Sinnemestring…kanskje…

Heihei 🙂

Håper helgen din har vært god mot deg.

Her har det vært som det bruker, skjer ikke så mye…heldigvis 🙂

Sist jeg pratet med Berit sa hun at jeg var full av sinne, eksplosiv…Nei, jeg kjenner ikke noe sinne. Men gråt og sorg er det mye av.

Nå i dag kunne jeg fortalt Berit at jammen meg hadde hun rett 🙂

Det har vært så mye sinne i hele kroppen i dag at jeg har følt jeg kunne eksplodere når som helst.

Derfor når sambo`n og Pia (katten) gikk en tur nå i kveld så skulle jeg prøve en meditasjon for å slappe av litt.

Det gikk jo ikke, alt i kroppen sto jo og dirret.

Så da satte jeg på Poisen med Alice Cooper

Satte på boksehanskene til gutta

og bokset løs på veggen i gangen. Ingen vinduer der så ingen ser meg 🙂

En del av meg sa at jeg ikke kunne oppføre meg sånn, en annen sa at jeg måtte oppføre meg sånn.

Alice Cooper fortsatte til neste sang og lyden måtte settes høyere…Det er noe med det, kan ikke spille den musikken på normal styrke 🙂

Begynte på ett maleri. Holdt penselen som man skal og tenkte på hvordan jeg skulle male følelsen jeg kjente på.

Men så tok musikken over, tankene og fornuften forsvant.

Tok ett ordentlig grep om penselen med hele hånda. Hadde litt maling på arket og slo penselen nedi…Greier ikke beskrive hvordan, men det synes kanskje 🙂

Holdt penselen loddrett og kjørte den ned i lerretet med full styrke…Musikken og andre lyder forsvant, synet ble borte og jeg bare gjorde.

Litt sjokkert over at jeg kunne gjøre sånn, slippe negativiteten løs på den måten. Det har jeg aldri gjort før.

Har litt dårlig samvittighet ovenfor penselen stakkar 🙂

Arket jeg blandet farger på fikk også gjennomgå en stund.

Da jeg “våknet” og så bilde så synes jeg ikke det ser så verst ut 🙂

En bokserunde i gangen tilslutt 🙂

Det er fortsatt kribling og uro i kroppen, men kjenner det er litt bedre. Bittelitt av sinnet er borte. Så noen dager fremover kommer jeg til å gjøre dette når de andre går tur…

Blir spennende og se hvordan bildet forandrer seg etter hvert som sinnet går ut av kroppen 🙂

Noen ganger tenker jeg at jeg angrer på  AuraTransformasjon™ hos Berit. Fordi det er så sinnsykt slitsomt å måtte forholde meg til alle følelser og forandringer som skjer i meg.

Men så er jeg også så innmari glad for at jeg fikk mulighet til å gjøre det. Fordi det gjør meg hel og tomrommet som var i meg fylles opp med positive energier 🙂

Så jeg må igjen takke ungene mine for at de ga meg penger i bursdagsgave så jeg kunne gjøre det, og takk til Berit for at hun fortalte at hun trodde det var noe for meg <3

Jeg er så takknemlig for at som skjer, for livet og for fremtiden 🙂

Klemmer fra Hanne <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg