Heihei 🙂
Har tenkt den siste uka at det er forferdelig irriterende at angsten skulle ødelegge turen vi gikk forrige Mandag. Står om den her
Skrev et notat til meg selv sist…Ikke tenk den tanken igjen 😀
Tanken var at jeg hadde lyst til å gå Grøtterudrunden.
Men så er det det da. Jeg har så lett for å glemme lese notater jeg skriver. Så da tenkte jeg tanken igjen da vettu, og vi gikk 😀
Jeg mente jeg kunne greie gå den runden uten å tenke at jeg kommer til å dø. 
Det spirer i nabohuset som brant i fjor 🙂
Fint å ha med han her på tur <3
Passer på at lufta ikke blir for frisk 😀
Første stedet jeg trodde jeg skulle dø forrige Mandag. I dag gikk vi fint forbi 🙂
Her måtte jeg sitte lenge sist.
I dag gikk vi forbi 🙂
Tok en liten pause her. Snutt her
Mandag trodde jeg vi måtte ringe etter taxi her fordi jeg ikke greide fokusere synet, puste og flytte beina samtidig.
I dag var det ikke noe problem 🙂
Selv om turen gikk mye bedre i dag så må jeg si jeg ble glad da jeg så åpningen i gjerdet og Best 🙂
Har tenkt mye siden forrige tur for å prøve analysere og finne ut hvorfor den ble så vond.
Det startet rett utenfor huset. Jeg hadde tatt en dose astmamedisin, det holdt ikke. Så jeg måtte ta en til. Da begynte jeg å stramme meg og stresse med pusten.
Så fokuserte jeg for mye på at jeg kjenner folk som bor bortover veien. Tenk om noen var ute. Plutselig hilste Ole på noen jeg ikke så med en gang..Det satt en på en stol ikke langt fra veien…Husker jeg sluttet å puste ett øyeblikk og hilste.
Da var egentlig turen ødelagt og jeg blokkerte meg og gikk på autopilot resten, bare fordi jeg måtte komme meg hjem. Tok bilder og gikk, men så ikke rundt meg. Hadde nok med å fokusere på føttene mine og veien. Å snu var ikke i tankene mine. De var så fokusert på å gå runden at ingen andre tanker slapp til i hjernen.
Når noe har vært vondt og tungt kan det være lurt å tenke over det etterpå. Prøve finne ut hva som skjedde og hvorfor. For meg hjelper det meg med å ikke være sint og skuffa over meg selv 🙂
Det er noe utenfor meg selv som skjer, noe jeg ikke kan kontrollere. Men jeg kan sette meg inn i det og lære meg å leve med det.
For en uke siden var det bare skallet mitt som gikk turen, i dag var hele meg med 🙂 Selv om jeg hadde 2-3 ganger jeg hyperventilerte og sleit med å fokusere. Så tok jeg en liten pause og det roet seg fort.
Da vi kom til trappa her så kom en ekstra reaksjon. Naboen satt ute og jeg ble stående litt ute mens døra ble låst opp. Da var jeg usikker på om jeg skulle greie komme meg inn til sofaen. Holdt på å besvime da jeg kom inn i gangen og lukket døra.
Ille at mennesker skal ha sånt grep om livet til oss med sosial angst. Hun er jo bare koselig og ikke farlig i det hele tatt…allikevel så kaster angsten seg på…
Jaja…
Nå sitter jeg i sofaen og er helt rolig.
Og
veldig fornøyd med at jeg gikk turen en gang til.
For å bevise for meg selv og andre at det var en annen grunn til at turen sist ble så vond 🙂 Ikke bare latskap og dårlige unnskyldninger for ikke å gå så langt igjen.
Takknemlig for at jeg er trassig og ikke så god på å tenke at “sånn er det bare” 😀
Ha en strålende kveld og tenk på hva dagen har gitt deg av små og store gleder og utfordringer 🙂 De er med på å gjøre deg til den du er og livet ditt til akkurat ditt.
Klemmer fra Hanne <3