Hei igjen 🙂

Kjenner jeg må se litt hardt på folk nå.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Mennesker

nå må de skjerpe seg litt.

Først noe som ei venninne jeg snakka med i dag sa. Noe jeg ikke har tenkt på, men som er helt riktig.

Det er så mye snakk om stakkars alle som ikke får gått ut på restauranter og barer, som ikke får gått på treningsstudio, som ikke får festet og møtt venner.

Stakkar de får jo psykiske plager og det må tilrettelegges for dem så de ikke får problemer.

Hva med

alle oss da som har levd med psykiske plager som angst og depresjon i mange år.

Hvor er tilretteleggingen for oss.

Når vi endelig tør be om hjelp så får vi vite at

vi må gjøre jobben selv, hvis vi ikke vil ha hjelp og kan si akkurat hva vi trenger så kan ingen hjelpe.

Vi må ta oss sammen og komme tilbake når vi har fikset på det som gjør at vi ikke greier si klart hva vi trenger hjelp med.

Det er ingen fra regjering og helse som har stått på pressekonferanser og snakket om hva som må gjøres for å hjelpe alle oss. Ingen som har sagt at andre må se litt rundt seg og ta kontakt med noen som ser ut som de ikke har det bra. Eller som de vet er mye alene.

Når man har angst så greier man som regel ikke be om hjelp når det er mest skummelt utenfor husets fire vegger.

Og når man er lengst nede i kjelleren så orker man som regel ikke strekke hånda opp for å vise at man har det vondt.

Da er det ingen som merker noe.

Når man endelig greier komme seg til lege/psykolog så er man jo litt ovapå en periode. Da ser de ikke hvilke problemer man har fordi man snakker og smiler og virker helt fin. Selv om man forteller hvordan det er når det er mørkt.

Da greier de ikke stille en diagnose og kan ikke hjelpe.

For meg og venninna mi blir det helt feil å fokusere så på alle de som kan få psykiske plager ved å ikke kunne leve livet som de har gjort.

For noen er psykisk uhelse livet, det er det eneste vi kjenner. Det er blitt tryggheten for vi har levd i det så lenge at vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til livet uten å være redd og/eller trist. Og vi har bedt om hjelp mange ganger uten at det er hjelp å få. Fordi vi kanskje ikke er i en tilstand akkurat da så vi greier se vi vil og kan hjelpe oss selv.

Også er det noe annet som også begynner å bli litt slitsomt.

Joda

jeg har lest aviser og facebookstatuser igjen da vettu 😀

I de hender det det står noen ord som når det blir mange nok av dem så sier det poff i hue og noe må ut.

Ytringsfrihet…

Hvorfor skrikes det opp med en gang noen sier noe og andre sier i mot. Går ytringsfriheten bare en vei? Ytrer man ikke noe for at andre skal reagere og enten være enig eller uenig?

Hvis jeg skriver en mening jeg har i facebookstatusen eller bloggen min. Så forventer jeg jo ikke at alle er enig med meg. Da hadde jeg ikke giddi skrive noe da. Det at noen er uenige og skriver det tilbake betyr jo ikke at de hindrer meg fra å si hva jeg mener. Det gjør jo bare innlegget mer interessant både for meg og kanskje andre. Det er det vi lærer av tenker jeg. En sak kan ha flere sider og alle skal/må høres for at noe kan forandres.

Når jeg har valgt å skrive ett innlegg som kan diskuterer så kan jeg ikke være så hårsår at jeg ikke tåler at noen sier i mot. Samme om det er en person som ingen vet hvem er eller helseministeren 🙂

…………………………………………………………………………………

Også har jeg en bitteliten bønn til alle dere som

 ikke har noen nærkontakter som kan bli alvorlig syke, ikke bruker maske fordi det er ekkelt å ha på seg, som ikke bruker håndspriten som står rundt om kring på alle offentlige steder. Dere som må ut og feste eller gå på butikken selv om dere kanskje føler dere litt pjusk.

Alle dere som tenker at jeg blir ikke syk og viruset er ikke så farlig.

Nå skal jeg være veldig egoistisk

jeg ber deg som tenker/ikke gjør alle de tingene…

Vær så snille og følg smittevernlovene der du er. For hvis du ikke gjør det så kan det hende smitten sprer seg enda mer og blir ukontrollert. Da stenges alt ned og det er en mulighet for at tog og busser ikke kan kjøre i Desember, sånn rundt juletider.

Jeg har datter og barnebarn i Bergen, sønn i Oslo og sønn i Drammen.

Jeg vil så veldig gjerne ha dem hjem i jula…alle sammen 🙂

Jeg håper du som ikke bruker munnbindet på riktig måte, du som løper inn i butikker uten å sprite hendene og du som snufser litt men går på jobb/skole allikevel stopper litt opp og tenker at du ikke vil være den personen som på en måte ødelegger jula for mange andre hvis alt stenges ned.

Jula kommer uansett

men den blir ikke det samme for meg…ei mor og mormor som ser barn og barnebarn 2 ganger i året 🙂

Jeg håper med hele mitt hjerte

at du vil hjelpe til så jeg og andre mammaer/mormødre kan feire jul med de som er våre aller nærmeste. Selv om vi er langt fra hverandre resten av året 🙂

TAKK <3

Husk at små ord og handlinger ofte kan gi størst konsekvenser…både gode og dårlige.

Klemmer fra Hanne <3