Hei igjen 🙂
Jo, i kveld tenkte jeg skrive ned en tanke og en reaksjon 🙂
Tanken er at det blir sagt fra leger og andre at er man overvektig så er det bare å slanke seg. Da blir livet så mye bedre hvis man sliter psykisk og fysisk.
Men det gjelder ikke alle. De fleste vil nok få ett nytt liv ved å gå ned i vekt og bli “normal”. Men det gjelder ikke alle.
Vi har lagt om kostholdet og kuttet veldig ned på søtsaker etter jul. Sambo`n har gått ned flere kilo. Jeg tør ikke veie meg. Ikke fordi jeg er redd for å ikke gå ned. Men fordi jeg er redd for at jeg skal ha gått ned.
Jeg kjenner jeg er livredd for en sånn forandring..Min psykiske sykdom, angst går ut på å være redd for oppmerksomhet. Redd for å bli sett. Redd for å bli snakket til. Redd for positiv oppmerksomhet. Samtidig som jeg kjenner på en veldig redsel for ikke å bli lagt merke til 🙂
En gang for mange år siden gikk jeg ned mange kilo. Det jeg husker med det var en enda litt større angst for å gå ut enn det jeg hadde følt før. Enda større angst for min egen oppførsel. Enda større angst for å bli sett. Det kjenner jeg på nå å. Jeg vil gjerne ned i vekt. Men jeg vil ikke ha alt det fører med seg.
Jeg kjenner gleden jeg kjente ved å gå opp igjen de kiloene jeg gikk ned sist…..Da ble jeg usynlig igjen.
Det er noe å tenke på for de som sier alt blir så mye bedre bare den overvektige går ned i vekt…Spør litt om hvilke følelser personen har i forhold til det. Hvis personen har angst…Hva vil vektnedgang gjøre med angsten…Det kan hende det trengs mer behandling enn bare det å slanke seg 🙂
Så var det reaksjonen…
Jeg satt oppe og pratet med gutta om forskjellig i kveld….Fikk en god overraskelse i dag. Begge gutta som har flyttet kom hjem i helga 🙂 Glede….
Jo…jeg satt og pratet med dem om ting som har skjedd for mange år siden. Ting jeg har grudd meg litt til å prate om. Det gikk helt fint og jeg føler vi hadde en god prat 🙂
Knut (16) drev nede og bakte pizza til oss. Jeg gikk ned, stoppet på kjøkkenet og sto og pratet med han og sambo`n. Plutselig begynte det å gå rundt i hodet. Bøyde meg ned, lukket øynene og lente panna på benken..Men det ble bare verre.
Skulle gå på stua og legge meg på sofaen litt. Men greide ikke gå selv. Alt gikk rundt og kvalmen kastet seg på. Sambo`n måtte holde meg fast og støtte meg til sofaen. Det fikk jeg lagt meg ned, lukket øynene og fokusert på å puste. Inn gjennom nesa og ut gjennom munnen. Sambo`n hentet en våt, kald klut. La den på panna og fortsatte puste….
Da roet det seg etter en stund….
Vet ikke helt om det bare er irriterende eller om det er litt facinerende at hjernen og nervene reagerer så på egentlig bare en bagatell…
Jeg greier ikke helt se på det som ett problem at jeg sliter sånn som jeg gjør…Det er noe med alt som gjør at jeg blir nysgjerrig på hvorfor og hvordan det skjer…I mitt hode så er det ikke noen grunn, men det må jo komme fra ett sted 🙂
Hadde jeg vært ung så skulle jeg jammen meg begynt med psykologi og nerve utdannelse av noe slag 😀
Hjernen er en underfundig maskin 🙂
Håper du har hatt en fin Lørdag 🙂 Ønsker deg en fortsatt fin kveld. Ta vare på deg og dine.
Klemmer fra meg
Hmmmm … legene er noen rare dyr! Enten så er du syk fordi du røyker, eller så er du syk fordi du er for feit! Har også hørt at jeg bør gå ned en del kilo, helst burde jeg visst veid det jeg veide før jeg fikk barn da jeg var 20 år, og det er skrekkelig mange kilo siden! Blodtrykket og alle vondtene jeg har pådratt meg de siste 20 årene var like ille da jeg veide mindre også. Så det der er litt overdrevet altså, at alt blir bedre når vekta går nedover.
Håper du ble bedre etterhvert, og at du har hatt en fin søndag. <3
Ja det er sant. De er merkelige. Bestemte meninger om det meste, firkantede.
Ha en god natt og en fin Torsdag 🙂
Klemmer <3