Heihei 🙂
Håper du har sovet godt i natt og at morgenen er god 🙂
Det ble ikke noe særlig trening i går kveld. Vi gikk en liten tur med Pia (katten). Samboeren gikk før meg for jeg måtte spise opp isen min..
Tror det er derfor jeg gleder meg til å trene og har det bedre med meg sjøl.
Fordi jeg nå greier å bare gjøre det jeg har lyst til og orker. Så vil jeg ha en is så tar jeg det. Jeg veier ikke maten, men spiser det jeg vil. Nå er jeg veldig glad for at jeg greier la være å spise godterier i ukedagene. Jeg har funnet ut at en sånn liten nonstop, husker ikke hvor mye det er i den. Men den har jeg i to dager. Så da har jeg snop i helga. Også er jeg glad i first price ostepop. En sånn pose varer 2-3 helger.
Så er litt stolt av meg selv for at jeg greier la den ligge i skapet uten at jeg går og småspiser 🙂
Jeg er veldig glad i rutiner og i å gjøre det jeg må gjøre. Men samtidig så takler jeg ikke rutiner og at jeg må gjøre noe.
Jeg er merkelig skrudd sammen 😀
Jeg er helt i ytterkanten av alle skalaer.
Veldig sosial og ekstremt usosial. Glad og deprimert. Elsker rutiner og hater rutiner. Elsker oppmerksomhet og hater oppmerksomhet. Rolig, på grensen til død og ekstremt stresset.
Alt foregår inne i kroppen. Noen ganger når det kræsjer helt så blir jeg innesluttet og virker sur. Det er så mye den ene delen av meg vil og tror den orker. Som den andre delen stritter i mot og ikke klarer.
Jeg håper virkelig jeg ikke er alt utenpå også, stakkars de som er rundt meg. For da er jeg forferdelig slitsom 😀 De sier de ikke merker det så da får jeg stole på det 🙂
Over til treninga det ble i går kveld og i dag tidlig….etter isen var spist opp 🙂 Regnet med at de var nesten ferdig med turen så gadd ikke skifte sko..Gule crocs er helt greit å gå tur i 😀
Da jeg la meg fikk jeg lyst til å prøve en annen øvelse. Siden det gjør for vondt å være nede på golvet så begrenser det seg en del hva jeg kan gjøre. Men i senga går det jo an. Så før jeg sovnet i går så la jeg meg på siden og løftet benet 10 ganger, snudde meg og gjordet det samme med andre benet. Det smalt i kneet men var ikke så vondt 🙂
10 ganger var litt for mye kjente jeg. Så da jeg våknet i dag tok jeg 5 ganger på hvert ben. Også lå jeg på ryggen og syklet. Ikke lenge, bare til jeg kjente det begynte gjøre vondt.
Veldig fornøyd med at jeg trente litt…og spiste is 😀
Nå er jeg 53 og ett halvt år og det er første gang jeg trener, og jeg gjør det fordi jeg synes det er gøy 🙂
Det er så moro og kjenne jeg blir sterkere, selv om jeg sikkert ikke gjør øvelsene helt riktig. Og jeg følger ikke noe spesielt opplegg, gjør det som føles rett akkurat da. Jeg gjør ikke mer enn kroppen vil. Jeg har fibromyalgi og mange punkter i kroppen er blitt vondere, men så lenge jeg ikke stresser og presser meg for hardt. Så er det til å leve med. Må bare gjøre ting litt mer forsiktig om dagen. Som å reise meg, bøye meg, løfte ting. Leve litt mer i slowmotion 🙂
Men det går helt greit 🙂
Beinet rett opp i taket på forrige bilde er ikke noe pent syn, bleik og tjukk 🙂 Men sånn er jeg nå, og jeg har bestemt meg for å ikke være så redd for å legge ut bilder. Det gir meg ett lite press på å ikke dette ut av det jeg har startet. Som jeg skrev i stad, så elsker jeg oppmerksomheten jeg får for det jeg gjør. Men samtidig så er jeg livredd for oppmerksomheten jeg får. Både positiv og negativ.
Jeg har ikke hørt noe negativt til nå og er takknemlig for det.
Jaja…
Nå vil jeg takke for oppmerksomheten og sier litt brydd at det er koselig, men ikke nødvendig….Også kjenner jeg på stoltheten inni meg og håper på mer 😀
Ønsker deg en fortsatt strålende dag i dag og håper du også kjenner på stoltheten inni deg over noe du gjør eller over hvem du er 🙂 det trenger ikke være noe stort og flott. Bare at du smilte til noen og fikk ett smil tilbake, at du orket stå opp av senga i dag, at du orket spise litt frokost.
Det er mange som har store utfordringer og alle bittesmå ting er noe dere kan være stolte over å greie. Ta vare på de øyeblikkene og gled deg over dem. Etterhvert så blir det kanskje flere øyeblikk sammen og til slutt er kanskje ikke det du slet med så stort og vanskelig lenger 🙂
Tenker på deg <3
Klemmer fra Hanne <3