God morgen fra meg 🙂 

I natt aner jeg ikke hva jeg har drevet med. Har vært halvvåken flere ganger og kjent at jeg og dyna var gjennomvåt av svette. Kaldsvetting. Føles som jeg har sovet veldig tungt, men samtidig vært våken litt og kjent ubehaget 🙂 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Har vært veldig stresset innvendig i flere dager nå, kanskje uker. Er så vant til det så merker egentlig ikke når det starter. Det kommer og går litt før det blir mer konstant, sånn som de siste dagene nå. 

Merker det innvendig. Skjelver og rister. Pusten går ujevnt og hjertet dunker så det føles som det skal hoppe ut i blant 🙂 Det er ikke vondt, og jeg blir ikke redd. Det bare viser at det er der, hele tiden. 

Noen dager er huden bare som ett tynt lag med plastfolie. Den er bare der for å holde alle muskelknutene og nervebuntene på plass så de ikke fylter ut overalt. Musklene i fingrene er som strikk. De kan ikke brukes til noe. Hjernen må jobbe på spreng om dagen og fokusere bare på hendene når de skal brukes til noe. Den må stramme strikkene så de ikke slipper det de holder i. 

Kjeve, skuldre, korsrygg, fingre og tær får gjennom gå når det blir så mye stress. De strammer seg. Tennene presses sammen så det kjennes ut som tannverk til slutt i hele ansiktet. Korsrygg og skuldre bare gir ett ubehagelig varsel om at de er der hele tiden. Fingre og tær knyttes sammen og kjennes ut som de er klar til kamp hele tiden 🙂 

Noe stresser meg for tiden, aner ikke hva. Jeg har det godt, jeg har alt jeg trenger. Ingen farer truer fra noe sted…..tror jeg da 🙂 Jeg gjør det jeg må gjøre og jeg får gjort litt av det jeg har lyst til å gjøre. 

Så hvorfor det er så forferdelig mye stress inni kroppen, det skjønner jeg ikke…..Og hvorfor det tar så lang tid før jeg forstår at jeg stresser, det forstår jeg heller ikke. Det kjennes ut som signalene mellom hjernen og kroppen blir klippet nesten over ett sted før de når frem dit de skal. Noen få signaler havner rett og noe av hjernen forstår at noe skjer. Men den får ikke tak i alt. 

Så går dagene, ukene og kroppen blir mer og mer sliten. Mer og mer anspent. Mer og mer slapp. 

Så plutselig er det som om noen syr sammen nervetrådene igjen og alt kommer fram til hjernen på en gang. Det raser på og man kan nesten kjenne de løper om kapp fra føttene og opp, fingrene og opp. Det blir trafikk kork mellom hode og skuldre. En propp setter seg fast, mer presser på og til slutt sier det PLOPP og alt raser av sted videre opp og inn i hjernen 🙂 

I dag ble nok proppen mellom hodet og skuldre litt for stor og ingenting slapp gjennom. Det er vel kanskje det som har bygd seg opp i løpet av natta. Prøvde gjøre det jeg bruker gjøre når jeg står opp, men måtte ta meg en tablett og sette meg ned. Hjernen bruker være flink å ordne opp i kaoset på egen hånd. Men en sjelden gang trenger den litt ekstra hjelp. 

Skjelvingen rundt i kroppen blir litt mindre. Muskelen får fri og slapper av litt…

Da er det bare å sitte rolig en stund og la alt falle til ro. Ikke tenke, for det er ikke noe å tenke på. Fyre litt i ovnen kanskje, varme er godt for kropp og sjel 🙂 

Også håper jeg det tar litt tid før neste smygende angst kommer. Og at jeg muligens forstår litt før det stopper helt opp at det er på vei 🙂 Det hadde jo vært fint. Tror kanskje det var innlegget i går som hjalp det med å bryte helt ut. 

Jaja, det er vel positivt det kanskje. At tanker får systemet til å reagere 🙂 

Ønsker deg en fin og god Mandag 🙂 

Gjør noe du har lyst til å gjøre, ikke bare det du må gjøre. 

Ta godt vare på deg selv, og samle noen gode minner. Det er ofte de minste tingene som gir mest mening og de største forandringene 🙂 

Klemmer fra meg <3