Nå er jeg snart 50 år og jeg har enda ikke lært meg å sitte fint. Sitter alltid med beina bøyd i sofaen. Liker ikke å ha dem på golvet eller strukket ut. Fingrene er nesten alltid bøyd med tommelen inn i håndflata. Klemmer sammen så det verker i fingrene. Samme med å bite tennene sammen så kjevene verker.
Har det en sammenheng med hva som skjedde på skolen? Tror det.
Men hva i huleste skjedde?
Det er rart.
Jeg har mange fra klassen min på på facebook. Bare ei har sagt noe om det. En stor takk til henne, det var godt å prate og få en bekreftelse. Selv om hun ikke fortalte så mye om hva som har skjedd.
Det er ihvertfall to som burde være voksne nok til å stå frem og sende meg en mld.
Kom plutselig på noe i går. Hvorfor det var så viktig for meg å møte dere. Hun ene for mange år siden da vi bodde på samme stedet. Kjente jeg ikke ville, men søren heller. Jammen skal jeg vise jeg kan, husker jeg jeg tenker. Skjønte ikke hvorfor. Så de to eldste barna som var små da og jeg ruslet bort på besøk. Det var veldig koselig. Og endte med at jeg fikk låne bilen hennes til en klassefest som skulle være der vi bodde før. Skjønte ikke helt hvordan hun kunne stole på meg og låne meg bilen sin. Hun kjente meg jo ikke i det hele tatt.
På klassefesten husker jeg jeg blei spurt av hun andre om jeg kunne kjøre henne hjem så hun fikk ammet utpå kvelden. Det gjorde jeg selvfølgelig. Sa jo ikke nei.
Husker ikke om jeg snakket med dem. Regner med at jeg gjorde det. Har bare ett svakt minne om at jeg gikk bort til hun ene, og vet jeg fikk låne bilen. Fikk omvisning i rekkehuset de bodde i og vi satt litt ute tror jeg. Husker ikke noe fra klassefesten heller. Bare fornemmer jeg gikk med henne til bilen for å kjøre henne hjem.
Nå i fjor fant jeg ut at hun andre ofte er i nærheten. Vi avtalte å møtes. Husker panikken og at jeg ikke ville. Men da kom samme tanken. Søren heller, jeg skal vise at jeg kan. Så vi møttes.
Det er ikke mye jeg tror jeg husker. Det kan også hende det bare er noe jeg tror jeg husker fordi jeg ønsket så veldig. Det jeg husker er det eneste jeg husker fra det som skjedde. Husker ikke at jeg kom dit og husker ikke jeg dro igjen. Eller hva annet som skjedde. Så er litt usikker på om jeg var der i det hele tatt 🙂 Kanskje noen andre husker og kan fylle inn det som mangler.
Jeg husker 3 bursdager jeg var i. Den ene var til henne jeg lånte bilen av. Faren sto ved grillen. Jeg ser ryggen til de andre i klassen og at han ser på meg. Vet ikke om jeg ble med de andre eller om jeg sto igjen ute.
Den andre var hos ei annen ei. Det eneste jeg husker er spise gelè med sugerør.
Den tredje var hos en av gutta. Ser en ring og at vi lekte slå på ring. Kjenner følelsen av å være utenfor.
Tror jeg var på en klassefest eller noe på skolen å. Regner med det var u.skolen. Tror det var hun med gelè bursdagen som ville prøve lære meg danse. Har på følelsen av at det ikke gikk så bra. Eller om det var av en annen grunn jeg absolutt skulle ut på dansegulvet. Mener hun dro meg utpå. Har ihvertfall panikk for å røre for mye på meg. Til og med når jeg er alene hjemme. Har sinnsykt lyst til å slippe meg løs. Men det knyter seg i kroppen og svart gugge flyter inn i kroppen og gjør den seig og tung.
Husker en skitur vi hadde, enten bare klassen eller hele skolen. Barneskolen. Ene voksne, husker ikke hva hun var. Var i hvertfall mora til en i klassen. Da vi delte oss inn i grupper husker jeg hun sa så alle hørte det. “Du får gå den korteste løypa du Hanne, for du orker vel ikke gå så langt”. Husker ikke mer enn det. Eller jeg sleit veldig i en nedoverbakke. Om det var samme turen eller en annen, det vet jeg ikke 🙂
Også er det det med jentedoen på barneskolen…Der må det ha skjedd noe. Har hatt mange mareritt om den doen. Og noen større jenter som sto der inne. Ser bare ansiktet til hun ene. Kjenner frykt når jeg lar tanken på doen slippe inn.
Har frykt for lukkede og låste dører i huset. Kanskje det også kommer fra den tiden.
Hmm….Det var det jeg husker fra barneskolen egentlig. Var med på en lek en gang husker jeg ute på plenen. Husker at venninna mi og jeg alltid (tror jeg) lekte i ett piletre som var der. Husker noen, tror det var gutta i klassen satt gjemt i buskene der og sa noe en gang, husker ikke hva. Husker jeg fikk en albue på nesa da vi spilte slåball en gang.
Det var mine 6 år på barneskolen 🙂
U.skolen er det enda mindre. Der sto som regel jeg og noen få til (ikke fra min klasse) utenfor biblioteket. Tror det var det tryggeste stedet å være. Tror jeg sloss med hun jeg kjørte hjem. Husker smerten da hun lugget meg og at jeg satt og plukket løse hår i timen. I trappa opp til heimkunskapen en gang var det en (sønnen til hun fra skituren) som så på meg, holdt seg for nesa og pekte seg under armen. I en time snudde plutselig en seg og stakk en blyant inni kneet mitt. Tror også at det var noen Mandager eller en annen dag i uka, Flere ganger som jeg kastet opp. Tror jeg måtte dra hjem. Men det er jeg veldig usikker på.
Det var en oppsummering at mine 3 år på u.skolen 🙂
Det har alltid irritert meg at jeg har så forferdelig dårlig husk. Alle andre kan jo fortelle hva som skjedde på første skoledag og husker nesten alt. Hvorfor er hjernen min så blåst at den ikke husker noe. Jeg har aldri skjønt at den kanskje har valgt å ikke huske noe.
Tror ikke jeg har sagt noe galt her nå, håper ikke det. Men håper veldig at noen fra den tiden som er på vennelista mi er tøff nok til å sende meg en mld og fortelle hva de husker. Kjenner at jeg ikke er klar for å gi meg nå og bare godta at det skjedde og fortsette livet som det er. For det er ikke noe liv. Jeg er bare en klump som ikke tør gjøren noe. Som ikke en gang tør sitte med beina strukket ut eller ned på golvet. Og det er ikke noe liv.
Hvis dette jeg har skrevet nå er bare i mitt hode, noe jeg ikke tror det er. Eller at husken min har satt inn andre mennesker enn det det var.Så håper jeg dere kontakter meg og forteller hva som er rett.
Dette blei jo egentlig ett innlegg direkte til de jeg gikk på skole med. Men men. Det var de tanken som kom da jeg våknet 🙂
Ha en fin lørdag og kos dere i sola dere som har den. Ta vare på hverandre og nyt de små tingene. Klem <3
