Takknemlig…

God Søndag til deg som kikker innom 🙂 Ligget lenge. Snakket med mor i tlf, spist frokost og snakket med ene sønnen i tlf. Kan ikke klage på en sånn morgen 🙂 

Kjenner jeg er takknemlig for at minnene mine kommer når jeg våkner og ikke når jeg skal sove om kvelden. Da har jeg hele dagen på å tenke på dem og slipper ligge og gruble så jeg ikke får sove. Ikke alle som er så heldige. 

Husket fra leirskolen i 6. kl i dag. Jeg hadde fått mensen for første gang noen dager før vi skulle reise og måtte ha med meg en pakke bind. Husker at ei fant ut at jeg hadde den og hadde det moro med den. Husker ikke hva som skjedde. Om det var bare hun som hadde det moro, eller om det blei en greie for alle som var med. Tror også jeg gruet meg veldig til å være med, at jeg ikke ville. Husker ikke om jeg sa noe om det til mor og far. 

Det er det eneste jeg husker fra 1 uke på leirskole. Så det er jo mulig det ikke var en altfor fin uke. 

Husker også ett bilde av meg der jeg sitter på en stol i skjørt og hvit bluse. Tror jeg hadde servert ett sted, første og siste gang jeg gjorde det. Så på bildene sammen med noen andre. Da vi kom til det bilde fikk jeg vite av datteren i huset hvordan jeg så ut. Jeg har alltid vært tjukk, og så det jo selv på bildet. Husker hvor såret jeg ble da hun sa det med så mange klare ord hvordan jeg så ut. 

Er usikker på om alle disse småtingene jeg husker kan kalles mobbing. Det er så spredt og forskjellige mennesker som sa noe. Det må være noe mer som gjør at det er blitt så stort og tungt. Skjedde det noe daglig?  

Når jeg prøver finne ut hva som har skjedd så kjennes det ut som jeg roter rundt i en annen persons liv. Å så nysgjerrig som jeg er så er jo dette en perfekt “hobby” for meg 🙂 Det er interessant også. Jeg har alltid trodd jeg kjenner meg selv veldig godt, men kanskje jeg ikke gjør det allikevel. Kjenner følelsene mine godt, men ikke livet mitt. 

Kjenner også at jeg er veldig takknemlig for hun som var bestevenninnen min i barndommen, Anne. Henne har jeg mange gode minner om. Vi gjorde mye moro sammen og hun var med på å gjøre helger og etter skolen fin <3 

Vi var venner til jeg begynte på folkehøyskolen. Hadde god kontakt mens jeg gikk der å tror jeg. Men når jeg kom hjem stoppet det. Husker jeg satt i vinduet og så henne komme av skolebussen utenfor huset vårt. Jeg hadde sinnsykt lyst til å gå ut og snakke med henne. Men noe holdt meg fast til sofaen. Kjentes ut som tunge kjettinger som dro meg ned når jeg prøvde reise meg eller banke på vinduet. Tenker mye på det. Føler jeg tok fra meg selv mye den dagen i 1984. 

Det er en merkelig følelse å sitte sånn å skrive ned tanker. Det er som en ballong i hodet som tappes litt og litt for luft for hvert ord jeg skriver. Plutselig så er det tomt og ballongen flyr slapp av gårde 🙂 Og da er det tomt. Da er det ikke mer igjen å skrive om og hodet føles lett. 

Så da er det bare å si….

Ønsker deg en fortsatt god Søndag og ta godt vare på deg selv og de rundt deg. Klem <3 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg