bilderogtanker Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Ta vare på hverandre <3

Poenget er ikke å huske alt. 

Poenget er å få snakket med de jeg har vonde minner om 

og legge den tiden bak meg. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen få vonde minner har ligget som ett lokk over alle andre ting i over 40 år. Det tar tid å løfte av det lokket da. Trenger hjelp fra de som er med på å holde det fast. Fått god hjelp av den ene jeg hadde minner om i kveld. Kjenner det er lettere i hodet allerede. Det forferdelig suset i hodet er blitt litt roligere. Kjenner ikke alt blodet rase rundt i hjernen nå. Nå renner det litt roligere gjennom årene hører jeg 🙂 

Tusen takk til deg for at du svarte på mld og satt og pratet en stund. Fortalte det du husker. Plutselig kom det noen flere minner til meg å 🙂 

Det kan jo hende virkeligheten jeg tror var den gang ikke var den virkelige virkeligheten allikevel. 

Flere sier man ikke skal dvele ved fortiden. Det er riktig det. Det er ikke det at jeg dveler ved den nå, jeg prøver å få en slutt på det. Ikke at jeg har skjønt at jeg har dvelt ved den. Det er bare noe som har skjedd uten at jeg har merket det, fordi jeg ikke husker noe annet enn noen få dårlige hendelser. 

Det tar tid, men jeg har trua på at jeg får løftet av lokket etter hvert. Må bare tørre snakke med litt flere folk og ta meg tid til å la det jeg skal huske komme til meg. 

Nå er det natten her for gamle damer. Så da sier jeg god natt og sove godt. Og fin dag i morgen 🙂 

God Søndag til deg som kikker innom 🙂 Ligget lenge. Snakket med mor i tlf, spist frokost og snakket med ene sønnen i tlf. Kan ikke klage på en sånn morgen 🙂 

Kjenner jeg er takknemlig for at minnene mine kommer når jeg våkner og ikke når jeg skal sove om kvelden. Da har jeg hele dagen på å tenke på dem og slipper ligge og gruble så jeg ikke får sove. Ikke alle som er så heldige. 

Husket fra leirskolen i 6. kl i dag. Jeg hadde fått mensen for første gang noen dager før vi skulle reise og måtte ha med meg en pakke bind. Husker at ei fant ut at jeg hadde den og hadde det moro med den. Husker ikke hva som skjedde. Om det var bare hun som hadde det moro, eller om det blei en greie for alle som var med. Tror også jeg gruet meg veldig til å være med, at jeg ikke ville. Husker ikke om jeg sa noe om det til mor og far. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er det eneste jeg husker fra 1 uke på leirskole. Så det er jo mulig det ikke var en altfor fin uke. 

Husker også ett bilde av meg der jeg sitter på en stol i skjørt og hvit bluse. Tror jeg hadde servert ett sted, første og siste gang jeg gjorde det. Så på bildene sammen med noen andre. Da vi kom til det bilde fikk jeg vite av datteren i huset hvordan jeg så ut. Jeg har alltid vært tjukk, og så det jo selv på bildet. Husker hvor såret jeg ble da hun sa det med så mange klare ord hvordan jeg så ut. 

Er usikker på om alle disse småtingene jeg husker kan kalles mobbing. Det er så spredt og forskjellige mennesker som sa noe. Det må være noe mer som gjør at det er blitt så stort og tungt. Skjedde det noe daglig?  

Når jeg prøver finne ut hva som har skjedd så kjennes det ut som jeg roter rundt i en annen persons liv. Å så nysgjerrig som jeg er så er jo dette en perfekt “hobby” for meg 🙂 Det er interessant også. Jeg har alltid trodd jeg kjenner meg selv veldig godt, men kanskje jeg ikke gjør det allikevel. Kjenner følelsene mine godt, men ikke livet mitt. 

Kjenner også at jeg er veldig takknemlig for hun som var bestevenninnen min i barndommen, Anne. Henne har jeg mange gode minner om. Vi gjorde mye moro sammen og hun var med på å gjøre helger og etter skolen fin <3 

Vi var venner til jeg begynte på folkehøyskolen. Hadde god kontakt mens jeg gikk der å tror jeg. Men når jeg kom hjem stoppet det. Husker jeg satt i vinduet og så henne komme av skolebussen utenfor huset vårt. Jeg hadde sinnsykt lyst til å gå ut og snakke med henne. Men noe holdt meg fast til sofaen. Kjentes ut som tunge kjettinger som dro meg ned når jeg prøvde reise meg eller banke på vinduet. Tenker mye på det. Føler jeg tok fra meg selv mye den dagen i 1984. 

Det er en merkelig følelse å sitte sånn å skrive ned tanker. Det er som en ballong i hodet som tappes litt og litt for luft for hvert ord jeg skriver. Plutselig så er det tomt og ballongen flyr slapp av gårde 🙂 Og da er det tomt. Da er det ikke mer igjen å skrive om og hodet føles lett. 

Så da er det bare å si….

Ønsker deg en fortsatt god Søndag og ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Klem <3 

Nå er jeg snart 50 år og jeg har enda ikke lært meg å sitte fint. Sitter alltid med beina bøyd i sofaen. Liker ikke å ha dem på golvet eller strukket ut. Fingrene er nesten alltid bøyd med tommelen inn i håndflata. Klemmer sammen så det verker i fingrene. Samme med å bite tennene sammen så kjevene verker. 

Har det en sammenheng med hva som skjedde på skolen? Tror det. 

Men hva i huleste skjedde? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er rart. 

Jeg har mange fra klassen min på på facebook. Bare ei har sagt noe om det. En stor takk til henne, det var godt å prate og få en bekreftelse. Selv om hun ikke fortalte så mye om hva som har skjedd. 

Det er ihvertfall to som burde være voksne nok til å stå frem og sende meg en mld.

Kom plutselig på noe i går. Hvorfor det var så viktig for meg å møte dere. Hun ene for mange år siden da vi bodde på samme stedet. Kjente jeg ikke ville, men søren heller. Jammen skal jeg vise jeg kan, husker jeg jeg tenker. Skjønte ikke hvorfor. Så de to eldste barna  som var små da og jeg ruslet bort på besøk. Det var veldig koselig. Og endte med at jeg fikk låne bilen hennes til en klassefest som skulle være der vi bodde før. Skjønte ikke helt hvordan hun kunne stole på meg og låne meg bilen sin. Hun kjente meg jo ikke i det hele tatt. 

På klassefesten husker jeg jeg blei spurt av hun andre om jeg kunne kjøre henne hjem så hun fikk ammet utpå kvelden. Det gjorde jeg selvfølgelig. Sa jo ikke nei. 

Husker ikke om jeg snakket med dem. Regner med at jeg gjorde det. Har bare ett svakt minne om at jeg gikk bort til hun ene, og vet jeg fikk låne bilen. Fikk omvisning i rekkehuset de bodde i og vi satt litt ute tror jeg. Husker ikke noe fra klassefesten heller. Bare fornemmer jeg gikk med henne til bilen for å kjøre henne hjem. 

Nå i fjor fant jeg ut at hun andre ofte er i nærheten. Vi avtalte å møtes. Husker panikken og at jeg ikke ville. Men da kom samme tanken. Søren heller, jeg skal vise at jeg kan. Så vi møttes. 

Det er ikke mye jeg tror jeg husker. Det kan også hende det bare er noe jeg tror jeg husker fordi jeg ønsket så veldig. Det jeg husker er det eneste jeg husker fra det som skjedde. Husker ikke at jeg kom dit og husker ikke jeg dro igjen. Eller hva annet som skjedde. Så er litt usikker på om jeg var der i det hele tatt 🙂 Kanskje noen andre husker og kan fylle inn det som mangler. 

Jeg husker 3 bursdager jeg var i. Den ene var til henne jeg lånte bilen av. Faren sto ved grillen. Jeg ser ryggen til de andre i klassen og at han ser på meg. Vet ikke om jeg ble med de andre eller om jeg sto igjen ute. 

Den andre var hos ei annen ei. Det eneste jeg husker er spise gelè med sugerør. 

Den tredje var hos en av gutta. Ser en ring og at vi lekte slå på ring. Kjenner følelsen av å være utenfor. 

Tror jeg var på en klassefest eller noe på skolen å. Regner med det var u.skolen. Tror det var hun med gelè bursdagen som ville prøve lære meg danse. Har på følelsen av at det ikke gikk så bra. Eller om det var av en annen grunn jeg absolutt skulle ut på dansegulvet. Mener hun dro meg utpå. Har ihvertfall panikk for å røre for mye på meg. Til og med når jeg er alene hjemme. Har sinnsykt lyst til å slippe meg løs. Men det knyter seg i kroppen og svart gugge flyter inn i kroppen og gjør den seig og tung. 

Husker en skitur vi hadde, enten bare klassen eller hele skolen. Barneskolen. Ene voksne, husker ikke hva hun var. Var i hvertfall mora til en i klassen. Da vi delte oss inn i grupper husker jeg hun sa så alle hørte det. “Du får gå den korteste løypa du Hanne, for du orker vel ikke gå så langt”. Husker ikke mer enn det. Eller jeg sleit veldig i en nedoverbakke. Om det var samme turen eller en annen, det vet jeg ikke 🙂 

Også er det det med jentedoen på barneskolen…Der må det ha skjedd noe. Har hatt mange mareritt om den doen. Og noen større jenter som sto der inne. Ser bare ansiktet til hun ene. Kjenner frykt når jeg lar tanken på doen slippe inn. 

Har frykt for lukkede og låste dører i huset. Kanskje det også kommer fra den tiden. 

Hmm….Det var det jeg husker fra barneskolen egentlig. Var med på en lek en gang husker jeg ute på plenen. Husker at venninna mi og jeg alltid (tror jeg) lekte i ett piletre som var der. Husker noen, tror det var gutta i klassen satt gjemt i buskene der og sa noe en gang, husker ikke hva. Husker jeg fikk en albue på nesa da vi spilte slåball en gang. 

Det var mine 6 år på barneskolen 🙂 

U.skolen er det enda mindre. Der sto som regel jeg og noen få til (ikke fra min klasse) utenfor biblioteket. Tror det var det tryggeste stedet å være. Tror jeg sloss med hun jeg kjørte hjem. Husker smerten da hun lugget meg og at jeg satt og plukket løse hår i timen. I trappa opp til heimkunskapen en gang var det en (sønnen til hun fra skituren) som så på meg, holdt seg for nesa og pekte seg under armen. I en time snudde plutselig en seg og stakk en blyant inni kneet mitt. Tror også at det var noen Mandager eller en annen dag i uka, Flere ganger som jeg kastet opp. Tror jeg måtte dra hjem. Men det er jeg veldig usikker på. 

Det var en oppsummering at mine 3 år på u.skolen 🙂 

Det har alltid irritert meg at jeg har så forferdelig dårlig husk. Alle andre kan jo fortelle hva som skjedde på første skoledag og husker nesten alt. Hvorfor er hjernen min så blåst at den ikke husker noe. Jeg har aldri skjønt at den kanskje har valgt å ikke huske noe. 

Tror ikke jeg har sagt noe galt her nå, håper ikke det. Men håper veldig at noen fra den tiden som er på vennelista mi er tøff nok til å sende meg en mld og fortelle hva de husker. Kjenner at jeg ikke er klar for å gi meg nå og bare godta at det skjedde og fortsette livet som det er. For det er ikke noe liv. Jeg er bare en klump som ikke tør gjøren noe. Som ikke en gang tør sitte med beina strukket ut eller ned på golvet. Og det er ikke noe liv. 

Hvis dette jeg har skrevet nå er bare i mitt hode, noe jeg ikke tror det er. Eller at husken min har satt inn andre mennesker enn det det var.Så håper jeg dere kontakter meg og forteller hva som er rett. 

Dette blei jo egentlig ett innlegg direkte til de jeg gikk på skole med. Men men. Det var de tanken som kom da jeg våknet 🙂 

Ha en fin lørdag og kos dere i sola dere som har den. Ta vare på hverandre og nyt de små tingene. Klem <3 

I dag har jeg hatt en tilbake til fortiden reise.

Det er en merkelig, skummel og litt god følelse når fortiden innhenter en.

Kjente at følelsene ligger lag vis i kroppen. Nederst ligger ett tykt mykt lyst lag med glede. Som glødende lava, koker og bobler. Over der ligger ett lag med litt mørkere blå, grønn gugge som er en grenseløs sorg. Øverst er ett tykt lag med en seig masse full av store og små harde klumper. Mørk og skummelt, skygger som flyr rundt mellom klumpene. Det er frykten og ett forferdelig raseri som kjemper for å ikke bli presset ut. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg kjenner at etter jeg fant ut at jeg hadde en vanskelig skolegang at jeg snakker på en annen måte. Mer aggressiv og hard. Tankene er mer bestemte. 

Kjenner jeg er ferdig med å bli tråkket på. At jeg aldri skal si ja når jeg egentlig vil si nei igjen. At jeg har lov til å bli sint, ikke bare såra og skuffa. Jeg vil, jeg skal og jeg har lov til…Jeg, jeg, jeg……….Hele livet har gått med til å gjøre det alle andre har sagt jeg skal. Vet ikke om det stemmer, men det føles sånn. Redd for å si imot. Redd for å si noe eller gjøre noe så andre skulle se meg. Redd for å føle. 

Fyttirakkern så sinna jeg er på meg selv……og på de fleste andre som har vært innom livet mitt. 

Rasende på meg selv for at jeg lot det skje. For at jeg var så feig at jeg aldri sa i fra. At jeg bare godtok og tenkte at sånn skulle det være. At jeg lot meg bli brukt, tygget på og spytta ut igjen. For at jeg har trodd at det var sånn det skulle være og at det var meninga at jeg skulle ha det sånn. 

Jeg tar ikke det som kommer så alvorlig og går ikke inn i en alvorlig depresjon fordi jeg tenker og føler sånn. Det er bare noe som må ut. Og jeg må skrive det for at jeg skal kunne gå tilbake og se hva jeg følte. Regner med at følelsene kommer i bølger fremover, noen ganger sterke og noen ganger svakere. 

Jeg skriver det her for at andre også skal lese. Er lei av å gjemme meg og late som om alt er bra og at jeg er så forferdelig sterk. Lei den berømte maska det er snakk om . 

Også hjelper det kjenner jeg å se det svart på hvitt hvordan det er. Ofte når man ser det sånn så kjennes det lettere. Kjenner raseriet er gått mer over til sinne nå 🙂 

Vet ikke hvorfor men jeg får en redsel for å bli straffet hvis jeg viser hva jeg føler og tenker. Hvis jeg ikke gjør det jeg blir bedt om. Vet ikke hva slags straff, bare at den ikke er god. Sinnet ligger rett bak redselen. Tett inntil, men den slipper ikke fram. 

Da sa kropp og hodet stopp, nå trenger du hvile 🙂 Ingen flere tanker og følelser igjen. Vent en stund og så kommer det til deg igjen, føler jeg noen sier..Så da gjør jeg det…Egentlig teit….Da har jeg ingen unnskyldning for ikke tørke støv 😀 Jaja, bare å sette igang og vente på neste tilbake til fortiden reise. 

Ta godt vare på deg selv og på de rundt deg. Nyt hvert sekund og de små tingene. Ikke la deg tygge på og spyttes ut igjen, Du har lov til å si nei. Klem. 

Føler meg veldig heldig som har Lisbeth i livet mitt. Venninne fra u.skolen og folkehøyskolen.  

Hatt en lang og beroligende prat med henne nå. Hodet føles bittelitt ryddigere og kroppen roligere. Det er det samme om det er en dag eller flere år siden vi snakket sist. Hun kjenner meg og vet hvordan jeg har det. Det er det ingen andre som gjør. Hun setter ord på følelser og tanker som flakser rundt i meg. Ordene hennes holder rundt det som flakser og flyr og holder det til de står i ro og jeg kan kjenne på dem, høre på dem og forstå dem.

Forstår hvorfor livet er blitt som det er blitt og jeg er som jeg er.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Alt startet på skolen. Jeg har tenkt og lurt på mange ganger hvorfor jeg ikke husker noe fra barne og u.skolen. Det er vel en grunn for at alt som har med det å gjøre er fortrengt. Jeg har hørt før at jeg ble mobbet på b.skolen. Og Lisbeth fortalte at hun husker mobbing på u.skolen. Klumpen i magen og at jeg gruer meg husker jeg, men veldig lite annet.

Hver gang jeg snakker med mennesker, barn, unge eller gamle, kjente eller ukjente så kommer følelsen av å være i veien og at jeg ikke skulle vært der. Jeg har alltid hatt kontroll på angsten og depresjonen. Men så mistet jeg den for noen år siden, og har ikke greid å få den tilbake. Det er kanskje ikke meningen at man skal kontrollere de. Men det føltes bedre enn å måtte føle og tenke for mye.

Leve ble til å eksistere, holde ut og presse meg til det jeg ikke tør.

Nå i jula (2016) forsto jeg plutselig at de forferdelige magesmertene, smertene i mellomgulvet, skjelvingene, diareen, forstoppelsen, kvalmen, frosten, varmen, svimmelheten, hjertebanken, pusten og tennene som bites så hardt sammen at det verker i kjevene og mye annet…som jeg har hatt ofte i ca 30 år .Det er angstanfall.

Jeg har vært hos flere leger og fortalt om plagene. Ingen har noengang snakket om at det kan være angstanfall.

Hvorfor ikke?

Det gjør meg sint. 

Ikke engang etter jeg fikk diagnosene angst, depresjon og posttraumatisk lidelse har noen snakket om at det kan være det jeg kjenner. De spurte på DPS om jeg har angstanfall. Jeg sa nei, jeg trodde ikke jeg hadde hatt det noen gang. Noen skulle reagert og snakket med meg om det. Ikke bare sagt “vær i aktivitet og gå ned i vekt” da blir alt bra og plagene forsvinner. 

Når ingen leger gjør noe og man får avslag på behandling hos DPS fordi livssituasjonen er for vanskelig. Jeg har for mye å tenke på så de kan ikke hjelpe meg…Er det noe rart man mister trua på helsevesenet. (I tillegg til andre alvorligere ting som gjelder barna).

Jeg skulle gjerne visst hvor ille mobbingen var. Hva som skjedde og hvorfor. Noen sier det kanskje ikke er meningen at man skal huske. Vet ikke, men føler det hadde vært til hjelp å vite. 

Tror kanskje ikke det bare var elevene jeg hadde problemer med. Kjenner jeg går veldig i forsvar hver gang jeg snakker med lærere også. Det har jeg gjort siden eldste begynte på skolen.

Ta vare på hverandre og se hverandre. Se de små tingene. Klem. 

Dagene er kalde. Men blei glad da God morgen Norge viste værkartet i dag….Gult, orange og rød farge er på vei innover Norge til helga….Yeeey, det blir mildere og snøen forsvinner kanskje. Gleder meg 🙂 

Kattene liker ikke vinter de heller. De vil ut men bråsnur når vi åpner døra 🙂 

Det fysiske i kroppen er blitt bedre, de vondtene som er nå går an å leve med uten å bruke smertestillende to ganger om dagen. Det er godt. Psyken er vel den samme. Liker meg hjemme der jeg føler meg trygg. Det er mye skummelt utenfor døra. Kan ikke sette fingeren på noe spesielt, det er bare….alt 🙂 Må be om time på DPS igjen og se om de kan hjelpe med å få orden på meg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er en fin hobby og avslapning 🙂 Anbefaler alle som føler seg stressa å ønske seg/kjøpe fargebok og gode farger. For meg er det medisin når kroppen er i høyspent og tankene flakser hit og dit. 

Får besøk i vinduet flere ganger om dagen av Blåmeisen 🙂 De sitter og titter inn og hakker på vinduet. Det er så koselig. Det er det eneste positive med kulda og all snøen, at fuglene kommer for å få mat. 

Syrina rett utenfor stuevinduet hadde pyntet seg med fin is. Det er mye fint å se hvis man bare tar seg tid til å kikke ut 🙂 Naturen er ett fint kunstverk som jeg håper alle greier sette pris på. Man trenger ikke gå så langt ut heller for å oppdage nye fine ting. Har man problemer med å gå ut så kan man sette seg og se ut av vinduet. Bruke litt tid og se på de små tingene. Se det vakre i alt. Ta bilder og del med andre. Bildene dine kan gi glede og forandre dagen for den som ser 🙂 

Her er halvparten av fuglene mine. Det sitter masse i pæretreet litt bortenfor og i fuglehusene. Blåmeis, Kjøttmeis, Pilfink, Gulspurv og noen til. Flaggspetten har vært her en dag og LYKKE..Herr Dompap kom på besøk en dag 🙂 Håpet den skulle hente familien sin, men har ikke sett den igjen. Det bruker komme ett Dompap par på våren når jeg har sluttet å mate. De har vært her de to siste årene. Kommer når jeg sitter på varandaen og setter seg i pæretreet som strå rett ved. Der sitter de og poserer en stund så jeg kan ta bilder av dem 🙂 Også flyr de. 

Da jeg kom ut en dag her så så det ut som katten og fuglen hadde gått seg en liten tur ute på plassen 🙂 

Jeg er så glad i disse batterilysene. 

I går rakk jeg ikke gå bort fra fuglehuset etter å ha fylt på med brød og frø før Blåmeisen kom og satte seg for å spise 🙂 

De to eldste gutta her vært med faren sin til Liberia. Jeg ble så glad for denne Giraffen jeg fikk da de kom hjem. Ønsker meg flere størrelser. Så da vet de hva de skal kjøpe med neste gang de reiser 🙂 

Ønsker deg en riktig god dag videre 🙂 Ta godt vare på deg selv. Klem fra meg. 

Litt bilder fra en veldig fin jul. Den beste på mange år. Stille, rolig og enkel sammen med sønnene mine. Manglet datteren og barnebarna, men de feiret i Bergen. Heldigvis finnes snap så jeg fikk masse oppdateringer på deres advent og jul også 🙂 

Sønnen på 13 år lagde ost og skinke pai til middag. Smakte veldig godt, med salat og hvitløksbrød. 

En som koser seg seint lille julaften 🙂 Tigeren liker seg foran vedovnen. Blei litt varmt under teppet tror jeg, for han lå ikke så lenge 🙂 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Julenissen rakk innom her og fylte strømpene våre å 🙂 Jeg ønsket meg store strømper i år til alle sammen. Spurte moren min om hun hadde lyst til å strikke. Det tok ikke lange tiden så hadde hun strikket 6 stk 🙂 Han på 13 ville jeg skulle ha å så da strikket hun en til. Alle fikk navnene sine på. Kjempefine, jeg er veldig fornøyd, akkurat sånn jeg så de for meg. Jeg fant ut at 13 åringen er nissens hjelper. For han hadde ikke puttet noe i min om natta. I stedet sendte han 13 åringen på butikken for å kjøpte ei fargebok og en stor melkesjokolade som på mystisk vis havnet i strømpa mi 🙂 

Enkelt dekket bor på julaften. Maten blei god og vi fikk endelig tak i innmatpølse. Var på jakt i flere butikker i dagene før, men ingen hadde. Lille julaften dro ex samboeren innom Meny og der fant han den 🙂 Så da blei det ordentlig julemiddag. 

1.juledag frokost smaker alltid like godt. Rester fra middagen smaker nesten bedre til frokost dagen etter 🙂 Også lefse med sennep og sylte. 

Gutta lagde pepperkake hus. De hadde 3 enkle små hus som blei til ett stort fint ett. Marsmellow snømann og seigmenn som aker 🙂 

Bolla har vært på jobb nesten hver natt i jula. Det er en sprekk i nederste trappetrinnet som går inn i boden under trappa. Vi har nok flere husdyr der inne som han gjerne vil “leke” med 🙂 Han er en flink jeger, men tror ikke det kommer noen ut når han ligger så nær 🙂 

Fikk dette røde hjertet og fyrstikkesken av barnebarna. Av gutta fikk jeg 2 fargebøker og 24 farger. Det er avslapning for meg. Nå har jeg begynt å høre på Sagaen om Isfolket for 2 gang. Den og farger, da koser jeg meg 🙂 

Eldste sønnen reiste hjem til Lillehammer i går Søndag. Det hadde snødd om dagen og blei en fin spasertur til bussen da han skulle dra 🙂 Nyttårsforsett har jeg aldri hatt før. Men i år tror jeg jeg skal ha at jeg skal bli flinkere til å gå tur igjen. Ta med meg gutta ut på kveldsturer…Tenkte jeg skulle ha at jeg skal ta en alenetur på kino i blant også. Men den må jeg tenke litt mer på, det er skummelt 🙂 

Eldste sønnen fikk tatt ett fint bilde av fullmånen 1. juledag. Det var visst 38 år siden sist det var fullmåne den dagen. 

Litt julegreier fra meg 🙂 Jeg har storkost meg sammen med gutta. Tror de har hatt det fint også. Vi har sett julefilm hver kveld og kost oss med god mat. Fordelen med at unga blir voksne er at de kjøper gaver til hverandre selv. Så det blei litt mer under treet enn vi trodde. De er flinke til å handle. 

Nå er det natta kjenner jeg. Det er blitt veldig seint flere kvelder nå, og litt for seine morgener. 

Ta godt vare på hverandre. Fortell noe positivt til deg selv og de du har rundt deg. 

Samle på gode minner og ha en fortsatt fin romjul. 

Klem fra Hanne 🙂 

Jeg ønsker dere som titter innom her en riktig god jul 🙂 Kos dere masse og ta godt vare på hverandre. 

Jeg har fine dager sammen med gutta mine. I dag har vi vasket og ryddet så jula fikk plass 🙂 Alle 3 har hjulpet til. Også pyntet vi treet sammen. Og jeg fikk æren av å sette stjerna på toppen. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er så mye snakk om fattigdom for tiden. Det er veldig bra. Det er godt at alle får vite at ikke alle har det like bra i rike Norge. Føler meg ikke fattig ellers i året, men nå når jula er om bare noen dager og det er mye annet enn det vanlige som skal kjøpes…..

Da er føler jeg meg er fattig. 

Det er ingen god følelse å være usikker på om man har penger til julegaver. Julemiddagen er jeg nesten ferdig med, men har ikke kjøpt en eneste gave ennå. Har søkt NAV om litt ekstra til jul, men ikke fått svar ennå. Så krysser alt jeg har for at jeg får litt ekstra før 23. Des 🙂 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har så fine unger som sier de ikke bryr seg om gaver, men det verker jo litt i mammahjertet allikevel. Julaften er gaver uansett hvor gammel man blir 🙂

Føler meg rik på så mye mer og viktigere ting enn penger…

Verdens fineste barn og barnebarn. Kattene mine. Ett varmt og koselig hjem. Ved i vedskjulet og god mat. Det er den beste rikdommen 🙂 

Kikker ut av vinduet og kjenner at jeg ikke liker det jeg ser, det snør..og vi er forkjøla her. Det positive er at det er meldt pent vær fra helga, og at vi er friske igjen til julaften 🙂 

Gleder meg. 

Ta godt vare på hverandre og nyt resten av advent. 

Husk don`t drink and drive, du og alle andre på veien er verdifulle <3 

Se de små tingene rundt deg og hvis du har problemer med å gå ut så bare sett deg ved vinduet en liten stund. Kanskje du ser noe som gir deg ett lite lys av glede i hjertet 🙂 Det skal ikke så mye til. 

Ønsker dere en riktig god jul. 

Klem fra meg til deg <3 

Svaret kom i dag…og det blei ikke noe ekstra…jaja..

Leste i avisa i dag om en 3 barns far som måtte servere Grandiosa på julaften…

Syns det holder nå med folk som står frem i avisene og klager på akkurat det. Det er unødvendig og absolutt ikke noe man MÅ gjøre. Maten på julaften kan man gjøre noe med hvis man vil. Det er mye annet resten av året som man ikke greier gjøre noe med og trenger hjelp med. 

Skrev denne kommentaren på facebook ang saken…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Blir så irritert. Det er IKKE noe problem å lage til en fin jul og lage masse gode minner selv om man har dårlig råd. Jeg har aldri hatt god råd, men vi har hatt ordentlig julemiddag og gaver allikevel. Jeg følger med i tilbudsblader og kjøper ei ribbe med en gang jeg ser det er tilbud. Det er alltid tilbud på det man trenger fra tidlig i November. Jeg kjøper litt og litt. Bruker mye First Price, det er billigere enn merkevarene og smaker like godt. Vi voksen bør kunne omstille oss og glede oss over å ha mat på bordet, selv om det er billigvarer. Jeg tror ikke barn tenker på det i det hele tatt. De ser på helheten og koser seg uansett, hvis vi foreldre ikke henger oss opp i det vi ikke har. Vi må snakke med unga om at vi ikke har så mye penger, men også om at vi har det vi trenger og lære dem å glede seg over det de har. Unga mine har aldri fått dyre gaver, men de blir glad for de gavene de får. Det er ofte ting de trenger. Jeg kjøper mange små billige ting, enn en stor dyr en. For å gjøre det litt mer spennende så finner jeg på andre måter å pakke inn på. En gang pakket jeg pakkene til alle 3 gutta inn i en stor eske. Under treet var det veldig stusselig ut. Men å se ansiktet til minstemann da han åpnet den store esken og så alle de små pakkene som lå i den, det var LYKKE 🙂 Og han sier enda at det var den beste gaven..Sokker, underbukser og litt annet de trengte.
Når man sier at man MÅ spise Grandiosa på julaften…Da blir jeg sur, det er det største tullet jeg hører.
Grandiosa er dyrt. De som gjør det kunne kjøpt mye mat for den summen de bruker på pizza. Hvis de tenker litt og starter tidlig å handle inn. Er det helt umulig så går det også an å ta seg en tur på NAV og spørre etter hjelp. Det er som regel ikke så vanskelig å få hvis man er helt ærlig og forteller hvordan det er. Det har jeg måttet gjøre mange ganger. Det er flaut og absolutt ikke moro, men man må tenke på ungene. Og da går det.
Nå må folk begynne å bruke hue og ikke gjør ting så mye verre enn det de er…
Prat med ungene om familiens økonomi. Livet er vondt for oss som er voksne og sliter med penger, men ikke la de store problemene gå utover ungene.
Når alt er betalt her så har ikke vi så mye penger igjen å leve for. Men vi greier oss. Vi har aldri dyre middager. Vi kjøper det meste på tilbud. Vi bruker veldig mye av billigmerkene. Vi kjøper det vi trenger, en gang i blant hvis vi har litt ekstra så kjøper vi også litt ekstra og koser oss med. Vi greier aldri å spare penger. Mye fordi de sjeldne gangene jeg har litt ekstra penger så går det til noe vi kan kose oss med, glede oss over. Vi kjøper klær når vi trenger det, ikke bare fordi vi har lyst på.
Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg eide ett hus så ungene kunne ha ett sted de visste var vårt, ett sted å komme hjem til som de visste er der uansett. Når man leier så vet man aldri når det er ett nytt hjem. Plutselig så må man flytte og begynne på nytt. Det er ikke moro.
Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde en ny, god og trygg bil. Så jeg kan kjøre hvor jeg vil, og kjøre ungene dit de vil. Men vi har alltid brukt beina eller buss. Det er ikke noe problem, hvis man ikke lager ett problem av det.
Nå bor jeg på Hvittingfoss, er akkurat blitt aleine og har absolutt ikke mye penger. Jeg har ikke bil, og det er forferdelig dårlige bussforbindelser. Så jeg kommer meg ikke til andre butikker enn de som er her for å handle inn til jul.
MEN……Jeg gleder meg allikevel. Jeg synes jeg er veldig heldig som har Spar rett over veien. Det er en dyr butikk, men når jeg følger med på når de har tilbud på ribba som er det dyreste jeg trenger til julemiddagen. Vi dropper pinnekjøttet i år, det har jeg ikke penger til. Jeg venter på tilbud på julepølsa, så får vi se hvor mye det er for innmatpølse om jeg har penger til den. Medisterkakene lager jeg selv av vanlig medisterdeig. Poteter og annet tilbehør trenger ikke koste allverden det heller.
Så skal jeg sette meg og kikke litt på nett om jeg finner småting til julegaver. Det er alltid noe de trenger.
Dere foreldre som bare ser det som IKKE er bra.
Vær så snill og se litt på ungene deres. Snakk med dem. Lær dem å glede seg over de små tingene. Lær dem at selv om dere ikke har alt det ALLE andre har (det er egentlig veldig få som har alt) så har dere det dere trenger. Kjøp inn tidlig og billigvarer, Gjør det beste ut av det, dekk bordet, tenn lys og sitt sammen. Smil og snakk sammen. Se på ungene deres, jeg er helt sikker på at dere kommer til å se lys i øynene deres. At dere kommer til å høre glede i stemmen deres…..
Akkurat den dagen så MÅ du legge bort de økonomiske problemene og bare se de små tingene som skjer rundt deg.
Kos deg sammen med familien din.
Når ungene har lagt seg kan du ta frem bekymringene dine igjen….Men tenk også på ungene dine som ligger med verdens beste følelse i kroppen. De har hatt en fin dag sammen med deg. Selv om smilet ditt kanskje ikke har nådd helt frem til øynene. Selv om sorgen over problemene alltid sitter som en klump i magen. Selv om du vet at når du blåser ut lysene og det blir stille i huset så kommer tankene til å slå deg rett i bakken…….Du MÅ ikke la det ødelegge dagen for ungene dine….
Når ting blir mørkt og tungt så kan du ta frem bildene og minnene om jula. Ikke tenk på alt du hadde inni deg, legg merke til alt du hadde utenfor.
Se de små tingene, se gleden i barna dine.
Julaften er den dagen i året du virkelig kan “glemme” økonomiske problemer…..Det kommer ikke post med regninger og inkassovarsler i postkassa….Ingen kreditorer ringer og sier du skylder så og så mye og hvor mye kan du betale i mnd. Butikkene stenger tidlig og du trenger ikke gå ut blant andre og føle at de ser på deg at du ikke er “normal”
Du kan bare være hjemme sammen med de som betyr aller aller mest for deg….Bare det og tenne noen lys rundt i stua og sette på litt julemusikk får livet til å føles bittelitt bedre.
Jeg ønsker alle sammen en riktig god jul og håper alle greier slappe av og legge bekymringene litt til side i adventtiden og spesielt på selve julaften.
Ta godt vare på deg selv og familien din <3 Husk at du er verdifull og den eneste som kan gjøre julaften til verdens beste dag for ungene dine….og deg selv 🙂
Du har lov til å kose deg og glede deg….Selv om du ikke har orden på økonomien din.
Masse klemmer fra meg som virkelig gleder meg, selv om jeg vet at jeg aldri har hatt penger til mer enn det vi absolutt trenger. Og som må snu på hver eneste krone, og regne over alt som skal handles inn til jul…Men jeg vet vi kommer til å få en fin julaften 🙂