Bare er innom mens jeg spiser frokosten min for å si god morgen til deg 🙂
Håper du har sovet godt i natt og at dagen din blir fin.
Ta vare på deg selv.
Hvis du orker så kikk ut av vinduet. Kanskje er det sol og du kan kjenne varmen fra den. Eller det er regn, se så fine dråpene er når de treffer vinduet og renner nedover 🙂 Snøen glitrer hvis du har det.
Prøv å finne din gledesfarge 🙂
Jeg ønsker deg en god dag i dag.
Klem fra Hanne <3
Hei 🙂 Håper du har hatt en fin dag i dag.
Føler du du må være sterk, kjempe en kamp du egentlig ikke orker kjempe. Men du samler de siste kreftene og gjør det du må.
Noen missforstår det å være sterk.
De tror de må skrike høyt, slå i bordet, true og være størst i rommet.
Det er feil.
Du er sterkest når du snakket rolig og tydelig. Når du sitter med hendene pent i fanget eller på bordet. Når du har satt deg ordentlig inn i det du skal kjempe for.
Lytt.
Da er du størst og sterkest.
Så hvis du har en sak du kjemper for.
Vær alltid ærlig. Ikke pynt på tingene. Har du det vondt og føler alt går i mot. Så fortell det. På en rolig og saklig måte. Ikke sutre og klag.
Les om det du skal kjempe for. Skriv ned så du har det foran deg når du er der du skal snakke om det. Det er fort gjort å glemme og å stokke om på ting uten.
Vi mennesker har så lett for å gå i forsvar med en gang noen sier oss i mot. Ikke gjør det. Vis at du er villig til å høre på hva den andre sier. La personen snakke ferdig. Hvis du er i mot personen så snakker du rolig og sier hva du tenker og mener. Hvis du lytter så kan det hende du forstår hva den andre snakker om og ser at det er ikke så ille som du først trodde.
Jeg har kjempet flere kamper de siste årene og jeg har lært meg at jeg kommer ingen vei ved å krangle og ikke lytte. Ikke ved å rope og ikke vite hva jeg snakker om.
Jeg har lært at det beste er å lære om saken, for og i mot. Lære hva jeg har rett til og ikke rett til. Lærdom om saken er det viktigste. Da kan de ikke sette deg fast eller lure deg.
Jeg har lært at jeg skal se personen jeg snakker med inn i øynene. Vise styrke ved å være rett i ryggen, ikke være redd for å se på de som er der.
Jeg skrev ned alt jeg ville si. Alle punkter. Det jeg tenkte og det jeg mente. Skrev på dato og klokkeslett og skrev under med navnet mitt. Kopierte til alle som kom og ga alle en hver. Da kan ingen komme etterpå og si at de ikke har hørt det du sa. Eller at det er missforstått.
Jeg har lært meg at jeg ikke kan stole på referatene etter ett møte. Jeg ber alltid om å få lese igjennom før det blir sendt til de som skal ha det. Så jeg kan sjekke om det står det som er blitt sagt sånn som det er blitt sagt. De som er på sånne møter er som regel flinke til å skrive det som ble sagt på en litt annen måte enn det det ble sagt. Det kan være ett ord eller en setning som er annerledes. Og da blir meningen det motsatte. Ikke vær redd for å si ifra det som er feil, strek under. Hvis det blir rettet uten protester så har du rett.
Aldri skriv under på noen papirer uten at du og gjerne andre har lest nøye gjennom..Det kan være små ord med liten skrift som kan få store konsekvenser for deg. Helst få papirene hjem og sitt i fred og ro og les.
Du har alltid lov til å ta med deg en person hvis du skal i ett vanskelig møte. Det er lurt hvis du føler deg usikker. Det er lettere å få med seg det som blir sagt når man er to. Det er lettere å få sagt det man trenger si når man er to.
Husk du er sterk i deg selv.
Vær ærlig så kan ingen ta deg på noe senere.
Tja….Dette var det jeg følte jeg skulle skrive i kveld. Kanskje du skal i ett vanskelig og viktig møte i morgen…Eller senere i uka. Husk du er ikke alene og du er sterkere enn du tror. Møt forberedt og du får frem mer enn du trodde du kunne få frem 🙂
Tenker på deg og holder deg i hånda. Lukk øynene og pust rolig før du går inn.
Ønsker deg masse lykke til på det du skal på.
Sove godt og drømme søtt.
Klemmer fra Hanne <3
I dag skulle vi egentlig gjør en del ute i hagen og gå en tur. Ole var og kjøpte hagesaks og ordentlige hansker.
Men så kom Knut ned og sa han skulle bygge pc sin først. Ole har jobbet med pc og bygging så han forsvant rett inn i “gamle dager” med en gang. Så gløden i øynene på`n 🙂 
Rune måtte også jobbe litt. Da jeg våknet i dag hadde jeg problemer med å snu på hodet og det var vondt å løfte høyre armen. Men med litt massasje og Voltarol salve så ble det så bra atte 🙂 
Også skulle jeg peke på noe jeg trodde var i veien for en del de skulle ha på plass. Puttet fingeren inni ett hull. Det var ikke så lurt. Var skarpt det. Automatisk så dro jeg fingeren til meg. Da ble jo skaden enda litt større 🙂
Det er vel bare øverste huden som forsvant, men det blødde en del. Når det drypper blod på gulvet, da er man hardt skadet da 😀
Så da fikk ikke jeg gjort noe mer i dag 😀 Leit når sånne ting skjer. 
Blir vel en tur ut senere i kveld. Det er fortsatt mye igjen av dagen 🙂
Pc virker ikke som den skulle så de måtte til å skru litt igjen. Jeg får rydde litt.
Ha en fortsatt fin Lørdag.
Klem fra meg <3
Da jeg var ung…
For en forferdlig setning 😀 Det er jo sånn besteforeldre sier….Eh..jeg er jo en besteforelder….
Jaja.
Da jeg var ung så leste jeg Det Nye, ett ukeblad for ungdom. For dere som er så unge at dere ikke visste det 🙂 Tror ikke om det finnes lenger.
De hadde en konkurranse eller noe og man kunne sende inn dikt og fortellinger, kanskje det kom med i en bok de skulle gi ut. Jeg sendte inn først i 85. Håper jo at det skulle komme med og det gjorde det jammen meg 🙂
Så var hadde de det samme i 86 og jeg sendte inn ett annet dikt. Det kom også med 🙂
Ett av dem ble brukt i helse og sosial lærebøker. Tror det var på Island, husker ikke om det var her i Norge også. Det ble lest opp på radio å. Jeg hørte det ikke selv. Men en dag på skolebussen så lente en seg bort, prikket meg på skulderen og sa “jeg hørte diktet ditt på radio i dag”. Fyttirakkern så flaut 😀
Har en kvittering fra Gyldendal på en sum jeg fikk fordi de fikk bruke diktet…:)
Sånn var innsiden av hodet den gang, og det er vel ikke skjedd så store forandringene 😀 Heldigvis kanskje. Når jeg leser disse diktene jeg selv har skrevet. Så ser jeg at hvordan jeg tenker og føler i dag er noe jeg har lært fra før den gang og fremover i livet. Man føler man gir av seg selv til alle andre. Men den dagen man kanskje trenger noen selv, da er det ingen der. Man lærer å skyve mennesker fra seg. Det er tryggere enn å risikere å bli såret når de går fordi man ikke har noe å gi lenger.
Det er ikke bra.
For en av de vi møter på veien er kanskje den ene personen vi trenger i livet. Den som ønsker å være der for oss. Som ønsker og bare sitte sammen med oss. Som ønsker å gi av seg selv uten tanke på å få noe tilbake 🙂
Jeg og dere andre som skyver mennesker bort må prøve å slippe litt opp på den falske tryggheten. Vi må tørre å ta sjansen på å bli såret, eller ikke såret.
Tenk på hvor mange mennesker det finnes i verden, i Norge…Ikke alle er falske egoister som bare vil ha selv og ikke gi noe tilbake 🙂 Vi har bare vært litt uheldige på veien og tiltrukket oss feil mennesker 🙂
Enkelt å si men forferdelig vanskelig å gjøre. Bare vi blir bevisste på at sånn er det, så blir det kanskje lettere å gjøre noe med.
Ønsker deg en fortsatt fin Lørdag. Her skinner sola og det blåser litt. Vi skal ut og gå en tur alle 4 snart. Ta deg en liten tur ut du også, trenger ikke gå så langt. Også tar du ett bilde av en liten glede 🙂
Ta vare på deg selv.
Klem fra meg <3
Kjenner jeg bobler av sinne…
Sint på meg selv, på hjernen min…
Hvorfor i alle dager forsvinner minnene om alt som skjer. Alt som har skjedd. Hvorfor føles alt som noe som ikke har skjedd, som noe jeg finner på, fantasier.
Hvor er de blitt av.
Det er greit noen blir svakere og noen blir borte i løpet av årene. Men jeg mener at når jeg ser på bilder eller snakker med personer så burde noen av minnene dukke opp igjen.
Det er vondt å ikke ha noen minner om sin egen familie. Jeg vet jeg har en mor, ei søster. En far og en bror som er død. Men jeg har ingen minner om at vi noen gang har vært sammen. Noen gang har snakket sammen.
Jeg vet jeg har gått på skoler og jeg husker flere navn. Og jeg kjenner mange på utseende. Men om jeg noen gang har snakket med og kjent de personene, det vet jeg ikke noe om
Jeg har jobbet mange steder. Husker noen ansikter, men ingen navn. Så om jeg noen gang har snakket med eller gjort noe sammen med de ansiktene, aner jeg ikke.
Jeg gikk på Bjerkely folkehøyskole i 83/84. Jeg bor jo sammen med Ole som gikk der sammen med meg. Jeg vet han gikk der, men om vi snakket sammen eller gjorde noe sammen. Det husker jeg ikke. Han og andre sier vi var veldig mye sammen.
Jeg snakker daglig, flere ganger om dagen på tlf med Lisbeth som også gikk der…Både hun og mor forteller meg at hun var veldig mye hos meg etter Bjerkely. Sov over og vi gjorde mye sammen….I mitt hode så er det bare tull, for jeg husker absolutt ikke noe av det.
Jeg kan huske hvem som bodde på noen av rommene i den etg jeg bodde i. Men om jeg noen gang pratet med noen av dem eller gjorde noe sammen med dem. Det vet jeg ikke.
Det jeg kanskje husker føles som fantasier.
Ikke annet enn det jeg har på bilder som jeg sjelden er med på siden jeg sannsynligvis tok bildene 🙂
I min verden så har jeg aldri
hatt en familie…
gått på noen skoler…
hatt noen jobber…
Jeg har vært ingenting…
Frem til jeg fikk barn, første i 89 er mer eller mindre helt borte.
Om jeg snakker med de jeg visstnok har kjent godt en gang i tiden eller ser på bilder så kommer det ingen minner. De er helt borte…
HVEM har formatert hjernen min?
Hva var poenget med det?
Hva er det som er så forferdelig at jeg ikke skal kan huske noe?
Du har ikke gjort en god jobb. Du har glemt igjen en liten del av det gamle i harddisken. Det skjedde noe feil da du skulle formatere så det ble igjen en liten del. Jeg kjenner den er der. Langt innafor, bak noe nytt som har kommet til.
Eller kanskje du bare lot de gamle minnene være der og låste dem inne i ett ikke lydtett bur. Gjemte det bort bak noen annet så jeg bare så vidt hører de rope og banke for å komme ut.
Nå synes jeg du Traume skal sette i gang med å rydde opp etter deg. Slipp ut ett og ett av minnene, gi meg tilbake det livet jeg ikke husker jeg har hatt. Gi meg lukter og bilder som igjen gir meg minner om ting som har skjedd.
Gi meg noe…
Åpne opp så neste gang jeg snakker med Lisbeth eller ser på bildene fra Bjerkely, så husker jeg og kjenner at…Jo, dette har jeg opplevd, der har jeg vært. Det har jeg gjort sammen med den eller den.
Jeg ser på Ole og ser en jeg vet jeg kjenner, jeg kjenner stemmen, men som jeg ikke aner om jeg vet hvem er i det hele tatt.
Jeg vet traumer og opplevelser kan lukke minner. Men i huleste, så mye gæli kan jeg da ikke ha opplevd at det er nødvendig å stenge hjernen helt 🙂
Jaja..
Sånn er livet mitt……Eller livet jeg ikke husker jeg har hatt. Det er vel kanskje derfor følelsen av å bare ha eksistert bestandig er så sterk 🙂
Det er greit det er bare å starte på nytt, samle nye minner med de som er i livet nå….Det er ikke noe problem. Men livet nå blir ikke helt uten at noe er med fra fortiden. Det er ett tomrom, det mangler så mye.
Felleskap med andre…Troen på at man er noe…..At man er INGENTING…
Det er mange år, mange opplevelser, mange mennesker jeg vet jeg var veldig glad i mellom 1966 og 1989.
Hvor er de blitt av?
Sånn da har jeg fått blåst ut litt i dag å 😀
Klagd mye nå 🙂 Men som jeg sier….Man klager ikke forde om man forteller hvordan man har det. Ett stort og vanskelig problem for deg kan være bittelite og ikke noe å bry seg om for meg….og omvendt. Må fortelle at jeg har jobbet mye med å huske etter 1989 og jeg ble mamma. Til og begynne med måtte jeg skrive ned alt. Nå greier jeg huske mer av ting som skal skje og som har skjedd. Men ennå så er det ting jeg er med på som rett etter føles som en fantasi. Som om det gjelder en annen person.
Nå ønsker jeg deg en riktig god natt og håper du tar med deg ett lite minne fra dagen inn i drømmen. Ta godt vare på det 🙂
Sove godt og drømme søtt.
Klem fra Hanne <3
Hei igjen 🙂
De to første bildene er av Tobias som kom og la seg på meg før jeg sovnet i natt <3
Hyssssjjj, nå må du sove sa øynene da han så på meg 😀
Så snudde han seg og puttet potene inn i hånda mi…Det er helt unormalt. For potene er det absolutt ikke lov til å ta på 🙂 Da biter`n. Jeg rørte på fingrene og da skvatt han til og trakk seg unna. Men så la han seg til igjen med potene inni hånda mi 🙂 Sånne overraskelser er gode.
Det er ikke mye som slår en tur i regnvær uten paraply/regntøy 🙂 Det er så godt å bli ordentlig våt i håret og kjenne dråpene dryppe/renne nedover ansiktet.
Det lå en fin liten boble i en vannpytt som jeg måtte ta bilde av. Da jeg kom hjem og så på det så jeg at også var med. Synes det ble utrolig fint. Føttene står godt på bakken, men resten av meg er inne i lyset i bobla. Gråfargen blir mørkere jo lenger ut man kommer. Sånn føles livet i blant.
Man er i lyset i seg selv. Men utenfor er det trusler og mørke som er vanskelig å komme seg ut av. Selv om boblen er sjør, så er den utrolig sterk.
Var innom Hus og Hage for å se om de hadde dusjhodet, og det hadde de 🙂 Det vi hadde røyk i går. Godt å ha alt man trenger i nærområdet når man ikke er noe glad i å dra langt av gårde med buss 🙂
Fant min lille gledesfarge i dag å. I en liten epleskrott 😀
Var innom Kiwi og handlet litt før vi gikk runden om Lågen.
Fyr i ovenen da vi kom hjem og kvikk lunsj. Skal ikke klage da 😀
Ha en fortsatt fin dag og kos deg videre i det været du har der du er 🙂
Se om du finner din gledesfarge.
Klemmer fra meg <3
Heihei og god morgen 🙂
Hvordan har natten din vært?
Dette diktet er utrolig fint. Tenkte jeg skulle skrive noen fornuftig til deg om det å se andre mennesker. Men det var ikke lett 🙂 Det sier egentlig alt selv.
Husk å se litt lenger den det du ser. De som har opplevd mest er ofte de aller beste skuespillerne.
Er du sliten og har sovet dårlig i natt så prøv å sette deg rolig ned. Lukk øynene og tenk deg at du er en sommerfugl. Kjenn at du sprer vingene og kjenner luften rundt deg 🙂 Slipp hele sjelen fri ett liten øyeblikk, før du samler den inn igjen og lukker vingene dine rundt deg og fortsetter dagen.
Jeg tror det er viktig å bare være i deg selv en liten stund. Lukk lynene og kjenn at du strekker ut vingene og flyr. Ser alt fra en annen vinkel. Kanskje ser du løsningen på noe du har lurt på. Kanskje føler du deg sperret inne i hverdagen, og du trenger å føle deg fri. Det kan hende dette hjelper, prøv 🙂
Nå er klokka blitt 8.41 og det er på tide å tenne i ovnen kjenner jeg 🙂 Det er tåke og regn i dag. Kikker ut på trærne og det er litt spøkelsesstemning 🙂 Store grå bladløse grener som strekker seg ut i tåka. Det er fint å se . Furua står det, fortsatt stolt. Selv om den er litt herja etter vinden som har rusket i den.
Naturen er fin, selv om den er grå og trist 🙂 Om ikke lenge vil den glede oss med å vise at selv om vinteren har vært hard og vinden har vært kraftig. Så står den like sterk og stolt og tar tilbake livet sitt. Den gir seg ikke med å kjempe.
Det må du gjøre å. Kikk ut og se på naturen. Gjemt under rusk og rask som enten naturen selv eller vi mennesker har kastet fra oss. Så kanskje det er en bitteliten spire. Den gir ikke opp og fortsetter å vokse. Den strekker seg mot sola og tar i mot all hjelpen den får av den. En dag er den en ett strå, en blomst, en liten busk. Den står der og gleder mennesker og dyr 🙂
Sånn er du å. Hvis du tar i mot den hjelpen du kan få så vokser du deg sterk og kan stolt vise andre at du greide det. Du kan bruke dine erfaringer til å hjelpe andre opp fra rusket som er blitt lagt på dem. Du kan være til stor glede for andre <3
Ta godt vare på deg selv i dag. Ta deg en liten tur ut og se etter ett lite lysglimt. Ta det med deg videre i dagen.
Klemmer fra meg <3
<a href=”https://www.bloglovin.com/blog/18820905/?claim=d26dejsf94u”>Follow my blog with Bloglovin</a>
Når man føler seg litt sur og lei så er det godt med ei lydbok.
Følte jeg svarte litt grettent på ett spørsmål fra samboern ang sausen til middagen…Ferdig kjøpt bearnaise saus. Tenk at han tok opp en sånn alvorlig sak, det er forferdelig 😀 😀
Neida, men er man sur uten grunn så finner man noe man kan være sur for. Sånn er det bare 😀
Jeg ba om unnskyldning rett etter da. Men han hadde ikke merket noe sa han….Ljuger gjør han å 😀
Bruker pc mer nå og merker at jeg kanskje burde koste på meg en ny en……Det mangler 6 taster og det er ordentlig knas under noen av dem…ja jeg vet det er min egen skyld.
Knasen kommer av at brødskiva ofte ligger på ene hjørnet når jeg skal spise frokost…
Og tastene forsvant da jeg skulle støvsuge bort knasinga en gang…Fant dem igjen men det gikk jo ikke an å sette de fast igjen…
Vi hadde vårt eget lille pinnedyr på kjøkkenveggen i dag 🙂 Vet ikke hva slags dyr det er, men søt var den.
Noen som vet hva det er for slags dyr? 
Yngste har kjøpt seg pc tårn som han skal fylle med deler han har kjøpt. Skal bygge i morgen, det blir spennende. Han har vært hjemme fra skolen i dag. Holdt seg mest i ro. Kneskåla på det ikke opererte benet sklei ut to ganger hos fysioterapauten i går. Og det gikk ikke på plass igjen med en gang. Det har vært vondt i hele dag og han tør ikke rette det helt ut. Det skal ikke noe til før det beveger på seg igjen….Jeg får helt frysninger når han begynner å fortelle om det…..grøss. 🙂 Bare han hviler hånda på kneet så rører skåla på seg…Gleder meg til neste operasjon er over og det mest sannsynlig blir bedre. På det han har operert sitter kneskåla nesten helt der det skal nå Og den sitter fast:)
Nå ønsker jeg deg en god natt. Ta med deg ett lite lysglimt inn i drømmen din 🙂 Hvis du orker så mal ett strøk med penselen din. Tenk på favorittfargen din. Jeg tenkte si en lys, klar farge. Men det blir jo feil. Selv om det er gledesfarger for meg. Så kan det jo hende at en mørk, tung farge er din gledesfarge 🙂 Se for deg den fargen som gir deg god energi.
Sender deg en lilla tulipan og en god tanke til natten.
Sove godt og drømme søtt.
Klemmer fra Hanne <3
Det er merkelig at denne perioden kommer på omtrent samme klokkeslett nesten hver eneste dag. Hva er poenget? Er det alderen kanskje, jeg tror det. Selv om den alderen har vart i noen år nå 🙂
Den kommer ved 17-18 tiden.
Jeg gaper og gisper etter luft. Som om man er nødt til å fylle hele kroppen med luft, som en ballong. Kjennes ut som det er hull i den for all lufta siver ut med en gang.
Er det mulig.
Kjennes ut som man har sett for lenge på sola å.
Det er tørt og svir bak øyelokkene. Samtidig som tårene renner konstant. Er ikke trist og lei meg, det bare renner. Forferdelig irriterende.
Frosten setter seg i kroppen. Sånn helt inntil benet. Det har ikke noe å si om det er fyr i ovnen, kaldt er det allikevel.
Har hørt at medisinen for det er kaffe.
Leit at jeg ikke liker det da 🙂
Eller å sove, men det er litt for tidlig. Gidder ikke våkne igjen ved 2-3 tiden igjen heller.
Men så når det får gått en time eller to. Da gir det seg. Varmen kommer tilbake, øynene ser igjen klart og kroppen har fått i seg nok luft.
Det er også forferdelig dumt.
Da er klokka blitt så mye at det er på tide å legge seg for å sove…
I de periodene så er jeg litt enig med sønnen min…
Kroppen har ett elendig design 🙂
Hvorfor kan den ikke bare holde seg våken fra klokka sier det er morgen og til klokka sier det er natta. Hvorfor er den så trassig at den må utfordre den regelen hver eneste dag….Idiot.
Skal sitte her og henge litt til bare for å være slem, så kanskje den forstår til slutt at den bare kan gi opp det trøttegreiene sine. Og være våken til klokka sier noe annet. Så det så 😀
Ha en fortsatt fin kveld.
Klem fra meg <3
