Heihei 
Ett lite klapp på skulderen og en mental medalje til meg selv i kveld
Nå har jeg trent i 30 dager.
Stolt av meg selv og Knut som er med annenhver dag.
Pia tidligere i dag. Litt sur fordi hun satt fast og jeg måtte ta bilde før jeg løsnet henne 
Ble blid igjen med en gang tauet løsnet og hun kunne komme helt bort til meg
Greide 30 min i kveld å.
De samme øvelsene som jeg tar hver gang. Skriver hva det er i tidligere innlegg
Tok 10 push up i trappa
og 40 step.
Filmsnutt her
Synes det er forferdelig å legge ut step, filmet nedenfra. Liker ikke beina mine og vil helst ikke vise de frem..også har jeg lys trang bukse…
Det er ikke ett pent syn
Og det er det samme hva andre sier….
Jeg liker det ikke og det er ikke pent.
Men
Siden jeg har bestemt meg for å ikke skjule noe i denne forandringen av livet, så må jeg vise det å 
Jaja…
Sånn er det. Og det er jo egentlig tull og tenke sånn…Tenker ikke på det når jeg er ute og går eller på butikken. Men det blir noe annet å se det på en film.
Jeg er kjempefornøyd med det jeg greier av øvelser med all den ekstra vekta jeg har så det får være som det er
Håper du som kanskje har det på samme måte. Det trenger jo ikke være størrelsen på kroppen. Vi har mange forskjellige ting vi skammer oss over i og med oss selv.
Har du noen utfordringer så prøv å ikke la det stoppe deg fra å gjøre noe du har lyst til å gjøre. Gjør det for deg selv og hvis/når du føler deg klar så kan du dele det med andre
Vær stolt av det du får til og la deg selv få lov til å glede deg over det.
Tusen takk til alle som leser og følger med meg, dere motiverer til å fortsette
Klem fra Hanne <3