Heihei 🙂

Har hatt lyst til å gå tur om kraftstasjon en stund, men så var det det tiltaket da. Det er langt mellom å ha lyst og å gjøre det 🙂

Men i dag fikk jeg snap av dattera mi og hun hadde vært ute og gått en lang tur. Da tenkte jeg at nå…nå må jeg å gå. Så spurte sambo`n om han ville være med. Og det ville han. Reiste meg og skulle sette på skoa. Men da regnet det jammen meg. Så da kunne vi jo ikke gå. Trenger ikke utfordre skjebnen nå i forkjølelses og influensa sesongen…blir så mye pes nå når man ikke vet om det er corona eller noe annet 😀

Så da gikk jeg på do.

Da jeg kom ut igjen så hadde regnet stoppet og sola skinte, da var det ingen unnskyldning lenger…

Vi gikk.

Lønneblader, det er ikke så mye som er finere enn dem 🙂

Ild i det grønne.

Litt vanskelig å se. Men det var spindelvev mellom alle spilene i brua.

Det er ett stykke bort til kraftstasjon når man står på brua og ser over 🙂

Like langt når man står ved kraftstasjon og ser mot brua 🙂

Her begynte jeg å stresse litt. Ble så usikker på om det er lov å snike seg under bommen 🙂

Vi gjorde det og nå føler jeg jeg har gjort noe alvorlig ulovlig i dag…Selv om jeg ikke tror det var det 😀

Jaja, det gikk bra. Ingen kom og arresterte oss.

Tilbake ved Vittingfoss brua som også er født i 1966 samme år som samboer og meg 🙂

Da har vi møtt noen mennesker og en bil kjørte forbi. I tillegg til ulovligheten ved å krype under bommen…Godt det finnes trapper utenfor hus..Hadde ikke greid gå lenger her…Alt blir blokkert ut og alt fokus må være mot å ikke besvime og kaste opp…

Kjenner jo tegnene som kommer i forkant nå da, så bare jeg finner ett sted å sette meg ned så går anfallet fort nesten over 🙂

Kan nesten se hustaket vårt det borte…Det er ikke langt, men den tullete psyken gjør det til så mye lengre enn det er.

Hjemme i sofaen med kald klut 🙂

Roen senker seg i nerver og muskler igjen.

Sånn…Helt “normal” igjen 😀

Takk til datteren som sendte snappen 🙂 Trengte det sparket i baken for å gjøre det jeg hadde lyst til å gjøre.

Og takke til deg som orket se/lese gjennom innlegget. Ble mange bilder, men når jeg endelig kommer meg ut så må det dokumenteres 😀

Nå skal vi tenke etter om vi trenger noe på butikken, lage middag og vente på Skal vi danse og Stjernekamp.

Håper du har hatt en fin dag i dag du å 🙂

Klemmer fra Hanne <3

Hei 🙂

Det er blitt natten og klokka er over ett.

Det er noe med det å være våken når verden sover…eller Norge…siden det ikke er natt overalt 🙂

Det er en fredelig avslappende ro…

Godt å trekke for gardinene og slukke nesten alt lyset.

Kjenne at verden står litt stille.

Ingen forventer noe.

Ingenting må huskes på eller gjøres.

Bare meg

alene

i ett hus jeg har det godt i.

I

mørket.

Ønsker deg en fredelig natt med gode drømmer.

Gi deg selv ett øyeblikk sammen med deg selv.

Lær deg å trives i ditt eget selskap.

Du er god og jeg er glad du finnes.

Jeg kjenner deg ikke, men jeg kjenner at du gleder hjertet mitt når jeg tenker på deg.

Du menneske der ute.

Kanskje en gang jeg tar meg en tur ut i verden…eller i Norge. Siden verden er en skummel plass å reise i 😀

Kanskje jeg går forbi akkurat deg ett sted der på veien.

Jeg nikker, smiler og sier heihei.

Da

håper jeg du nikker, smiler og sier hei tilbake 🙂

Også

kanskje du gjør det samme til det neste mennesket du møter.

Og

det mennesket gjør det tilbake til deg.

I løpet av dagen så har mange ukjente mennesker gjort dagen litt bedre for alle de menneskene vi har møtt 🙂

Klem fra Hanne <3

Hei og god kveld 🙂

Sambo og jeg gikk en tur med Pia og da ble det ett innlegg til. Måtte jo ta noen bilder på veien 🙂

Ikke lenge til høst og vinter. Må samle på minner om grønne blader og sommerfarger 🙂

Måtte opp i høyden for å få litt oversikt og bestemme hvilken retning vi skulle gå i kveld.

Fineste høstløvet.

Liker disse lave rognebærtrærne. De er akkurat passe høye så Pia kan klatre heeelt til toppen 😀

Nå er det lenge siden jeg har gått lengre trapp enn de to trinnene for å komme inn i huset pga kneet og ankelen. Nå fikk jeg akutt lyst til å prøve meg på de to som er ute ved torget…De passet meg helt perfekt 🙂 Kort avstand mellom trinnene. Kjente ingenting i benet.

Det er LYKKE 😀

Snutter 

Den lille svarte prikken langt der fremme er en hund…Men den er nesten helt lik meg jo, har så lyst til å si hei og kanskje leke litt 😀

Snart hjemme igjen…Se oss for og slippe bilene forbi først 🙂

Takk for turen 🙂

Har ikke hatt lyst til å trene noe den siste uka, da er det godt å gå en sånn liten tur.

Ha en fortsatt fin kveld.

Klem fra meg <3

Facebook spør hver dag

Hva tenker du på, Hanne?

Jo

nå tenker jeg.

Eller jeg tenkte i natt og nå forstår jeg hvorfor det er så forferdelig vanskelig å sovne om natta. Og å få sove igjen hvis jeg våkner om natta. Og hvorfor jeg alltid har lydbok på øret…

Det er fordi jeg er så forferdelig lei av å høre min egen stemme

inne i mitt eget hode.

Er det mulig å skravle så ille a gitt 😀

Jeg sier ikke mye på dagtid. Vi sier veldig lite både samboer og jeg. Og det er egentlig litt godt, fordi det ikke er ubehagelig som det ofte er å være stille sammen med andre.

Jeg har i hvert fall en tendens til å stresse hjernen til max når jeg er sammen med noen for å finne på noe å si…Og som regel så er det helt tomt for ord. I hvert fall ord som kan settes sammen og bli til noe fornuftig 🙂

Sånn er det ikke sammen med sambo`n.

Vi er ikke bare stille da, men vi slapper av og er trygge på hverandre tror jeg det er. Derfor blir det ikke stressende hvis det blir noen lengre stille perioder 🙂

Men

så var det det jeg tenkte på da skjønner du…

Når jeg er alene og det er stille rundt meg. Som om natta og jeg skal sove…

Inne i hodet mitt….der gnåler stemmen min i ett eneste kjør.

Den snakker frem og tilbake om alt mulig..Ting som har skjedd i løpet av dagen. Ting jeg har sagt, eller ikke sagt. Gjort eller ikke gjort…Hva andre har sagt og gjort. Hva jeg har hørt på i ei lydbok, eller sett på instagram, facebook og tik tok…Nyheter jeg har lest i avisa..

Stemmen snakker for og i mot, opp og ned, hit og dit..

Plutselig dukker en person opp i tanken. Da prater jeg i vei med den. Tror ikke den andre kommer til å får svart. Hører bare min egen stemme 😀

Har ikke lagt merke til det ordentlig før i natt. Jeg var trøtt og hadde lyst til å sove..men jeg holdt jo søren meg ikke kjeft 😀

Bør kanskje være glad jeg skravler inne i mitt eget hode og at alt ikke kommer ut av munnen. Det ville vært ille 😀

Jaja

Sånn var den tanken og oppdagelsen.

Lurer på om det finnes en diagnose på det her. Tror ikke jeg er alene om å skravle på inn og ut pust inne i meg selv, men det er vel ikke helt normalt heller 😀

Kanskje det kommer fra da jeg var barn og ungdom. I følge andre som kjente meg så sa jeg sjelden noe. Prøvde være usynlig og bortgjemt. Tenk på alt jeg skulle sagt i løpet av de årene. Alt som har hopet seg opp der inne i hjernen…

Det har jeg også tenkt på flere ganger…

Jeg er sikker på at jeg blir en forferdelig pasient hvis jeg skulle bli dement og borte i meg selv…Jeg tror helt sikkert jeg blir det motsatte av den jeg har vært og er…

Så til alle som kommer til å måtte ha noe med meg og gjøre når/hvis den tid kommer..

Unnskyld…

Siden jeg aldri har turt å banne eller si andre fy ord, så tenker jeg jeg har ett forferdelig ordforråd på lager. Jeg har jo lært alle ordene, men sjelden turt å tenke dem en gang..

Og jeg kommer garantert til å gnåle høl i hue på alle som nærmer seg meg….

Kommer til å høres lenge før man ser meg…

Jeg ser det for meg 😀

Da slang det seg på en tanke til 😀

Nå er det middag. Ovnsbakt laks og grønnsaker. Det er godt 🙂

Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en god natt når den tid kommer.

Klemmer fra Hanne <3