det.

Jaja…

Sånn er det her

Jeg har bestemt meg for at denne gangen skal jeg ikke gi opp og kvitte meg med alt…Jeg har bestill enda mer maling og pensler. Det kan jo hende jeg ødelegger dem hvis jeg ikke greier styre lysten til å kjøre penselen ned i lerretet. Tror muligens det ikke er sånn man skal gjøre det og at de da blir ødelagt

Men, kanskje det er det jeg skal gjøre nå for å få ut sinnet jeg føler. Kanskje det er min måte å utagere på. Må jo si det er en helt grei måte, ikke så dyr heller…Det hadde vært verre om jeg hadde følt for å hive serviser og annet i gulvet

Det er en så merkelig blanda følelse i meg nå at jeg føler meg på bristepunktet…Jeg er så full av sinne og sorg. Samtidig som jeg kjenner en enorm glede fordi jeg kjenner på de to andre følelsene…Lysten til å gi opp, pakke bort alt og prøve få plass til de to følelsene i klumpen i meg som allerede er så full at den nesten sprekker. Og lysten til å ikke gi opp, men fortsette male og la det nye sinnet og sorgen fortsette gnage seg innover i klumpen…De to lystene kjemper en sinnsyk kamp i meg nå og ingen av dem vil gi seg. Jeg vet det å fortsette vinner, men jeg er livredd…

Livredd for hva som skjer etter at den har vunnet.

Jeg tror jeg har opplevd mye traumatisk og vondt i livet…Men dette her er ganske ille det å Jeg greier ikke se for meg noe jeg kan male, ingen motiver. Det eneste jeg ser når jeg tenker på å gå tilbake til spisestuebordet der jeg maler er at jeg knekker alle pensler, tråkker på alle tubene så de blir ødelagte og knekker alle lerretene…Det gir litt tilfredstillelse det å, samtidig som det gjør vondt fordi jeg vet at det kan jeg ikke gjøre

Jaja…igjen

Litt fornøyd med disse her

En liten utblåsning, takk for at du leste

Klemmer fra Hanne <3

Heihei

Joa, dette vet jeg er ett flaut innlegg. Men jeg tror det også er veldig viktig.

Det er kanskje ikke bare meg som har det sånn.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Aller først vil jeg takke Berit Hagbartsen for at hun tok seg tid til å prate med meg i mobilen på Torsdag. Hun hjalp meg veldig og jeg føler meg rolig og trygg

Facebook siden hennes heter Veien videre og den finner du her 

Denne trappa er mitt mareritt og det som er der oppe. Det føles som å gå opp rulletrappa på Tusenfryd, den som går nedover. Den blir bare lenger og lenger og det er nesten umulig å nå toppen. Det er ingenting der oppe. 2 soverom, 3 kott…også er det badet.

Jeg vet ikke hvorfor, men badet har jeg store problemer med.

Det er ikke så stort rom, langt og smalt. Ett skap som henger på veggen, en kommode, en stol, en do og dusjen i badekaret.

Av en eller annen grunn, jeg vet ikke hvorfor.

Som jeg har sagt før så husker jeg ingenting fra oppveksten min. Noe har kanskje skjedd meg på ett bad en gang, det dusjen var i badekaret.

Så det flaue…

Jeg har ikke turt å gå opp i 2. etg i over ett år nå…og av den grunn har jeg heller ikke dusjet på like lang tid. Det er jo ikke greit å si høyt så andre hører det, men sånn har det vært. Jeg har hatt så lyst til å gå opp og bli ordentlig rein. Men med en gang tanken og lysten har kommet har angsten slått til og klippet det av.

Hele kroppen gjør opprør. Og fordi jeg har levd med det i så mange år er jeg blitt veldig flink til å bare glemme alt.

Men…

Plutselig i kveld. Da kom lysten til å gå opp og dusje over meg. Jeg satt en stund og ventet på at kroppen skulle si i fra høyt og tydelig at det var en dum ide. Men det skjedde ingenting

Så da fant jeg fram det jeg trengte og prøvde meg på trappa. Kjente godt etter hvert trinn om kneet i hvertfall skulle nekte å gå opp, men det skjedde ikke det heller. Det var ikke vondt, og trappa var ingen rulletrapp som gikk andre veien

Tenkte først å ha døra åpen. Var redd lukket dør skulle trigge angsten. Men så tok jeg mot til meg å lukket den inntil, og det gikk helt greit.

Så da var det bare å sette i gang da. Gikk opp i badekaret og satte i gang dusjen. Alt i kroppen holdt seg helt rolig, og det var bare utrolig godt å kjenne det varme vannet renne fra hodet og ned Såpet meg inn og skrubbet meg godt med børsten på bildet. Følte at mange år med angst og mye vondt ble vasket bort.

Kjente panikken da jeg vasket håret, lukket øynene og vannet sperret for ørene. Da måtte jeg forte meg å bli ferdig. Mistet kontrollen på det rundt meg.

Sier ikke at jeg kommer til å gå opp trappa flere ganger i uka, men hvis jeg greier gjennomføre det en gang i uka fremover. Så er jeg kjempe fornøyd

Jeg har hatt vann på kroppen den tiden jeg ikke har turt å gå opp trappa da, bare så det er sagt. Vi har vann, klut og såpe nede også

Jo, også gikk jeg inn på rommet til yngste sønnen som flyttet i sommer å…Da traff det meg litt at han virkelig har flytta. Rommet var jo så tomt

Også må jeg igjen anbefale sånne fidget toys til deg med angst og andre utfordringer. Jeg har med meg denne ringen når jeg er utenfor tryggheten hjemme. Nå har jeg hatt den med de siste gangene på butikken. I går kjente jeg angsten presse seg på da vi kom til kassa og skulle legge på varene. Tok meg en liten tur ut og trakk frisk luft. Trengte ikke så lange pausen. Da kunne jeg gå inn igjen å hjelpe med å pakke ned varene. Jeg fokuserer på følelsen av den ringen rundt fingrene. Jeg greide gå hele veien hjem uten pause, og jeg trengte ikke forte meg inn å legge meg på sofaen. Det holdt å sitte på en stol mens vi pakket ut varene

Fidget toys skulle vært utdelt hos alle psykologer, det er utrolig hvor mye ro disse små tingene gir.

Husk å ta en tur innom siden til Berit, Veien videre 

Jeg er helt sikker på at praten med henne er grunnen til at jeg har fått en ro i kroppen og frykten er borte. Må jo si det å da…at jeg har sovet 2 netter uten å ta smertestillende og beroligende

Jeg må fortsatt jobbe med psyken og prate mer, men føler meg tryggere på at jeg greier stoppe anfallene før de tar overhånd nå.

Jeg ønsker deg en fortsatt fin helg. Ta godt vare på deg selv.

Klemmer fra Hanne <3

Hei hei

Vært en tur ut i verden i dag

Har vært utenfor sentrum her en gang siden før covid kom i fjor og det var i Juli da vi var og fikk første dose vaksine Da trenger man ikke dra så langt for å føle man er ute i verden

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Fint over brua på Efteløt

Er så glad for at vi fikk taxi til og fra. Angsten min hadde nok med å forholde seg til ett rom fullt av mennesker. Det hadde vært vanskelig å skulle tatt buss og hatt flere timer venting i tillegg. Hadde gjort det hvis jeg måtte. Men da hadde jeg vært ødelagt hele helga.

Så takk for at vi har det helsevesenet vi har og at vi for det meste får den hjelpen vi trenger

Fant litt høst da vi satt ute å ventet på at klokka skulle bli 11.

Jeg savner veldig å gå turer nå når høsten er her og naturen pynter seg med fine farger Men det ene kneet vil ikke bli bra. Trener beina nesten hver dag og har smurt med votarol. Det vil visst ikke ut på turer, gir seg ikke med å verke når det blir brukt

Jeg får greie meg med høsten som er rundt huset her, det er fint det å

At en sånn liten ting skulle virke og gjøre angsten roligere. Fin oppfinnelse

Stryke fingrene på den og kjenne teksturen. Og ha den rundt fingeren til det begynner gjøre litt vondt, bytte finger og gjenta. Glemte litt alle som satt i samme rom.

Dose to tatt, vente 20 min.

Liker hvordan det er her. Blir fulgt inn i ett rom og der sitter man til man er helt ferdig. Ei sto og fulgte med på tiden og ga beskjed når det hadde gått 20 min. For meg som blir stressa hvis det er mye frem og tilbake og ting jeg må følge med på selv så var dette helt perfekt Min oppgave var å rulle opp genserermet og huske på å puste

Også hjalp det å spille mens jeg ventet, da forsvant menneskene rundt

Fant litt høst da jeg gikk til apoteket å

Taxi kjørte oss helt til Kiwi døra, det var god service Alltid forberedt, handlet det vi trenger i helga bare sånn i tilfelle det kommer noen bivirkninger og slår oss ut. Tenker vi er så gamle at det ikke blir noe…Men min katastrofetenkning sier at hvis jeg ikke forbereder meg på det verste så kommer det til å skje. Derfor er jeg alltid klar for verste

Da skjer det sjelden noe

Da er det blitt kvelden og snart middag, ostepølse i lompe.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god helg

Klem fra meg <3

Hello

Det har vært sol og fint vær i dag. Fant ut at vi måtte gå en liten tur med Pia (katten) nå for i morgen kveld og noen dager fremover er det meldt snø. Kan komme opp mot 20 cm.

Tenker at det ikke er helt greit.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Er vi heldige så holder det seg oppe i fjellene og lar oss som ikke er født med ski eller skøyter på beina få nyte at våren er her

Det er ikke så fint, men det er noe godt med det. At det nye grønne titter frem blant vissent og grått

Pia liker å gå ned til vannet og sitte litt og se utover på små bølger og sola som glitrer i vannet

Kjenner at jeg begynner bli lei av angsten nå. Den er blitt verre i det siste. Måtte gå fra Ole og Pia etter å ha vært med bare ett lite stykke.

Blir svimmel og “lam” i korsryggen. Beina blir kjempetunge å flytte på.

Hjernen har nok med å konsentrere seg om å ikke koble helt ut.

Vi møtte bare en mann og han gikk rett forbi, så kan ikke skylde på mennesker

Det er det samme når jeg går på butikken. Går fint mens vi handler, men når vi kommer ut og skal hjem. Da kommer “lammelsen” i korsryggen og jeg har bare lyst til å sette meg ned og bli der på gangveien

Hyperventilerer mer og mer jo nærmere jeg kommer huset.

Alt går i slow motion og det føles som jeg har gjort alt i en ekstrem fart

En stund på sofaen for å få pusten, hjertet og hjernen tilbake i normal rytme så er alt som det skal være

Men

jeg kjenner at nå når det har begynt å gå utover hverdagen er jeg litt lei.

Jaja, sånn er det og sånn blir det

Ønsker deg en fortsatt god helg.

Klem fra meg <3

Heihei

Skjer ikke så mye her gitt. Hue er i vakum og kroppen har ikke lyst til å gjøre noe

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Pia blir så fortvila. Hun hører mus, men kommer inn bak lista så hun får fanget dem

I dag kl 630 var det 4 minus ute. Det er litt fint med rimet rundt om kring

Fint med lysene på senteret og juletreet

Nå er all julematen kjøpt, mangler bare tilbehøret. Så godt å vite at det ligger i fryseren.

Det er litt tunge dager for tiden. Hue er i vakum og kroppen orker ingenting.

Klær ligger i maskinen og venter på å henges opp, nå er de vasket to ganger. Får ta meg sammen og henge opp i dag så de ikke behøver vaskes for tredje gang Klær skal sorteres og brettes sammen. Det må jeg gjøre før jeg får satt opp stativet og hengt opp. Støv skal tørkes og gulv vaskes. Jeg skulle trent, gått tur, begynt å bake litt til jul m.m.

Blææææ…

Orker ikke, gidder ikke, vil ikke…

Sånn er det noen ganger.

Hodet orker ikke tenke på det og kroppen er full av sukk og vil ikke følelse

Depresjon bryr seg ikke noe om man har det bra eller ikke, for jeg har det veldig bra på alle måter. Når den har bestemt seg for vise seg så gjør den det. Den bare titter opp over kanten og passer på at jeg ikke fylles med energi og lyst til å reise meg fra sofaen. Og hvis jeg overser den og gjør som jeg vil. Som å gå på butikken, gå en tur eller bare går på do. Da er den der med en gang og roter det til. Henger lodd rundt om kring på kroppen så det er vanskelig å bevege seg. Det verker og alt blir ett tiltak og tungt.

Jaja…

Sånn er det i blant Heldigvis ikke hele tiden. Jeg er takknemlig for at jeg kjenner symptomene og tillater meg selv å jobbe med å finne tilbake til energien igjen.

Nå skal jeg reise meg og gå på kjøkkenet og lage meg litt mat. Ikke så mye som frister, men er sulten.

Også skal jeg få tatt de klærne, klappe meg selv på skulda og være fornøyd med det. Også skal jeg tilbake til sofaen og lydboka igjen

Ønsker deg en fortsatt fin Fredag, nyt den og gled deg over å leve

Husk deg selv i tillegg til alt annet du må huske.

Klemmer fra meg <3

Hei

I dag var det endelig sol og fint vær, godt og varmt…Beste høsten, håper den varer lenge, lenge

Sola ga oss lyst til å gå en tur.

Da vi kom ut satt fineste nabo`n og sjekket ut fuglene i hagen vår Nydelig katt, så kosete. Trekker seg sammen til en ball når vi klapper.

Nypebusken er helt gul nå, lyser så fint opp og sprer varm glede

Kråka hilste med høye kra.

Ikke akkurat overskyet. Dette var eneste skyen på himmelen.

Turen gikk veldig fint. Det er den runden jeg er trygg på og kan gå uten problemer.

Men…

Så stoppet vi og pratet med ei og ble stående en stund der, ca 30 min tenker jeg. Både damen og praten er/var kjempekoselige Men fordi vi ble stående en stund og prate. Så begynte hjernen min å jobbe litt utenfor det vi pratet om. Den analyserte alt jeg sa og fortalte musklene at nå må dere stramme dere og forberede dere på å gå. Alle nervene rundt om fikk beskjed om å lage så mye ubehag som mulig..Kjente svetten begynte å renne fra hodet og ned i øynene, armen sovnet og begynte stikke. Kjente det ble mer og mer problemer med å konsentrere meg fordi hjernen jobbet på egenhånd i tillegg til de bevisste ordene som skulle bli setninger ut av munnen.

Da vi sa hadet og snudde oss og gikk, trengte ikke hjernen tenke selv lenger og musklene kunne slappe av igjen. Da kom hyperventileringen, frosten og kvalmen.

Måtte bruke siste rest av energi på å greie gå hjem og inn til sofaen.

Sparket av skoene, vrengte av jakka og fikk lagt meg Etter noen få sekunder så roet det seg ned og jeg pustet normalt igjen. Etter noen få minutter så roet hjernen seg og la seg til ro der den skal være der inne i hodet. Litt piping i halsen og hoste, også var jeg grei igjen

Glemte sette på gps da vi gikk så målingen startet litt seint, skulle startet ved den røde rundingen Det lille hakket på venstre side er da vi stoppet og pratet. Så det var ikke lange turen derfra og hjem, helt uten bakker. Så det var ingen grunn til at kroppen skulle bli så sliten at den ikke orket mer…Psyken er noe herk når den lager sånt stress for ingenting

Jeg tenker jeg er veldig glad for, på en måte at jeg har levd i så mange år med denne angsten at jeg greier overkjøre den mens jeg gjør noe psyken bli stresset for. Selv om kroppen jobber i full fart med å slå meg i bakken så greier jeg kontrollere den nesten til jeg er i tryggheten hjemme igjen.

I det jeg lukker døra bak meg så gjør det forferdelig vondt, overalt…Men det gjør ikke noe. Så lenge jeg ikke kjemper i mot så gir det fort slipp.

Jeg håper du som også kanskje sliter med sosial angst også kan lære deg å kontrollere den litt. Ikke kjemp i mot når du kjenner anfallet kommer. Sånn er det i hvertfall for meg. Kjemper jeg i mot så tar angsten bedre tak og holder lenger.

Det er veldig vondt mens det står på.

Men det er en enda bedre følelse etterpå når det slipper og man kjenner at det ikke skremte som før og tok all makten

Husk at du ikke er alene. Vi er mange som har det på samme måte, i større eller mindre grad.

Start smått med å utfordre angsten. Start med å åpne vinduet og kikk ut. Åpne døra og se på hva som er der ute. Sett deg litt rett utenfor, så lenge som du tør sitte der.

Hvis dette er det du får til så er det kjempebra, vær stolt av det og gi deg selv en klapp på skulderen.

Ikke alle dager er like. Så en dag holder det kanskje å åpne vinduet, en annen dag kanskje du får til å gå ut og en liten tur. Jeg har min runde over Haugen. Det er hus langs hele veien, men av en eller annen grunn så er jeg trygg der. Bortovervei, oppover, nedover og bortovervei igjen, akkurat passe for meg…tar ca 30 min å gå, litt kortere uten fotografering  Men hvis jeg tenker på å gå motsatt vei over Haugen, da får jeg panikk.

Finn ut hva som passer deg best og ikke bry deg om hva andre sier. Du kjenner din kropp og din psyke best.

Jaja

dette ble mye psyke…igjen Det har lett for å bli det når jeg skriver. Men det hjelper meg og kanskje det er noen der ute som også finner litt ro og hjelp i det jeg skriver

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Samle gode minner og gjør noe som gir deg glede.

Nå skal jeg spise sjokoladepudding og vaniljesaus

Klemmer fra meg <3

Heihei

Har tenkt den siste uka at det er forferdelig irriterende at angsten skulle ødelegge turen vi gikk forrige Mandag. Står om den her

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Skrev et notat til meg selv sist…Ikke tenk den tanken igjen

Tanken var at jeg hadde lyst til å gå Grøtterudrunden.

Men så er det det da. Jeg har så lett for å glemme lese notater jeg skriver. Så da tenkte jeg tanken igjen da vettu, og vi gikk

Jeg mente jeg kunne greie gå den runden uten å tenke at jeg kommer til å dø. 

Det spirer i nabohuset som brant i fjor

Fint å ha med han her på tur <3

Passer på at lufta ikke blir for frisk

Første stedet jeg trodde jeg skulle dø forrige Mandag. I dag gikk vi fint forbi

Her måtte jeg sitte lenge sist.

I dag gikk vi forbi

Tok en liten pause her. Snutt her 

Mandag trodde jeg vi måtte ringe etter taxi her fordi jeg ikke greide fokusere synet, puste og flytte beina samtidig.

I dag var det ikke noe problem

Selv om turen gikk mye bedre i dag så må jeg si jeg ble glad da jeg så åpningen i gjerdet og Best

Har tenkt mye siden forrige tur for å prøve analysere og finne ut hvorfor den ble så vond.

Det startet rett utenfor huset. Jeg hadde tatt en dose astmamedisin, det holdt ikke. Så jeg måtte ta en til. Da begynte jeg å stramme meg og stresse med pusten.

Så fokuserte jeg for mye på at jeg kjenner folk som bor bortover veien. Tenk om noen var ute. Plutselig hilste Ole på noen jeg ikke så med en gang..Det satt en på en stol ikke langt fra veien…Husker jeg sluttet å puste ett øyeblikk og hilste.

Da var egentlig turen ødelagt og jeg blokkerte meg og gikk på autopilot resten, bare fordi jeg måtte komme meg hjem. Tok bilder og gikk, men så ikke rundt meg. Hadde nok med å fokusere på føttene mine og veien. Å snu var ikke i tankene mine. De var så fokusert på å gå runden at ingen andre tanker slapp til i hjernen.

Når noe har vært vondt og tungt kan det være lurt å tenke over det etterpå. Prøve finne ut hva som skjedde og hvorfor. For meg hjelper det meg med å ikke være sint og skuffa over meg selv

Det er noe utenfor meg selv som skjer, noe jeg ikke kan kontrollere. Men jeg kan sette meg inn i det og lære meg å leve med det.

For en uke siden var det bare skallet mitt som gikk turen, i dag var hele meg med Selv om jeg hadde 2-3 ganger jeg hyperventilerte og sleit med å fokusere. Så tok jeg en liten pause og det roet seg fort.

Da vi kom til trappa her så kom en ekstra reaksjon. Naboen satt ute og jeg ble stående litt ute mens døra ble låst opp. Da var jeg usikker på om jeg skulle greie komme meg inn til sofaen. Holdt på å besvime da jeg kom inn i gangen og lukket døra.

Ille at mennesker skal ha sånt grep om livet til oss med sosial angst. Hun er jo bare koselig og ikke farlig i det hele tatt…allikevel så kaster angsten seg på…

Jaja…

Nå sitter jeg i sofaen og er helt rolig.

Og

veldig fornøyd med at jeg gikk turen en gang til.

For å bevise for meg selv og andre at det var en annen grunn til at turen sist ble så vond Ikke bare latskap og dårlige unnskyldninger for ikke å gå så langt igjen.

Takknemlig for at jeg er trassig og ikke så god på å tenke at “sånn er det bare”

Ha en strålende kveld og tenk på hva dagen har gitt deg av små og store gleder og utfordringer De er med på å gjøre deg til den du er og livet ditt til akkurat ditt.

Klemmer fra Hanne <3

Heihei

I dag fikk vi endelig gjort noe jeg har hatt lyst til å gjøre i hele sommer…

Gå en litt lengre tur, noe som heter Grøtterudrunden.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Startet godt forberedt og med godt humør

Tatt smertestillende og astmamedisin. Hadde til og med tatt med astmamedisinen i veske, sånn i tilfelle. Og det var bra, måtte stoppe borti veien her og ta ei dose til Og jeg hadde plastret en Nikken magnet på kneet.

Spreking

Ble mye venting og litt frem og tilbake for han.

Det skulle vært benker og sitte på langs veien…Fant en stubbe jeg kunne sitte på så jeg fikk stabilisert hodet litt.

Skummelt å være liten og måtte over veien når det tramper store føtter og biler forbi

Snutt her 

En pause til

Måtte sette meg i grøfta litt. Det er ikke lett når kroppen er vondt og uten styrke. Greit å komme seg ned, men opp er verre

Snutt her 

Endelig en benk å sitte på.

Det er fint å se utover. Vi bor på en utrolig fin plass

Her hadde jeg det ikke godt. Ole kom med noen morsomheter, men det orket jeg ikke forholde meg til Hadde mer enn nok med å ikke besvime.

Fikk plutselig se dette fine hjertet mens jeg satt og så i bakken <3

Det ga litt energi

Klukkende vann, det gir ro i sjelen

Snutt her 

Nå gjør tanken på å gå videre bare vondt…

All fokus er på å greie sette ett ben foran det andre og ikke besvime.

Satt en stund her.

Tror aldri jeg har vært så glad for å se Kiwi (til venstre) og åpningen i gjerdet langt der fremme

Skulle egentlig stoppe og kjøpe noe drikke, men det turte jeg ikke. Usikker på om jeg hadde greid mobilisere hodet til å gå den lille biten hjem hvis jeg stoppet

Fineste Best og Hvittingfoss sentrum

Kom meg inn på sofaen. Fikk en kald klut og lukket øynene…

Guri meg så godt å kjenne hjertet slå lettere slag, hjernen bli kjølt ned så alt som rører seg der inne begynner gå i ett roligere tempo. Hevelsen i hendene trekker seg tilbake..

Men…

Jeg gjennomførte det

Og lærte at man skal IKKE alltid skal gjøre alt man har lyst til

I fjor da vi gikk runden var det ikke noe problem, da var det bare koselig og jeg hadde det helt fint.

I år…

Kunne slått meg selv mesteparten av veien for å være så dum å tro at det er koselig å gå

Det ble noen skritt. Skjedde noe underveis som gjorde at ruta ikke ble dokumentert på kart, men jeg kjenner jeg har gått så det er greit

Der har`a kommet seg ut av kluten og fått satt seg halvveis opp og alt er bra igjen

Og hu er veldig fornøyd og glad for at hun greide gjennomføre. Selv om det var en liten tanke om å ringe etter taxi ett sted der på veien

Veldig glad jeg ikke gjorde som jeg tenkte for noen dager siden da ingen orket bli med å gå den runden…Tenkte jeg skulle gå alene.

Notat til meg selv…

Tenk ALDRI den tanken igjen

Jaja, sånn har dagen vært her..Nå skal jeg sitte i sofaen resten av kvelden, og håpe jeg ikke må på do før jeg skal legge meg

Ønsker deg en fin kveld og håper du har samle gode minner i løpet av dagen

Klemmer fra Hanne <3

Hei igjen

Nesten hjemme alene

Samboer er borte, 2 sønner og en katt er oppe i andre etasje.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Sitter her med perlebroderi og hører musikk.

Trent masse i dag.

Ikke fysisk

men

psykisk.

Det er rart hvordan man kan glemme når livet butter i mot og det er vanskelig å finne noe å glede seg over.

I dag har jeg øvd på å høre på musikk.

Høre uten ørepropper.

Lyd rett ut i rommet.

Fordi jeg ikke har hørt musikk de siste 10-12 årene så kjennes lyden forferdelig høy. Kjenner angsten griper tak i hjertet og magen. Sier at ikke alle liker musikken jeg liker, og at jeg skal koble til øreproppene.

Jeg må ta tak i den tanken med en gang den kommer og knipse den vekk..Fortelle meg selv at jeg er alene her. Grunnen til at gleden ved musikken forsvant er ikke tilstede lenger. Ingen kommer til å fortelle at det er dårlig og ikke til å høre på.

Når man har hørt det mange nok ganger så setter det seg fast og det blir sittende hardt fast.

Samboer er borte så i dag har jeg trent masse.

Det er ikke han som har ødelagt gleden med musikken

Men jeg må være alene for å greie ha lyd på ut i huset.

Nå har jeg vært igjennom de fleste følelser ved å høre på og synge med.

Først var jeg bare nervøs. Så ble jeg sint. Holdt på å begynne gråte. Så sang jeg litt med og nå “danser” jeg med.

Min form for dans er å stramme lårmusklene litt og trampe takta med stortoa, og nikke med hodet

Har aldri turt å danse, hverken alene eller sammen med andre.

Før var musikken glede, trøst, flukt m.m

Kanskje det er derfor alle følelser strømmer på nå etter å ha blitt fortrengt i mange år.

Jeg får fortsette å trene

Har du det på samme måte med ett eller annet i livet. Noe som før gav deg glede, men som noe eller noen ødela.

Hvis det føles rett for deg så øv deg når du er alene.

Gjør det som gjorde deg glad. La alle følelser som kommer komme og gå. De blir ikke sittende hvis du ikke holder de fast.

Etterhvert tror jeg gleden kommer tilbake

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god natt.

Klemmer fra Hanne <3