Våg å være ærlig
våg å være fri,
våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.
Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.
Våg å være nykter.
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann.
Dagen i dag har vært helt greit. Kingelvevet er borte da 😀 Gulvet er støvesugd og filleryene ristet. De stakkars blomstene som nesten sto og strakk bladene etter vannkanna da jeg kom med den fikk slukket tørsten.
Så dagen har ikke bare gått med til å ikke gjøre noen ting 🙂 Det gjorde jeg i går og ble ferdig med alt av ingenting da 😀
Jeg fikk en følelse av at jeg skulle trekke ett kort og legge ut i kveld. Vi har mange forskjellige kort her, men jeg føler mest for “Budskap fra Englene”.
Det er ikke sikkert dere som leser tror på sånne greier, men hvis en person gjør det og føler dette budskapet er til seg. Så blir jeg glad 🙂 Jeg har opplevd mange ganger både for meg selv og ukjente jeg har trukket for at det stemmer og at de får hjelp. Jeg trekker ikke selv. Men jeg tenker på personen som vil ha kort, eller sånn som nå at jeg følte noen her trengte litt hjelp.
Så stokker jeg kortene og det detter ett eller flere ut. Som regel 2, men det kan komme flere.
Dette kortet datt ut i kveld. Og jeg håper den som trenger det ser det 🙂 Ønsker deg lykke til videre <3
Sånn, da skal jeg legge meg tenker jeg. Skjønner ikke hvorfor klokka skal gå så fort om kvelden. Den er 18 og plustselig er den over 24, skjønner det ikke. Håper det blir bedre når vi stiller klokka til helga 😀
Ta vare på deg selv og ta med deg en liten hverdagsglede inn i drømmen i natt 🙂
Noen dager er tyngre enn andre. Og det er ikke alltid man forstår hva som gjør de sånn.
Joda, jeg tror nok alle vi som sliter forstår hvor tristheten kommer fra. Jeg tror at innerst inne vet vi. Men det er veldig lett å legge ett lokk på det og overbevise oss selv om at vi ikke vet.
Den gjemmer bort ting. Putter det i en skuff der inne i alle krinkelkrokene sine også lukker den igjen. Skuffen er så full at hver gang noe blir puttet inni så detter det litt ut helt bakerst. Det blir liggende bak og under de andre skuffene. Krøllete og ubrukelig. Men det er der, det forsvinner ikke.
Skuffen er så full at det er vanskelig å åpne den. Hjernen tar i litt hver gang den skal legge noe nedi. Noe der inne knekker, det blir til små puslespill som er vanskelige å sette sammen igjen. Noen av brikkene blir borte. Kanskje de havner under i krølleriene bak skuffen. De brikkene ligger og dytter for å komme seg opp igjen, for å finne de andre brikkene sine. Men de får ikke rom nok til å ta i så de kan komme seg over kanten.
De tankene som blir knust til biter blir liggende som en følelse av at noe mangler. Det er noe vi husker, men som vi ikke helt får tak i. Noe vi vet er viktige for oss. Men fordi det kan være mange tanker som blir knust og mister en brikke eller to. Så orker vi ikke begynne å lete ordentlig etter dem. Vi kan føle brikkene bak skuffen, men vi får ikke tak i dem.
Noen av tankene er sterke og blir alltid liggende på toppen.
Det hender hjernen prøver å putte gode tanker inn i skuffen. Den blir sliten av at de triste, tunge tankene alltid skal være sterkest og vinne. Da putter den inn en god, lys tanke. Men den er for liten. Den holder seg på toppen en liten stund, så synker den sakte nedover. Nesten som i kvikksand. Litt og litt av det lyse forsvinner, og plopp…..Så er den helt borte.
De sterke, tunge tankene vant igjen og hjernen blir lei seg. Den sender signaler til hele kroppen om at en god tanke døde, og at det skal være sorg i kroppen. Musker og skjellett begynner å verke og orker ikke noe. De synker bare sammen. Huden utenpå greier ikke holde kroppen oppe selv så den blir med ned. Magen knyter seg sammen og blir urolig. Hjertet slår ujevnt og gråter.
Hjernen jobber for harde livet for å finne noe som kan gi glede til kroppen igjen.
Den leter etter brikker og prøver rydde litt i, bak og under skuffene. Den finner noen brikker og hjelper de opp og til sine egne. Uroligheten i magen gir seg litt.
Hjernen kaster noe av det krøllete den finner, og musklene greier ta seg sammen så den orker holde kroppen oppe.
Hjernen greier putte inn noen små lyse punkter rundt om så det ikke føles så trangt. Og den greier tenke flere positive tanker, sende signaler til munnen om at det er greit å smile og le igjen.
Den sender signaler til hjertet om at det er mye positivt rundt som hjertet må huske på å se, huske på å ta vare på.
Hjertet er det som er vanskeligst å overbevise om at det blir bedre. Hjertet er det som har tatt mest skade av at de lyse tankene forsvinner ned i kvikksanden. For hver gang hjernen sender ut signaler om at det er sorg og noe leit skjer, så lærer hjertet at det må prøve å stenge alt ute. Det blir veldig forsiktig med hva det slipper inn. Det bygger en mur rundt med bittesmå hull i som bare bittesmå følelser slipper gjennom.
Hjernen og hjertet vil veldig gjerne samarbeide, men de får det ikke alltid til. Det skal så lite til før det blir konflikt og hjertet stenger seg helt igjen.
Dagen startet med lys som sank i kvikksand, men hjernen fikk tak i den og dro den opp. Den viste meg noen små gleder og lyspunkt 🙂
Hadde to dynetrekk som var revnet som jeg fant ut at jeg skulle fikse på. De har ligget evig lenge. Takk til hjernen som tenkte på det akkurat i dag for å gi meg noe å gjøre.
Og jammen meg så var det ikke noe/noen som ga meg ett hjerte som ga en så liten god følelse at det slapp gjennom ett hull i muren rundt hjertet mitt 🙂
En annen glede jeg fikk var at sola har varmet i hele dag. Så verandadøra har stått åpen 🙂 Det er LYKKE…
Så fikk jeg se at påskililjene ville gi meg litt glede de å så de viste meg den fine gulfargen sin gjennom den grønne knuppen 🙂
Disse to her gir jo varme og glede hver dag, så det er litt lett å glemme hva de gjør for meg 🙂
Tigeren lå i senga og sov. Våknet med ett gjesp da jeg tok bilde også la han seg ned og sov videre.
Tobias lå på putene ved siden av meg og sov lenge.
Sånn, det var min dag som startet litt trist og lei. Men, bare jeg lot hjernen og hjertet prøve og samarbeide litt så var det ikke så ille allikevel 🙂
De samarbeidet om å vise meg alle de små tingene som betyr noe for meg og som gir meg glede.
Hjertet er fortsatt trist, og hjernen er fortsatt rotete. Men det er større hull i muren rundt hjertet. Så den varmen og lyset som er inni der sprer seg og lyser oppover til hjernen. Da blir det ikke så mørkt og vanskelig for hjernen å finne frem der oppe. Og alt kjennes lysere i hele kroppen 🙂
Prøv du også hvis du har en tung dag. Ikke stress, men hjelp hjernen og hjertet så de kan prøve samarbeide. Da vil de vise deg det som du kjenner glede av å se/høre 🙂 Og om du fortsatt kan kjenne trisheten, så kan det hende det du ser/hører greier bli bittelitt sterkere så de viser hjertet at det er lov å være glad også.
Kanskje hjernen får tak i lyset før det synker helt.
Nå har jeg bedt datteren min Tonje om å lese innlegget “barn og sex” som jeg la ut tidligere i dag. Og gi sin mening om det. Hun er mamma til 2 jenter på 7 og 4 år og jobber i barnehage.
Her er hennes kommentar på det jeg skrev:
Jeg er enig i at det er for mye kropsfiksering nå. “Vi” voksne fokuserer ofte på kroppen på helt feil måte. Eksempel: et museum i byen hadde en stor statue av en kvinne som satt på en stol naken, man kunne se underlivet hennes. En barneutstilling var i rommet ved siden av. Og når barn kom på besøk dekket de til statuen. Hvorfor..fordi statuen var seksuell i følge de voksne. Jeg synes det var feil. Barna har ett helt annet syn på det. For de var det bare en naken kropp. Men vi voksne gjør det til noe farlig/dumt.
I slike situasjoner kan man plukke opp de barna som vet for mye. Som har opplevd ting barn ikke skal oppleve. Måtte lese ett par artikler angpende saken først også… Jeg synes det er feil å kalle det sexundervisning i barnehage, og de burde legge det frem under ett annet navn…
men jeg er for at barn skal lære opp kropp, grenser og gode/ vonde hemmeligheter tidlig. Og jeg sier ja til at det kan snakkes om i barnehagen, fordi da kan man igjen plukke opp de barna som kan “for mye” iforhold til alderen deres.
De barna som kanskje ikke har noen hjemme de kan snakke med..de barna som kanskje trenger hjelp. Jeg mener selvfølgelig også at foreldrene må ta ansvar for å snakke med barna sine, men ikke alle er like heldige.
Når man skal snakke med barn om kropp og sex skal man ikke legge ord i munnen deres. Det samme gjelder egentlig alt krig, sykdom osv. Man skal lytte, og stille åpne spørsmål. Hvorfor tror du det er slik, hva tror du skjer o.l. De skal styre samtalen utifra hva de trenger å få svar på, og hva de allerede kan. Da de kanskje har opplevd noe, eller hørt av andre noe de lurer på.
Jeg synes ikke at alt om voldtekter og pedofili skal tas bort fra almennnettet. Det er fordi barn under 15år kan være utsatt for dette..og skal det da være en hysj hysj sak man ikke skal snakke om, eller lese om…jeg er skeptisk til det, da jeg tror at det kan føre til at enda flere ikke tør si i fra.
Mine barn er (virker ihvertfall slik) lykkelige og lekne barn, selv om de lærer om kroppen sin, om grenser og gode og vonde hemmeligheter. Og jeg håper at om det skulle skje de noe så gjør det at de lettere kan komme til meg med det.
I barnehage så synes jeg egentlig det hadde holdt med ett kurs for de ansatte, hvordan snakke med barna om kropp. Og hva hvis noe har skjedd. De lærer litt om det på barnehagelærer. Men jeg husker jo seksualundervisningen fra ungdomsskolen. Det var tullete. Læreren var kjempe flau, og jeg føler ikke at det var bra nok opplegg. Så der hadde det kanskje vært bedre om det er noen som er utdannet inne det, som kunne komme å snakke om det. Da de større barna trenger litt mer.
Tusen takk Tonje for ett veldig godt svar. Er så enig med deg 🙂 Og går tilbake på det med at det skal være 15 års grense på de tingene 🙂 Var mammagenet som slo til litt kraftig da jeg satt og skrev i sta 😀
Nå var det siste innlegget i dag og jeg sier igjen natta sove godt og drømme søtt 🙂
Kikket innpå en minnepenn og fant bilde fra Lågen. Der er det fint, en god plass 🙂
Gleder meg veldig til snøen blir borte og det blir grønt igjen. Sola kommer og gjør at livet kommer tilbake. Koselig å sitte nede ved vannet og se rompetroll og fisk svømme rundt. Og endene som svømmer rundt ute på vannet.
Gleder meg veldig til alle insekter kommer tilbake. Er så glad i alle sammen, nyter lyden av summingen og kilingen mot huden når de rusler litt rundt på den.
Tenk å være så heldig som jeg er 🙂
Gleder meg til alle markblomstene kommer.
Hestehov, løvetann, prestekrage og mange andre. Er så dårlig på blomsternavn 🙂
I hagen har vi syrin, pæretre, jasmin og masse annet. Liljer og tulipaner og lupiner. Håper også vi skal få noen solsikker i år. Fuglene har rotet veldig ute her med maten sin 🙂
Ikke lenge igjen nå før den beste tiden er her..
Våren 🙂
Gleder meg til å gå ut og ta bilder.
Se der ja…..jeg har vært flink..:D
Jeg gleder meg og tør skrive det her så alle ser…Jeg som egnetlig er sikker på at hvis jeg gleder meg så skjer det noe så det ikke blir noe av…Jeg må ihvertfall ikke si det høyt. Så hvis våren og sommeren skulle bli borte i år så får du skylde på meg 😀
Ønsker deg en en fortsatt fin kveld.
Kan du ikke skrive hva du gleder deg til, så kan vi glede oss sammen 😀
Tanker som kommer igjen og igjen når jeg leser aviser eller ser på tv 🙂
Hvorfor tror vi voksne at vi må lære barn om kropp og sex.
Jeg tror at jo mer vi voksne fokuserer på ting og prater om ting, jo mer nysgjerrige blir barn på det og vil prøve det ut.
Trenger barn sexundervisning i barnehagen som ei politikerdame ville.
Barn trenger ikke lære om de tingene, barn skal være barn. Og barn skal ikke måtte tenke på om det de leker er rett eller galt, i forhold til kropp.
Ikke mener jeg det er barnehage og skole sin jobb å lære ungene det heller. Det er vi foreldre/foresatte sin jobb å forklare ungene på en rolig måte om hvor grensene går. Hva som kan være farlig og hva som kan skje.
Det aller viktigste vi foreldre kan gjøre er å ha kontroll på hva de driver med på nett når de er små. Sjekke logger og ikke være redde for å ta det opp hvis vi ser noe vi tror kan være farlig eller unødvendig for dem å se/lese.
Da en av sønnene mine var liten så oppdaget jeg at han hadde vært inne på en pornoside. Han var liten og jeg fikk litt sjokk med en gang. Da han hadde lagt seg om kvelden og jeg skulle synge og si natta. Så tok jeg det opp. Sa jeg hadde sjekket loggen og sett han hadde vært inne på den siden. Han ble flau og innrømmet at han hadde vært det. Jeg sa at det er helt greit å se på sånt. Men at jeg syntes han var litt for ung ennå. Og at det han ser der ikke er sånn det er i virkeligheten. Det er skuespillere. Det gjorde ikke noe at han så på det, men jeg håpet han ville vente til han ble større og forsto mer av det….Så var vi ferdig med det.
Aner ikke om det gjorde noen forskjell for han. Barn er nysgjerrige og de skal utforske. Men de skal ikke lære det av oss voksen. Vi skal være være tilstede 100 %. Vise at vi følger med og at vi ikke er redde for å ta opp det vi lurer på hvis vi tror de gjør noe som kan være til fare for dem selv eller andre.
Vi skal være gode forbilder, noen de kan stole på og vite at de kan komme og spørre om det de lurer på.
Jeg mener at alle mennesker, både små og store må få lov til å finne ut hvem de er selv. Uten innblanding fra de rundt dem og medier. Seriøse sider der de kan spørre om ting og få ærlige, ordentlige svar er kjempebra.
En lov jeg skulle ønske kom var et…..forbud mot all kroppsfiksering, alt om sex, alt om voldtekter og pedofili ble borte fra det allmenne nettet. Gjerne sider der man må logge inn med bankid eller noe sånt for å få lese. Det får man ikke før man er 15 år og da er de fleste voksne nok til å forstå at alt som står skrevet på nettet ikke er riktig.
Barn får ikke riktig lærdom av å lese og se på egenhånd. Det er så mye de ikke forstår som de må få mulighet til å spørre om. Og vi voksne må bli flinkere til å svare på en ordentlig måte. Vi trenger ikke ta initiativet til det. Men vi må vise dem at de kan stole på oss så de tør spørre.
Det var mye gæli som skjedde før å. Og det kommer til å skje mye gæli i fremtiden. Men jeg tror ikke ting blir bedre av mer åpenhet om kropp og sex.
Vi voksne dømmer fort ungdom og deres bilder og språk i forskjellige medier. For meg blir det feil. De har lært at nakenhet og kroppsfiksering er bra. Respekten for kropp og følelser er på en måte blitt borte i all åpenheten.
Åpenheten trenger ikke rettes mot barn og vi voksne må slutte å tro at vi må lære barna våre å ta vare på seg selv. Det tror jeg de aller fleste har i seg fra de er små.
Vi må beskytte barna fra det de ikke trenger i hverdagen for å være lykkelige, lekne barn. Noen barn tar opplysninger lett innpå seg og sliter med tanker om det…kanksje resten av livet.
Jeg er kjempestolt av datteren min Tonje over hvordan hun tar opp vanskelige ting med sine jenter på snart 7 og 4 år. Hun setter seg ned og prater med dem. Hører på det de har så si. Og gir svar de trenger for å forstå. Ikke mer enn det. Jeg håper jeg har greid å gjøre det med mine 4 barn 🙂
Dette er mine tanker om barn og om de trenger lære om kropp og sex. Mange er nok uenige, heldigvis 🙂
Ulempen med fridager, helger og ferier er at det er så forferdelig godt å ligge under dyna altfor lenge 🙂 Sto ikke opp før rundt 1130 i dag. Våknet mye før.
Men det er så godt å bare bli liggende i varmen. Merket samboeren sto opp. Tenkte…..han er en voksen mann og greier seg selv en stund…Yngste er blitt syk så han er hjemme fra skolen. Det er derfor kroppen min gikk i frimodus og ikke orket reagere 🙂 Når han skal på skolen så er det ikke noe problem å stå opp.
Har en regel for meg selv. Selv om jeg ikke er i jobb så skal jeg stå opp sammen med han som skal på skolen. Steke en omelett og prate litt. Stå i døra og si hadet og ha en fin dag når taxi kommer…Det gir meg en god følelse…og jeg håper han også tenker tilbake på det med en god følelse 🙂
Så hørte jeg samboeren tok noe han ikke hadde spurt om lov til https://lysfest.com/wp/blog/jeg-ma-bare-tilsta/. Men jeg orker ikke bry meg. Bare ropte og spurte om han tok oppvaska. Han innrømmet ingenting så jeg bare snudde meg og lot han holde på 🙂
Ene øyet våknet og jeg fant mobilen…Er rart sånn…Det ene øyet har ikke problemer med å åpne seg, men det andre, venstre…Det vil ikke stå opp. Så da leste jeg aviser, skrollet gjennom facebook og så på instagram med ett øye. Etter det våknet det venstre å 😀
Ropte inn på stua til samboeren at nå trodde jeg han savnet meg så mye at jeg måtte stå opp……Hmm..hørte han var der men fikk ikke noe svar…Litt skuffende, så jeg ropte en gang til i tilfelle han ikke hadde hørt meg. Det er bare en vegg og i åpen dør mellom så jeg tror det gikk mer på at han hører det han vil høre 😀
Andre gang svarte han…..Joa, savner deg…..Vurderte å bare bli liggende i dag. Men så kom han og ga meg ett kyss og en forsikring om at han savnet meg…så da sto jeg opp…:)
Lagde meg frokost og spurte om han ville ha. Men han skulle sette på kaffe å greier så han kunne gjøre det selv sa han…Han mener han ikke kan overlate kaffebønnemaling og koking til kvinnen….og jeg er helt enig 😀 Eneste grunnen til at det er godt med kaffekoking er at det lukter så godt, men smaken……grøss 🙂
Så satt vi her og diskuterte litt…Vi er uenige om hvor slitsomt det er med husarbeide nå i moderne tid…og om det kan være mer slitsomt å gå på skole enn å jobbe…Ting jeg har sterke meninger om og som jeg helt sikkert kommer til å lage innlegg om senere…
Nå er frokosten spist, dagens første innlegg skrevet og huset står for tur til å få en ordentlig vask…Stakkars blomster og ting. Når jeg ser meg rundt så er det rart det ikke høres ett gisp etter luft 😀
Akkurat nå så er det litt for mye støv, overalt. Vevet som henger i taket over vedovnen har vært der lenge nå. Tenker på å fjerne det hver gang jeg ser det……Men…den onde meg sitter på skulderen min og hvisker i øret mitt
Husk, du er den laveste her i huset. Hvorfor skal du styre med å rekke opp i taket når det er 3 mannfolk som er mye høyere enn deg her….
Så da hører jeg på henne da og lar det henge der litt til….Til mannfolka sjøl ser det og tenker….Hmm, kanskje jeg skal fjerne det…Da hører jeg en rå latter på den andre skulderen.
Hahahaha….Og det tror du kommer til å skje…
Nei jeg får nok finne frem moppen (for jeg har en sånn, med langt skaft) så unnskyldningen min er litt tynn….:D
Problemet mitt er at jeg gidder ikke.
Ønsker deg en riktig god Tirsdag. Kanskje du har noen edderkopper du å som gjerne vil ha revet de gamle husene sine så de kan bygge seg nytt 🙂 Tenk på de og hybelkaninene som også skal ha ett godt hjem å bo i. Ta tak i moppen/skurefilla og sving den litt rundt så det blir plass til nye fine hybler og nett 😀
Tusen tusen takk til dere som leser og deler det jeg skriver <3
Det er helt utrolig.
Så i kveld at noen innlegg er delt over 10-20 ganger og det er nesten 100 lesere…Jeg er kjempestolt 😀
Er så glad dere finnes og at dere som kommenterer bare er positive.
Tusen takk igjen.
Nå er natten kommet og det er på tide og legge seg snart 🙂 Gir deg en nattasang fra Hundremeterskogen. Prøver å få det til så den ikke åpner Youtube i ny fane. Men det får jeg ikke til…Hvis noen kan det så er det fint hvis du forteller meg det 🙂
Misunnelse og sjalusi er noen forferdelige ord. Skumle og farlige. Det er nesten så man føler det er ulovlig og snakke åpent om dem.
Men….
Jeg har tenkt på det mange ganger.
Jeg er forferdelig misunnelig og sjalu.
Jeg er ikke misunnelig på ting andre har. Men kanskje på oppmerksomheten de får. Misunnelig på ting jeg kanskje har lyst til å gjøre, men som jeg ikke tør. Så ser jeg andre gjøre det, og da kommer misunnelsen. Ikke sånn at jeg ønsker den andre noe vondt. Mer som en straff til meg selv for at jeg er så pysete og dum.
Jeg tror det er sunt med litt misunnelse. Da har man noe å jobbe mot. Vil man oppnå den samme oppmerksomheten så må man gjøre noe med det.
Misstenksom. Leser mye mellom linjene, legger til mer enn det som blir sagt og gjort. Redd for å få en negativ overraskelse.
Jeg tror man må kjenne litt sjalusi for å føle ordentlig kjærlighet. Man må kjenne redselen for å miste enten en partner eller en venn. Man må ha grunner for å kjempe, for å både gi og ta imot kjærlighet og vennskap.
Man må bare passe seg for grensene og ikke tråkke over dem. Man må være ærlig og si hva man er redd for. Hva man forventer. Man må tørre snakke om sjalusien.
Uten litt sunn sjalusi så tror jeg ting blir en vane og man glemmer sette pris på det man har og slåss for å beholde det.
Ole og jeg har snakket om det og vi er begge sjalu. Og det er jeg veldig glad for 🙂 Jeg er trygg på Ole og det er godt å kjenne jeg stoler på han. Tidligere opplevelser har gjort meg veldig misstenksom, og jeg må jobbe med det.
Vær ærlig mot deg selv og innrøm at du er både sjalu og misunnelig. Kjenn på følelsen og merk at den ikke er farlig. Så lenge du er den bevisst så tror jeg ikke den kan skade.
Vær ærlig mot den du er sammen med, enten en partner eller venner. Ikke vær redd for å innrømme at du kjenner på både sjalusi og misunnelse i blant. Da blir ikke følelsen så stor og farlig.
Litt av alt er bra…..
Men se de tydelige grensene.
Både for deg selv og den du er med.
Gjelder det deg selv, søk hjelp…..Gjelder det den du er sammen med så trekk deg unna <3
Mandagen er her og det er som de sier…nye muligheter. Jeg er ikke noe flink til å gripe de mulighetene som kanskje dukker opp. Ser dem heller ikke siden de antageligvis ikke kommer og ringer på døra her 😀 Men det gjør ikke noe. Trives med livet sånn det er akkurat nå. Og en dag…Da snur det..helt sikkert 🙂
Egnetlig så er det litt for lett å skylde på at vi bor på ett sted det er dårlige bussforbindelse. At det ikke finnes noe å finne på her. Men det er sant å. Det går 4 busser om dagen, siste hjem går kl 16. Ingen på Lørdag og Søndag. Kjenner jeg ønsker mer og mer å flytte til ett litt mer sivilisert sted. Men så trives jeg veldig godt her å. Kjenner jeg ville savnet de jeg kjenner her, selv om jeg sjelden prater med dem. Bare hvis jeg er på butikken eller tilfeldig møter en av dem ute. Allikevel er jeg blitt glad i de få jeg har litt kontakt med.
Jeg er redd for å ønske meg noe annet/mer enn det jeg har. Jeg er ikke så sikker på at ting vil bli bedre. At gresset er grønnere ett annet sted.
Ord som kommer i hodet da er..
Hvis, dersom, tenk om, jammen, det kan jo hende, hvisomatte….
Jeg tenker ikke lenger frem enn noen timer, drømmer ikke. Hvis jeg skulle ramle innom en drøm, så blir den kuttet ganske fort. Det er bedre å tenke seg det verste, at ting ikke skjer. Og bli glad hvis det skulle skje allikevel. Enn å bli skuffet fordi det ikke gikk som jeg håpet.
Jeg tenker og tror at det har noe med hva vi lærer i oppveksten. Hvor mange ganger vi er blitt sviktet, på en måte. Trenger ikke være alvorlige ting. Noen er bare mer sårbare og tar ting veldig lett innpå seg. Husker ikke om jeg noen gang har vært åpen, drømt og trodd alt vil gå bra. At alle rundt meg er der for alltid. Det kan hende, det får folk som husker meg fra “gamle dager” si noe om 😀
Hvordan jeg var som lita.
Mor fortalte at da jeg var ca 2 år så skulle jeg bli storesøster. Jeg gledet meg veldig og var med på forberedelsene. Mor dro på sykehuset og skulle komme hjem med baby. Jeg var hos tante og onkel. Hun kom hjem igjen….men det var ingen baby. Rune som han heter døde rett etter fødselen. Jeg hadde løpt inn på rommet der han skulle sove da jeg kom hjem. Så kom jeg ut igjen. Så på mor og sa…..Du hadde ikke med noen baby du….Også ville jeg ikke være hos henne.
Kanskje det formet meg allerede den gangen. Det var det største sviket jeg hadde opplevd i en alder av 2 år 😀 Kanskje troen på at mennesker snakker sant, troen på at mennesker mener det de sier til meg forsvant allerede da.
Det er rart å tenke på…
Kanskje den forferdelige dårlige samvittigheten jeg sliter med for alt og alle også formet seg i meg da. Jeg så jo hvor lei seg mor og alle de andre rundt var. Og at det ble verre fordi jeg ble sint.
Kanskje sinnet kapslet seg inn i den tiden etter Rune skulle kommet hjem, men ikke kom.
Det er rart å tenke på…
Man skal være veldig forsiktig med ett lite barnesinn. De oppfatter mye, men forstår ikke alt 🙂
Jeg tror ærlighet og åpenhet er det absolutt viktigste. Sitte ned sammen og forklare, prate og lytte. Samme hvor små de er. Jeg kjenner i meg at den opplevelsen da de voksne hadde lovet meg en baby og han ikke kom. Den la de første utrygge stenene i stien jeg har gått på i livet. Grunnen under er ujevn og stenene vakler. De voksne, tanter, onkler, kusine, far…og mor. De aller nærmeste. De kunne jeg ikke stole på. De lovet også holdt de det ikke.
Jeg har hatt ett veldig godt liv. Tror jeg. Kjenner det i meg, men husker ikke noe av det. Og jeg er utrolig glad for alt jeg har opplevd, positivt og negativt. Det har gjort meg til den jeg er i dag 🙂
Liker ikke meg selv, stoler ikke på andre..Men jeg også stolt av den jeg er og av at jeg tør være åpen og bruke mine erfaringer til å hjelpe andre hvis jeg kommer i en sånn situasjon. Det er godt å kunne brukes til noe 😀
Noen tanker en Mandag morgen 🙂
Må si da at to år etter Rune ble født og døde så fikk jeg ei lillesøster Hege. Og da gledet jeg meg visst like mye som første gang. Og var veldig glad da hun kom 😀
Ta vare på de aller minste. Se, prat og lytt til dem. Samme hvor små de er…..Små ting som skjer i livene til oss voksne kan være kjempestore ting i deres liv. Det kan gjøre stien de skal gå på resten av livet utrygg. Vær med dem og gjør grunnen under stenene solid og jevn 🙂
Ønsker deg en strålende fin Mandag. Det er egentlig en helt grei dag. Ikke la deg stresse av at du ikke orker gjøre noe i dag. Ikke bry deg om at du ikke orker gå ut og gjøre det som forventes av deg. Gjør det du greier og det du liker å gjøre. I morgen er sikkert alt bedre. Hvis ikke trenger du en dag til for å gjøre ingenting 🙂
Ta godt vare på deg selv. Husk du er mest sannsynlig ikke skyld i at livet er blitt som det er blitt selv. Små ting i fortiden kan ha gjort skade. Hvis du ikke husker. Snakk med de som var sammen med deg da du var liten. Kanskje du kan få en aha opplevelse…JA, sånn var det. Da kan det bli lettere å forandre på hverdagen også 🙂
