Sola kom innom for å si hadet før den forsvant ned bak fjellet på andre siden av Lågen 🙂 Det var så koselig atte.
Hvordan har dagen din vært?
I dag har hagen vært full av gulspurv, gråspurv og pilfink. Tror de er kommet for å rydde opp alle solsikkene etter vinteren 🙂 Stakkar gulspurven har ikke vært med på å søple. Men den plukker allikevel 🙂 Det kokte på bakken under pæretreet.
Nå har Rune satt skum som ble på safta da han blandet med vann, i halsen…hostet og hostet og mente han hadde….Slapp hals syndrom.
Ole har vondt i underarmen og mener han har…..Aua i armen syndrom…..
Og de er visstnok IKKE hypokondrianere sa Ole 😀
Artig å bo med de to 😀
Kommer ikke opp noe på de syndromene når jeg søker på dem. Så lurer litt på om jeg må ringe 911 her 😀
Det er i hvertfall latter i huset her igjen, og det er godt….:)
Også er det så rart. Jeg kan sitte på stua eller være rundt i huset her flere gange i løpet av dagen uten å synge eller nynne. Men når jeg er på kjøkkenet…Da begynner jeg med med en gang. Jeg tror det er ei dame som bodde her før i tiden som er med meg der. Hun hjelper meg med å lage mat, spesiellt å krydre. Og jeg tror hun gikk og nynnet/sang da hun holdt på med matlaging 🙂 Det er så koselig. Føler hun står ved siden av meg og passer på at jeg ikke krydrer for lite eller for mye..Maten smaker nesten alltid godt, hun er ei veldig god kokke 🙂
Spøkelser er fine de 🙂
Tror du på dem?
Nå må du ha en fortsatt fin kveld og en god natt når den tid kommer. Ta med deg ett lite godt minne inn i drømmen. Takk for at du har lest det jeg skriver 🙂 Veldig glad for det.
Gledesfargen i ett sjokoladepapir som noen har “mistet”.
Synes disse var litt dyre, men hadde lyst på dem. Så da “stjal” jeg noen i ett bilde fra Kiwi 🙂
Sånn ser himmelen ut her i dag…Litt trist….men over skyene er himmelen alltid blå 🙂
Lurer på hva som vokser her. Ser ut som eføy. Blir spennende og se om vi ha fått en “ny” plante i hagen. Kan være noe jeg har trodd har vært dødt og kasta ut. Det hadde vært moro om det hadde slått rot 🙂
Lurer på om det er en jordbærplante som kommer opp fra mosen på treet?
Eldste sønnen tok noen eplefrø fra ett eple for noen år siden og plantet. Det ble to fine små trær. I fjor glemte jeg å ta de inn da vinteren kom. Det ene overlevde ikke, men det andre har flere fine skudd 🙂
Gutta måtte få påskeegg i dag. Bruker gjemme dem, men i år så ville de ikke lete Knut gjemte Rune sitt, men det var visst ikke så vanskelig å finne 🙂
Godt å komme hjem når det er fyr i ovnen og man får varmen igjen i kroppen.
Finn på noe koselig å gjøre for deg selv i kveld 🙂
Det ble ettermiddag før jeg kom i gang i dag å. Vi er veldig flinke til å ligge lenge og ta vare på fridagene når det er ferie..Selv om vi på en måte har ferie hele året siden vi ikke har jobb 🙂
Se så fine spirer karsen har allerede. De første tittet frem i går 🙂
Spede spira lyt få stå…
Denne satt ved utgangsdøra i går 🙂
Væææær så sniiiill å slipp meg iiinn 😀
Tobias så oss på kjøkkenet og jeg følte blikket i ryggen da jeg smurte frokosten 🙂 Ække no moro ute når det er kaldt og grått.
Takk for at du kikket inn og ha en fortsatt fin dag i dag. Se godt rundt deg når du er ute og se om du ser noen små spirer som strekker seg mot lyset. Tenk på at du har en spire inni deg også som strekker seg etter de gode tankene du tenker i løpet av dagen. De gir lys og næring til spiren så den vokser og gir god energi til deg 🙂
Det ble ettermiddag før jeg kom i gang i dag å. Vi er veldig flinke til å ligge lenge og ta vare på fridagene når det er ferie..Selv om vi på en måte har ferie hele året siden vi ikke har jobb 🙂
Se så fine spirer karsen har allerede. De første tittet frem i går 🙂
Spede spira lyt få stå…
Denne satt ved utgangsdøra i går 🙂
Væææær så sniiiill å slipp meg iiinn 😀
Tobias så oss på kjøkkenet og jeg følte blikket i ryggen da jeg smurte frokosten 🙂 Ække no moro ute når det er kaldt og grått.
Takk for at du kikket inn og ha en fortsatt fin dag i dag. Se godt rundt deg når du er ute og se om du ser noen små spirer som strekker seg mot lyset. Tenk på at du har en spire inni deg også som strekker seg etter de gode tankene du tenker i løpet av dagen. De gir lys og næring til spiren så den vokser og gir god energi til deg 🙂
Jeg har funnet noen ord jeg synes er fine og kanskje lærerike. Det kan jo hende du føler de gir deg noe å, derfor deler jeg de med deg.
Noen ganger kan det minste skritt i riktig retning
ende opp med å bli det største skrittet i livet ditt.
Gå på tå hvis du må,
Men gå skrittene.
Alle vil ha glede
Ingen vil ha smerte.
Men du kan ikke få en regnbue
uten litt regn.
Aldri la det du ønsker deg
komme i veien for det du allerede har.
Aldri døm noen på bakgrunn av hva andre sier.
Jeg er en sterk person,
men en gang i blant skulle jeg ønske
noen holdt meg i hånda og sa
alt vil bli bra….
Dette er ord jeg tenker er viktige å ta med seg i livet, viktige og tenke på i møte med andre mennekser. Vi har alle våre problemer. Mine problemer kan være små for deg. Men for meg så kan de være altfor store til at jeg greier komme meg over på egen hånd.
Kanskje den personen du møter på vei til butikken, skolen eller jobben har mye å tenke på. Smil og si hei. Det kan forandre hele dagen til den personen. Det er ikke så mye som skal til i en mørk hverdag.
Du kanskje er lyset i enden av tunellen som den andre trenger for å finne veien gjennom.
Ett lite HEI, det har du tid til. Det er ett så lite ord for deg, men det kan bety all verden for den du møter, en medelev eller en kollega.
Ett smil i ett ansikt kan være som det fineste maleri for en som har en tung dag. Det kan være lyset som får spiren i personen til å begynne vokse.
Tenk på det når du er ute neste gang 🙂
Gi en bitteliten del av deg selv og tenk på at det kan gjøre en veldig stor forskjell i den andres liv. Kanskje det gjør at den andre smiler og sier hei til noen den møter som igjen gjør det samme og sånn går det hele dagen. Tenk på hvor mange du har gitt en bedre dag når kvelden kommer 🙂
Ta vare på deg selv og legg merke til de små tingene. Det er ofte de som gir mest mening og størst forandring. Ta med deg ett lite godt minne fra dagen inn i drømmen. Og mal ett strøk med penselen. Begynner det å bli ett bilde etterhvert?
Neida, det er veldig godt de kom hjem og ikke bestemte seg for å bare fortsette å gå og ikke komme tilbake 🙂
Jeg fikk begynt på ny lydbok som jeg har gledet meg til å høre. Har hørt mye positivt om den og har likt de andre bøkene hennes veldig godt.
I går fikk jeg fine blomster av mor….I gledesfargen 🙂 Gleder meg til det kommer hvite blomster også.
Alenetid betyr tent lys. Glemte det i går. Kanskje like greit når det var så mye folk. Mange armer og bein som fort kunne slått borti eller lagt noe på det. Har altfor mye respekt for åpen flamme. Livredd for brann. Hadde på alle de elektriske lysene vi har da, så det var på en måte tent stearinlys allikevel 🙂
Også snek jeg meg til å kose meg litt mens de var ute….:)
Er ikke så god på det å holde hviledagen hellig, så vaskemaskinen surrer for seg selv. Hører den snart er ferdig. Oppvaska etter i går er tatt og det er egentlig ikke noe mer å gjøre. Skifte på senga og varme opp rester etter i går til middag 🙂
Sånn er vår dag 🙂
Ser på face og insta at mange har våknet til masse snø i dag, stakkar…Her er det heldigvis vekslende sol og litt skyet. Skjæra satt på verandaen og kikket rundt seg. Fine fugler de å 🙂
Tusen takk for de fine kommentarene jeg har fått tidligere. Setter veldig stor pris på det. Og på at så mange har vært innom innleggene mine <3 Vil gjerne ha flere kommenratrer. Lett å si at man ikke bryr seg om om noen leser. Men….innerst inne så tror jeg alle gjerne vil høre hva andre mener 🙂
Legger inn noen linker til innlegg jeg fikk på følelsen kanskje noen trenger å lese i dag. Håper noe av det jeg skriver kan hjelpe andre 🙂 Gi meg gjerne en kommentar på hva du tenker når du leser.
Det ble veldig koselig, det er alltid det. Bare jeg som lager det så farlig før det skjer. Våknet kl 6 og kom plutselig på at jeg har jo sett ene ukjente før en gang. I bursdagen til mor for 3 år siden. Så han var ikke helt ny. Han andre nye var ikke noe farlig han heller 😀
Jeg rakk å bake kake før de kom å. Flere år siden jeg bakte sjokoladekake. Er fornøyd med at den ble så bra som den ble 🙂
Det var kaldt og regn så det ble ikke grilling. Men maten smakte like godt stekt i panna og i ovnen.
En hadde bestemt seg for at var grillene satt ut og det var planlagt så skulle det grilles 🙂
Dagen ble god, men med to angstanfall på slutten. Ett nederst i magen og ett i mellomgolvet. Magen gikk fort over etter en tur på do. Men det andre satt i en stund. Ble litt kort avskjed fordi jeg måtte gå og legge meg på senga. Bruker alltid følge ut til bilene, men i dag greide jeg ikke.
La meg på senga og Rune masserte og banket meg i ryggen. Men det hjalp ikke. Så kom Ole og Varg. Ole satte seg ved siden av meg og strøk meg over ryggen i ett mønster. Det hjalp nesten med en gang. Ole fant ut at han bor veldig trygt her, jeg trenger han for å komme meg gjennom angstanfallene 😀
Varg var heller ikke farlig. Så disse anfallene var bare tull å få 🙂 Håper kroppen skjønner det og husker at dette her er bare unødvendig.
Tusen takk for besøket alle sammen, det var kjempekoselig og jeg håper dere kommer tilbake en gang i sommer <3
Nå har Ole funnet frem Diamanten spillet her så vi blir visst litt opptatt en stund fremover 🙂
Ønsker deg en fortsatt god kveld videre. Ta vare på deg selv.
Joda, det passet det. Jeg har forberedt meg lenge på at hun og mora vår kom til å komme en tur i påska.
Så fint sier hun. For jeg har invitert med flere jeg. Og da viser det seg at det kommer noen få til….Sånn ca 7 🙂 To nieser med samboere, søster, mann og tvillinggutta og mor….
Kjenner jeg får hjertebank og pustevansker bare av å skrive om det her nå 🙂
Og om ikke det er nok så kommer kanskje nevøen til Ole å 🙂 ….Han har jeg aldri sett. Men det har ikke noe å si om det er en person jeg ser nesten hver dag, eller om det er en helt ukjent en.
Forstår ikke hvorfor…..Jeg er veldig glad i mennesker, og har ingen problemer med å være med dem når jeg er det.
Men før og etter….Fyttirakkern som kroppen kjemper i mot og hodet jobber med å finne “gode” grunner til å avlyse alt.
Helt ærlig og sant…….Jeg har vurdert å snuble rett foran en bil flere ganger hvis det har vært store ting jeg skulle være med på. Har sagt det noen ganger, men tror de fleste tror det er bare tull…
Det er ikke det….Hadde jeg ikke vært feig….på en måte…så hadde jeg gjort det. Også har jeg jo noen fornuftige tanker som at jeg har unger og familie. Det har reddet meg. I dagene før selskapeligheter så ville jeg heller blitt påkjørt av en bil og havnet på sykehus enn å måtte bli med.
Dette ned trappa og brekke ett bein er også noe jeg har tenkt på.
Problemet er jo at hvis “ulykken” skulle skje så er det jo en stor sjanse for at det er mer enn ett bein som blir skadet…Heldigvis har jeg greid tenke det å 🙂
Det er helt forferdelig at tanken kommer.
Også det at det er det samme om det er kjente eller ukjente…Hva er poenget med det? Jeg forstår at man kan være litt usikker på å treffe nye mennesker.
Men de man har vokst opp sammen med. De man har sett fra de var nyfødte. De man snakker med på tlf nesten hver dag….Hva er greia med det. Det forstår jeg ikke, det irriterer meg.
Til og med chatten på facebook er skummelt..
Tenk om jeg sier hei til noen og de svarer. Samtalen er veldig koselig helt til det snur ved at personen sier…..”Kan vi ikke treffes en dag?” Da er det slutt. Jeg svarer at….”joa, det går fint. Sier i fra en dag det passer jeg”….Også sier jeg aldri hei til den personen igjen. Ihvertfall ikke før det har gått veldig lang tid.
Ett HEI får altfor store konsekvenser. Konsekvenser som jeg som regel ikke greier håndtere. Konsekvenser som på ett vis ødelegger livet mitt i en liten periode…..Eller kanskje for resten av livet når jeg tenker etter…..Det er jo en stor mulighet for at akkurat den personen var en god venn jeg aldri fikk….bare fordi jeg fikk panikk…
Jeg sier ofte at jeg savner å ha bil…Det er sant..
Jeg savner å ha bil….Men jeg er også noe så enormt glad jeg ikke har det.
For hvis jeg hadde hatt bil. Da hadde jeg ikke hatt noen unnskyldning for ikke å dra på besøk til familie og venner. Nå er jeg så “heldig” at jeg bor på ett sted det går lite busser. Og det blir flere bytter og dyrt. Jeg sier ofte at jeg vil flytte til ett sted som er mer sentralt med god kollektivtrafikk…
Men innerst inne så håper jeg vi aldri må flytte fra her vi bor nå og at det aldri blir bedre bussforbindelser rundt om kring 🙂
Det å gå i postkassa eller over veien på butikken er en utfordring i blant….Tenk om jeg møter noen som vet hvem jeg er. Som føler seg forpliktet til å si hei og prate. Det er kjempekoselig å møte de jeg kjenner og prate med dem. Men hjernen min jobber hele tiden med tanker som…
Hva er grunnen til at du stoppet? Hadde du lyst til å prate eller følte du at du måtte stoppe? Også snakker den til meg og sier at nå må du slutte snakke. Personen vil sikkert gå nå også holder du den igjen med flere spørsmål. Finn på en unnskyldning for at du må gå. Kom igjen da, fort deg. Ikke opphold personen….Er det noe rart jeg er sliten i hue når jeg kommer hjem igjen 😀
De samme tankene fortsetter når jeg kommer hjem….Og de kan komme igjen år etter at det skjedde…Plutselig ser jeg en situasjon der jeg sto ute og pratet med noen. Da analyserer jeg situasjonen. Prøver finne feil jeg gjorde eller sa. Grunner til at jeg ikke skal gå ut og ha kontakt med mennesker igjen.
Men så er jeg så forferdlig glad i å prate og møte mennsker at det blir litt problematisk i blant. Jeg greier ikke helt det der med å stenge meg helt inne og unngå mennsker. Heldigvis. Hvis ikke hadde jeg vært ei sånn “kattedame” som bodde alene med en haug med katter 🙂
Så tusen takk for nysgjerrigheten på mennsker og gleden over å møte dem 🙂
For selv om dagene før er helt grusomme, både for meg og de som er i hus med meg….Jeg blir grinete og sur, stille og nebbete…Ordentlig møkkakjærring….
Når dagen kommer og det som skal skje skjer så er det kjempekoselig, og jeg kan ikke forstå hvorfor jeg har holdt på sånn inni meg…Da blir jeg litt sur på meg sjøl og tenker at det er bare dumt. Jeg storkoser meg og er så glad jeg ikke ble påkjørt av en bil, eller datt ned trappa og brakk det ene benet jeg skulle brekke 🙂
Er så glad for de menneskene rundt meg som ikke gir opp selv om jeg aldri kommer på besøk, og veldig sjelden inviterer noen, eller ringer. For at de fortsetter å ringer, invitere seg selv og tar med seg andre 😀
Det er en forferdelig dum angst å ha for en som meg.
For egentlig elsker jeg å invitere til spleisefest, forberede og planlegge….Alle tar med det de liker selv av mat og drikke. Alle hjelper til med matlaging og pådekking.
Lysten er der til å be sammen………naboer og de som vil komme fra nærområdet, familie, slekta, Bjerkely treff (folkehøyskolen), og andre jeg har kjent/kjenner…Ikke alle på samme dag selvfølgelig 😀
Hadde jeg kunnet invitere og lage i stand også gått og satt meg i bakgrunnen og sett og hørt på så hadde jeg kunnet gjøre det 🙂 La andre være vert/vertinne….Da hadde jeg kost meg og gledet meg over det jeg så 🙂
Det er vondt å si nei til konfirmasjoner, og bryllyp, som jeg har gjort. Og andre ting jeg blir bedt på….Det holder med ett dagsbesøk til en person jeg kjenner….
Før sa jeg ofte “ja, det kan jeg. Ikke noe problem”. Men jeg kom aldri. Noen ganger ga jeg ikke beskjed, fordi jeg ikke greide finne på en grunn. Også ville jeg ikke lyve…..Er litt usikker på om det var bedre å bare ikke møte opp når når jeg tenker på det 😀
Nå har jeg forstått at det er mye bedre å være ærlig å si at “desverre, jeg har veldig lyst men jeg tør ikke. Tusen takk for at du spurte, og spør gjerne igjen. Neste gang er det ikke sikkert jeg føler det sånn”.
Så….I morgen kommer det 7 stykker jeg kjenner og to jeg aldri har sett før….Dere skremmer livet av meg i dag. Men i morgen vet jeg at det blir kjempekoselig å se alle igjen. Det er vel nesten ett år siden sist…Gleden over at dere vil komme ligger under angsten ett sted 🙂
Kan jo si det å da at hvis folk plutselig ringer på døra her og kommer på besøk så går det greit. Da får jeg ikke tid til å grue meg 🙂 Da blir det litt stress etterpå i stedet. Men ikke på samme måte. Analyserer alt jeg sa og gjorde, prøve finne feil…
Ja, sånn er jeg og jeg tror ikke jeg er alene om det 🙂
En jeg kjenner sier det…..”At når han kan planlegge å gå ut av døra hvis det er noe han skal. Han gjør seg klar og er på vei ut døra…Da er det som om det sitter en strikk i ryggen hans. Han prøver gå ut og strikken strammer seg og drar han inn igjen. Om og om igjen” Til slutt gir han opp og blir hjemme….
Sånn er det….
Man vil så veldig gjerne. Men strikken trekker tilbake og man kommer ett skritt frem og to til bake…Til slutt så orker man ikke kjempe mot strikken lenger og gir opp…
Hvordan skal man få klippet den av?
I kveld gidder jeg ikke gjøre noe. I morgen tidlig når jeg våkner vet jeg at jeg er klar for besøk og får gjort alt jeg skal før de kommer 🙂 Kanskje jeg rekker bake ei sjokoladekake også. Mener det er det Camilla liker og da får alle det 🙂 Får spørre for sikkerhets skyld…Tror alle de andre er altetende 😀
Man lærer litt om hvordan kropp og hode fungerer med årene 😀
Håper du har hatt en fin dag i dag og at du har fått lagt litt planer for påska…Samme om du skal bort eller være hjemme, bare du har det bra og slapper av så er det fint 🙂
Joa, i dag her jeg savnet å ha små barn i huset. Er koselig å lage ting, men enda koseligere med barn/barnebarn 🙂
Fikk se de hadde karsefrø på Spar og fikk lyst til å så det igjen. Mange år siden sist. Det var vel da Knut gikk på barneskolen en gang. Nå begynner han snart i 10 🙂
Også fikk jeg lyst på gule lys. Men er ikke så glad i disse skumle her. Og kubbelysene syntes jeg var litt for dyre. Derfor kjøpte jeg en pakke med disse til 19 kr.
Smeltet de i vannbad og …..
lagde ett kubbelys selv 🙂 Enkelt og mye billigere enn å kjøpe ferdig. Også hadde jeg noe å gjøre den tiden det tok å smelte. Artig. Dette her jeg heller ikke gjort på mange år. Må nok bli flinkere til å holde på med litt hobby greier. Det er kjempegøy å se resultatet av det man har gjort.
Sånn….Det var min ettermiddag. Nå er det blitt kvelden og i morgen kommer det huset fullt av folk her. Bare familie, men nok til å stresse meg 🙂 Prøver finne ordene til å skrive om det litt senere. Mange ord som kommer, men de kommer litt hulter i bulter ennå 🙂
Også vil jeg jo ikke skremme familie, venner og bekjente fra å noen gang komme på besøk igjen 🙂
