Jeg har fått en del kommentarer på at jeg skriver ukedagene med stor bokstav. Første gang en kommenterte det visste jeg ikke at det var helt feil. For meg har det alltid vært naturlig å gjøre det. Vi lærte nok ikke det på skolen, men den husker jeg jo ikke noe fra så da er jeg unnskyldt der 😀
Ukedagene er for meg noe fint. Noe jeg setter stor pris på og som jeg føler fortjener stor bokstav 🙂
Tenker på alt som skjer om dagen. Den står opp sammen med sola og er der for meg i 24 timer. Tenker på hvor heldig jeg er som får våkne til en ny dag hver eneste dag. Og legge meg igjen om kvelden og kjenne at jeg er fornøyd med hva dagen har gitt meg 🙂
Jeg tenker på hvor heldig jeg er som får være så og si frisk. For at jeg lever og selv om jeg sjelden gjør noe spesielt med dagene. Så føler jeg at jeg opplever mye allikevel.
Dagene gir meg:
Gleden av å se sola skinne.
Gleden av å kjenne kalde snøfnugg mot huden.
Gleden av å kjenne kattepelsen og den kalde kattesnuta hver gang Tobias kommer og legger seg ved siden av meg og vil kose litt. Få gjemme ansiktet ett øyeblikk nede i pelsen hans og bare kjenne nærheten.
Gleden av å se noe koselig noen har lagt ut på facebook, eller skrevet i en blogg. Se på fine bilder.
Gleden av å sitte sammen med samboeren uten å føle at jeg må si noe hele tiden.
Gleden av unga mine. At jeg får lov til å oppleve dagene sammen med dem, selv om de bor langt unna.
Gleden over å få være en del av fremtiden. Få oppleve alle forandringene som skjer både på godt og vondt. Ta del i all teknologien som utvikler seg, alt som får verden til å bli mindre.
Hver dag gir mer glede enn sorger. De passer på meg og de gir meg frihet til å gjøre akkurat det jeg vil i dem. Når jeg våkner om morgene så strekker de armene ut og viser meg at dagen er helt åpen for meg. De slipper meg inn og holder armene beskyttende rundt meg.
Det er mitt valg om jeg lar armene være der og holde meg der inne i dagens trygghet. Eller om jeg sloss mot armene og presser de bort, så jeg havner ute i utryggheten.
Jeg velger å stole på dagen. Jeg gjør det jeg vil, men jeg vil også at dagen skal være i ballanse. At den skal fortsette å gi meg den tryggheten og roen jeg trenger for å ha det bra.
Når jeg tenker på alt jeg har opplevd på hver enkelt ukedag de 50 årene jeg har levd. Alt dagene har gitt meg. Så er jeg så utrolig takknemlig.
Jeg er ikke så opptatt av fremtiden og planlegging.
Men jeg setter grenseløst pris på hver eneste morgen jeg våkner til en ny dag. Hver dag jeg får lov til å oppleve og lære nye ting. Hver eneste lille ting som skjer…
Jeg setter like stor pris på hver eneste kveld jeg kan få lov til å legge meg i min egen seng, med samboeren ved siden av meg. Vite at barn og barnebarn har det bra. Og resten av familien min. At dagen har vært god mot dem å.
Vi har alle hatt vonde dager. Men vi kan ikke la de få gå utover alle de gode vi har fått oppleve.
Så derfor føler jeg at hver eneste dag i mitt liv fortjener å skrives med stor forbokstav. Det er de livet mitt består av, gode og vonde dager…
Tusen takk for alle dagene som har vært….Og tusen takk for hver enkelt dag jeg får lov til å oppleve fremover <3
En dag har livet gått tomt for dager.
Takk til Mandag, Tirsdag, Onsdag, Torsdag, Fredag, Lørdag og Søndag….for alt dere har gitt meg og kommer til å gi meg 🙂
