Er så glad for salaten og det andre som vokser på verandaen 🙂 Er ikke så flinke til å bruke kruspersille, sitronmelisse og gressløk, må prøve huske på det når jeg lager mat. Også er det tomatplantene. De er blitt høye, håper det blir tomater på å 🙂
Det er veldig mye pærer i år. Greinene blir så tunge at de knekker.
Jeg har sagt jeg skal øve meg på å sitte mer ute i sommer. Men…det er ikke blitt sånn. Jeg kan godt være ute og drive med noe. Men bare å sitte ute uten mål og mening…Det er eneste gangen jeg kan si jeg kjeder meg 🙂
Kan jo si jeg skal bli flinkere nå utover. Mørke høstkvelder er de beste 🙂
Sådde blomster i båten tidligere i sommer. Er så koselig for nå blomstrer det…det er ett felt det ikke skjer noe på, tror det har vært senga til vår katt og andre katter som har vært innom 🙂
Næ…
Har begynt på flere forskjellige setninger flere ganger nå og det blir ikke noe av dem 🙂 Så da sier jeg ha en fortsatt fin kveld og en god dag i morgen 🙂
Husk å stoppe opp litt i løpet av dagen og se deg rundt. Samle gode minner du kan ta frem en dag som er grå og trist.
Raja til NTB: – Northug svekker idrettens omdømme:
Kulturminister Abid Raja sier at Petter Northug svekker idrettens omdømme etter at langrennsstjernen ble tatt for råkjøring og det ble funnet kokain hos ham.
– Det er tusenvis av barn og unge som ser opp til ham, og dermed er han med på å svekke omdømmet til idretten og han er ikke den rollemodellfiguren han bør være, sier Raja til NTB.
– Hva begrunner du at han svekker idrettens omdømme med?
– Det er at idrettsstjerner har en rollemodell-rolle overfor barn og unge. Når en verdensstjerne av Northugs kaliber blir tatt for noe slikt, skaper det store overskrifter og det skaper stor skuffelse hos de mange som elsker Petter Northug. Og la det være klart, jeg er en av dem som elsker Petter Northug og idrettsprestasjonene hans. Men dette her er ikke noe vi kan elske, sier Raja.
Kjenner jeg er mer skuffet over Abid Raja enn over Petter Northug.
Det er greit Petter har gjort noe…tja forferdelig. Det kunne gått så grusomt galt.
Men det er ikke greit at kulturministeren…eller noen andre for den saks skyld går ut og sier han har svekket idretten og skuffet hele folket og masse annet jeg leste i kommentarene i innlegget hans.
Han er ikke den første som har gjort en feil, og han blir ikke den siste.
Hvorfor skal det være greit å tråkke ett menneske som har feilet enda lengre ned?
De aller fleste mennesker vet når de har gjort noe galt, og de skammer seg over det. Om det er blir sett på som små eller store feil så er det like ille for den som har utført dem.
Jeg mener at i de aller fleste tilfeller så er det en grunn for at man gjør det man gjør…
Hvorfor er det greit å dømme med en gang man hører om en feil noen har gjort?
Mennesker må gå litt i seg selv og tenke etter om vi noen gang har gjort noe som var galt. Det er lett å fortrenge det vi gjør selv, og blåse opp det andre gjør.
Men det er IKKE greit.
Jeg blir trist og skremt over hvor lett det er å slenge ut kommentarer om skuffelse, skyld og straff.
Jeg har aldri fulgt med på Petter og hva han har gjort. Vet han er god på ski, men det er det.
Men etter jeg leste innlegget hans i går så kjenner jeg at jeg er stolt av han. For meg er han en stor person.
Han gjemmer seg ikke og er anonym som så veldig mange andre gjør. Han står frem og innrømmer hva han har gjort.
Hvorfor svekker han idretten?
Ja mange ser opp til han og det han har prestert i skisporet. Men tror du ikke mange også kan lære av han nå når han er nede og har gjort noe galt? Hvis vi foresatte til barn og unge ikke dømmer og snakket nedsettende om Petter.
Men fokuserer på at….Ja, han har gjort noe forferdelig galt og at det var godt at det ikke gikk utover andre. Men det gjør ikke han til ett dårlig menneske allikevel.
Det er noe vi alle MÅ lære barna våre. Gjør man en feil så betyr det ikke at man ikke er noe verdt lenger. Det betyr ikke at man er en skuffelse.
Det betyr at man kan lære av feilene man gjør, og at man kan bruke den lærdommen til å lære andre. Man kan vokse og bli sterkere. Man lærer at det å være menneske består av å gjøre feil. Men man lærer også at man ikke skal dømme andre.
Alle kan gjøre feil og vi må ta vare på hverandre. Snakke sammen og hjelpe. Finne årsaken til at det har blitt sånn og at man tyr til alkohol og narkotika.
Det er nesten alltid en grunn.
Så Petter…Du har det vondt og har gjort noe du ikke burde.
Jeg håper av hele mitt hjerte at du får den hjelpen du trenger, så lenge du trenger det med å finne ut av din grunn til at livet ditt har tatt den veien det har tatt.
For meg og helt sikkert mange andre er du ett enda større menneske og stjerne nå enn du noen gang var i skisporet.
Blir lei meg og sint når jeg hører på pressekonferansene som har vært de siste dagene. Det er for stort fokus på alt ungdommen gjør feil. At de ikke er med på den “felles dugnaden” for å holde covid nede.
Men hvem var det som droppet ut av dugnaden først?
Det var regjeringen og de som styrer landet.
Det var de som sa at Norge skulle åpnes opp igjen.
At alle skulle feriere i vårt eget land.
At grensene skulle åpnes.
Det var ikke ungdommen som bestemte det.
Når man går tilbake til da Svenskegrensa åpnet igjen og ser på det som ble skrevet. Intervjuer med folk som var og handlet. Bilder fra lange køer i og utenfor butikker.
Hvis jeg husker riktig så var det veldig lite ungdommer som var i media ang Harryhandelen. Det var voksne og eldre mennesker som bare måtte over for å handle mat, goderi og alkohol.
Det var også en del i media i forhold til at det ble lov med sydenturer igjen. Jeg mener det også da var mest godt voksne og eldre som bare måtte på ferie til syden for å slappe av. Og de hadde med seg barn og ungdom.
Smitten har ikke økt igjen fordi ungdommen fester. Smitten kom tilbake fordi regjeringen åpnet opp og ga oss fri vilje til å gjøre som vi vil. Til å tolke lover og regler så de passet til våre egne behov.
Enig i at regjeringen bør be ungdommen om unnskyldning.
Det er også veldig mye snakk om fadderuka som er i gang.
Hadde det vært mer fokus på det før sommeren og før det startet. Hadde ungdommen fått informasjon om fadderuka og hva opplegget var pga covid. Hadde voksne tatt seg tid til å snakke med ungdommen i forkant, vært tilstede og lyttet. Hørt på deres tanker om det. Så tror jeg mye av den festingen som var i helga ikke hadde skjedd.
Ungdom er ikke dumme.
De vil heller ikke bli smittet eller smitte andre.
Slutt å gi undommen følelsen av at det er deres skyld og bare deres for at covid har blusset opp igjen.
Det er tull.
Covid kom fordi folk fikk tillatelse av regjeringen til å reise til Sverige, til å reise til syden. Til å reise rundt i vårt eget land og langs kysten med Hurtigruta.
Hadde regjeringen sagt at folk skulle holde seg i sin egen kommune. Finne alternative måter og skape ferieminner. Hadde de fortsatt å la grensene være stengt.
Da hadde vi kanskje holdt smittetallet nede.
Hørte Høies unnskyldning for at det ikke blir påbudt med munnbind her ennå….Det må passes på at det er nok søppelbøtter til å kaste de i først…Det er greit det. Men ikke skyld på ungdommen at de sprer smitten, når forholdene ikke legges raskt tilrette for at det ikke skal skje.
Ta vare på ungdommene deres, snakk med dem, lytt til dem og bry dere om dem.
Det er fine, fornuftige unger som ikke fortjener å bli beskyldt for noe de ikke kan noe for.
Mandag trodde jeg vi måtte ringe etter taxi her fordi jeg ikke greide fokusere synet, puste og flytte beina samtidig.
I dag var det ikke noe problem 🙂
Selv om turen gikk mye bedre i dag så må jeg si jeg ble glad da jeg så åpningen i gjerdet og Best 🙂
Har tenkt mye siden forrige tur for å prøve analysere og finne ut hvorfor den ble så vond.
Det startet rett utenfor huset. Jeg hadde tatt en dose astmamedisin, det holdt ikke. Så jeg måtte ta en til. Da begynte jeg å stramme meg og stresse med pusten.
Så fokuserte jeg for mye på at jeg kjenner folk som bor bortover veien. Tenk om noen var ute. Plutselig hilste Ole på noen jeg ikke så med en gang..Det satt en på en stol ikke langt fra veien…Husker jeg sluttet å puste ett øyeblikk og hilste.
Da var egentlig turen ødelagt og jeg blokkerte meg og gikk på autopilot resten, bare fordi jeg måtte komme meg hjem. Tok bilder og gikk, men så ikke rundt meg. Hadde nok med å fokusere på føttene mine og veien. Å snu var ikke i tankene mine. De var så fokusert på å gå runden at ingen andre tanker slapp til i hjernen.
Når noe har vært vondt og tungt kan det være lurt å tenke over det etterpå. Prøve finne ut hva som skjedde og hvorfor. For meg hjelper det meg med å ikke være sint og skuffa over meg selv 🙂
Det er noe utenfor meg selv som skjer, noe jeg ikke kan kontrollere. Men jeg kan sette meg inn i det og lære meg å leve med det.
For en uke siden var det bare skallet mitt som gikk turen, i dag var hele meg med 🙂 Selv om jeg hadde 2-3 ganger jeg hyperventilerte og sleit med å fokusere. Så tok jeg en liten pause og det roet seg fort.
Da vi kom til trappa her så kom en ekstra reaksjon. Naboen satt ute og jeg ble stående litt ute mens døra ble låst opp. Da var jeg usikker på om jeg skulle greie komme meg inn til sofaen. Holdt på å besvime da jeg kom inn i gangen og lukket døra.
Ille at mennesker skal ha sånt grep om livet til oss med sosial angst. Hun er jo bare koselig og ikke farlig i det hele tatt…allikevel så kaster angsten seg på…
Jaja…
Nå sitter jeg i sofaen og er helt rolig.
Og
veldig fornøyd med at jeg gikk turen en gang til.
For å bevise for meg selv og andre at det var en annen grunn til at turen sist ble så vond 🙂 Ikke bare latskap og dårlige unnskyldninger for ikke å gå så langt igjen.
Takknemlig for at jeg er trassig og ikke så god på å tenke at “sånn er det bare” 😀
Ha en strålende kveld og tenk på hva dagen har gitt deg av små og store gleder og utfordringer 🙂 De er med på å gjøre deg til den du er og livet ditt til akkurat ditt.
Når hjernen er så full av løse tråder. Jeg tror mine tråder er rødt ullgarn. De er sterke, men samtidig så kan de lett dras i stykker. Jeg kan se på endene at de er dratt fra hverandre.
Det er masse tråder. Ikke som nøste, men som om man har lagt det på gulvet og bare dratt i tråden og sluppet den ned igjen. Så den ligger utover, så er den bare pakket litt sammen og puttet nedi en eske. Det ligger der og man ser ingen ende. Bare garn med masse mellomrom.
I hjernen min så ligger garnet og i mellomrommene er det grå tåke.
Jeg kan kjenne jeg går rundt i tåka og prøver finne enden på garnet så jeg kan følge den til tanker jeg har tenkt. Minner jeg skulle husket.
Der…
fant jeg en ende.
Jeg ser ikke helt pga tåka, men jeg kjenner den rufsete enden.
Jeg holder fast og kjenner jeg er på vei mot noe.
Jeg kjenner flere knuter når jeg stryker hånda bortover garnet.
Noen er løse og noen harde.
Kjenner på gleden over å finne frem i min egen hjerne.
Men…
der løsnet det en knute og jeg står der med en ny frynsete ende i hånda.
Mange følelser kommer.
Sorg
Skuffelse
Oppgitthet
Redsel
Sinne
Jeg har en sekk på magen.
Bruker litt tid på å fortrenge følelsene, også åpner jeg sekken og putter de nedi.
Så er det å begynne lete etter en ny ende jeg kan ta tak i og følge. Kjenne på gleden over å være på vei mot noe. Over å komme meg forbi flere knuter. Noen løse og noen harde.
Kjenne tåka letter litt og selvfølelsen vokser litt.
Så…
Der løsnet en ny knute. Og de vonde følelsene er tilbake. Bruker litt tid igjen på å fortrenge dem. Åpner sekken igjen og putter de nedi.
Sekken er blitt kjempetung og den buler ut overalt. Den er vanskelig å bære fordi den vikler seg inn i garnet. Det henger ting utenpå den som garnet setter seg fast i. Noen ganger greier jeg få det løs. Andre ganger må jeg ryke garnet for å komme videre.
Jeg knyter endene sammen. Noen ganger er jeg så sliten og svak at jeg ikke får til en ordentlig knute. Andre ganger har jeg ikke fått puttet følelsene i sekken før jeg knyter. Og da blir det skikkelig hardknute.
Noen ganger løsner knuten når jeg slipper garnet og går videre. Det som skjer da er at det blir enda flere løse tråder.
Rundt hjernen er livet.
Der jeg tilbringer dagene og nettene, mens jeg surrer rundt i min egen hjerne og leiter etter det jeg leiter etter som jeg ikke helt vet hva er. Jeg har gått meg vill i garnet og tåka.
Jeg skimter livet utenfor. Det er gult og glitrer. Jeg ser glede, lys og varme. Hører glade stemmer og latter.
Strekker meg mot det, men garnet er i veien og jeg vikler meg inn igjen og mister glimtet jeg hadde av livet. Jeg kjenner det la igjen en annen sorg enn den som kommer når jeg kjenner en ny ende på garnet. Denne sorgen legger seg i den grå tåka og følger med meg. Tetter seg rundt meg og holder meg fast.
Skallet utenpå kaoset i hjernen lever der ute i livet. Men oppfatter ikke det som skjer. Munnen smiler og prater. Hjertet slår så jeg vet jeg lever, men jeg lever ikke.
Jeg er, men jeg er ikke.
Jeg har gått meg vill i meg selv og jeg finner meg ikke igjen.
Jeg holder fast i barna mine, barnebarna, samboeren, katten min og huset der jeg bor.
Hvis jeg lukker øynene og kjenner etter så kjenner jeg at de holder fast i hånda mi alle sammen. Jeg holder så hardt fast. Jeg er ikke redd for å miste taket fordi jeg vet at de tar bedre tak hvis hånda mi begynner gli.
De er livet mitt, hjertet mitt <3
Så mens jeg surrer rundt der inne i hjernen min på leit etter enden på garnet som ikke bare er ender fordi knuter har gått opp. Og på leit etter meg selv. Så kjenner jeg at skallet utenpå greier glede seg litt over det den oppfatter av verden utenfor 🙂
Hjertet i skallet har samlet på bilder, filmer og stemmer fra stunder det har vært sammen med mine kjære. Så mens jeg leiter i hjernen så kan jeg ta pauser innimellom og gå en tur ned i hjertet. Sette meg der og se på skjermene som henger rundt der inne. Kjenne kjærligheten og gleden over hvor heldig jeg er som har verdens beste mennesker og dyr i livet mitt. På en skjerm er en film om turer jeg/vi har gått rundt her i den fine naturen. Lyden av rennende vann og måkeskrik. Grønt og gressklipperlyd. Små blomster som titter frem, grønne blader om våren. Hvitt, snølykter, huler og snømenn. Lyden av barn og barnebarn som leker og ler.
Minner fra livet er forsvunnet i garnet og tåka.
Men minner fra eldste ble født og til nå er samlet i hjertet <3
Selv om jeg ikke finner den riktige enden på garnet, tåka er full av sorg og sekken snart er så tung at jeg ikke greier bære den lenger.
Så er jeg verdens heldigste 🙂
Jaja, dette var noen tanker i natten.
Noen netter er til for å sitte alene i mørket og høre musikk….og tenke.
Våknet før 6 i dag, ikke helt greit synes jeg 🙂 Prøvde sovne igjen, men nei da. Så da sto jeg opp og ventet på at klokka skulle bli så mye at jeg kunne gå til legen og for å ta blodprøver.
Da jeg kom hjem og fikk spist frokost surra det så i hue og jeg frøys, så da gikk jeg og la meg litt igjen 🙂
Lurer på om det psyken fikk en senvirkning etter turen vi gikk Mandag her
Det har tatt litt tid å lande alle nerver igjen 🙂
Dyna og sofaen har vært gode i dag.
Nå føler jeg meg mye bedre. Nervene har lagt seg til der de skal være i kroppen og jeg fikk lyst til å trene litt 🙂
Føler det er en stund siden jeg gjorde det.
Tok først 60 step i trappa. Er det mulig å ha så dårlig lungekapasitet. Beina har det greit, men det er jo ikke pust i meg i det hele tatt. Jaja, damen på legekontoret sa i dag at det blir verre før det blir bedre…Så da stoler jeg på henne 🙂
Satt på stol og tok 30 knebøy.
Så hadde jeg strikk rundt anklene, beina til sidene 30 ganger.
Strikk under knærne, beina til sidene 30 ganger.
Strikk over knærne, beina til sidene 30 ganger.
Er ikke sikker på om det gjør noen forskjell å ha strikken forskjellige steder, men jeg gjør det sånn og tenker at det kan ikke være helt feil 😀
Oransje vekter. En i hver hånd.
Armene ned, bøy albuene opp 30 ganger.
Armene ned, strekk ut til sidene 30 ganger.
Lene overkroppen 30 ganger til hver side.
Sto med bøyde knær, bokse høyre arm mot venstre, venstre mot høyre 30 ganger hver.
Kettlebell mot gulvet, bøyde knær. Rette knærne mens jeg løfter armene rett frem 20 ganger.
Snurre kettlebell rundt kroppen 10 ganger til venstre, så 10 ganger til høyre.
Kettlebell mot gulvet. Løfte opp til brystet, rett opp og ned igjen 10 ganger.
Også de derre håndklemmegreiene 30 ganger 🙂
Ble varm og svett, så da er jeg fornøyd 🙂
Ønsker deg en fortsatt god kveld og en fredelig natt med gode drømmer.
Tatt smertestillende og astmamedisin. Hadde til og med tatt med astmamedisinen i veske, sånn i tilfelle. Og det var bra, måtte stoppe borti veien her og ta ei dose til 🙂 Og jeg hadde plastret en Nikken magnet på kneet.
Spreking 😀
Ble mye venting og litt frem og tilbake for han.
Det skulle vært benker og sitte på langs veien…Fant en stubbe jeg kunne sitte på så jeg fikk stabilisert hodet litt.
Skummelt å være liten og måtte over veien når det tramper store føtter og biler forbi 🙂
All fokus er på å greie sette ett ben foran det andre og ikke besvime.
Satt en stund her.
Tror aldri jeg har vært så glad for å se Kiwi (til venstre) og åpningen i gjerdet langt der fremme 😀
Skulle egentlig stoppe og kjøpe noe drikke, men det turte jeg ikke. Usikker på om jeg hadde greid mobilisere hodet til å gå den lille biten hjem hvis jeg stoppet 🙂
Fineste Best og Hvittingfoss sentrum 😀
Kom meg inn på sofaen. Fikk en kald klut og lukket øynene…
Guri meg så godt å kjenne hjertet slå lettere slag, hjernen bli kjølt ned så alt som rører seg der inne begynner gå i ett roligere tempo. Hevelsen i hendene trekker seg tilbake..
Men…
Jeg gjennomførte det 😀
Og lærte at man skal IKKE alltid skal gjøre alt man har lyst til 😀
I fjor da vi gikk runden var det ikke noe problem, da var det bare koselig og jeg hadde det helt fint.
I år…
Kunne slått meg selv mesteparten av veien for å være så dum å tro at det er koselig å gå 😀
Det ble noen skritt. Skjedde noe underveis som gjorde at ruta ikke ble dokumentert på kart, men jeg kjenner jeg har gått så det er greit 😀
Der har`a kommet seg ut av kluten og fått satt seg halvveis opp og alt er bra igjen 😀
Og hu er veldig fornøyd og glad for at hun greide gjennomføre. Selv om det var en liten tanke om å ringe etter taxi ett sted der på veien 😀
Veldig glad jeg ikke gjorde som jeg tenkte for noen dager siden da ingen orket bli med å gå den runden…Tenkte jeg skulle gå alene.
Notat til meg selv…
Tenk ALDRI den tanken igjen 😀
Jaja, sånn har dagen vært her..Nå skal jeg sitte i sofaen resten av kvelden, og håpe jeg ikke må på do før jeg skal legge meg 😀
Ønsker deg en fin kveld og håper du har samle gode minner i løpet av dagen 🙂
Fortsatt noen blomster i hagen. Jeg har ikke vært flink til å stelle noen av dem i sommer. Stemødrene er døde. Håper de har lagt igjen masse frø i trauet så det kommer nytt til våren. Noe av det andre har regnet nesten bort. Så det kom nye skudd i noen av pottene etter noen dager med sol. Får bære inn i kveld så de ikke drukner i morgen. Hvis værmelderne har rett og det blir styrtregn 🙂
Ei som gjerne ville være med å gå tur. Forklarte henne at det ikke er lov med katt inne på butikken 😀
Satt og ventet da vi kom hjem 🙂
Det var en liten tur på butikken..Ole (samboer) sa det var likt å gå tur med meg og katta…Vi ser hele tiden noe spennende og stopper og blir stående en stund 😀
Jaja, det er fortsatt ikke min skyld at naturen viser meg så mange fine motiver jeg må ta bilde av 😀
Håper du har hatt en fin dag og at resten av helgen blir god.
