I dag er det siste påskedagen og jeg tenker på at det er siste dagen alt er stengt. Jeg husker tilbake til på de siste 20 årene og hvor stresset hverdagene var. Lørdag ettermiddag, søndag og alle helligdager var en etterlengtet fridag. Ikke fordi det ikke var jobb og skole. Men fordi alt var stengt. 

Det kom ingen vinduskonvolutter i postkassa. 

Det ringte ingen kreditorer. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Butikkene var stengt så man trengte ikke tenke på at man måtte ut og bli sett av mennesker. 

Ingen jobbet hos telenor, e-verk og kabeltv. Så var ingenting stengt før helga eller helligdagene så hadde vi i hvertfall både strøm, tlf og tv de dagene. 

Husker en gang jeg skrudde ned postkassa fordi jeg ikke orket få flere regninger. Hjernen må ha blacket ut litt. Jeg visste jo at det ikke hjalp, men det var bare noe jeg måtte gjøre for å få fred. 

Jeg tenkte jo ikke på at alle kjenner mora mi og postkjøreren ga henne beskjed om å si til meg at jeg måtte henge opp ei postkasse igjen 🙂 Så da måtte jeg jo gjøre det da…

Husker ikke unnskyldningen jeg brukte. Men tror det var at den hadde falt ned også hadde vi glemt å henge den opp igjen 🙂

Det var godt å vite at butikken var stengt. Da trengte jeg ikke tenke på at jeg manglet noe. Det var ikke pga lite penger. Men fordi jeg har livredd for å møte mennesker der….Og det er det jo en stor sjanse for at man gjør uansett hvor lite sted man bor på 🙂

Vinduskonvolutter var ett mareritt. Jeg fikk litt panikk når de kom i postkassa. Men etterhvert så orket jeg ikke bry meg lenger. Jeg er helt klart skyld i regningsproblemene mine selv….Kan kanskje gi litt skyld til den jeg bodde med. Men når jeg aldri sa noe så kunne ikke han vite noe heller. 

Det ble mye løgner og hemmeligheter. Vi ble kalt inn til namsmann/sosialkontoret sammen. Men jeg turte ikke si noe og dro alene. Sa ingenting til samboer og løy til saksbehandler. En gang så kom to fra sos.kont hjem til oss og ville snakke med samboer. Han var på jobb og jeg skulle ringe han. Løy og sa det var dårlig dekning på stua og gikk på ett soverom for å ringe. Husker ikke om jeg gjorde det, eller om jeg latet som. Tror jeg sa til damene at han ikke tok tlf. 

Til slutt måtte vi møte begge to og han fikk vite hvor ille det var. Vi fikk hjelp med å betale de viktigste regningene og det ble bedre.  Jeg fikk det også bedre for nå var det åpent og jeg kunne snakke om det. Men økonomisk så var det for sent. Det var for mye smått som var blitt stort. Samvittigheten for å ha fått han så ut å kjøre med regninger kjenner jeg på ennå. Selv om han nå har fått orden på sitt. 

Jeg fikk ansvaret for økonomien og begge kontoene. Det ble for mye for meg pga angsten. I “gamle dager” måtte vi dra til banken/posten for å betale regninger. Jeg begynte å samle på uåpnede konvolutter i stede. De lå i poser og bunker bakerst i skap og skuffer. Der jeg visste mannen ikke ville se. Hvis han tilfeldigvis oppdaget en regning så var løgnen klar. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger både strøm, tlf og tv har vært stengt. 

Husker en gang vi kom hjem fra ett sted hele familien. Tror det var før yngste var født. Vi hadde alltid på litt lys, men da vi kom hjem om kvelden så var huset helt mørkt. Jeg løy og sa at det sikkert var noe feil med ledninger ett eller annet sted. Men jeg visste at regningen var gått til stengning og at det sikkert var det som var skjedd…..Er ikke sikker, men tror vi var uten strøm en helg da. Som regel fikk jeg åpnet den igjen dagen etter stengning. 

Tv, tlf og internett kunne vi være uten lenge om gangen før jeg fikk betalt…

Det skjedde flere ganger at jeg ikke hadde betalt husleie på en stund og namsmannen sendte brev om utkastelse. En gang husker jeg hun (namsmannen) ringte og sa ifra at nå kom de om en dag eller to, og ba meg prøve betale før da så vi skulle slippe få døra plombert….Da var jeg veldig glad jeg bodde på ett lite sted der namsmannen visste hvem jeg var og viste medmenneskelighet 🙂 Husker ikke hvordan, men fikk betalt.

Enda har jeg en stor bunke med regninger fra den tiden. Selv om alt er mye enklere nå med data og nettbank. Så legger angsten seg rundt meg som ei klo og klemmer til hver gang jeg får en vinduskonvolutt. Hjernen går i svart og jeg registrerer ikke at jeg legger den bort. 

Så med ujevne mellomrom finner jeg frem bunken og sorterer gammelt og nytt. Tar vare på de av nyere dato og brenner opp resten. Akkurat det å brenne opp gir en god følelse. Men så snur jeg meg og ser bunken som ligger igjen på bordet med alt som skal betales. Også skjer det noe i hodet igjen og jeg legger de pent tilbake der de lå……og glemmer dem.

Vi har hatt dårlig råd pga permiteringer og min angst. Men hvis jeg hadde forstått at jeg hadde problemer, så kan det hende det ikke hadde blitt så ille. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg har den mora jeg har. Hun har hjulpet masse med penger til akutte regninger som måtte betales. Uten henne så hadde ille blitt enda verre….Så tusen takk <3 

Jeg er evig takknemlig for barna mine som aldri noen gang har krevd å få ting de kanskje har hatt lyst på. Som aldri har bedt om penger til ditt og penger til datt. Som aldri har sagt nei når jeg har måttet be om å få låne av bursdags/julegavepenger de fikk.

“Nå har du tatt deg av oss i alle år og brukt penger på oss..Så nå er det vår tur til å hjelpe deg” har de sagt….Er det noe rart jeg er superstolt av de 4 englene jeg har vært så heldig å få i livet mitt <3 

Jeg lar ikke de gamle regningene gå innpå meg lenger. Men det er jo ikke noe jeg ønsker å la de være igjen til ungene når jeg dør. Så jeg prøver å se en og en regning, og ikke en stor samlet sum. Også betaler jeg det jeg har råd til fra mnd til mnd. 

Hvis du har problemer med økonomi pga angst/depresjon eller andre ting. Vær så snill og fortell det til dine nærmeste.

Jeg var rundt 20 år da det begynte å skli ut for meg. Og da gikk det fort. Nå 30 år etter så sitter jeg fortsatt med forskjellige regninger som ble “glemt” den gang…..Noen 100 lapper er blitt til 1000 lapper….

Har du barn så snakk med dem fra de er små om økonomi…De trenger å lære at regninger må betales. At løsningen ikke er å låne penger, hverken av banker eller privat. At det ikke er flaut og be om hjelp hvis de av en eller annen grunn ikke greier ordne det selv….At de ikke er alene.

Har du av en eller annen grunn problemer med å få betalt det du skal på egen hånd. Be om hjelp. Fortell noen rundt deg om det og ta i mot den hjelpen du kan få. 

Det er heldigvis lenge siden noe er blitt stengt her, og hvis noe ryker så har vi greid å kjøpe nytt (brukt) uten å be om privat lån. Tror det er fordi jeg er blitt klar over hvor pengeproblemet lå, som egentlig ikke kom av lite penger. Men ubevisst bruk av penger for å få en grunn til å ikke gå til banken/posten. Ole er en god hjelp siden han har tatt ansvaret for fellesøkonomien og passer på at det blir betalt..Det var en stor befrielse å gi han bankkortet mitt. Jeg tar det når jeg trenger det. Men bare det å kunne gi det tilbake igjen og vite at det ligger i hans lommebok…..Det er LYKKE det 🙂 

Ett flaut emne å snakke om…….Men jeg tror det er viktig 🙂 

Takk for at du leste 🙂 

Klemmer fra Hanne <3