Nå har jeg bedt datteren min Tonje om å lese innlegget “barn og sex” som jeg la ut tidligere i dag. Og gi sin mening om det. Hun er mamma til 2 jenter på 7 og 4 år og jobber i barnehage.
Her er hennes kommentar på det jeg skrev:
Jeg er enig i at det er for mye kropsfiksering nå. “Vi” voksne fokuserer ofte på kroppen på helt feil måte. Eksempel: et museum i byen hadde en stor statue av en kvinne som satt på en stol naken, man kunne se underlivet hennes. En barneutstilling var i rommet ved siden av. Og når barn kom på besøk dekket de til statuen. Hvorfor..fordi statuen var seksuell i følge de voksne. Jeg synes det var feil. Barna har ett helt annet syn på det. For de var det bare en naken kropp. Men vi voksne gjør det til noe farlig/dumt.
I slike situasjoner kan man plukke opp de barna som vet for mye. Som har opplevd ting barn ikke skal oppleve. Måtte lese ett par artikler angpende saken først også… Jeg synes det er feil å kalle det sexundervisning i barnehage, og de burde legge det frem under ett annet navn…
men jeg er for at barn skal lære opp kropp, grenser og gode/ vonde hemmeligheter tidlig. Og jeg sier ja til at det kan snakkes om i barnehagen, fordi da kan man igjen plukke opp de barna som kan “for mye” iforhold til alderen deres.
De barna som kanskje ikke har noen hjemme de kan snakke med..de barna som kanskje trenger hjelp. Jeg mener selvfølgelig også at foreldrene må ta ansvar for å snakke med barna sine, men ikke alle er like heldige.
Når man skal snakke med barn om kropp og sex skal man ikke legge ord i munnen deres. Det samme gjelder egentlig alt krig, sykdom osv. Man skal lytte, og stille åpne spørsmål. Hvorfor tror du det er slik, hva tror du skjer o.l. De skal styre samtalen utifra hva de trenger å få svar på, og hva de allerede kan. Da de kanskje har opplevd noe, eller hørt av andre noe de lurer på.
Jeg synes ikke at alt om voldtekter og pedofili skal tas bort fra almennnettet. Det er fordi barn under 15år kan være utsatt for dette..og skal det da være en hysj hysj sak man ikke skal snakke om, eller lese om…jeg er skeptisk til det, da jeg tror at det kan føre til at enda flere ikke tør si i fra.
Mine barn er (virker ihvertfall slik) lykkelige og lekne barn, selv om de lærer om kroppen sin, om grenser og gode og vonde hemmeligheter. Og jeg håper at om det skulle skje de noe så gjør det at de lettere kan komme til meg med det.
I barnehage så synes jeg egentlig det hadde holdt med ett kurs for de ansatte, hvordan snakke med barna om kropp. Og hva hvis noe har skjedd. De lærer litt om det på barnehagelærer. Men jeg husker jo seksualundervisningen fra ungdomsskolen. Det var tullete. Læreren var kjempe flau, og jeg føler ikke at det var bra nok opplegg. Så der hadde det kanskje vært bedre om det er noen som er utdannet inne det, som kunne komme å snakke om det. Da de større barna trenger litt mer.
Tusen takk Tonje for ett veldig godt svar. Er så enig med deg 🙂 Og går tilbake på det med at det skal være 15 års grense på de tingene 🙂 Var mammagenet som slo til litt kraftig da jeg satt og skrev i sta 😀
Nå var det siste innlegget i dag og jeg sier igjen natta sove godt og drømme søtt 🙂
Klemmer fra Hanne <3
